Leger om livet: #98. Stress, mestring, press, indre uro og nervesystemet. Med lege Bjarte Stubhaug.

Gjertelig velkommen til podcasten Leger om livet mitt navn. Jeg er annet i Dragland, er utdann av lege og er laget denne podcasten for å gjøre nyttig og god kunnskap lettelgjengelig for alle.

I dag har jeg en veldig spennende gjest sammen med meg, han heter Bjørte Stupøg, han er lege- og psykiater, specialist i stresmedicin og arbeiddagelig med pasientene med stresmedicinske plaga.

Han har medisinskt doktor grad om utmottelse og stress og er første emmanuensis og forskjell ved universitetet i Bergen. Han undervis leger og leker folk om disse teman og han er klinikksjefer klinikførstesmedicin i Høgesund.

Og ikke bare det, han er forfatter bak bokaen Når Liverøyna på om livskrisa og mestring, samt er grunneren bak mestre appen sammen med sin kollega, Hanne Sortsa.

Og den appen har jeg brukt nu og anbefalt min unkel, for den er kjempebra. Det får vi snakket mer om, men hjertelig velkommen Bjørte.

Takk for det.

Du har kommet helt ut hit i Fornebru. Det gikk jo veldig fint. Det gikk fint. Jeg fant Spydmannen, så vi er i Bergen.

Så visste du at du var nære i dag. Ja, det var veldig hyggelig at du hadde taget deg tid til å komme ut til meg.

Som jeg sa til deg før vi begynte å spille inn, du har jo drevet meg utrolig mykje spennende med seg i dine år. Hvor lenge er det du har jobbet som lege?

40 år. 40 år ja, og du har ikke tenkt å pensjonere deg med det samme?

Nei, ikke med det samme. Jeg har tenkt å trappe litt ned, men det er nok i denne fasen når vi har landkjenning.

Og skal begynte å dreve seg til å ta ned seg til å begynne å ta til å få tøya peltantidspunktet framme.

Så jeg ser jo en slags avslutning. Altså på den veldig aktive, dagelige, kliniske arbeid.

Så er det en del ting som er greit å holde på, men det er visning og veiledning og en del sånt ting som er morsomt.

Og det kan jeg holde på. Men så har jeg tenkt å skrive litt bære og så, ja, forskjellig sånt ting som ikke tar så mykje av det dagelige.

Det er litt mer romtid i det dagelige, da.

Du behandler pasienter med stressmedicinske plager. Hva betyr det?

Det betyr at det er gruppe der som, hva skal jeg lette til å si, det er verken fysisk eller psykisk sjukke.

Altså det er ingen medisinsk alvorlig sjukdom, eller psykiatrisk sjukdom.

Det er et grænselande der det diker vel har masse fysiske plager.

Nå kan vi noe kalla det for en gruppe, det blir et en kategori, det er medisinsk uforklarelige plager.

Medically unexpand symptoms. Og jeg tror ikke det er så veldig uforklarelige egentlig, jeg tror det er uforklarelige.

Og det er veldig reelle, og folk har helseplager, oppplagt helseplager.

Og det er jo mykje ikke beplager, men det er jo funksjonsvikt.

Altså det er syk, meld og ufrådte høyder, uten at det er medisinsk sjukke i den påstand.

Men det er heller ikke syke sjukke, så det er ikke sikkert at det er nærmere og angstere personlerne som skaper sjukdom.

Men det er en reelle ting, det er utfordrende en slags, vi kaller det egentlig en slags dystregulering.

Da er det stetssystemet, både utenomsystemet, immunsystemet og homonsystemet, som skaper disse plager.

Og veldig ofte så er det kanskje en primærs medisinsk sjukdom, som for eksempel mageplager, mobbskroner, søvskolitt eller jibess.

Og så er stetset så veldig mykje verdere. Nå kan jo også ha stets forårsaker.

Sjukdomen alligevel har stets nok med å forverve sjukdomen, og stets mestring, og det å linde stets, vil kunne dimple sjukdomen.

Og av og til er folk friske fra det vi pleier av.

Og det er jo ingen sånn definisjon for hva er stetsmedicin.

Men det er jo litt innfor, det som jeg sier, det er en eller annen form for psykologisk spenning eller ubalanse,

som de skaper og en fysiologisk ubalanse.

Jeg pleier igjennom å si at følelser er fysiske.

Og det betyr at alle følelser, alle negativ følelser, blir på en eller annen måte omgjort også til fysiske, fysiologiske reaksjoner.

Helt sånn, helt. Du kan nesten ikke unngå det at emosjonene,

de sattes i emosjonssystemet, de limbiske systemet igjen, i det autonomonervssystemet, i immunsystemet og hårnsystemet.

Og de skaper det veldig ofte så mykje plaget at det blir sjukdom av det, så opplevd sjukdom, så blir det en helseplaget.

Og av og til intensiveplaget, så det er virkelig medisinsk sjukdom, men det er ikke en medisinsk organisk sjukdom,

det er ikke en sånn, man skal plassere det som en sånn sjukdomskategorier og følger det også utenfor neurologi og endemedicin og cardiologi ofte.

Så det er ikke noe tilbud inn for de vanlige spesialitetene helst for det er ikke noe å kunne behandle,

men inn for å definere det som stessmedicin, så er det faktisk utrolig mykje du kan gjøre med det.

Ja, dette er kjempe spennende, og det er jo som du sier, denne pasientgruppe har veldig plaget, og det du sier, dysregulering av nervsystem og hormonsystem,

men dette er noe av de mest spennende jeg kan snakke om, fordi det kom veldig mye ny forskning i de siste bare 10 årene om

hvordan nervsystemet spiller inn på sjukdom og hvordan nervsystemet og de hormonene som er under stress

påvirker hormonsystemet og alt henger sammen her.

Jeg synes det er veldig godt at du ser det sånn som det er, for dette er kanskje ikke man har fått en sjukdom som kron,

eller fått en sjukdom som depression, men det er utrolig mange mennesker som går rundt med veldig store plaget,

og til slutt så blir de jo sjukdoma, hvis man går med så store plaget.

Då blir det andre type sjukdoma, det har vært for lær tror jeg på.

Så det er at det finnes lega der ute som forsker på det her, og prøver å hjelpe til,

for det er nesten en sånn som WWH, de ser jo at stressen blir en epidemi, en av tre opplevde daglig.

Men kan du fortelle, hva er egentlig stress?

Skal vi definere det, så tar ofte for sammen hans selge sin definitiord eller måten han formulerte på 1936,

hans selge oppfatt, stress.

Men altså velverker stress begrepe.

Stesse beskrev det langt, langt, langt tilbake.

Så længere rapporter om helseplaget og sjukdom, så kan man si at dette er jo stress.

Men han selger, han formulerte sånn at stress, vi skulle ta det på engelsk, stress is the non specific reaction in the body to any demand.

Men det er kroppens respons på all verdens belastning og krav og forandring.

Og da tar vi inn og snakker vi både om fysiske utfordringer, som for eksempel blødning og uttøsking og varme og alt dette her.

Infeksjoner kommer inn, som er en belastning som begynner til å stemme.

Vi tar en flytting forandring, vi tar en del i livet.

Begynner på skolen, blir voksen for jobb for sitt kjæreste, for barn, blir eldre, blir oppsakt, har karriere.

Og alt som er vanskelig, alt som er usikker, alt som er nytt, alt som sier krav til meg.

Sånn, selv om det er en måte psykologisk krav ofte, så skap en usikkerhet som en søgsta følelser fysiske.

Lik at stress er jo både den delen som handler om usikkerheter, det blir en slags psykofysiologisk aktivering.

Og så er det alt det som handler om disse fysiske utfordringer.

For eksempel covid, eller korona, er et virus, og alle de andre som kommer, er det å tilstå en utfordring for kroppen.

Og sånne folk på sommaren som er overopeting eller hyperthermi.

Sånn, det er jo et kjempeutfordring.

Derfor må jeg nå kroppen sette inn en reaksjon, besvetting og alt det som helder med, som er ågenskessreaksjon.

Så hvis du tar med alt dette, så kjører du at det er jo umulig å leve et liv uten stress.

Og du bør ikke ønske det helst, for hvis du ikke skal ha stress, så bør du egentlig heller ikke bli født.

For det å bli født å opp med lungene er stress.

Det å vokse oppe stress, for at unger og søskende stress begynner på skudende stressen.

Men du ønsker jo å bli større av vokser og få tennaker.

Så det er et liv der du får utfordre deg.

Så må det betyr at du har utfordringer som er litt større enn deg mest i dag.

Hvis du aldri skal ut av konforten, så bør du egentlig ligge inn i livmoder og vågere i stressen av livet.

Og skal du ut og bli et menneske som blir voksen og tar på det utfordringer, så har du egentlig bett om stress.

Det får så gjeldig stress alle, alltid til hvert tid.

Det var en veldig god definisjon da. Så vi kommer også ikke utenom stress.

Men er det forskjell på gott stress og dårlig stress?

Ja, klart det det. Nå kaller vi dette for positivt stress.

Det som egentlig er en aktivering som mobiliserer krefter.

Og vi trenger å mobilisere krefter.

Vi trenger det mentalt i folk til konstasjon på skudler, plasterer ting.

Vi trenger det for å være på for folk til kass om helst,

der vi skal ut av noe, formulere oss på en eksamen eller kass om helst.

Vi trenger det når vi skal fysisk ut av noe.

Sånn er det jo virkelig å ta en topp i dette.

Det er at du er nødt til å være veldig stess egentlig.

Men hvis du får stresser, så går det dårlig.

Det ser vi jo. Folk som blir overtent, som vi gjerne sier, er det dårlig.

Da snubbler de på oppkant omtrent, og da blir det jo altid.

Det er ikke det beste. Så er du forstess, eller for aktivert, så kaller vi det stress.

Op til det nivået du egentlig ytermaks, så er noe å kalle det positivt stress.

Det kan vi godt kalle, men egentlig ser det bare en aktivering for å maximere ytelsen.

Både mentalt, og kognitivt, og fysisk.

Men når man da vil kalle det godt stress, så gjennom for meg da.

Og da er det gode stresser, det som mobiliserer krefter som vi ønsker å bruke.

Så gjør at vi utvikler oss og går gjennom nye steg i livet som vi vil.

Og som i noen tilfeller, er det trengs for Berger Live.

Ja, det er derfor det er denne fight- og flight, som vi kaller det.

Det er et tilfell, det er enten det vil du, som kommer etter.

Selv om du kommer vekk for en tsunami, eller hva som helst, eller hva som er livsstuerne.

Det kommer jeg fort vekk fra. Så de er egentlig slåse eller trykter for livet.

Så stress er jo en overlevelsesmekanis med det.

Og hvis ikke du har eventig stresser, så går det jo.

Har jeg vilt det gjennom utvikling, har gått dårlig.

Da vil vi oppheten av vildyr, eller sultighet for de andre, for å ta maten våre, eller hva som helst.

Så vi stresser, har vi alltid hatt.

Og det som ikke hatt stresssystem, det har nok blitt oppheten og aldri formert seg.

Så vi som sitter her, har nok hatt forsvedde som var i stand til stresser.

Og det er viktig å forstå at stress er både nøvendig og at det er bra for oss.

Men at hvis du ikke regulerer det stresset, så blir det tykk.

Når går det over til å være dårlig stress, stress som påvirker oss negativt.

Det handler stort sett om tid.

Stort sett om tid. Stess over tid er det tykk. Kroner stress er det tykk.

Det er det som min gamle veder, Prof. Sin, som jobber på en av stess funningfathers i Norge.

Han pleier det jo oss å begynne å begynne å samle i det med training og straining.

Training er bra. Overtraining, ikke bra. Det blir tykkere.

Straining og sånn er det stress. Så moderat stress er god for jo.

Men hvor langgår det stress, det er kroner stress.

Det skaper alltid en eller annen form for overaktivering og etter kvart sykdom.

Som regel er det tid, men det er glad at det er et ekstrem enhendelse.

Så kan den sette seg som et kroner stress som du har resten av livet.

Jeg snakker med en henmand i 2020 som var 20 år.

I 1944 budde på lakservasjonsskoda.

Det ble bombe av engelske fly, som skulle bombe en ung tøsk utbåttbunker.

Honderbanen som det, katastroferontene og etter enhendelse.

Resten av livet hver dag, hadde han et ekstremt stress og stressplager.

Kan vi kalle det PTSD om du er posttraumatisk stressstidelse?

Det setter seg som en ekstremt hendelse som du gjennopplever og gjennopplever og gjennopplever.

Som du ikke blir kvitt hvis du ikke får hjelp til dem.

Så det som er greien med en del som posttraumatisk stressstidelse,

det er kanskje bare en hendelse, men den livetene som en vedvand aktivering.

Så etter kvart vi kan inn på søvn og på at buljante blir angstere personer, så får du en vondsirkel.

Så det er noen tilfeller som en stresshendelse nok.

Det er sånn et trømer, typ en trømer som vi kaller det, de store trømerne.

Barnligvis så vil stessig få til sjukdom å handle om tid.

Så det stess tog vi godt og vi roer oss nær hvis stesse går over eller hvis situasjonen roer seg,

eller hvis vi kjøl klarer å ro oss nær, så går stessasjonen over.

Men hvis den vedvarer, det er det som er problemet.

For eksempel med forelde med alvorlig sjukkebarn.

I andre kraftsjukker og behandling pågår i flere år.

Og det hele tiden er usikkert.

I årets vis hvordan det går der, det er en typig stess som varer og varer og varer.

Som de fleste blir sjukket av.

Jeg har langvarig stessplagget av.

Jeg har kjøpt noen forelde med alvorlig sjukkebarn som ikke på en eller andre måte er prege av

det stesse som det er å gå der i den type beredskap.

Beredskapenskapet som vedvarer en aktivering.

Sustain the Rosal som man gjerne bruker og som begjøpt.

Som ikke bedre gir psykologisk uro og angst, men det er også en fysiologisk reaksjon.

Hvordan er den fysiologisk? Hva skjer?

Det skjer er jo at der følelsene blir på vakt.

I beredskapet er det usikker på hva som skjer og hvordan skal det gå.

Lige og død kan det være.

Så blir hele dette emosjonssystemet.

Det blir jo prege av.

Du går med en følelse av usikkerhet.

Det som vi kaller det stess.

Det er et limbeske system som styrer nesten alt.

Men det er jo en plass vi ikke er hett vet omkast som skjer,

og vi kan ikke helt kjenne på det.

Men det setter seg ved det autonomne nervsystemet.

Det kan du få en aktivering av det sympatiske nervsystemet.

Det kan du ha en høgare sympatisk tonus som gjerne seriød med et fint tol.

Og sikkert pulsene går høgare.

Her er det døgnet og alt annet i kroppen blir prege av det.

Og så blir alltid emosjonssystemet påverkende og kommonsjonssystemet.

Sikkert du går med en typen stess aktivering i kroppen.

Huden, som du vet mykje om, setter seg jo.

De fleste med kronestess har hudplaget.

Ja, ja, ja.

Og har de ikke hudplaget for før, så blir det enda av verden.

Det kan neste hår og alt sånt.

Sikkert du kan få akutter der man tittar.

Det er naturlig mange ting som du kan få.

Sikkert det du får som tom, det kan være forskjellig.

Men det som på en måte er aktiveringen i dette fysiske systemet.

Eller totalet kroppsystem.

Det er ganske dikt.

Og som tomt litt ulike.

Men det er den dysreguleringen eller aktiveringen.

Det er ganske dikt.

Og det er det som er fascinerende stess at du har tusen forskjellige typer situasjoner.

Men når du kommer til kroppstasjon,

body direction som han selv så er den veldig likt.

For det er at vi er så like.

Men vi er så like når det kommer til dette kroppslige system og fysologien.

At vi kan bruke det vi vet i fra en person,

og de fra nesten alle dyrle forskjeling.

Det er et masser stessforskning som kommer for åtteforskning.

Men det er vi liker åtte og gjøre det ved det.

Skuffene rikker åttende.

Det er 70-80% likt egentlig når du kommer til den delen av systemet.

Altså hjennom stesssystemet.

Det betyr at vi vet faktisk hvilken kras som skjer i stesssystemet.

Og det er veldig nyttig i følte først forstår.

Og på en måte accepterer og tåler.

For det at du kan vokse inn at ganske store, subjektive helseplakker

er egentlig ufarlige.

Men det er veldig ubehagelige,

men ufarlige.

Jeg møter veldig mange som mistolker

og tror at sumptomene får tidige sentenser.

Så må det være farlige.

Og at utmattelse for eksempel, som er et sånt eksempel,

betyr energisvikt.

Og nesten som en rettig spild,

så har det en slags svektig energi.

Hvis det batterier går tomt, så stopper det.

Og noen får en angst for at hvis det blir tomt energis,

så får det kollaps.

Og du kan få hjertestans og en eller andre.

Og det er klart å skabe resultomne angst.

Men vi ser kjønner at det ikke er energisvikt.

Det er faktisk immunsystemet.

Det er cytokinamina, interlukinamina,

som cirkulerer i blod som er det for mykje av,

som gir jernsignal om et slags fare tilstand,

som skaper en stressreversjon,

som opplevs som utmattelse.

Så utmattelse er egentlig en aktivering.

Og det er fortsatt en energisvikt.

Hvis du lærer folk det,

hvis du lærer folk det, så kan du gjerne sånn vanlige ting.

Må ikke ligge på lading.

Nei, det må ikke det.

Og det er den typen kunnskap som er interessant,

men som er så nyttig.

Og kan ha bruker for milde til folk.

Å ja, det er sånn det.

Fordi et år blir symptomen som blir utgangspunktet,

tolker som farlig, blir ufarlig.

Det må fortsatt hensyn til det,

og kanskje du må forholde deg til å ta pause eller sånt.

Men likevel ser det helt annet.

Det er jo det som er en del, eller en stess medicin,

at du hjelper folk til å få tolke og forklare

mange symptomer som ellers er uforklarelige,

eller til å opphatte så farlige.

Ja, men det er veldig interessant,

at du sier ikke at det er cytokina og interlukina.

Det er noe fysiologisk som skjer,

under veldig stressende setier.

Men hvordan er det det som er lavgradig stressabjørte?

Fordi at i våre samfunnet, så er det veldig ikke så skjer,

og det er mye forventninger som han selv var sa,

at det er en reaksjon på en demand.

Og det er jo...

Er det ikke meire press nu enn det var før?

Eller hva tenker du om dette?

For før i tiden hadde vi jo kanskje et voldsom press

for fysisk stress.

At vi måtte ut på gården,

vi måtte få nok mat,

men nu blir stresssystemet trigga med

at vi ikke får likes på Facebook,

eller at vi ikke får telle oppgaven våre på jobb,

det er deadlines.

Det er en annen aktivering,

men det er samme reaksjon i kroppen.

Kan ikke vi fortelle litt om dette?

Er det interessant? Jeg synes jo det er alltid interessant

å prøve å formidle.

Fordi at jeg tror at vi må begynne med stress.

Vi snakker om det som ett begrepp,

men det er egentlig to ting i det.

Det ene er jo stresssituasjon.

Stesssord, for hvilken man kaller det,

og det andre er ikke stresssresponsen.

Og hvis vi blander det sammen,

så er det dette å si,

jo, men det er jo mer stress nå,

eller det mindre stress.

Så de fleste vil jo si at det er jo mindre stressen.

Det er jo mindre korst og arbeidsdager,

det er fri, det er bedre velførsordninger,

det er ditt og datter og mat,

og helt alt.

At du lever al den er lengre å si,

at vi frisker den noen ganger spire.

Så på en måte, objektivt sett,

så er det aldri vet,

lettere å leve,

i hvert fall i vårt land.

Så stresssituasjon er,

på en måte det er,

det er jo en objektivt sett,

må vi si,

at den er,

den mindre stress,

når vi ser på situasjon.

Men så kommer vi,

men så kommer vi,

det er så ting enn sånn,

er det dette å være sammenliggende

som med folk,

og alt dette,

sosial og sosial medier,

alt som kommer der,

og karriere jeg,

og sånn og sånne.

Men,

og då er det en natt og ny type stress,

men då må vi kanskje gå til stress,

reaksjon og responsen.

Så at det er det,

dette ligger,

hvordan tar vi,

hvordan tolker vi,

hvordan reagerer vi på en situasjon i dag,

jo, vi reagerer med.

Sånn at så kommer forventningspasset,

så kommer andres forventningspasset,

så kommer det å ha likes for andre,

så kommer alt det å bli så godt ut,

og god figur,

og ja,

alle disse tingene.

Det kommer penger,

og ekonomi,

og karriere,

og så gjør vi opp sammenliggende,

sammenliggende,

og så hele tiden andre,

og så tror vi ikke minst,

at det vi ser på kjermen,

det er virkelig,

og det betyr jo,

at hvis vi tror at alt vi ser virkelig,

og så ser vi på mitt liv,

så er det jo stort sett,

det er liksom,

det er så dårlig, synes jeg,

folk er det gransk landsbilden,

du ser,

derfor så er det jo,

når mange med rettelser har kallt dette,

skamtelefonen,

ikke smarttelefon,

man skamtelefon,

den inducerer så mye skam.

Men vi snakker jo då om folks respons,

vi snakker jo ikke om at livet

å bli til sett tøffere,

men vi snakker om at vi har tatt

innokforventninger,

og så gjort det vår,

så vi har på en måte forholdt oss nå

til en verden som i forse er

bedre, lettere enn nåken gang,

men vi har gjort det,

vanskeligere,

og vi er nødvendig i det,

så du kan kalla lavdradistess,

og om du vil, så kan du si at det er jo

livsituasjon,

sånn sett så er det en,

skal vi si, mer stress situasjon,

eller mer alvorlig,

men jeg kaller det etter,

en del av stress respons.

Det betyr, du kan gjøre noe med deg selv,

det er responsen,

og det er derfor,

det er bedre å kjåp på dette som en stress

respons,

måten du måtte forholde deg

til i livet på,

og det er klart at hvis du tar inn

alt dette som en sånn,

vi skal falske forventninger egentlig,

og så er det riktig,

hvis du tar inn verdier som egentlig ikke

handler om verdier,

men som handler om et eller andet kultur,

som du tror du må leve opp det,

men da snakker du om din måte

å tenke på, din måte å ta det på,

og derfor så er det en utfordring

å gi dette til ditt ansvar,

hvordan du tar en del ting i livet,

ikke gi det til et eller andet uttid,

sånn er det bedre nei,

det er veldig mye hvordan du tar det.

Vi er jo et produkt av evolution,

og vi sammenligger oss med kanskje 30 stykker

før i tida,

mens nu sammenligger vi oss med hele verden,

og det er så mye studier,

at vi skoler, at sosiale medier for eksempel

kan være ganske negativt for vår helse.

Men vi lever jo i det samfunnet vi lever i nå.

Hvordan tenker du at vi på best mulig måte

kan håndtere dette samfunnet som vi lever i nå,

for vi kan ikke endre samfunnet rundt oss,

men vi kan endre vår respons.

Hvordan ser du at

vi kan gjøre dette på en god måte?

Det er vanskelig å si

det er en svar på det som selvdelt blir fort litt sånn,

det er nesten sånn som politiker,

for jeg tror ikke det er mulig å forrande ting

i stor skala,

det tviler jeg på,

jeg tror at det er en del ting

å utvikle som går sin gang,

og er det for kraftige aktører,

det er noe andet med sosiale medier eller internet,

når vi vet kursen,

store gigantene lager algoritmer

som får deg til å bli avhengig

nesten av viss type nyheter

som henger deg på å lage en slags

psykologisk klipphengere hele tiden,

så du må følge det og det,

du vet hvordan avancerer det,

du hører folk som driver med det i Silicon Valley

forteller på innsiden,

så vi ser hvordan samfunnet av politiker

er jo langt, langt, langt etter,

sånn at vi begynner å snakke om alldeles grænser for mobil,

jo, det er jo sikkert bra det,

men det er vel sånn hjelpeløst i forhold

til disse aktørene som jo utnyttet det rommet

som vi nå har fått,

og det rommet tror jeg vi aldri kan ta tilbake,

det tror jeg er,

det er for mange ting der som blir styrt

av kapitalentesser,

og helt sånt kyniske aktører

at det tror jeg vi blir bekvittet,

men vi kan bygge opp en alternativ,

altså tenkemåte,

og kanskje vi kjører seg og adfed,

og på en måte å ha en begynning på andre der

enn det som ligger nettet,

så vi kan holde oss konkurrent

til det som ligger i alt det ute der,

og da er det jo å kjåp og hjelpe folk,

helt i forholdet i små altså,

til etter med å ge ting i lag,

også fællesskap, samhold,

engasjemang,

få en med på ulike ting,

ting som har så blitt opplevd,

og du må ha en slags psykologisk

well-being,

og en slags gevinstig ting,

hvis ting er kjedelige,

så gidder du ikke,

så det må være et eller andet som gjør at du helt tidlig,

og hva er det,

en virkelig kultur å åke av,

og så er det like,

og hva slags type like,

er det antyp og samvær,

er det et eller andet som får folk

som kjenner at dette er bra,

veldig mange har engasjett i sport,

og er med i fotball og tv,

og det får redet et eller andet der som engasjerer,

en blanding av aktivitet,

og kanskje konkurranse.

Lik at hvis du tar det, så er det vi får jo noen,

til å bli veldig engasjert i en del ting,

og hva er det, hva er mekanisme der,

og så prøver du å få med,

og det som ikke er så engasjert,

så får vi kanskje et alternativt type engasjemang,

som kan konkurrere med det som

er i den virtuelle,

og ikke virkelig verdene også.

Det tror jeg kanskje på,

at vi vil ge til å

løfte opp det,

som er alternativt både aktiviteter,

og da er vi vinner på altid,

både skuld og kultur,

og tilbud og fritid,

og så videre.

Det tror jeg er mulig å få til.

Det tror jeg.

For du ser jo det i noen familier,

i noen naborlag,

i noen bygd samfunn,

og så vet de bydeler,

at det går an å lage

som folk blir engasjert i å delta de,

og det er det mindre

av det som vi ikke ønsker i samfunnet.

Vi ser det.

Men om det går an globalt sett,

blant alle,

det er nok for gammel til å

tro at det går annars.

Men jeg tenker bare at det er å være bevisst på det.

For du har fortalt meg tidligere

en studie som gjør meg veldig

bevisst på mobilbruk for mine barn.

Kan du fortelle et hvordan,

du husker på hvordan det er

med foreldre som bruker mobil

fremfor barn?

Det er faktisk en norsk studie,

som kommer i fjol, tror jeg.

Den er baseret på det gamle forskning

som får søtt i tallet.

Det er som et så kvalit still face.

Det er den som er nesten

ekkel å kjåp på.

Hvor du ser på det der,

foreldringen er en morda,

som de kan bli sitt barn og pluddre,

og så plutselig stivner morda helt

still face.

Det er ingen ingenik som skal

på instruksjon eller forskning,

så tar du filmen av det.

Så ser du at det er noen få sekunder,

så begynner barnet å bli

sånne febrilsk fra kontakt

og så om en morda

så er det belles still face,

helt utmuttelig.

Så er det nesten

febrilsk stesse

ången blir,

så etter kvart så begynner å

når morda kommer tilbake

med å begynne å smille igjen,

så får du ofte en slags reaksjon

og protestreaksjon,

som gjør at ikke du får

ikke den samme kontakten som tidligere.

Det er en masse studieparkot

forskningt som

har vist at det er akkurat

den effekten på ånger.

Så har du gjort en studie,

det er det du sitter og snakker om,

og har infeksjon, du smiler og leder,

du har en slags spaling,

og morda eller alldeles

blikkes litt til honno,

bare å holde opp honno.

Det er ikke noe om mobil,

men det er akkurat som å holde.

Det flytter blikket bort der og ser på det.

Det ser akkurat samme som...

Som med stressreksjon og sparende.

Det blir veldig fort

og det er gjort på 6 måneder, 9 måneder

og 12 månedes baby,

så det er jo tidligere å følge egentlig

kjønne hva som skjer, så er den der,

for den er jo en avvisning,

og det er veldig kort tid,

så får du det samme førstess,

og oppgaver, roligere,

angstbind og gjenn og greina,

og får du å gå igjen der ved hva reaksjonen,

den protestreaksjonen slags sinne,

og så får du en etterpå, du får ikke gjennoprette,

ta lang tid for du får gjennoprette

normalt som du hadde før.

Den kommunikasjon du har med barnet ditt,

så barnet reagerer at det er slett med stress

på at man tar opp bare honno,

og ser på den,

fordi jeg er så vant til at man tar opp

panna med mobilen,

og får en still face,

ansiktet blir helt flatt,

for at man er i plutselig en onda verden,

enn det man er i den fysiske verden.

Du får la det samt,

kommunikasjonen hanger din,

og så i virkelte avvisting.

Ja, det var avvisting.

Og vi vokser noe,

når vi sitter og snakker med noen,

så er det mobilen som du har noe på,

og så er det den viktigere enn meg.

Ja, og bare det å vite,

tenker jeg,

bare det å ha sånne forskninger som viser deg,

det gjør oss mer bevist,

det er helt sikkert på,

og jeg tror det kommer til å skje endringen,

bare på grunn av at vi får mer forskning som viser,

Hva er det faktisk som skjer,

når vi er for mye på mobil?

Hva skjer med barnet våre?

Det er en bevist gjøring

som vi kanskje ikke har hatt,

det tror jeg er viktig.

Det er jo veldig mye spennende for forskning,

det er jo bare mye gode som er det,

det er faktisk en

det viste jo,

men det er sikkert at det er nye forskninger,

altså det er stadig nye ting,

og nye vinklinger,

det er jo bare saltforskning,

for at det kan skje i kroppen,

og da er vi inne på,

om vi månader om psykologi,

og alt dette av hud og hva som helst,

men noe kan gjøre på saltforskning,

altså hva er det du ser det stedst?

Det fascinerer meg egentlig hva som

er for forskninger,

som da, på en måte,

blir tatvider,

ikke alt som kan omsettes i det dagelige el,

man liker velsignet og sangt,

men noe kan ting kan omsettes,

en veldig spennende type forskning,

nå synes jeg,

og funner der, det er samle kanalen

som har gjort en studie, en kommission,

men jo at dette kan ta oss videre,

sånn low cost, altså,

det er det på 30 minutter,

kan med en sånn nytt,

typ en metode,

det er særlig ungdomer da,

det forsker på adolescents,

og så ungdomer som er usikre,

det er usikre på hva de kan,

de har ingen identitet,

og det er liksom voksne,

som vet helt hvor de skal forholde seg,

de har ikke fått noen erfaring med at

de er flinke eller kan få til,

så det er usikre, det er ofte det vil si stess,

det er jo ikke sånn ungdomstess,

og så har de en gjort en intervention,

da med en typen, det er jo ikke en

kognitiv metode da,

det kan være en tankesett,

mindset som du ser det,

og så blir det påvirket,

og det kaller denne studien,

synergistisk mindset,

altså to ulike sett,

som du må prøve å forbedre samtidig,

det ene er, dette mindset,

eller tankermønst om,

at du kan få temær,

er du trodde, og mær,

ved å lære, ved å øve,

så kan du bli flinkende, både intellektuellt,

fysisk i alle måter,

og lese oss videre,

growth, som vi enda kaller det mindset,

og det andre,

dette mindset er det som handler om,

at stess, ikke farlig,

men faktisk er bra for du,

en hansing som egentlig,

det øyker faktisk næstringsevendig,

ved å tåle stess, når du kjønner ikke stesse,

derfor så, ikke stess lenge,

noe som du ønsker å unngå,

det er noe som du faktisk,

så blir at du tar det morte,

så du har noe som positive,

pracel som vi gjerne hætter dem på,

og hvis du har to,

disse to, her mindset, og arbeids,

som systematisk,

så blir du tar sikkert en halvt time,

så er det å jobbe med,

så får du, men du må begge to samtidig,

growth, og stress,

begge to samtidig,

så ser du altså, og du måler etterpå,

at stessniveau,

og även da til å håndtere,

stess, men også å korske å rapportera,

det du kaller pracel,

og repressel av en situasjon,

for deg som har lert seg dette,

så oppfatt i den situasjonen,

som utgangspunkt i ganske stessnene,

på mye mindre stessnene måten,

det som ikke har fått intervention.

Og som du sier, det korser ingenting,

og hvis dette er nå,

det må jo ta oss videre,

hvis dette er så robust som det,

en håper på det, så er det en typ

intervention som du kan gjøre, overallt egentlig,

både i skuldene,

og i forhold til kassamhelster,

så morsomt,

og intressant spennende egentlig,

så det var eksempel på sånn forskning,

som er på en måte avansert,

men du ser, du kommer ned på å se det,

er det egentlig ikke det, alle vet jo,

at tankemønsteret,

betyr mye for korsen du håndtere stess,

kan du påvirke det,

og det er jo bare for all kognitivt terapi,

at du kan påvirke tankemønsteret,

og hvis du hadde hatt to viktige,

som virker sånn synergistisk,

så er det klart fascinerende,

fascinerende som seg.

Ja, også det å vite at

en halvt time,

der jeg klarer å lære med denne metoden,

vi har både tenkt på at

ha dette gross mindset,

jeg kan lære, jeg kan utvikle meg,

det er bra for meg,

og det andre er at stress er bra, stress kommer veldig bra,

det sa jo han selv jo også,

at man har jo godt og dårlig stress,

og det at

en halvt time kan ha så mye å si for ungdomen,

jeg husker jo selv hvor usikker

å være så ungdom,

det er jo fantastisk,

jeg er sikkert på at det kommer inn i skolen etter hvert.

Har du noe med du elsker?

Ja, det er en masse ting,

vi bruker på forskning,

men det er jo spennende.

En studie så på noen,

som er ganske frisk,

og som er jo bekreftet,

det som er litt basis for det som er drivet,

det som er det som er det,

men det er jo noe i 15 år,

education,

vi har baseret på undervisning,

undervisning om stress,

og så var det studierne som så på nettopp,

folk som da fikk undervisning om stress,

så ble jo litt i slikt,

men det er det mer sånn,

kunnskapen,

hva skjer,

det å vite hva som skjer,

før og til nesten,

når du utsetter folk for stress,

så har de som har fått undervisning,

om dette kunnskap,

stressnivå og stressresponse,

men det som ikke har fått,

så ikke et kunnskap om stress,

gjør det i stedet å takle og tro

håndtere stress mye bedre,

men det er jo alltid bekreftet,

jeg har jo opplevd å opplefte sånn hele tiden,

men det er jo flere studier,

men jeg føler at den er sånn bekreft akkurat det,

først er jeg ikke for sinnerende.

Ja, at det er fysisk å annonsere det

med måling av hvor det er sol,

og at man ser

at stressresponsen blir,

ja, at man takler det på en mye bedre måte,

det er kjempeartig.

Veldig alltid. Og en teggeting siden

du burde nå her ute i naturen,

på Fånneby, her,

og siden du ser her ute,

kjøen og landskrappet,

så det er en alltid studie som kommer

våg i fjorden, i 65 personer,

så det er sånn som å jente.

Men det er jo samling av to gruppe,

det ene gikk tur i byggetet,

og det andre gikk tur ute i naturen.

Så såg du på stressen

i Amygdala, og liksom du målt det

på aktiveringsnivåer.

Så på deg som i byggeten så var det,

for så ble det ikke mer stresser,

det hadde det vanlig nivåer, sånn som i lefte.

Det som gikk tur i naturen en time,

det hadde som betydelig

det senke aktivering, altså mindre stress.

Det er en times

walk in the nature som heter

det er jo fascinerende, sånn.

Så det er så det med å ta

gjerne måling, altså

at gjerneaktiveringen

har gikk betydelig ned.

Ja, i aktiveringen målt

i dine byggetesystemer, altså i Amygdala.

Og det er jo klart fascinerende,

det er jo det folk sier,

jeg blir rolig av å ta en tur i naturen,

gå en tur i skoget.

Ja, men altså den har du forskning

så bekreftet, det er jo litt morsomt.

Jeg elsker at det kommer

i sånne studier, for det gir

også så muligheten

til å gjøre noe selv, at vi kan

ta eget liv i egne hender

og endre på stressresponsens

selv. For det er jo fortsatt

når man har det veldig stressende,

så det blir som domino-brikka.

Du blir så stresset, så vel du

kanskje er det dårligere mat, for du må

huskjente deg, så søv du dårlig,

så er du ikke sammen med

god relasjoner om dine, for det har du

ikke tid til, så beveg du det ikke.

Det blir en så negativ domino-effekt

som man kan ta tilbake

med å få kunnskap om det.

Men da må vi komme inn på det, Bjørte.

Hva kan vi gjøre?

Vi lever i dette samfunnet her,

og det vil vi jo. Vi har ikke lyst å

flytte på i hytter alene

i en eller annen fjell i ettergokk.

Vi har lyst å bo her vi bor,

men hvordan

tenker du at vi kan gjøre det

på best mulig måte, og ha det gott

i livet? Jo.

Men det var sikkert du skulle skreve med

en faktisk argument studie

som viser, det er stor studie,

internasjon, som viser

på gruppen i vårt,

da snakker vi om livets begynnelser.

Basselt permissjon.

Lengden.

Det er så kallert

generose

til generose

enn Basselt permissjon i tid,

og i løn,

da har du penger.

Dess lengdere den er,

og dess mer døs, også forallt

for løn, støtte.

Dess mindre risiko for stess,

og mentalsjukdom har det resten av livet.

Åh, tenkte jeg.

Og da tog jeg inn på hva politiker han gjør,

jo, det er da at Norge har noen av de beste,

både lengste og beste.

Og på hva så bjentlige gruppen i vårt,

så er det

en beskyttelse mot

stess, og som fører til då

stess sjukt og mer,

og inklusive angstepersjon og sjølvmål

senere i livet.

Det betyr at bliten kan også

komme inn og skapa.

Det er jo selvsagt derfor en mener han har gjort det.

For at det er bra, det er bra for

barnet, og det er bra for mødrene.

Det er særlig mødrene som då

kommer godt ut. Det er

brasselpremusjon for menn. Se ut i det.

Du kan ikke finne at det

beskytter deg, men det beskytter

masse risiko. Lad risiko for

senere sjøktom og mødrene.

Så det er bra at vi har en slags system.

Så når du spører hva kan vi gjøre?

Jo, politiker kan faktisk legge dritte.

Og da kan vi ta det vi gjør til

det ting i skule, og fritid,

fritidsordninger og inklusjon,

og hjelpe til at alle blir inkludert

og med søtteordninger, sånn at folk

ikke blir ekskludert, at du får ikke få

dette utenfor samfunnet.

Det vet jeg veldig mye om at

utenfor skap, skaper sjøktom.

Og det er ofte en del ting

som politiker, skule eller

samfunnet kan gjøre.

Men hvis vi går på det inn,

hva kan si du, spør at om hva kan vi gjøre

på det individuelle planet?

Ja, men jeg synes det er kjempefint.

Det starta fra du er

født.

Det er jo faktisk noen studie som viser å

at hvis mor stresser under svangerskapet

så kan du

ha mer stress i ditt liv,

resten av livet.

Så det starta fra du

blir til.

Og det er veldig fint å vite.

Og det er også fint det at du

forteller om at en enkel tømme

kan sette seg i systemet.

For då vet man, ok

det har kanskje skjedd meg

men det finnes grep man

kan ta, det finnes behandling som gjør

at det ikke er nervig systemet vi trenger å være

aktivert på et så høyt nivå

resten av livet. Men man må få

hjelp. Men ja, la oss gå til

det individuelle,

hva kan jeg gjøre, hva kan du gjøre

for å ha det så godt som mulig

i det samfunnet vi lever?

Jeg tror jo at jeg har litt lagt lite mantra,

de som er kallet det som

jeg tror jeg skal då busse

folk til nesten alt

som handler om å forstå

hva som skjer, mener litt i folk til stress.

Hva er det som er stressende?

Og hva er det som kanskje ikke er så stressende

som er med sånn growth som du kan vokse på?

Sikkert at du kan forstå dinamikken

for då kan du i hvert fall forstå

hva som skjer med meg som en søysta.

Du håndterer ting bedre

når du forstår. Så kunnskap

er tydelig viktig.

Altså om livet kjendelt, men her snakker vi om stress

og ulike belastninger, hvor viktig det er

og hvor viktig det er med søvn

og forstå at søvn

for eksempel er den viktigaste

absolutt viktigaste

restusjonen som vi har.

Og hvis du overser det

så kan du være så flink du vil

med verdens antioksidant

og frå deg hva som helst du sputter i deg.

Det hjelper ikke hvis du ikke sover

skikkelig og genok.

Og andre ting.

Og kjære og aktivering alt vi snakker på.

Du må ha kunnskap. Det er viktig.

Så da kan du forrebygge

mange ting og du kan håndtere

mange ting som skjer. Og som i sagsdag

alle vil oppleve stress i livet.

Men vet du hva som skjer

så er du ikke så redd for stress.

Trattemot, du kan faktisk si at det er bra.

Det er det du er av det. Freshest kund for min.

Og kunnskap er utrolig viktig.

Og det er kunnskap som du aldri får nokke av.

Det er jo lag på lag og hele livet det.

Og nye førser i livet.

Du kan leare om kunnskap. Du kan

tillegne deg og få kunnskap.

Og å åpne for er det sånn det.

Det er alt for mange som går om til å tro de vet

hva som kursen ting er.

Som er ignorante eller som feil tolker ting.

Det er så mye kunnskapsløse

blandt folk. Altså meg selv.

Det er jo stadig nye ting. Og ting.

Jeg tror det er just det første. Seriøt det.

Det er jo ikke det.

Denne åpenheten for å forstå dem her.

Hei litt i å være på hjertet i nye ting.

Det er sånn open minded.

I forhold til det som nesten alltid du ser.

Skålsikkerhet.

I alle slags kommentarer.

Skålsikkerhet i hvert fall betyr med vet.

Neste aldri vet med.

Jeg pleier å se at skålsikkerhet er

det motsatt av utvikling.

Det er egentlig det.

Stå på helt opp.

Det er sånn det er.

De største vitenskap folk.

Det klokeste folk du ser

å åpne de er for ny kunnskap.

I dag vet jeg ikke hva dette.

Men i morgen ser vi at det vi visste i dag.

Det stemmer ikke lenge.

Det er all vitenskap i både informedicin

og i en kvart som helst.

Kunnskap.

Det andre som er for å håndteres deres

og har det bedre.

Det er en helt sånn en måte.

Det er så grunnlagende.

Men du må tenke på det.

Så er det utrolig viktig.

Akcept.

For det som er sånt.

Det betyr at det som har skjedd.

Hva måten du har tenkt på.

Hva måten du har reageret på.

Hva måten du har gjort ting på.

Det du har gjort.

Det som har skjedd.

Har skjedd.

Det er utrolig å være på lag med det som er sant.

De må du akceptere

både sjukdom, ulykker, uflaks.

Det andre har funnet på.

Det du kjøler har funnet på.

Det du har gjort er du har tenkt å si at

OK.

Her i dag.

Hvis det du har gjort og det som har skjedd er bra.

Så er du glad.

Hvis det som har skjedd er

ekkelt eller skumm eller tragisk.

Som du liker å akceptere det som har skjedd.

Som du ikke kan forandre på.

Det er altfor mange som har omkampet.

Om 40.

Skulle ikke skjedd det urettfærdig.

Det er feil å angre på dette.

Veldig mykje sånt mentalt stress

som du har beskap av.

Det å ikke akceptere ting som det er.

Jeg mener ikke at du skal akceptere det

fra første øyeblikk.

For eksempel at noe nærligger død.

Hvis du har kuttestresserasjoner

på et eller annet tidspunkt.

Så tror jeg at du måtte være på lag med.

Og komme til å akceptere at sånn er det bedre.

For det er at det er noe i dette

som jeg kaller akcept.

Det er det eneste rommet.

Det som gir en slags sånn

sinnslo.

Det er til i neste omgående å kunne si

OK, man kan gjøre noe da.

Kursen så håndterer din

liv med noe.

Det blir sånn som det blir.

Men noen får du ikke visst at du skal

gå rundt ved sinnt og hatet.

Det er egentlig en slags sånn

psykologisk oppdør.

Jeg prøver å si mot det som er

realiteten.

Jeg er mitt i en sykdom.

Jeg er i en skjilsmiss.

Jeg er barnet mitt.

Jeg blir sykt.

Eller bare jobben min er stressende.

Og bare akceptere det sånn som det er.

Gi romm før å kunne få det bedre.

Det er interessant.

Det er veldig interessant.

Jeg så på

terapien.

Vi ble sett en

vi får en artikter om det.

Dessultatene var det selvfølgelig.

Og til å kjåp av alle studien

stressmesterstudien så såg jeg at jeg døper

det siste årene. Hva kom du trulig

mange studier som baserte seg på en eller annen for

for aksepttherapie.

Akseptens-terapie.

Akseptens-kommittment.

Det var sånn nydelig varianter.

Du hadde bygget inn aksept

som et mindset.

Sånn et tankemøster.

Du baserte seg på det.

Og det er i stedet for å bearbeide og snakke om.

Og på en eller annen måte sånt.

Jeg må ikke hjelpe i det.

Det er på en måte av og til skadet.

Men da trenger du ikke det for å aksepterere

ting som det er.

Så det å aksepterere.

Og så kommer den biten som veldig ofte folktes

psykisk og fysisk stressende vender.

Den blir tåle.

Det smelter.

Det er angst.

Det er alle varianter der er ubehag.

Som folk protesterer mot.

Og som nesten om jeg er redd for.

Og hvis du er redd for det.

Det er litt som vi snakket om kunnskap.

Så får du angst.

Dette er for færdelig ubehagelig.

Men det er tålerne.

Jeg går ikke stykke.

Det er ikke livsfarlig.

Så får du en helter respons.

Så kommer det som aldri er uaktig.

Det er nemlig at vi ikke har det sånn.

Det er måtte regulere.

Hva vill du til å få dette ned.

Sånn.

Det er en reguleringsteknik.

Norge er ved å sove godt nok.

Norge er ved å etere skikkelig.

Vi har god uttidning.

Vi kroppler seg av kjæren.

Men med det fjernsyn og alt det der.

Yttermesting.

Kan du regulere ned?

Masset av meg.

Men Norge er den psykologiske

måten å ta det på.

I dette stedsmestings

som jeg har begynt å bruke noe lenger.

Som man andre bruker.

Akseptisterepiene.

Så ender vi opp med at

her og nå oppmærksomheten er utrolig viktig.

Oppmærksomt nærvel

som mange kaller det.

Bindfullt når jeg ser litt av en byttet.

Vi har ikke tatt den selv til beggep for det.

Det å være til stedet i øyeblikk.

Det kjenner at det ikke er her.

Det bruker sansene.

Det bruker grubbeling og bekymring.

Alt dette.

En annen variant av det.

Det ligger i alle fleste aksept terapier.

Som viser seg å være

utrolig effektivt i å regulere

ned denne stressraksjonen.

Då blir det en blandning av å

kjå på det utre levesette

mitt. Kursene kan håndtere ting der ute.

Du må ikke pausere etterre.

Kursene kan håndtere det innre.

Uroen min.

Alt haks følelser.

Det er egentlig bak de mindsetter

vi kan forandre på.

Det er i hvert fall

en kjøk og kort version.

Det er i hvert fall en slags formulering

av hva jeg tror vi kan gjøre.

Med vanskelig ting i livet.

Med å forstå, aksepterere,

og regulere.

Jeg synes dette var veldig fine

og konkrete råd.

Så det begynte med

at begynte du med å aksepterere

kunnskapen.

Det er så glad for at du sier

det er å dele kunnskapen.

Det er å lære.

Det er helt essentielt for å få det bedre.

Så det er å få kunnskapen rundt det.

Aksepterer situasjonen

som denne er.

Hva var det? Tåle.

Tåle å stå i det.

Vi er robuste mennesker.

Livet er tøtt for alle.

Men heldigvis er vi robust.

Og det fjære var

dette med å være her og nu.

Og regulere.

Du ser at mindfulness

er en veldig viktig faktor her.

Hvordan kan man lære seg

til å bli bedre,

til å være her og nu?

Når man er veldig stresset, så er man bare

enten i fortia eller i framtida.

Vi må jo ha vært veldig fortia

og tenke på hva som har skjedd.

Hva skal vi lede av?

Kjøp så mange skjøp bakover.

Vi lærer jo det.

Det kaller vi refleksjon.

Men hvis den får sette sånn, så kaller vi det grubbling.

Grubbling er unutting.

Refleksjon, det du ser på ting som har skjedd.

Hva er det som du har gjort?

Jo, kanskje det var det eller kanskje ikke var det.

Så lærer vi av det.

Og klart vi ser framme og planlegge.

Planlegge liv og planlegge utdanning og planlegge.

Hva som helst.

Men når du er framme over hele tiden

og du tenker så mye på ting som ikke har skjedd,

så blir det fort og bekymring.

Og det er usikkerhet.

Derfor blir det å dedusere grubbling og bekymring.

Og samle sektorer her og nå.

Så viktig folk er.

Hvor som skal du lede den?

Det kan jo være.

Det er så enkelt at du ser på den.

Hvis du har en toåring.

Det er den alderen der.

Du er oppsett stor nok.

Om det begynner å kjikke,

eller til å legge bakre ting,

og ta på ting.

Det er munnen og sånt.

Lømmelse er det ingen karakter,

og ternning krass på noe som helst.

Og det er også en fullstendig oppsluk.

Hør du ikke, eller ser du ikke.

For da har du fullstendig testet her og nå.

Skal du kjå på den toåringen i seg?

Det er sånn det skal være.

Du som boksne har avlevt det.

For du er så effektiv på flinke.

Du skal planlegge ting,

og det trenger management.

Det er ikke måte på alt.

Du skal på en måte fixa i livet ditt.

Og boksne ser du på det.

Og så går du ut en tur kanskje.

Sikker du på treene her,

eller på kassamet på sol og vinn,

og kjenner på ting når du lukter.

Kjenner luft og vinn i kvinnet,

din ruske i hår ditt,

og stopper opp på kjennet på sol,

og så akkurat når du begynner å varme.

Så kjenner du at,

ja, nå er jeg her.

Så sanse trening,

det er noe enkleste form.

Det er å sitte i ro,

at bryst inn,

bryst ut,

og så kan man skrike ned ved.

Men du var vildig til,

og snart å gjøre det,

og vildig til å trene på det.

Du tenker at dette er kanskje du ut.

Kjenner du sånn, nei, det er veldig tydelig.

Det er jo bedre banalig ting,

det er det.

Jeg skal lov deg at det risker.

Jeg skal lov deg at det risker,

og det er ikke bare jeg som har sett det.

Dette er turdemysjog som både studier og forskning på,

og det er her og nå oppmærksomhet.

Det er stedervelsen akkurat her.

Det er både folk til sånn fysiologiske parameter,

som er stess.

Men også folk til sånn well-being,

altså ro, sindsdor,

folk til angste personer, folk til livskvalitet.

Fulig sånn.

Enkelt med hvilke effektifte.

Og så tenker han noe så enkelt,

kan ha så enormt betydning for livet.

Og når det ser enkelt,

så høres det jo enkeltet,

men det er faktisk ganske vonskelig

når man har levd til helt liv

uten å ha vært til steder.

For der var jeg

for ti år siden jeg har bjørt det.

Jeg hadde innholdet å tenke på

hva framover eller bakover,

og jeg er klart ikke å være her og nå.

Og for meg så var det

så vanskelig å sette i en stor

i et rom for meg selv

i bare to minutter.

Det var nesten utholdelig.

Så det er egentlig ikke enkelt,

men det er...

Det er noe vi alle har tilgang til.

Og som kan gjøre at vi blir

lykeligere og mer robuste mennesker.

Og jeg synes det er så fascinerende.

Det er studiet. Det er studiet

som bekrefter det du ser.

Du har selvforsket på det.

Du ser hos dine pasienter hvor nytt det er.

Men...

Har du en øvelse du gi

til dine pasienter for å huske på dette?

Ja.

Jeg har mange øvelser.

Det enkleste er noe etter at vi

har etter denne appen, mestre.

Det er jo å BDM

kikke på den.

Og det gir jo alle.

Og så kan du lasta ned gratis i første omgang.

Og hvis du vil gå videre, så kan

du få tilgang på mye mer gjennom å

abonner på den.

For meg er det helt letteste måten å

vise det på.

Da kan du bruke mye mer tid på det.

Vi har en vanlig terapitt,

men når du har en sånne program som går over 4 dagar,

så har du tid til

å instruere og vise.

Då prøver vi å vise ulike måter.

Det enkleste er å bare sitte i en stol,

og bruke pusten.

Og at folk kjenner gjennpusten.

Og at de kjenner at

pusten er jo en annen

fortøyning til

et land som bedre er stabilt

og som er der her i tid.

Og de kjenner

hvor enkelt det er.

Men kjenner hvor

tydelig det er at du opplevt

øyeblikket, så hvis du vil

kjenne at du lever nå,

så bare kjenner du at

akkurat nå er det

en pust,

innpust og utpust.

Og det har de flest utrolig både fortoget

å kjenne på det.

Det blir en måte,

og så bruker vi ulike bilder

for å forstætke det

både på den fortøyningen som det er,

og gjennom bilder av hvor

robust du er når du sitter

på den måten og la pusten

flyte gjennom ut og oppreist,

og hvor stolt du er, og så kanskje

begynner å kjenne

at du kanskje sitter som et fjell,

og er kanskje som et fjell, og robust

som et fjell, og forstætker det

på den måten.

Men jeg tar folk med ut.

Jeg tar folk med ut i alle disse programene

våre i naturen.

For det er så mange som opplever det

stætkere og forlettere tak

på den her åpne opplevelsen

enn når du inne.

Det å sitta i ro,

er å kjenne at du bryrst er angskapen

fikkelig, det som du så har kjørt,

blir rolig, særlig begynnelsen.

Næste å være ute,

og ut på havet, for eksempel,

det som jeg,

så tar vi ut på havet,

det er jo en stor havet som er

bedømningende,

sånn som kommer inn og tekker seg ut,

og bevegelsen er lydende,

og det er sprute, kvittet,

skogen,

furotærne som sus og beveger seg,

og alt det her,

som du måser på bakken,

som du legger møkket til,

og lukter skogen.

Det er ingen som ikke kjenner det,

så det er jo varierende grad,

sånn hvilje du er til å gå inn i det bedre veier.

Men jeg bruker det mye å synes at det er veldig effektivt,

og i den appen

så har vi lagt inn noen øvelser,

naturen og berefisjoner naturen,

og så er det jo andre ting.

Men det er pust og natur,

og det er sandsetting.

Pust er jo også sandsetting,

for det er ikke en pusteteknik,

det er det ikke, det er det motsatte.

Det er å kjenne at du har en pust.

Du skal ikke ændre det.

Nei, du skal ikke ændre,

du skal ikke plistere, det er utrolig viktig.

I forhold til dette med mindfulness,

det er en øvelse å ikke plistere.

Det er en øvelse i det som vi kaller,

å få igjen en sånn

being-vodes.

Møsterpartneren til er i en doing-vodes,

hele tiden som doing,

skal gjere ting, blir gjere ting.

Du dette og du.

Det her setter du er grønt og slett,

med vilje å trene på hver enn sånn being-vodes.

Du skal bare vere.

Ikke gjere noe, du skal bare vere her.

Når folk får dette inn,

det får de fort.

Hvis han ikke ser at man vil gjere

til å ta inn dette,

så er det utrolig enkelt å få tak på,

og så er det veldig vanskelig å holde på det

som en rutina.

Det er enkelt,

men ikke lett.

Simple not easy.

Det er en sånn jentare.

Det er så enkelt å forstå,

å begynne med kanskje.

Det er så vanskelig å holde fast til det,

for du glir ofte tilbake

til gamle vanner,

og travelhet, og alt som er viktig,

og alt som er viktig til mobilen,

og alt det her,

og så steder det plaster,

og så er det uviktig,

og så er begynnelsen unuttig.

Men når du har fått tak på det,

folk ser at dette er det som holder med oppe.

Det er at det kan stoppe opp,

ta pauser der her og nå,

og det gullerer.

Mange om fordagen,

det er livet med et senere.

Det er så viktig å få tak på det.

Og så pleier jeg alltid å si at

jeg skal love deg,

hvis du har kjennet etter,

jeg skal love deg at du kommer til puste

så lenge du lever.

Det er veldig trygt å vite det.

Det er veldig trygt å vite det,

men det tenker jeg at

hvertfall for min egen del,

når jeg er mediteret

av og på i 10-12 årene,

og hver gang

jeg slutter å meditere,

da lærmer man så jo dette

med mindfulness.

Men hver gang jeg slutter,

tenker jeg at

livet er sånn som det er,

men hver gang jeg går tilbake

til meditasjon,

og går 10 dager

med og mediterer hver dag,

så tenker jeg, herregud, tenker jeg at

jeg slutter, for det er så effektiv

for mitt liv.

Nå har jeg klart å

gjort en nassen daglig i to år,

og det har så mye å si for min

velvære, jeg bruker å si til en av brorne

min som må mediterere. Det er en super power

som jeg skulle ønske alle

fikk bruk for,

og derfor er det veldig fint

at det finnes nu en app

på norsk som er det mest treppen,

for at jeg har gitt apper

på engelsk til mine pasienter i alle år.

For å komme inn i det

er veldig fint å gjøre med en app.

Så jeg har brukt andre apper

som Kaom og Headspace,

men nu finnes det en del på norsk,

og det er så glad for Bjørta at du og han har lagt denne

mest treppen, for

det er mange som synes det er behagelig å

høre det på norsk,

og så er den jo utrolig fint. Så nu

reklamerer jeg litt gratis for dere,

for jeg synes det er veldig fint.

Så hvis dere ønsker å,

hvis du ikke har vært inne i

meditasjonsverdenen,

eller ønsker å se mer på det, så

er dette en app som jeg virkelig tror

kan gjøre en forskjell.

Er det noe mer du ønsker å

si nu Bjørta før

vi legger på for dagen?

Det om dette her, sikkert ofte,

er det vanskelig å begynne seg,

og jeg som tror at

det å

sklemme både kunnskap

om det som Kalle Stess ser,

men også Stess Mesting,

det er kanskje det viktigeste det kan gjøre,

så er det jo å si av ting,

som jeg føler meg som en slags pedikant,

eller forkynder deg liksom,

om det går det utskapende det gjelder,

fordi at det er jo så nyttig,

men det er så nyttig å forstå,

og det er så nyttig å

vite omkring konkrete

hva er det du faktisk kan gjøre,

for det er mange ting du kan gjøre,

og hvis du skal gjente en nak av deg,

så er jeg stad som er

huskerregel, kjå på det ute i livet,

hva er det du faktisk kan gjøre

i det ute, og da er du kursen du sover,

til du står opp og rytmer

på søvn din,

og hvor mange pause du tør,

jeg begynner for å ta pause 5 minutter hver timegg,

nesten du har sett hva du gjør,

det er jo ikke alltid du kan gjøre,

men du stopper opp,

for to klok for 5 minutter,

så er det en røyke pause, sånn,

det er 5 minutter, og det tar ingen i dag,

men det er 5 minutter, fantastisk effektivt,

så ta pause,

legger seg uten å

ha for mye aktivering,

ikke trening, ikke våltid,

ikke fjernsyn, sånt,

enklere ting, du kan gjøre enklere ting,

ta pause i dag,

må du lese alt du lese på nettet,

og følge alle blogger,

og alle ditt og datter,

må du delta i alle diskusjonsgrupper,

det er sjukt om at du nød,

og for dervel så er lendighet,

ting du ikke kan gjøre,

kan du si, nei, dette gidder ikke,

kjemmer deg for det som er unøvendig,

veldig ofte kan du si det,

jeg har let veldig mye av Alma

som vanerbans på 4 år,

og sier at, nei,

men kanskje går det, nei,

men kanskje går det, for då

er det vasker, og det tror jeg når det gidder ikke,

og det har blitt,

det er mange ting du kan si,

nei, det gidder ikke,

det tror jeg mange hadde gått av,

og sier, må du det, nei,

det gidder ikke, folk gir alt for mange ting

som de egentlig ikke har,

spesielt for å ha nyttelig godt av,

så kan du si, det gidder ikke,

så er det en ting som du kanskje kan gi tillegg,

det er å si at, kan jeg kanskje

sette ganser for en del ting som ikke er bra for meg,

som andre forventer,

og som egentlig ikke er så viktig for meg,

eller som handler om at jeg er redd

for å enten sove eller skuffe noen,

men som egentlig er helt bortkast,

og kanskje har vært det nesten

nedvärdigende krenken for meg,

men likevel så går det med på det,

kan jeg ikke si at, nei,

og kan jeg ge ting som meg ser dette viktig for meg,

kan jeg prioritere det viktigeste,

før det er uviktige,

først ting skal man først, kan jeg ge det,

mange folk ge det,

vi vet at det er noe ting kunne være viktig,

og så laer du det uviktige for plass.

Ta et steg fram og si,

sånn belegg hadde,

det er ting som de aller fleste kan,

så det kan gjennom å komme med,

så helt i sluttet vil du si,

det er noen ting som ikke handler om

sånne fine psykologiske teoriere,

men det er engagemang,

glede og tilhørighet,

det er guld for,

mest ingen, det er guld for folke,

helst for livskvalitet,

og har du ikke det, så må du oppsøke,

et land som du kan bli engasjert i,

noe som gir deg glede,

som du dusker det som du har av tilhørighet.

Helt i verden kan det være

en og to personer, familien din,

ven din, kjenne at det er helt høyt.

Det er så viktig,

og det gir deg så mykje med robust,

i folket å håndtere

all form for stress og belastning,

hvis du har dette med

engagemang og glede og tilhørighet.

Her var det trolig mye fin

livsvist om, Bjørn.

Tusen takk, jeg merket at du treffte meg.

Tusen takk for at du tok deg tid

og kom med tid på Hårneby,

veldig hyggelig å prat med deg,

og tenk at det er bare,

jeg skulle ønske at denne episoden

kunne nå ut til hele Norge,

for det er, tror mange av de fondt det

så mye bedre.

Det var veldig hyggelig å få lov

til å formidle dette,

for jeg tror på at det er viktig

for folk å ta en tregg av andre skogen.

Det er som en slags gode budskap

som kan bli spett.

Takk for å få lov til å være med her.

Er det noe som mine litterer kan nå deg?

Ja da, jeg har jo hemmet å si

jeg,

med Stubborn.no,

som er enkleste der

jeg melder dess,

og telefonnummer og sånt.

Da vet dere det,

og mestre oppen kan lastes ned

der man laster ned eppa.

Og dere kan nå med

på doktorannettedraglen på Instagram

og legger om livet på Facebook.

Jeg rekker ikke å svare alle

for jeg får hundrevis av mailer

etter hver eneste episode,

men jeg læser alt tusen hjertelig takk.

Jeg heier sånn på

alle dokker der ute som gjør

ændringen nu og som

skapar et bedre liv.

Også får kunnskapet ut videre.

Og hvis du tenker

at denne episoden var nyttig,

så sender den til noen du tenker

kan ha nytte aden.

Og tusen takk til deg som abonner.

Med det så ønsker vi dere en kjempefien dag.

Ha det godt!

www.youtube.com

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.