Leger om livet: #124. Ernæringsbiolog Marit Kolby om kostholdspåstander, fett, råvarer og matglede!

Hei kjære litterer, før vi hopper inn i dagens tema, vil jeg ta et eget blikk for å snakke om noe som virkelig betyr mye i mitt liv, og det er bøker.

Ikke å lære tid til å sitte i sofaen og læse bøker på kveldene, så derfor synes jeg det er helt genialt med lydbøker, fordi jeg kan høre på det hvor jeg vil, når jeg går tur, hvis jeg tar oppvasken, hvis jeg rydder i huset, og det bruker jeg mye.

Og her i Next Three er det en veldig god stremitenet for akkurat det. Vi må melde inn for det tilgange til tusenvis av lydbøker og e-bøker.

Historien bak Next Three synes jeg var litt spennende, fordi det to grønne løgere, Shady og Nina, som vokste opp i Syria, og der så de hvordan diktaturen begrenser tilgangen til bøker.

De opplevde først og anskeligere hvordan dette påvirker som fundet dem, så da det kom til Sverige, så gjorde de det til sin livsoppgave og sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle.

Jeg elsker den historien.

For dere som har lyttet i boddkassen, så vet dere jo at jeg elsker bøker, og hvis det er noen bøker der inne på Next Three dere vil tenke på å læse, så vil jeg varmt om befall levlivet uten bekymringer av Dale Carnegie.

Den er faktisk skrevet i 1948, men den har brukt masse eget liv, og jeg har kjøpt tid til altså de bøkerne å gi til mine fassjentene når jeg jobber som fasseleger, fordi den er så god, og den må bare oppleves.

Så det er hvertfall en boka om befall varmt, eller så har jo Next Three bøkerne til Hedvik Montgomery, fordi de som er interessert i familieliv.

Så de bøker der har hjulpet meg å ta en liten fot i bakken når livet er inne på med småbarn, som ikke vil gjøre akkurat det jeg vil gjøre.

Så de anbefales også varmt.

Hvis dere ønsker å prøve Next Three, så får dere nu 6 uke helt gratis ved å gå inn på Next Story, n-e-x-t-o-r-i, punktumeno, skrosseglivet, for å melde deg på.

Hvis du ikke læser bøker, så er dette en unik chance til å oppdage eller gjennoppdage gleden ved leasing.

God litt!

Hjertelig velkommen til podcasten Leger om livet, mitt navn er Annette, er ute av denne lege, og her lager denne podcasten for å gjøre nyttig og viktig og god og spennende kunnskap om krophelse og sin lett tilgjengelig for oss alle.

I dag har jeg med meg en gjest som har nesten blitt stammigest hos meg, og jeg heter Marit Kolby, jeg tror mange av dere vet hvem hun er.

Hun er næringsbiolog og høyskolelekter ved Oslo Nye Høyskole.

Hun forfatter av den bestsellende boka, Hva og Når skal vi spise, som har vært en av Norges mest solte bøker siden året.

Marit, hun er en av våre fremste på ernæring, kostål og fasting, og har vært en viktig stemme som bidrar til en høyst nødvendig endring i måten vi tenker om mat her til lands.

Hun er nu aktuelt med boka Kokeboka, Hva skal vi spise, sammen med sin søster, Hanne Fischer.

Hjertelig velkommen Marit.

Tusen takk Annette.

Nå var det lenge siden du har vært i podcasten min.

Da begynte vi å få abstinense.

Ja, det var på tid at du kom tilbake.

Vi sitter på Fornebu, og det er en fantastisk dag. Det er så fint ute, og vi har 10.000 ting vi har lyst til å snakke om.

Ja, vi kunne sikkert døgnet min nå.

Ja, jeg vet.

Hålt det gående.

En dag, Marit, så skal vi ta en sånn døgnet på podcasten.

Se hvor lenge vi greier å holde skrev på deg i gang.

Jeg tror vi ikke kunne snakke i timet siden, men jeg har en liten plan å snakke om.

Jeg synes det er mange ting som har vært spennende, så det er det siste.

Men før det, grattulerer med ny bok forresten.

Jo, tusen takk.

Herlighet.

Jeg har bare akkurat sett og holdt boka for første gang, for jeg kom til deg her i dag.

Ja, du fikk det i dag.

Ja.

Så det var med første ordentlig tid på den, for det er jo noe eget.

Man jobber jo i dokumenter, ikke sant?

Og skreller på et pdf-dokument.

Det er ikke det samme som å holde denne boka i levende livet hos seg.

Ja.

Så det føles litt som en sånn baby som man får se for første gang.

Ja, det var veldig vakker.

En veldig vakker baby.

Det er veldig vakker baby.

Og jeg skal ikke ta aren for utseende.

Det er det.

Design, jentene, darling, klementaren som skal få aren for.

Men jeg er ikke takk nemlig for at den er blitt så fin da, for det er noe med...

Det er jo gøy å bruke en kokebok som man synes er fantastisk fin også.

Jeg håper kanskje det jeg kan bli med til å inspirere til å bruke den, faktisk.

Men hva så gjordet...

Fordi du har skrevet en mesestradi, hva så gjordet?

Hva så gjordet, to fant ut og dere skal skrive boka i lag?

Ja, det er en sånn historie som egentlig går langt tilbake.

Jeg er jo en familie som er i plaget med mat, indholderengser og kranglite fordelser.

Kranglite mager.

Og kanskje spesielt jeg og min yngre søster, Hannah,

de har brukt store deler av vårt voksne liv,

til å drive og vringe på oppskrifter og på kosthold og prøve å finne ut av hvor man kan holde seg frisk og sund og bare symptomfri.

Og det handler mye om å lage mye mat selv, for å ha kontroll på ingrediensen

og ha kontroll på hva man spiser og sånn.

Så dette har jo egentlig vi holdt på med hele vårt voksne liv, å gjøre det.

Så vi har fått veldig mye erfaring med å bytte rundt på ting og tilpas,

og så har vi fått veldig mye erfaring med matlaging,

og fått erfaring med hva som funger.

Og så har vi jo begit å ha fulle jobber, småbarn,

vi har løpt i noen av de småbarnsfamiliennes hamsterior,

så har vi nødt ut å kompromisse på at vi må lage mat noen år fra råvarer.

Og vi må lage den på en måte som gjør at vi får det til,

og at de andre familier liker det, og at det ikke blir spesial mat til denne ene særepersonen som har noen behov.

Så vi har mekket dette til, så har vi jo tenkt at alle disse erfaringene,

vi har gjort det også, alle disse oppskriftene vi har samlet er noen andre som har nytte av dette.

Og det var jo en samtale som bydte egentlig ganske tidlig for å vinse med en forrige boka min,

med forlaget, ja, men Norska, den praktiske oppfølgaren kommer,

og vi snakket også allerede da om skal denne boka ha oppskrifter,

og så ble vi enig om at, nei, nå skal vi reandyrke det faglige i den første boka,

og så får oppskriftene komme som en oppfølge, så det har på en måte vært i tankene hele tiden.

Og så snakket jo han og jeg om dette her,

med at vi burde få ut disse oppskriftene,

burde komme ut til denne kunnskapen eller tip som hvordan man gjør dette her,

praktisk må komme ut til folk.

Gjør det enkelt, men sønt. Det er en kunst.

Og så har jeg ikke akkurat hatt lite travelt i siste par år.

Nå siden den første boka kom ut, så ble jeg og livet mitt kastet litt rundt,

følg at jeg har allerede løpt fortere i hamskjolen det jeg gjort etter det.

Så jeg bare liksom, hvordan skal jeg få til dette her?

Hvordan skal jeg få tid til dette?

Jeg må liksom gjøre det, men hvordan skal jeg få det til?

Men så sier han at jeg kan hjelpe deg da.

Kan jeg samle oppskrifter og plukke fra bloggen min,

og systematisere og sette i kategorier og sådana ting.

Og så kan jeg legge til en del av det som jeg har brukt og liker å bruke.

Og så nå tikk det bli så mye helt uobkommelig for meg da.

Så da vi fikk liksom knint litt på den der, så skjønte vi at det kan faktisk funke.

Så det var ikke så lenge etter at den første boka var ute,

før vi hadde et dokument som vi begynte å samle ting i,

og begynte å jobbe litt sånn, lite små med det.

Og så var det veldig gøy, kjempe og veldig lysbetont å holde på med det.

Så det gikk litt av seg selv. Og veldig hyggelig, veldig hyggelig prosess.

Det er noe som bare spørts anner jeg, har dere blitt uvender nå?

Det har vi ikke blitt, vi har kanskje blitt mye tettere og bedre venner,

fordi vi har jobbet så tett sammen.

Ja, så gøy!

Og så tenker jeg bare på selv, man går i sine egen oppskrifter,

og samler en del oppskrifter som er veit og bra.

Men det er at dere har samlet masse forskjellige retter i en bok

som man vet er bra for oss.

Det er kjempebra, Mariet. Jeg gleder meg veldig til å ta det i bruk.

Ja, så bra. Ja, jeg gleder meg.

Jeg gleder meg at du var tatt i bruk selv,

og dere slår opp dokumentene min når jeg lager mat selv.

Ja, men det er det som jeg synes er så fint,

at dere har jobbet på en måte å skrive jo om maten,

også i kapitlan.

Dere går inn og melker produkter, kjøtt, sjø, mat.

Det er veldig god kunnskap der,

og jeg liker det er skikkelig godt.

Og jeg tenker, jeg er veldig lyst til å bare gå inn om det,

for dere kan begynne med et citat faktisk,

ja, ikke begynne, men i starten av å se hvordan det står.

Du har kanskje hørt at frokost er dagens viktigste måltid.

Det er vi helt uenige.

Det er liksom at synes det var så herlig.

Hvorfor er dere uenige i det?

Nei, det er jo... Jeg vil begynne jo det mye i den teksten,

men det handler mye om det at vi spiser

kanskje det meste av det vi spiser i løpet av en dag,

til å spise vi til middag.

Og dermed så, altså den største mengen,

største energintake, spiser vi egentlig til middag.

Og det er veldig kjempeviktig at den middagen er bra sammensatt,

og at det er et måltid som virkelig er tiptop-kvalitet.

Og så er det jo flere andre ting som vi også er opptatt av,

dette med det sosiale aspektet med å spise,

og kanskje det måltidet som er lettest å få til

at hele familien setter seg ned og spiser sammen.

Det må ikke være hele familien,

men så mye man kan da, så mange man kan.

Det er kanskje det måltidet hvor det er enklest å få til,

og hvor man ikke forhåpetligvis ikke har så mye stress.

Det er ofte stresser rundt frukosten og sånt,

man skal være gård og...

Men forhåpetligvis er klarer man å få til noen familie middagere

gjennom uka hvor man setter seg ned og har tid

og prate med hverandre, sånn at det er...

Vi har det med sosiale funksjoner også,

som måltidene bør være da, og som er viktige for oss.

Kjempeviktig!

Exakt, og så er det...

Denne middagsmaten er helt fantastisk god.

Jeg synes jo det er noe av det beste.

Jeg kan gjerne spise middagstypemat til alle dagens måltider,

fordi jeg synes det er så godt.

Og det gjør det jo i mange land.

Ja, exakt.

Det er flere grunne til det, da.

Jeg husker ikke hva andre som står der,

men det er hvertfall noen av de viktige grunne.

Ja, ja, ja.

Vi har jo hatt flere episoder og du om fasting,

så det kan vi også...

Det kan dere høre hvis dere ser lengre ned i episodene,

så finn dere,

og Marit som forteller, forkynner om fasting,

som er kjempeviktige tema.

Altså, du aner ikke hvor mange meldinger jeg får

etter de der episodene, Marit,

om hvor bra folk får det med magen.

Ja, det er helt utrolig.

Jeg har også fått mange hundre meldinger.

Ja.

Om folk som får et bedre liv

ikke nødvendig så faste så lenge,

det handler ikke egentlig om dem,

det handler å egentlig ride litt opp i måltidsfrekvensen sin.

Ja.

Og være litt mer bevisst på når man spiser,

og gjøre det på en smartere måte

forhold til egen biologi, da.

Det legger til rettet det,

for at man får disse pausene fra maten,

og tilstrekkelig med pausene fra maten,

og så da spiser skikkelig bra når man først spiser,

liksom.

Ja.

Nei, så det skriver vi også,

selvfølgelig om dette middagskapitlet,

det er jo ikke alle som spiser frukost en gang,

liksom,

og det er ikke nødvendig sånn at man må spise frukost en gang,

så det er også en grunn til at middagen er...

er dagens viktigste måltid,

og så er det også det med...

Vi har jo startet bokken med middagen,

og det er nettopp fordi middagen er,

og egentlig den er daglig hodepinen,

til mange.

Man er i en familie, eller om man er...

Hva man er, håper jeg å si,

altså, etter arbeidsdagen, så skal du liksom,

da skal du greie og produsere et eller annet,

godt gjennomtengt, næringsrikt,

som kryster av en del som det ruter som...

Ja,

som i forhold til vores krav man har til maten sin,

og så skal du gjøre det etter en lang arbeidsdag.

Du er sliten,

og kanskje har du noen slitene unge med deg,

og så, ikke sant?

Så det er noe med å...

Altså, det er liksom...

Det er familien,

eller mange daglig hodepinen,

å få denne middagen til å gå rundt,

og bli bra,

og derfor så har vi lagt mest energi

inn i å få hverdagsmiddagene,

til å bli en stor del av boka,

og startet med det,

og samle med sånne oppskrifter som du egentlig kan...

Du kan handle uten å handle riste,

for det er så få ting du egentlig trenger,

at du husker det.

Og så kan du lage det uten å bruke boka,

etter at du har lagt den en gang, så husker du den neste gang.

Sånn at det blir enkelt da.

Enkelt nok.

Men så gi meg noen tips her, Marit,

for at jeg synes også middagen er...

Altså, det ender jo opp med at man

veldig ofte lager det samme,

for at det er liksom...

Man har liksom gå til oppskriften.

Hvordan tips har du for å liksom,

gå inn noe nytt?

Ja, det er jo litt det vi prøver å bidra med her, da.

Vi prøver å bidra med denne kokobokken,

at den er laget til folk som ikke...

Altså, både til folk som kanskje synes,

at kjøkken er litt fremmetste,

og som kanskje ikke har så mye kunnskap

og ferdigheter med seg fra før,

og som kanskje har...

Ja, gott seg en mønst hvor man plukker med seg ferdig ting

fra matindustrien, for de at man ikke vet

hvor man skal begynne,

men den er også skrevet til alle de som har

de der go-to-rettene som du snakker om, liksom.

Så man lager, og som går igjen,

og som går på rotasjon i hverdagen,

så kanskje trenger litt ny inspirasjon

for at jeg kan putte inn noe nye retter

og utvide denne karusellen,

og på siden av verdagsmiddager.

Så det blir jo det å...

Tipsen er bli jo det å liksom,

å se på hva nytt kan jeg ta inn

og finne ut hvor finnes det noen enkle

smakfulle,

deilige retter som hele familien liker,

og som kan bli en del av utvalget, da.

Men før vi snakker i dag, så snakker vi om fett.

Ja.

Og du sa at fett er så viktig,

det er viktig med fett i mål i en koffer.

Ja, det er jo noe av det som går igjen.

Jeg er jo litt spennet på reaksjonen der,

hvor mange som kommer til å bli simpel på meg

for de er på grunn av smørbruken.

Jeg bruker utrolig mye smør.

Jeg tror nesten alle er i oppskriftene innholdet smør.

Og det er fordi at...

Vi egner redd for dette smørre,

fordi at vi trenger...

Vi trenger fett.

Vi trenger fett i maten.

Og vi trenger også at maten skal smake godt.

Ikke sant?

Og det er viktige elementer som jeg mener at

vi har snakket oss helt vekk fra

i læringsfaget.

Altså viktig at den av å faktisk ha fett i maten.

Også at det skal smake godt.

Det må spise fordi at man skal bli mett

og man skal bli tilfredsstilt.

Og det der er fettet i maten.

Enten det da kommer i form av smør,

eller om det er helt fett av meg i produkter,

vi bruker for eksempel kremfløte i matlagningen,

bruker ikke fettredusert fløte når det skal være fløte.

Vi bruker kjøtte, ikke karbonade og deg.

Vi skal vil ha med dette fettet.

Og det er fordi fett, det gir god smak.

Det skal smake godt.

Det man spiser.

Og det gir konsistens som er god.

Altså det er godt å spise.

Det er bare sammenligende helt fett og ostet.

Men sånn er det lett ostet.

Konsistensen er ikke det samme.

Det er ikke det samme med veldig mange kjøtt også.

Det er jo ikke så godt.

Så det er viktig for smaken og konsistensen.

Det er viktig for...

Det er jo næring.

Vi må ikke glemme det at fett er fiks ferdig energi

som kan brukes av kroppen.

Og fett bærer med næringsstoffer.

Og de gir masse metthet.

Og det merker jeg så godt når vi lager mat

med disse fullfette råvarene eller produkter.

Man blir veldig mett på en veldig behagel og tilfredsstillende måte.

Utan at man spiser for mye.

Det er jo ikke så mye man tvartig mot ikke å overspiser

fordi man blir veldig behagelig mett av og har få nok fett i maten.

Men blir du ikke en...

Jeg bare tenker på den nye nordiske kostålsråden.

Så er de jo opptatt av å spise mindre fett.

Fettreduceret, smaget.

Ja, den er en fettskrekk.

Hvor kommer det fra?

Er ikke fett farlig for oss?

Nei, det er jo ikke det.

Fettet er jo veldig mange forskjellige ting.

Det finnes noen type fett som faktisk er farlig for oss.

Transfett, for eksempel.

Det er ikke transfett i en smør?

Nei.

Det er litt naturlig transfett som dannes i vommer på kua

på vinsen med den fermenteringen som skjer der.

Nå som kan se la.

Men det er ikke farlig for oss.

Det er det industrielt fremstiltet transfette

som skjer som følge av at man tar plantålure

og skal gjøre de faste ved hjelp av sånn en industripresesse.

Det er transfette som dannes der.

Det er det som er farlig for oss.

Det er veldig godt dokumentert.

Det er egentlig ingen tvil om.

Dette transfette var jo veldig mye til stedet i margarinen.

For eksempel opp gjennom fra...

Vi begynte å bruke mye i margarinen.

Så var det veldig mye til stedet i Særlig der.

Og i andre typer kjøtt så mye inn i industrielle produkter.

Og det har vi funnet etter hvert etter transfette.

Det er veldig skadelig for oss.

Nå har du etter hvert kommet reguleringer.

Det er veldig lite transfett i matvarene våre nå.

Det kan være litt sånn importeret i kjekse og sånn.

Hvor det kan være noe greier.

Men ellers er ikke egentlig det.

Nå så er det problemstillingen lenge.

Vi kan ikke si at det finnes ikke noe fett som er farlig.

Men den oppfattningen om at metafett er så farlig.

Det er jo ikke noe god evidens for at det faktisk er sant.

Hvorfor står det i de nye nordiske kostelstådan fra 2023?

Ja, det er jo et godt spørsmål.

Hvis man ser på hva studiene faktisk viser,

så viser de jo ikke noen sammenheng med uhelse.

Ok.

Nei, de gjør faktisk ikke det.

Dette henger igjen fra en oppfattning om at

metafett vil foresake hjert og karcykta.

Dette er jo egentlig så lang og vann,

mån og vanskelig debatt.

Det handler om det som kalles for the diet heart hypothesis.

Hvis du gir folk eksperimentelt,

så gir du de store doser med smør til kostene.

Og ikke noe flere metafett.

Og så planter dere sånn.

Og så ser du på hva som skjer med blokolserol dere.

Så vil du i gjennomsnitt se at blokolserol stiger

i en sånn intervention.

Det har vi godt etableret fra studier.

Og så vet man jo det at høyt blokolserol,

for høyere blokolserol,

det er associert med hjert og karcykta.

Men det er også for lenge med forleng av leve 10.

Ja, ja.

Men dermed så har man tenkt,

hypotesen er jo da at hvis du har spise metafett,

så vil du få hjert og karcykta.

Og så har man tenkt at dette er en sånn treteryns hypotese.

Dette er bare logisk, liksom. Sånn må det være.

Og så har du viset at nei, sånn er det faktisk ikke.

Fordi at når man undersøker det,

vil intake av metafett,

for eksempel i form av helfetemeiriprodukter,

vil det føre til hjert og karcykta,

så ser man jo ikke den koblingen der.

Den er ikke der, rett og slett.

Så den hypotesen er faktisk feil.

Og det er fortsatt bare en hypotese,

og på en måte har du fått så vanvittig feste

inn for næringsvitenskapen.

Det er jo veldig, veldig problematisk.

Ja, det er jo ekstreme ringvirkninger

av å ha sånne kostålseanbefalinger

over ikke bare to år,

men over 40 år.

Og da får man jo sånn merkelig utslag,

hvor det står, for eksempel,

i rettningslindelig på mat- og måltidere i barnagen,

at det må ikke brukes helt melke manklaging.

Det er helt...

Ja, ikke sant?

Og det er ingen data, ingen studier,

ingen data som støtter at det å spise

helfete mer i produkter,

det er ikke helt melke som forbarner noe problem.

Men hvordan...

Den kunnskapen som skulle ligge til grunn

for de rådena, den er ikke der.

Men hvorfor da kan man si at det er dokumentert?

Hvordan kan man innføre det i kostålsråd?

Ja, det er fordi at man mener

at denne hypotesen fortsatt er

gjellende, da.

Det er på et set på en antagelse.

Og den antagelsen er ikke riktig når du faktisk ser på

de dataen vi har.

Men den koblingen mellom høytkolestrol i hjertekarnssyktet,

den er jo der, men høytkolestrol

skylles da ikke intak av metafett

gjennom vanlig mat.

Ikke sant?

Da er den annen grunn at kolestrolet er for høya.

Så da blir ikke løsningen å si

at du skal spise margarin i stedet for smør.

Løsningen blir å se på det totale kvaliteten på kostålet.

Men jeg hadde jo en episode om PET,

og da fikk jeg jo en veldig få egentlig,

men noen tilbakkemeldinger fra

NRS-visolog og noen leger om at

det at PET var farlig for oss.

Det var veld dokumentert,

og det var veldig stor enighet

innad i miljø om akkurat dette.

Og at det var veldig få.

Å, det er ikke sant.

Det er jo ekstremt stor enighet innad i dette her,

fordi de som faktisk ser på litteraturen

og ser hva litteraturen sier,

hvis du virkelig setter deg inn i den

spesifikke litteraturen,

så er det ikke mulig å komme til noe annet konklusjon om

at dette her er ikke et problem.

Vi skal ikke fortsette å si

at metafett for eksempel fra

meiriprodukter er et folkehelseproblem.

Og det er selvfølgelig alt med måte

som du ser fett.

Det er forskjellige typer fettkilder her.

Og det er viktig å ha høy kvalitetsfettkilder.

Det er ikke sånn at du skal gå ut og spise

masse av dette fettet som er i kjekse.

Det er ikke det du ser.

Det du ser er at naturlig innehold av gode fettkilder

sånn synligvis ikke skaldelig for oss heller tvert imot.

Det er en konkrete eller praktiske eksempel å bli

og da bør jeg bytte ut smørre på brødsskivet med margarin.

Få jeg noe bedre helse av det.

Så det er jo igjen det har vært en antagelse at

ja, det vil gi bedre helse,

men så kan man jo studere dette her igjen.

Så kan man se på de som spiser margarin,

har de noe bedre helse,

har de nominerert å korsikte om en de som spiser smør

og det har de ikke.

Så vi finner heller ikke igjen den antagelsen om

at det vil virke sånn som man har tenkt at det skal bli ikke.

Den finner man heller ikke igjen i studiet.

Og derfor så mener jeg at da er de ikke riktig og viktig

å gi råd om å bytte ut smør med margarin.

Du rocker ved storinstitusjonen av margarin.

Ja, absolutt.

Men noen må jo høre det,

fordi det er jo veldig problematisk at vi gir

kosteråd som er basert på et kunnskapsgrunnlag

som gir feil råd ut fra kunnskapsgrunnlaget.

Og det er jo litt interessant hos man ser på de nye nordiske kosterådene som du nevnte.

For eksempel er så står det i kapitlet om kjøtt,

så står det en begrunnelse for hva man mener er skadelige effekter av rødt kjøtt.

Og der står det at rødt kjøtt inneholder metafett.

Står listet opp som en skadelig effekt eller en adverse effekt.

Det å inneholde metafett er jo ikke en adverse effekt.

Det måtte i så fall være at kjøtt i så fall økte dette LDL-kulsterole

som man er opptatt av.

Det har kun jo vært en negativ effekt sent.

Men det er ikke det du står.

Nå skal jeg undersøke om det faktisk er det sånn at rødt kjøtt

øker dette LDL-kulsterole.

Her har jeg gjort en masse gode eksperimentelle studier,

fordi dette er ting man kan måle ganske kjapt.

Og det ser man at hvis du spiser ganske store mängder rødt kjøtt til kostholdet dit,

så skjer det jo kun en negativt med LDL-kulsterole.

Det er ikke sant?

Så igjen der disse antagelsene om at ja, dette kjøtt inneholder metafett,

ja, da antar vi at det vil være negativt for oss,

og vi antar at det vil virke sånn og sånn på blodkulsterole.

Så gjør de faktisk det når man sjekker.

Så vi kan ikke gi kostråd på et feilaktig grunnlag.

Det må vi bare ikke gjøre.

Da må vi heller la være og gi råd, mener jeg.

Så jeg synes det er kjempeproblematisk.

Og det er bare et av veldig mange problemer med de nye nordiske kostrådene

som har kommet nå. Der er det store, metodiske problemer også

med det arbeidet der.

Ja, med at man kan se at det kunnskapsgrunnlaget,

den evidensen som vi kaller det,

når evidensen skal oversettes til kostråd,

så stemmer ikke de rådene som blir gitt

med den faktiske evidensen som ligger til grunn.

Hvordan eksempel har du der?

Ja, for eksempel igjen dette med kjøtt.

Hvis man ser på den evidensen som jeg brukte,

så står det veldig tydelig i, for eksempel,

den ene hovedkjilden til kapitel om kjøtt,

så står det at hvis det er noen negative effekter av rødkjøtt,

så er de veldig små, og de har alt for usikkerhet

til å gi konkrete eller, hva skal man si,

spesifik råd.

Det står i den selve den kjilden.

Og så går de da ut og gir de et veldig spesifikt,

sånn kvantitativt råd.

Et annet eksempel er det med egg.

Det står det egentlig i kunnskapsgrunnlaget,

så står det at vi har egentlig ikke noe kunnskapsgrunnlag

til å gi et kvantitativt råd,

altså hvor mange egg skal man spise.

Og likevel så går de da videre og gir et kvantitativt råd,

0 til 1 egg om dagen.

Og det vil jo absolutt leses som om her er den overgrænse på måte.

Jeg vil i hvert fall tolke det som på bruker,

så vil jeg tolke at da bør man ikke spise mer enn 1 egg om dagen.

Men så paradoxalt nok, så er jo det rådet basert på

at man ikke ser noen negativ effekt av å spise mer enn 1 egg om dagen.

Ikke sant? Så dette her er jo totalt kaos i hvordan man oversetter

kunnskapsgrunnlaget til faktisk råd.

Det er kjempeproblematisk, og det går igjen i det arbeidet der,

og det skyldes blant annet hvordan det har blitt jobbet systematisk

med å oversette kunnskapsgrunnlag til faktisk råd.

Det var jo mange som trekkte seg fra rapporten.

Ja, det var jo hovedsaklig fra bærekraftsarbeidet.

Det var jo også veldig mye problemer i det innledende arbeidet der.

Så det har vært mye uenighet om enkelte ting i det arbeidet.

Det er mange kapitler og temer som har på en måte passert,

uten at noen har kranglet om dem.

Fordi tingene hvor det har vært uenighet, så har det vært stor uenighet.

Vi er jo alle igjen i om at vi skal spise mer grunnsaker, for eksempel.

Ja, ikke sant. Den åpne døra der, tenker vi ikke å slå inn.

Men det er et annet eksempel også.

Vi nevner at vi sitter og fyler litt på detaljer her.

Hvis man ser på kapitlet om introduksjoner fast føde til småbarn,

det var en veldig interessant detalje, synes jeg.

For dette der står det nå at man ikke skal gi barn under et år melk,

fordi det kan øke risiko for diabetes-typ 1.

Det står det faktisk.

Og så har jeg den gått etter den påstanden og sett hva er det egentlig de baserer det der på.

Og det det jeg basert på handler ikke av barn som er under et år.

Det det jeg basert på handler om barn som har fått kuhmelk når de var under 2-3 måneder.

Sammenligne med barn som har fått kuhmelk når de er over 2-3 måneder.

Det betyr da så i praksis at barn som egentlig bare skal ha mors melk eller erstattning har fått kuhmelk.

De har hatt en øke risiko for diabetes-typ 1.

Og så har man da oversatt det til å bli et råd som skal gjelde for alle barn under et år.

Og det som skjer da er at da kan de som jobber med en sånn råd bli livredd for å gi en 8- måned eller 10- måned gammel baby lite grann melk i en matrett.

Det er jo helt galskap.

Er det den eneste grunn?

Er det den eneste grunn?

Det er de datane de bygger dette her på viser.

Hva i alle?

Ikke sant? Det er helt hårreisende.

Og da tenker jeg sånn, nei, men sånn kan vi ikke holde på.

Vi kan faktisk ikke misbruke data på den måten der.

Og det synes jeg er kjempesyn.

Jeg skjønner bare ikke hvordan sånn kan slippe igjennom.

Å herre min, det er mange ting.

Det bare gjør meg enda mer takt nemlig for at du finnes marit.

For det er veldig glad for at du går etter i sånn Hildan og at du faktisk hervar stemmen din.

For at det er sånn vi får til endring.

Etablert sannhet er at man må være åpen for ny kunnskap.

Og så må vi være åpen for at man kan ha tatt feil.

Ja, ikke sant.

Og vi har alle tatt feil. Jeg har tatt feil mange ganger.

Jeg har også tatt feil mange ganger.

Men det som jeg håper nå er at vi får en ny debatt om premisene

for at du skal utarbeide sin nye norske kostråd.

Og da kan ikke vi lage en nye norske kostråd basert på et kunnskapsgrundlag

som er alt for dårlig kvalitetssikker.

For det er jo faktisk det der.

Så jeg håper vi kan få til en ordentlig debatt om det nå

for at nye kostrådene kommer i Norge som skal komme neste år.

Og at ikke vi bare ...

Altså, vi kan ikke dryme sånn feil.

Nei, det er akkurat det.

Det blir følge feil.

Ja.

Så i din kokebok er det melke produkter.

Ja, vi argumenterer for at vi skal bruke fullfett de er i produkter.

Både fordi at det ikke er dokumentert noe skadelige effekter av det.

Og fordi at det er så mange positive effekter av det.

Exakt? Methet og energi og næringsstoffer og matglade.

Ikke minst.

Så ja, nei, så vi argumenterer for det.

Og også da på kjøttet.

Men hvordan er det med sjømat?

Altså, for vi vet jo ...

Det var jo tidskrifter for et år siden eller to.

Der det gikk ut noen ...

Jeg tror det var noen læge.

Altså, jeg husker ikke hvem som skrev den artikken.

Ja, det var flere som samarbeidet om den.

Ja.

Mentevel, at vi er litt for lite førvar.

Med tanke på kostrådene når det gjelder dette med miljørefter i fiskdagen sjømatten.

Ja, og det var veldig interessant artikel.

Ja.

Men hva tenker du om sjømat?

Ja, jeg synes at sjømatten er vanskelig.

Fordi ...

Og det har vi jo så skrevet om i boken.

Det er blitt en vanskelig ting, fordi at vi, mennesker,

vi har jo vært så sable og dumme, ikke sant?

At vi har jo forurenset havene våre.

Sånn at sjømatten vår også blir forurenset.

Så vi har ødelagt for oss selv.

Altså, snakk om å skitte eget reir.

Det er vel forferdelig det vi har gjort med havene

og fortsett å gjøre med havene.

Hvordan skal vi forholde oss til det her nå, liksom?

Når vi vet at, ja, ok, maten,

fisken og sjømatten, den er jo preget av

denne forurensningen.

Så da må vi prøve å ha tunga litt rett i munnen,

og så må vi ikke få panikk, så må vi være litt prøvmgattiske.

Og så, ok, hva gjør vi nå, liksom?

Ja.

Med dette her.

Og det som er ganske tydelig derfra,

fra vitenskapen og forskning,

er at sjømat er bra for oss.

Det er jo ikke noe tvil om det.

Det ser vi at de som spiser mye sjømat,

de har jo bedre helse enn de som ikke gjør det.

Og derfor så tenker jeg at vi skal fortsatt ha sjømat

i kosten vår.

Også fordi det er jo fantastisk mye matgleder i sjømat.

Det er jo så mye forskjellig man kan lage

med mange forskjellige grupper og matvarer der,

eller undergrupper.

Og så er vi spørsmålet.

Det vi gjør, ofte er vi deler,

ofte opp i den magrefisken og den fettfisken.

Og da tenker vi at det er bra å spise mye

mager i villfisk.

Og at det bør vi spise mer av.

Det er signalet egentlig veldig tydelig

for alle forskning. Det er kjempebra mat for oss.

Også må vi tenke litt i rannet på bestandene og sånt.

Så disse bestandene som er godt forvaltet,

og da får du torsken som er fisket ut på

tarrensaget.

Koldi og sei, for eksempel seia,

kanskje noe av det vi bør spise mest.

Det er veldig bra.

Det står bra til med seien, for å si det sånn.

Så vi snakker fram sei, torsk og koldi,

og selvfølgelig finnes det andre magrefiskartere

også, som da er veldig bra.

Ikke fordi de er magre, men de er magre.

Det er sånn vi skiller på dem på en måte.

Men kommer det feite da?

Ja, så er det den feitfisken,

og da blir det vanskeligere.

For det er den feitfisken som akkrimulerer

disse miljøgiftene,

og det gjør den for at den magrefisken

lagerer de lebbarn sin.

Så da bør vi jo unngå å spise torsklever.

Det er det som ser smart å unngå, for der er de

feitfisken som lager disse miljøgiftene

da i fiskekjøttet, fordi den lager

fettet i kjøttet sitt.

Så det som er greia da,

der er det noen ting vi kan tenke på.

Det første er at liten fisk

har ikke rukket å akkrimulere så mye

fett,

og dermed miljøefter som stor fisk.

Så det kan være smart å

gå for liten fisk.

Og ikke de som er høyt opp i næringsjedene.

Fisk spiser, fisk som spiser, fisk som spiser,

fisk og så videre, så de som på

toppen av næringsjedene,

det er de som vil ta opp mest av disse

miljøgiftene.

Så liten feitfisk,

vilfisk, er bra.

Da tenker vi sånn sardiner,

angshos og sild,

og småmakrell,

og jeg prøver å lære meg til å like det.

Og jeg klarer ikke,

og jeg har ikke lyst å like silder.

Jeg vil lyst å like sardiner.

Ja, ja, ja.

Jeg har lyst å prøve å finne noen

oppskrifter, hvor man

skjuler sardiner litt.

En stund så drev jeg å tog i et par sardiner

i bananponekaken.

Hvis man tog,

hvis man tog,

hvis jeg tog to, så smakte det ikke.

Hvis jeg tog tre, så smakte man det.

Jeg skulle ønske å kunne lære meg

å like sild,

men det er

det svarer ikke gjennom.

Vi kan ikke være perfekt.

Men i hvert fall, litt makrell er bra,

men jeg tenker så at man skal ikke spise

makrell hver dag, spise endelig

makrellisvesong og litt pålegg.

Men jeg anbefaler ikke å bruke

makrell som pålegg hver dag,

fordi den har ganske høy nivåer

av miljøøfter.

Det er mange som gjør det,

så det er greit å vite om

at det er en del tung metaller

og miljøøgifter i det.

Hva gjør det litt med andre

typer pålegge i stedet for?

Nå er jeg lurt veldig på meg

for at alle skal begynne å bruke det

til å bli for lite av der.

Marietten må du si det.

I frysedisken

til de litt bedre

butikene som har litt mer utvalg

har de fryst makrellfilje

fra fiskemannen

så ligger 5

makrellfiljer i en pakke.

De er åpenbart filiteret og fryst

veldig raskt, fordi de er ikke

antyndning til harsket.

Det er kjempegoe.

Frøstene, og så tiner de

over natta.

Det ligger lenge i kjølskapet,

for det er to lærre ikke makrell,

det blir en harsk.

Men det er så gode.

Det er fantastisk gode.

Takk for tipsen Mariette.

Jeg kommer til å ta de i bruk,

og det kommer 50.000 andre til å ha.

Hvis jeg nå ser at de butikene

bare skruer prisen og vann vittig

på de makrellfiljeene, så vet jeg hva jeg gjør.

Da setter vi en anners på saken.

Det er jo en ålagt pris på de.

Ok.

Men i hvert fall så...

Men hva med laks?

Det er jo det store problemer.

Det er jo utrolig mye å si om laks.

Det er jo mange som kan snakke

veldig lenge om laks,

og veldig interessant om det.

Det er jo et kjempeperspektiv

på det, både med produksjon,

dyrvelferd, data der.

Men hvis vi holder oss til helse først,

så er det sånn at oppdrettslaksen,

det er jo nesten bare det.

Vi har et villlaks, og det er det ferdeste som har

egentlig noe særlig tilgang på det.

Men nå er det sånn at oppdrettslaksen har

på en måte blitt renere og renere

med tanke på miljøgifter.

Og det er jo for de at...

Altså opprindelig så spiste jo laksen

det vi kaller marintfor,

altså for som er basert på

annen fisk og kaldir og sånt.

Og det er jo...

For det første er det jo dyrt.

Og for det andre er det jo da forrørende av

så det som skjedde da når laksen spiste

veldig mye marintfor

var at den fikk veldig høye nivåer

av miljøgifter i kjøttesitt.

Så den laksen du og jeg

har spist når vi vokste opp,

men den hadde mye mer

miljøgifter i seg enn det laksen har nå.

Og så det de har gjort nå,

laksen har nesten blitt vegetarier.

Den spiser jo minst 70 prosent

vegetabilisk for den nå.

Ok, men det er så bra.

Store mengde soia fra regnskogen i Brassil

og det som en gang var regnskogen i Brassil.

Så laksoptretten vår,

den er basert på denne

soia-botten som vi kaller det.

Men de spiser også litt rapp,

så litt vet du tror jeg,

og litt andre ting.

Det har begynt å spise mye mer vegetabilisk for

og dermed så får den ikke disse

marine miljøgiftene innen lenger.

Den får kanskje noen andre ting

i stedet for.

Men det har forsovet en annen diskusjon.

Men det som er greit,

har laksen fått mindre miljøgifter,

og det er også fordi den har fått

mye mindre omega-3

enn det den hadde før.

Den er mindre fett i seg.

Den har også endret effektprofil.

Så den er mindre omega-3 og mer omega-6

i kjøttesitten,

og også mindre vitamin D enn den hadde før.

Men det har vi

ikke snakket så mye om.

Vi har bare fortsatt å snakke fram laksen

som en veldig sunn matvarer.

Så den kanskje blir litt mindre sunn

for å snakke om næringsstoff før,

men så har den absolutt blitt bedre

når den snakker om miljøgifter.

Så her er en hensyn man må veie.

Men i hvert fall,

bottom line,

laksen har mye mindre miljøgifter nå

enn den hadde før,

og den har mindre miljøgifter enn villaksen.

For dette denne villaksen,

den spiser jo det som er der ute

i disse forerenserhaven,

og den kan ikke rense seg selv.

Det er så trist.

Det kan du selvfølgelig gjøre.

Men ikke hver dag.

Men mindre du bor rett ved en laksa elv,

så blir du også ruinert.

Ja, jeg vet.

Det er de færeste som gjør det.

Men bare det at vi lever på en planet

nå, det er vi må begynne å tenke på.

Jeg synes det er ganske

urovekkende.

Så det er et helt etterlige perspektiv.

Hva er det vi gjør med jorda vår?

Vi er idiotiske mennesker.

At ikke vi klarer å ha et litt mer

respekt for økosystemet,

når vi klarer å bevare dette her,

og setter i gang noen redningsoperasjoner,

globale redningsoperasjoner

for å virkelig redde havene

og gjøre alt vi kan.

Vi fortsetter bare å pøse

plast ut i havene og alt der.

Det er trist greier.

Men, ja,

vi prøver å gjøre det.

Vi prøver å gi noe kunnskap om

hva du kan gjøre for nå.

Hvordan skal du forholde dette her?

Hvordan skal du forholde feitefisken?

Nei, vi mener at man ikke skal gjøre det,

men at man skal ikke spise dette her hver dag,

og som skal spise feitefisken

litt sporadisk.

Når jeg var liten, så spiste det ikke

laks til hverdagsdag.

Det var jo litt sånn

festmat,

før vi fikk dette lakset-eventyret

i gårseende.

Så jeg tenker at vi skal kanskje litt tilbake

til der hvor den feitefisken er

litt sånn unntakk, og at man spiser

litt luksus, og da kan man

kjøpe seg økologisk laks, for eksempel,

fordi et av den, der har man hvertfall

litt mer styr på miljø og dyrvelferd,

det er ikke noe nødvendigvis noe laver inn

noe av miljøgifter.

Men de har det bedre.

Så for det er jo nå, vi skriver

tydelig i boka, at vi

anbefaler ikke opptretslaks,

og det er ikke på rynet av miljøgiftene,

det er verdibasert,

fordi at denne lakseproduksjonen

er så problematisk

som våre, den forrørs

ekstreme miljøødlegelser,

og det er en helt forferdelig

dyrvelferd.

20% av laksen dør i mærende,

det hadde vi ikke gottatt

i noe annet produksjon

av husdyr som vi kan

kalle det, tenkte at hvis du skulle

hatt en bonde som driver med skyr,

og så dør 20% av

disse skyrne, fordi

at ikke dyrvelferden er i åren,

de hadde jo blitt

anmeldt, og mistet

konsursjonen eksent, alt det grønne er.

Så at ikke det blir

i varetatt, og det er myndigheten våre

som ikke klarer å styrre dette her, i lakseproduksjonen.

Det er åpenbart at det vi må gjøre,

vi må skalere masse ned,

til vi får styr på disse problemene,

og så kan man vise en sakte,

sakte vokse, kanskje med hjelp

av ny teknologi,

og det blir ikke i varetatt,

og det er en skandale.

Så derfor kan vi ikke anbefale laks,

men samtidig så skriver vi

tydelig at vi mener at dette er ikke enkelt

for brukeransvar. Det er myndigheten våre

som ikke tar varet på

dette ansvaret.

Så hvis du vil bruke laks,

så gjør det allikevel, men det er ikke noe

vi kan si at vi stiller oss

bak det valget.

Men jeg synes det er så fint det gjennom

gående å se hele boka,

det er veldig viktig for meg,

og

jeg kjenner ikke å snakke om okologi,

og hvorfor man skal velge okologisk.

Kan du si bare litt om det?

Ja.

Det er også noe som går igjen

i disse forskjellige

tekstene som handler om råvarne,

og nå skriver jeg en masse om okologi

i en forrige boka,

med spøytemiddler,

og hvordan de påvirker oss, så vet vi om det.

Kan du fortelle kort om det, Marit?

Vi har jo hørt

at ikke det er så farlig med disse

spøytemiddlene.

Og så er det en spørsmål.

Hvor godt har vi egentlig sjekket det?

Svaret er at det har vi jo

ikke sjekket i det hele tatt,

og vi har jo absolutt ikke sjekket

disse spøytemiddlene i kombinasjon.

Det tror jeg nesten

er veldig få forbrukere

å klare hvor det er.

At vi får jo spøytemiddler i kombinasjoner,

det er ingen av de som er testa i kombinasjoner.

Det er jo

et kjempe problem

i seg selv, at man bare antar

at disse stoffene skal virke

likt,

hvis man bare legger til D&D

og D&D-stoffet.

At ikke det skal være noe problem,

og få disse her i kombinasjoner.

Så det er jo det ene,

og det begynner etter hvert å komme

med mange studier

som viser at disse om spiserokologisk mat

har mindre risiko for mange forskjellige

type helseproblemer, som er disse

helseproblemene som vi står om for,

eller som vi prøver å bekjempe,

helse og så overvekt

fedt med helvektøkning,

og det er diabetes type 2, det er kreft, for eksempel.

Også dette med fruktbarhet,

særlig hos menn.

Hvordan da?

De som spiserokologisk mat har bedre

setkvalitet enn de som ikke gjør det.

Og når vi vet at setkvaliteten til menn

har jo fallet drastisk de siste 40 årene,

det er ganske

skremmende å se.

Ikke bare har de mindre spermceller

per, altså,

man måler det inn sånn enn et.

Men det er dårligere aktivitet der.

Ja.

Så det er noe med

igjen den her helheten.

Hva er det vi gjør med denne planeten

vi bor på, hvordan

håndterer vi disse?

Vi er jo ikke før og var på noen ting.

Vi går jo først

så eksponerer vi folk for stoffer.

Også begynner vi å sjekke liksom,

gikk dette egentlig gikk dette greit,

og så finner vi at det går jo overhovedet ikke greit,

og så tar det lang tid for det kommer

noen reguleringer på det.

Så det henger så etter,

så når vi får reguleringer på bruk av et

spøyttermilk for eksempel, så har jo folk

vært eksponert i mange tiårer allerede.

Og et veldig godt eksempel er dette her

med de stoffene som kalles for

chlorpyrifoss og metylchlorpyrifoss,

var det vel, som ble forbutt i 2020.

Og det var jo fordi at man hadde

funnet ut at disse stoffene hadde noe veldig

skadelige effekter som man ikke hadde sjekket de for.

Det er også et problem.

Hvilke effekter hadde vi sjekket

disse stoffene for? Og mange av de

effektene vi ser nå er jo nettopp

sånne effekter som ikke de har blitt

kontrollert for. For eksempel på effekter på

termfloren, og på immunresponser,

og på metabolisme som følger av det

og slikting. Og her var det snak om

nervskade med disse

chlorpyrifoss stoffene.

Og da hadde vi forbruket allerede

et veldig eksponert for disse stoffene

i mange, mange, mange år, og så er det

blitt forbutt, og så er det blitt tatt ut.

Og det er jo mange eksempel på at

akkurat det har skjedd, at man

har antatt at ting var i øvriden,

og så har man funnet ut at, oi, det var

hvis ikke øvriden er likevel, ja, da får vi

forby disse stoffene. Det er veldig

sjeldende at det går andre veien, at man finner ut at

det var hvis ikke noe problem i det helt

tatt. La oss øke

grenseverdien, eller

ja,

hvor mye vi kan få til sette i

maten, og så. Det går ikke den veien.

Det går alltid andre veien, så vi henger alltid

og vi er ikke før og var, og vi klarer

ikke, og vi var til det der

matrygghetsaspektet, da.

Men hvordan er du? Er du pragmatisk

med tanke på at hvis du finner mat som ikke

er spraggjør, eller hvis du ikke finner

maten betrikken, la oss se at du skal kjøpe

paprika, så er det ikke økologisk.

Kjøper du da ikke økologisk, eller?

Nei, og så har jeg også masse triks, for jeg har

holdt på med dette her. Jeg har gjort

research og snakket med bønner og

producenterer i alle år, så jeg har også

mine triks. Jeg vet for eksempel at hvis

paprikaen er på automatene, så vet jeg at

ikke de sprøtter, eller de sprøtter bare

i nødstillfelle, så de driver

mye bedre praksis. Så jeg leter

jo for eksempel etter det,

og da er ingen som er upovirket

av matprisene som har økt,

så når den plutselige økologiske paprikaen

koster 260 kroner i kiloen,

og så den andre paprikaen koster

kanskje 150 eller et eller annet

såtter, så blir det jo liksom

Ørke er egentlig å betale så mye for den

økologiske, og noen ganger så

Ørker jeg det, og noen ganger så Ørker jeg

ikke det, og så må jeg lukke litt

inn for å bare tenke, og være

litt pragmatisk da, og så er det også noen

hvorfor man taker.

Jeg er ikke sånn at jeg kjører til en

annen butikk nødvendigvis

for å kjøpe noe jeg ikke fikk tak i på

den ene butikken, så mye tid har ikke jeg

i hverdagen min, men jeg tenker ofte

sånn, kan jeg bruke noe annet.

Nei, men så velger jeg da miljøgartneris

på paprikaautomater, men det er ikke alltid

det mulig, det er ikke alltid du har en

utvei, men jeg kjøper

de tingene som liksom er

så mye jeg kan forsvare da

i budgetet på måte, jeg

produserer det veldig veldig hårdt,

og når jeg ikke får tak i

økologisk mat, eller

mener at det er så dyrt at

jeg ikke liksom

årker og betaler så mye, så kjøper jeg

kommende sånn elmat. Men jeg skulle ønske

igjen, ikke sant? Vi snakket om

hva er det som er forbrukerende sandsvar her.

Jeg skulle ønske at vi som forbruker

hadde sluppet å velge mellom

mat som inneover, resten av spørsmiddler

og mat som er

fri for dem. Ja.

Når det faktisk er mulig, så derfor så synes

jeg igjen, altså

skam på myndigheten av våre, altså,

fordi de har jo skrotet

eller regjeringen.

Vi skroter jo vår økosatsing

i Norge for noen år siden.

Vi hadde jo faktisk det, en

satsing på økologisk landbruk.

Som de har i Sverige og i Danmark?

Ja, ikke sant, og i Tyskland,

og de klarer jo, det de

klarer der, er jo gradvis

vennes større del av landbruket

å drive økologisk og producere

uten bruk av spørsmiddler.

Og hvis de klarer det i Sverige og i Danmark

og Tyskland, hvor skal ikke vi klare

i Norge? Det er jo ingen god grunn til det.

Og så er det alle

innvendingene. Ja, men da får vi alt for

liten matproduksjon og så videre.

Men det stemmer jo heller ikke, for det er jo gjort

analyset på det der, at vi

i den hele EU så kan vi klare å

producere og få oss selv på økologisk mat.

Men det betinger at vi

begynner å jobbe litt i denne smartere, at vi

slutter å kaste så mye mat, for eksempel.

For det gjør vi jo så eksempel. Vi kaster

ekstremt mange mat, og vi overkonsumerer

fordi vi spiser dårlig mat.

Så hvis vi slutter med disse tingene der,

sånn at vi faktisk producerer den maten

som er bra for oss, og spiser opp den,

så er det fullt mulig.

Og så må du ikke være svartvitt heller,

man må jo ikke spise bare

økologisk mat, men man kan prøve

å ta de tingene som man spiser mye av

kanskje. Jeg tenker at hvis der

noe du spiser veldig mye og veldig ofte

så er det viktig at man velger

økologisk der, fordi da blir den total

belastningen så mye større.

Men er det noe studiet på, er det

bedre å spise ikke økologisk

enn i det hele tatt?

Altså, hvis du

fikk muligheten, ikke fikk muligheten

til å kjøpe noe økologisk, ville du spist

frukt og grønt saker? Ja, absolutt. Det er jeg

spørre om det, for den tanken hadde jeg i

hovedet at jeg skulle si, og det kan

gå til å glemte, men det er ganske

tydelig fra forskningen at

det er bedre å

spise frukt og grønt med

sproitt og middel på, enn å ikke spise

det hele tatt. Det er

veldig tydelig. Det er veldig greit

å vite det. Ja, ikke sant? Så for

all del spiser mye frukt og grønt

du kan liksom, eller

innenfor rimlighetens grenster.

Vi skal ikke bare

spise det hele, ikke sant? Vi skal bli

mette, vi skal bli godt og nært, og så videre,

men vi skal spise den ferske

displanter og varene.

Men igjen, så er det også sånn

stort sett så er det sånn at

norsk mat er bedre

enn annen

importeret mat. Norsk

er bedre enn EU som er

bedre enn Dredeland

Hvorfor det? Hva er det som forsel?

Jo, vi bruker, vi er mer restriktive,

og så norsk landbruk er generelt

mere restriktive på

bruk og spøytmidle, men det er noen

untakter, og det er bære.

Norske bære spryter veldig mye.

Hvorfor er det sånn? Ja, det er noe

med klima- og slikting som gjør at

jeg er veldig utsatt for,

jeg typer at jeg er utsatt for

forskjellige typer stoppvekst og

slikting som gjør at,

og du vet også når du plukker et

bære, eller se hvordan de vokser ut i naturen

så fort du har plukket høst av de

og tatt de inn i huset, så tar de ikke langt

vi brynger bare å begynne å mygne

og slikting, så der er noe

jeg tror det er en viktig faktor

der, sånn, da får man

kjøpt, for eksempel, disse

frassenøkologiske bærene, vi bruker masse av dem.

Ja, det bruker jeg også. I sommer så hørte jeg

jeg trodde det var 45 minutter under

en gårdssite søndre reinegård

for å få økologiske bære og folk

flytte veldig av meg, men det er veldig hyggelig,

jeg tog med sønnen min,

og det er så fine folk

som jobber her, og de der

besøkene, jeg gjør så der,

tar med hele gjengen,

med minebarn og kjæresten min

og handsbarn, og vi eiser og plukker blåbær

så blir det tradisjon på delet

som går i startbør, eller i skjæbør,

skjæbær heter det,

som dyrker økologiske blåbær

og plukker selv, så da plukker vi

frisarne fulle, og så spiser

det hele vinter. Ah, fantastisk!

Og det er sånn, da du høres ut

troligt ungvint ut, ta den der

turen for å skaffe seg blåbær, liksom,

det er jo, det er et gårdspesøk,

ikke sant, det er en opplevelse der

nærhet til de som faktisk producerer

maten, og det er kjempevint

å vise barnet det, og det er

masse andre opplevelser når man er

på disse gårdene, ikke sant, du kan

kjøpe annen mat, og du kan treffe

dyrne, og du kan prate med bønnen,

og ikke minst så får de så bønne

fortjensen selv, og det får de

ikke når de selv gjennomkjeden. Ja, det er så viktig,

og det er kjempebra.

Ja, det skriver vi også

i boka, i kokeboka,

og det, ja, vi har

rettet liksom, til slutt

i boka, så er det jo en sånn takk, så den

retter vi da tilbundene,

som er de som faktisk producerer maten,

og som gjør så en utrolig

viktig jobb for oss, herre min,

og mot

alle odds, egentlig. Mot alle odds, for det er

kjempe tøft å drive med det her i Norge.

Og de får ikke akkurat noe, noe dra hjelp.

Nei. Så vi har jobbet

med at det er feilet som

samfunnet der også, da.

Og jeg bare tar en av de andre,

aller viktigste funksjonene i samfunnet vårt,

som er å være selvforsint på mat.

Så det håper jeg virkelig at det kommer en...

Altså, hvorfor er ikke dette her, liksom,

en så brep politisk diskusjon?

Hvordan skal vi redde landbruket vårt nå?

Og hvordan skal vi få opp selvforsinningen, som er

kritiske

lav?

Jeg håper at det skjer en dringe der også.

Vi må bare håpe på det,

og jeg tror at jo flere som

forstår hvor viktig maten

er for oss, hvor viktig den er

for helse, hvor viktig det er for bærekraft,

ikke sant? Det er jo kjempe viktig

at vi ikke må importera alt

fra utlandet, hvor bærekraftig det er,

at vi må importera alt maten med fly og båter

fra andre siden av jorda.

Ja, eksemp, og da er det viktig at

man også er god

å definere bærekraft.

Så da kan man også sparke tilbake

til disse nordiske kostrådener som faktisk ikke

har vurderet bærekraft, men som har

blitt en liten del av det, som de

kaller for klimamerser i bærekraft,

for eksempel da ikke inkluderer

selvforskjening.

Hvor bærekraftig er man uten selvforskjening?

Det må være grunnpremisse.

Og det kan du benytte å snakke

fram Anders Nordstein,

fordi han har skrevet et tekst om

bærekraft i denne bokken. Ja, det var veldig fint.

Ja, ikke sant?

Jeg var nesten ferdig med Manus,

og så tenkte jeg at jeg hadde bare en av

disse teksten om bærekraft, og da må jeg

snakke til, så tenkte jeg bare, nei, vet du hva?

Og så spør jeg Anders, for det er

han som kan det til best.

Og så liker jeg veldig godt måten han

skriver på. Man skriver så klart å tydelig

at man skjønner hvor

enkelt dette her egentlig

er, hvis vi bare

forstår de store sammenhengene.

Men Marit, du skal

videre ut i dagen, men jeg har

en spørsmål til deg før du skal

videre.

Hvordan kan vi gjøre

vår møttanes?

Vi er jo opptatt begge to av

dette med å ikke små spise

hele dagen. Så jeg har en

veldig leitende denne sted, hvis ikke jeg spiser

mål til møtt.

Hvordan kan du gjøre ett mål til

møttanes?

Ja, jeg også gjør det, hvis ikke jeg spiser

møttes, så bryr jeg små spiser. Det er fordi

hjernen er fortsatt sulten, sånn. Det er ikke

magen som skal bli møttes, her i hjernen som skal bli møttes.

Så vi må spise på en måte som gjør at

det kikker inn i

møttetsmekanismene.

Så det

grunnpremisse blir å spise

råvarupasertmat.

Det har vi

til og med testet eller vi. Det har

blitt testet eksperimentelt

i studier.

For eksempel en studie som vi har snakket om

før for å vinse med dette med

ultrapasertmat.

Når folk spiste det av råvarupasertmat,

i stedet for ultrapasertmaten, så var

de mindre sultene og mer

biologisk.

Så det blir på en måte grunnpremisse.

Man må spise råvarupasert,

men det er klart det hjelper ikke bare å

spise agurkotomat og salat.

Man må

ha disse forskjellige komponentene som

virker inn på møttetsmekanismene våre.

Og da

er jeg ikke noe særlig glad å bryte

maten ned i disse enkelt komponenten

og snakke om maten som om den er

proteiner og karbuterater.

Men det er egentlig litt det det handler om.

Stoffene trykker på møttetsmekanismene våre.

Så

vi må jo ha

noen proteinkilder når vi spiser,

fordi det er noe av det som gjør oss møtte.

Og vi må ha fett som vi sagt om.

Fett gjør oss også som møtte.

Og fett gjør også at det stopper

litt hvor fort maten går gjennom

fordelsesystemet. Har du mye fett i maten

så slipper maten sakter ut i

termen. Sånn at

termen skal få lov til å bearbeide og ta

opp dette her fettet.

Så hvis vi har gått med proteiner

og har fettet i maten

så holder vi oss mette lenger.

Men det er jo ikke noe tvil om at den karbuteraterik

i maten også gjør oss mette.

For eksempel vet ikke hvordan det er med deg,

men jeg blir altså så mette av å spise

potet.

Ja, den har jo forsovet lite proteiner

men den er bortfall ikke særlig fettrik.

Men jeg tenker at trikse er å få

disse matvarerne i kombinasjon.

Ikke sant? Du må ha noen animalske matvarer,

typisk er fett og proteinrikket

og kombinere dem med noen

plantegråvarer.

Og da har vi jo sånne måltider som

kjøtt, potet, rotgrøntsaker,

koldgrøntsaker, sånne type ting

og liksom sette dem sammen

og selvfølgelig egg og sånt

ting. Sette sammen et måltid på

måten som gjør at man blir mette,

men der igjen er de lite individuelle

varasjoner altså. Noen mennesker kjenner

at de blir mye mettere hvis de spiser

litt sånn karbuterateret du ser ut.

Men så andre kjenner at nei, vet

hva jeg må ha brød og potert

til kostålet mitt for å bli mette og fornøyd.

Så da må man også legge opp til at

det må være lov å prøve seg litt fram

og finne ut hva det gjør at jeg blir

mette og fornøyd og ikke får den

der trangen til å gå og småspise.

Og jeg mener at hvis man blir sulten

igjen en time eller to etter

et måltid, da har man spist alt for lite

alt for nærings- eller for lite

næringsrikt, så da må man prøve

å justere. Og finne ut av hvordan

kan jeg gjøre måltid i mine

mer mettene eller kan jeg spise

noe annet? Så bare

eksempel er at hvis du spiser en salata

til lunch, da kan man ikke

spise en grøn salat

med litt grøntsaker oppi

og tro at man blir mett.

Når jeg spiser salat til lunch, så har

jeg tre harkokte egg og

gjerne noe tunnfisksalat

og ost og nøtter

og frø og de ting som

faktisk gjør meg mett. Store

mengder med den onkle mettene

av maten. Eller for eksempel

da vi snakker om den her

havrygrøten, da kan man gjøre

det litt mer mettene, så kjør

på med en god klomt med smør

og man kan ha

eggeplommet for eksempel,

nøtter og frø og sånn,

riste og nøtter og frø og sånn, så

den smaker fantastisk godt. Pøse på

med de tingene som virkelig gi

mettet og som gjør at man har

også har noe tygge på, for det er

også faktisk bra for mettet, at man

og hjern består jo, jeg husker ikke

hvor mange prosent fett, men altså

vi trenger fett

å putte inn av karbohydrater,

men det som har skjedd i

veldig, veldig mange år er at vi har

tenkt at karbohydrater

er liksom, det er det beste.

Vi kjør på med masse karbohydrater

og spist veldig mye karbohydrater

i stedet for fett, for eksempel.

Ja, også har vi

telt karbohydrater i stedet for

å snakke om kvaliteten på maten,

det er veldig veldig feil, altså

kvaliteten må være først

det må være grunnpremist, maten skal

være overpassert, da er det bra

kvalitet uansett, og så må man

sette sammen disse måltidene

sånn at man blir ordentlig god

og mett, og få litt av det

litt forskjellige måttvaregrupper,

tenker jeg er en god ide da,

til så mange måltider som

mulig, eller de fleste av

måltidene, at man får mer

måttvaregrupper da.

Det har jo en tørrurlig stor forskjellig

hvis jeg tok nok fett i maten

i, for eksempel, havregrøten

enn hvis jeg ikke gjorde det, og då

merker jeg også at det blir mye lengre

mett. Så nå spiser havregrynsgrøt

igjen, men det har mye mer fett i,

og så har jeg begynt å ta i

vallene ut der, og nå frø fra

for at det er så godt,

men det er ikke noe teile, men det er

kunnsjen. Ja, og så var det en

litt ærge å ta opp i en egeplommelse

der jeg begynte å gjøre, genialt.

Og når du kom innen døren,

så hadde du tatt med deg

et surisbrød som du hadde bakat

til meg, og det var så smilt og krig

jeg hadde hatt å spise det.

Det er jo et brød fra Bukka,

som egentlig i Bukka så står du

med vannet i hjel, sånn langtidshevet,

men nå hadde jeg, for deg,

smilt opp i litt sura deg også.

Å, du er snill også, men vi har

vært innom veldig mye bra nu,

Marit. Er det noe at du synes er viktig

å få frem nu når vi har deg inne?

Å, jeg har så mange

kjephester jeg er i rundt på,

og mange ting som er

viktig, så jeg vet så slik at

jeg skal trekke fram som viktig.

Nei, men siden,

det var jo litt sånn

kokebukka som er greia her.

Det var det vi ville med denne kokebukka,

og vi ville egentlig vise fram hvor

det kan være å lage mat fra råvarer.

Så vi ville egentlig bare

si at vi må slutte å si at ikke

vi har tid til å lage mat, vi må bare

si at vi kan lage bra mat,

og få det til å passe inn, og det er nettopp det

vi prøver å vise frem denne bukka her.

Og så tenker jeg også at i det perspektive

da, vi er jo ikke noe redde for å

si til alle at de må bruke masse

av tiden sin på treene, for eksempel.

Det er helsebevarene, adferd.

Hvorfor skal vi da ikke være

så redd for å på en måte

si til folk at, ja, men du må

faktisk lage litt mat selv fra bunnet, hvis du skal

spise bra og holde deg sundt og frisk

på...

Det blir nødt til å gjøre det.

Det blir nødt til å legge en liten

innsatsbeskyttende trinke og være helt

utrolig mye, og du kan ta det

gradvis og finne ut hvordan kan jeg få

dette inn i hverdagen min.

Også selvfølgelig se seg om etter de

mindre prosesert eller de råvarer

basert alternativene som egentlig er

ferdig til konsum. Det viser vi

også ganske mye frem i denne bukka.

Det er jo masse av dem, hvis du bare

skruper den raderen, og satt på

seg de brillene og ser hva er det som

råvarer, men som ikke krever

masse tilberedning, og masse

arbeid. For eksemp, det er så enkelt som

å lage seg en omulett i stedet for

å stekse en grandi også.

Sånne ting. Det er så overkomlig

å lære seg og få til,

hvis man bare åpner opp

på det perspektivet.

Det blir så mye mer glede i å

spise den her maten.

Og med gutten min, jeg ser

hvor trulig glad de blir når de

skjer. Sånn, anton på 4 år

skjer opp av gurken til takoen.

Og det blir så svære

klumpa.

Men de blir så stolte

å spise det i takoen. Det

som ikke er matglede i det der.

Ja, ikke sant, det er veldig mye.

Det er mye både nyttig kunnskap

på ferdigheter, og det er mye

glede, og det er mye sånn

sosiat samver.

Det er mye mer som følger

med det å lage mat i hjemme.

Det betyr at man alltid må lage

alt fra skert.

Men det finnes triks for det også,

lage store personer

til et par middagen i uka, så har du

ferdig middag, 200 dager.

Sånn ting, vi må begynne å jobbe litt

smartere. Men det er der med å

ta med barna, som du sier,

med at barna er den største

selvfølge når de en lang gang flytter

hjemmefra, kan fixe seg litt enkelt

bra mat, og hvordan man gjør det,

og hvordan man håndterer

stekpanner og stekovner, og kan

ha de ferdighetene med seg. Det er

utrolig viktig, og så er det

kjempefint. Det gi mye

kvalitet, viftskvalitet,

å kunne gjøre sånne ting

sammen også som familier.

Ja, absolutt.

Nei, så artig med ny boken,

Marit, jeg håper at

den går ut i de tusen hjemme for at

vi trenger å lære å

lage masse forbind av. Og når man har

lært det, er det så enkelt.

Men jeg husker selv hvor tungt det var.

Jeg har ikke en mester på kjøkene, min mor i

kokk, og jeg er helt rå

på kjøkene. Og hun

hadde fire barn, ikke sant? De fikk fire

barn på fem år. Hun måtte

lære seg å lage enkel mat, sunn mat,

kjapt. Og

jeg

har ikke

funnet den gleden før jeg ble voksen

selv, og når jeg fikk egne barn,

så ser jeg bare, her er

du hvor fint det er. Jeg blir så glad

når jeg kan gi den maten til barnet mine.

Men når jeg er oleina, Marit,

her riggede det å

kreve det mykje motivasjon for å

lage meg en åntelig middag.

Ja, men da kjører vi om lett.

Ja, jeg vet. Kokk deg!

Eller en stor person med et land bra, så

spiser man det samme

flere dager. Det er jo

hvertfall det er. Det er latt på det.

Det er helt galt.

Man må være litt pragmatisk.

Men tusen takk for at du tog det

tid til å komme ut hit til meg, helt på

denne bur, Marit.

Og jeg gleder meg altså så

til å begynne å bruke din oppskrift.

Ja, så bra. Jeg håper du får gleda dem.

Jeg håper alle andre som kjøper boka for.

Og hvilke boka er ute den?

Det kommer i butikk inn i oktober.

10. oktober.

Og dere kan kjøpe til hvordan dere vil.

Også på natt.

Er det noe å kaste i min litterakon nå derpå?

Ja, altså

nå har jeg så mange følgere,

at jeg kan ikke driv å kommunisere

sånn en til en med folk.

Selv om jeg får ekstremt mange meldinger.

Men også de som ønsker å følge

det er for midler, så er jo det.

Det er en første røm på Instagram,

under Marit Kolbu. Og så er det

erleisbiolog Marit Kolbu på Facebook.

Også på Twitter.

Men der går det mest i vitenskap på engelsk

og sånn litt mer

andre typer diskusjoner.

Så da kan man følge meg og se

hva jeg legger ut av ting og takk.

Det er en masse spennende å spørre.

Vi kan nå med på doktor Annette Draglam

på Facebook og Instagram.

Skriv under i kommentarfelt hvis du ikke ønsker å svare,

for der får jeg til å svare.

Og hvis du tenker at denne episodeen

var til nytte, og du ønsker

å gi litt matglede til noen andre,

så del den med noen.

Og ja, med det så ser vi tusen

takk for i dag.

Takk for i dag. Ha en nytlig dag!

Hoppa den bringe masse

gode næringer til deg og dine.

Ha det godt!

Takk for i dag.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.