Forklart: «Barbenheimer»: Kan et meme redde kinoen?

Denne sommeren er rigget for en kjempekamp om hjertene våre og pengerne våre.

Barbie og Oppenheimer nærmer seg.

Hei Barbie!

Kan jeg komme til huset i dag?

En rosa gottepose som omfavner en fantastisk plastikliv,

og den andre er en film om vår mørkeste tid mot slutten av andre verdenskrig,

da i gruppeforskare bygder han første atombumbo,

og så trykker på knappen som for andre verden.

Og dessa to helt ulike filmene har premiere på samme dag.

Betyr da at dette er Kino-krig,

eller blir kommunasjonen av dessa to større enn summen og delene,

og et kulturelt øyeblikk som kan redde en Kino i kriset.

Du hører på forklart fra Aftenbosten,

og i hver episode går mye dybeten på ei nyhetsak.

I sommer vil vi forklare deg minst to nyheite i veka,

og i dag forklare kultursjonalist Mina Madeleine Nystuen,

og filmanommeller Maj Synøver Oggne,

kollegis Barbenheimer, kan bli Kinoens redning.

Mitt navn er Anders Weberg,

og det er tystdag 18. juli.

Mina, dette heter jeg første gangen jeg sett deg kled helt i svart.

Ja, jeg burde gått i Rosa i dag.

Jeg gjør jo egentlig det veldig mye.

Vil du se kjokkert før du føler at du burde gått med Rosa i dag?

Skal vi snakke om Barbie, da?

Hei, Barbie! Hei, Barbie! Hei, Barbie! Hei, Barbie!

Hei, Barbie! Hei, Barbie!

Plutselig elsker alle Barbie endelig sammen.

Og Rosa er jo litt årets parge,

og hyperfeminine klare er inn igjen,

og markedsføringen har vært helt sjukk.

For å ta deg helt fra starten, så er Barbie Eidugga,

som først kom til verden helt tilbake i 1959,

og er noe som de aller fleste har ett slags forhold til.

Jeg har egentlig tenkt i mange år at du får det mest det er problematisk.

Men siden den filmen ble annonsert, så har jeg begynt å tenke litt annerledes.

Er det så dumt at Barbie til syne landet er så perfekt?

Kanskje er det nettopp dette, altså det perfekte,

som er gjort at Barbie har våre både elsket og hatet siden hun først kom.

For mange er Barbie et symbol på et uoppnårlig kroppsideale,

som unge jente blir pepera med.

Mens forandre, så er det ikke her like.

Det er det som er så spesielt med Barbie,

det er jo at barn fikk leke med voksne docker,

istedenfor å leke med bebidokker.

Så de fikk fantasere om hva voksne gjør og driver,

og det er jo alltid veldig fascinerende for barn.

Og Barbie tilbør det meste,

fra kuleklær til kjæreste til venner.

I tillegg så har hun veldig imponerende karriere bak seg,

fra frisørt astronaut.

Barbie er jo damer som har alt.

Barbie har vært populær i mange, mange ti år.

Men nå har Barbie-febben virkelig tatt av,

og da er rett og støtt på grunn av filmmagi.

Jeg tror Barbie blir året stort film.

Absolutt, det er filmen ingen trodde ville lages,

men som alle redde før premieren,

han satt et så stor treg på samfunnet vart.

Altså noe annet sentralt, det er målgruppe.

Den er ikke konkret, noe som er litt vanlig,

den er laget for alle som elsker Barbie,

og alle som hater Barbie.

Og det er jo liksom alle det.

Men nok om Barbie.

Mens Barbie er i alle fall basert på promoteringen

glitter, gøy og rosa,

så har Christopher Nolan lagt seg på helt motsatt side av skalan

med Oppenheimer.

Da er historien om da kanskje aller mørkeste øyeblikket

før menneskeheiten.

Det er slutten av andre verdenskrig,

og den amerikanske fysikerne Robert Oppenheimer

jobber med å bygge den første atombombo.

På vege mot våpen som endrer verden for alltid,

så rive tvilen igjen.

They won't fear it.

Until they understand it.

Mina, dette er jo noe helt annet enn Barbie.

Hva hadde så to filmerne med hverandre å gjøre?

Filmen i seg selv.

Ingen verdensting.

Men det som knyter de sammen er jo at de har premiere samme dag.

Og det har skapt et enormt engasjement på sosiale medier.

Sammenligningen starter allerede da storisk husbrygget

enten ble castet til Barbie eller Oppenheimer,

og derav navnet Barbenheimer.

Beggefilmene har anerkjenteres i kjører,

og så er de stjernespeka med Brandant Florence Pugh,

Killian Murphy,

Robert Downey Jr., Matt Damon,

Margot Robbie, Ron Gosling, Will Ferrell,

altså, listet er veldig lang.

Forventningene og stjernekraften i disse to filmerne

har smelter sammen til å bli Barbenheimer

eller Oppenbarby om du vil.

Du har sikkert selv sett hvordan det blir

når disse to helt ulike filmerne møtes.

Da kan det være en ros og sopsky med Barbiefondt foran,

eller en plag av fysiker som nå frykter Barbiemonsteren

som han har vært med på å skapa.

Og sånn som dette,

har minmaskin rullet og gått i flere måneder.

Mina, har det noe å si for bilettsalget?

Absolutt.

Det er veldig mange som forbereder seg

på å se filmene samme dag.

Altså, allerede i forre uke

så har det 20.000 kinoengre kjøppiletter

til å se filmene

veldig langs.

Og så er det noe å si for bilettsalget.

Og så er det noe å si for bilettsalget.

Og så er det noe å si for bilettsalget.

Til å se filmene samme dag.

Og det er et halv som dette,

som gjør at Barbeneimer

kan være viktigere enn du tror.

Alt skal talfestes.

Top score.

Ti av ti.

En god vurdering for det å lys opp i jernvores.

Og kan få oss til å presteer bedre.

Men gjør det samtidig verden

til et litt kjipere sted.

Vi blir overvokket av enten

kommersjeller eller offentlig.

Så blir jeg vel nødt til å selle og selle og selle.

Hør ny sesong av Deep Dick i Podmy

eller Aftonposten-appen.

Hva er det som er for å si for bilettsalget?

Hva er det som er for å selle og selle?

Er helt vanlig at to filmer

har premjæret på samme dag.

Og Chris Fenolan har faktisk vært i den situasjonen før han.

Og her går vi.

Her går jeg igjen.

I 2008 hadde du The Dark Knight,

premjæret sammenhjelg som Mamma Mia.

Jeg har ikke kjent at du har slett med hundre menn.

Det er simpelig å kjenne Batman.

Men det var jo ingen som lagde

med mer av Batman-dansene på en greie sky.

Så det nye nå er vel at sosiale medier

eller som har tatt over.

Jeg vil ikke si at det er en konkurranse mellom de to filmerne.

Det virker som det måtte bygge hverandre opp.

Og skal vi da tro sosiale medier

så skal alle nå plutselig se begge filmerne.

Maisen Øverrogne er filmanmeller og kinoentusiast

her i Aftonposten.

Og det siste året har hun hulet med på eistadig

større krise for kinoen.

Her i Norge har trenden vår ganske lik,

men litt mer.

Etter en knek under pandemien

så er belettsalget nå nesten tilbake til nivået

fra 2019.

Det er forskjell fra land til land.

Men du kan jo se på det slik at talene i Norge

har stabilisert seg

og virker som en positiv trend.

Men vi er jo et lite, lite, lite land.

Og det er jo verden og de store markedene som teller.

I USA ligger besøker fortsatt langt.

Og i USA ligger besøker fortsatt langt

under det det var før pandemien.

Vet du noe om hva forutviklingen har vært sånn?

Hva for det har gått nede ved før kinoen?

Det er klart at de store strømmekjennesten er.

Og det er at vi nå har en enorm,

på en måte uanholdningskatalog

som vi alle får rett inn i stua vår,

har en stor effekt.

Og så skal vi heller ikke glemme at det er veldig mye

som skriker om hva som etten var.

Spillindustrien for eksempel,

vokser jo og vokser.

Og alle som spiller et spil vet du at det tar mye tid.

Også når du har en gigantisk TV,

så er det kanskje mange som stiller.

Da spørser vi om det.

Er den filmen verdt en tur på kino?

Eller kan jeg vente til den

kommer på en strømmekjenneste om

kanskje to uker, tre uker, en måned?

Alt dette her har bidrat til store filmstudio.

Nå taper en del penger.

Så de har sett et enn redning for kinoen.

For det er ikke så mye nok med superhelt av meg.

Og Tom Cruise kan ikke dra lasse helt og leine

med top gunn om missen impossible filmer.

Kan det da være den usansynlige du og en barbenheimer

som redder kinoen?

Jeg tror langt Tom Cruise også kommer til å ta den.

Men det har vært veldig mye spekulasjoner

om dette her.

Men jeg tror du kan se en ting sikkert,

og det er at Hollywoods ganske nervøse studiersjefer

gnir seg i henne når de ser hvordan dette

barbenneheimer fenomenet vokser og vokser.

Det var jo veldig høye forventninger

til mange filmer i år.

Indien og kinoer,

og mange filmer i år.

Indien og Jones,

Pixar, Elements, The Flash,

Dungeons & Dragons,

men alle for en måte flopp av.

Og nå kan man merke kanskje

en liten forsiktig optimisme.

Og jeg tror kinoen trenger litt sånn entusasmer,

litt fremsnakk.

Det er på en måte blitt den trevste onkeln som alt er der,

men som du ikke alltid gidder å ha på en måte besøk.

Og når kino besøker plutselig noen som trender på TikTok,

så kan det kanskje da være med å gi

på en måte kinoplevelsen et lite løft.

Men bildet er nok litt mer komplisert

enn at én premiære helg kan

på en måte forutses i kinoens fremtid.

For med barbenheimer, så har studiene fått

en drøm av avlansering.

Alle snakker om hva rekkefølgen

skal så filmerne i,

til koktel som passer best i kefilm og så videre.

Også Tom Cruise,

han som konkurrerer mot begge filmerne

med Mission Impossible,

er med og inviterer til en double feature.

Og siden da er blitt en del

og markedsføringen mer eller mindre bevist,

har også skuespelerene kastet seg på.

Jeg tror jeg skal starte i dag med Barbie,

så går jeg til Oppenheimer,

og Barbie Chaser.

Også den typen reklamen,

som det er helt umulig å kjøpe for penger.

Og kan på en måte være med å bygge opp, da.

En genuinen interesse for begge filmerne.

Når var du opprikt og engasjert

i en kinofilm sist?

Jeg var svært begeisteret

for veldig mange superhelt å oppgjøre

om å slå til å klappe og hoppe i

kinoosalsjøl.

Men noen du nevner, er faktisk

studiene siden jeg går å gire på denne måten.

Barbenheimer-fenomen er det jo

hovedsakelig gøy,

og bare naturlig på internett.

Men kan det ha noen real effekt på filmbransjen

på lengre sikt?

Det er jo veldig vanskelig å spå.

Men du kan...

Arthouse filmer og kunst filmer,

det vil jo alltid på en måte ha sitt

veldig trofaste publikum.

Men det er jo ikke filmer

som den vil si så veldig mye klingende mynt

i kasset, og er det en ting Hollywood

har opptatt av, så er det penger.

Så det blir nok de såkalt,

du skal si, popcornfilmerne

som fortsatt vil dominere.

Og i tillegg så tror jeg

det kommer til å bli ennere fokus på...

De filmerne som gir det en ekstra

opplevelse.

Den opplevelse som det fortsatt er vanskelig

å skape hjemme i stua.

Og i fjor var det Top Gun Maverick

og Avatar.

Way Over The Water.

Og så begger jeg å filmer

sånn på en måte sprenger grensen for

teknologisk avanceret effekter

enten det er liksom i lufte

eller i vannet.

Og jeg tror i fremtiden, når vi skal dra

på en måte de store massene inn

i kinesalen, så må du gi

publikum en følelse av eksklusivitet.

Den unike opplevelsen

som har verdt tiden din,

og pengene dine.

Hvem skjer med Barben Heimer

nå?

Phenomenet er skapt.

Alle snakker om det.

Og mange føler nok at noen

absolutt ikke vil gå glipp av.

Du har hørt en podcast

fra Aftenposten.

Det var Mina Madelén Nystuen og Maisen

som forklarte fenomenet Barben Heimer.

Denne episodeen

er laget av producentene Kjetil Bjørgan

og Jenny Følan, og meg Anders Weberg.

Resten av forklart er

Olov Eggesvik og Synne Søhold.

Du har hørt klip fra Barby,

Oppenheimer, The Dark Knight

og Mamma Mia, samt intervju

fra IGN og Time.

Takk for at du har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Jeg har vært her.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.