Leger om livet: #120. Hormonhermere, miljøgifter, helse og evighetskjemikalier. Med kjemiker Unni Eikeseth.

Hjertelig velkommen til podcasten leger om med livet. Mitt navn er Annette.

Før vi starter av dagens episode vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke min sponsor C-Sopes som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten.

For de som har hørt lenge på meg, så vet dere at samarbeidet med C-Sopes er det jeg har hatt lengst, og det er med god grunn, for de, C-Sopes, stor jeg er på.

Dette er en norskeutvikler, gjeng, vaskemiddel og sopa som gjør huset rent, men uten guffende greier.

Nå har C-Sopes fått en nyhet, vaskepakke for familien og hjemme.

Før som de sier, hvor mange vaskemiddel trenger man egentlig?

C-Sopes mener å holde med fire, og disse har de samlet i en egen vaskepakke for familien.

I pakken får du en one size fits all tøyvask som passer til alle klærne dine.

Også de som er i kashmir, silk og ul, en ved dunderkrem som fungerer alt fra kogetoppet til å vaske snikers, det er en favoritt i mitt hjem.

En multispray som virkelig kan multitasket, og ikke minst C-Sopes sin stjernesåpe, en sope som kan brukes i både oppvasken og til husvasken.

Med de som fyrre produktene er det ikke sikkert du trenger som ikke annet, og det som er så fint er at sopene som de lager er fri for unødvendige kemikala,

og bruker produkter som leire, aske, linolje og kokosuttrekk.

Istedet for ting du ikke ønsker å verke en puste inn eller få på huden.

Og hvis du lurer på hva og hvordan du kan bruke de samme produktene, så anbefaler deg varmt å følge C-Sopes på Instagram.

Då søk du bare på C-S-O-A-P-S på Instagram, og der får du utrolig herlige videoer med grønder Karolina Hedal,

som viser det alt du trenger å vite, og det med humor og skjarm.

Hvis du bruker rabattgode leger om livetid, så får du 10 prosent rabatt i hele september.

Jeg legger ved link i episodeinfo.

Hjertelig velkommen til podcasten Leger om livet.

Mitt navn er Annette, er ute under leget og er laget under podcasten fri og nyttig, og god og spennende kunstenskap om kropphelse og sin,

lett tilgjengelig for oss alle.

I dag er jeg så heldig og harv med en veldig dyktig dama, hun heter Unni Eikesett,

og en norsk kjemiker, forsker, tidligere forskningsjournalist, lærer utdanner og forfatter.

Fra 2002 til 2015 var hun vitenskapsjournalist i NRK.

Hun har skrevet fire bøker, blant annet to naturfaxbøker, og nu har hun kommet ut med å boka vårt kjemiske liv,

miljøgiftene rundt oss.

Jeg er skikkelig spent for dette. Hjertelig velkommen, Unni.

Tusen takk.

Du har skrevet ny bok, du har skrevet fire bøker, og det var godgladet her.

Driftig dama må jeg si, men nu har du kommet ut med vårt kjemiske liv.

Hvorfor har du skrevet denne boka?

Jeg skrev den boka fordi jeg trengte den selv, og så tenkte jeg at den bør finnes,

og det er kanskje fordi jeg har lurt på det veldig sjøl.

I mellomtiden hører du at det er miljøgifte eller miljøgifte som du får høre om gjennom media,

og så har det vint å lurt på, er det her noe vi bør bekymre oss for,

eller er det noen andre å si at dette er ok, bare å slappe av?

Jeg tror at jeg har en bakgrunn som kjemiker, og det har jeg lært gjennom utdanninger.

Vi kjemikerer, vi bidrar med å lage nye bra produkt som er for til menneskets beste.

Den bakgrunn har jeg med meg, men så har jeg jobbet med en masse som journalist,

og jeg tenker som er kritisk og ok, men stemmer virkelig.

Så tenkte jeg, nå er jeg lyst til å finne ut av dette.

Hva er det vi vet om dette, Stoffa?

Hvor mange er deg? Hvor finnes deg?

Hvorfor blir jeg det helt til satt i ting som vi bruker?

Så tenkte jeg, nå har jeg lyst til å skrive bokorn i og bare prøve å snakke med masse folk å finne ut av dette.

Og det er jeg så glad for. Jeg har vært litt engasjert i dette de siste par årene,

og har blant annet en episode tidligere med en legesite-penille kvær nå om miljøgiften.

Men jeg blir så glad når jeg fant deg, for det er så viktig at vi snakker om det.

Vi skal gå inn på masse, men det er tema som angår oss alle,

og som angår oss meire enn det gjord før ville jeg kanskje si.

Hva du vil si til det?

Ja, det tror jeg går.

Det er jo sånn at det har blitt utrolig masse Stoffa rett og slett.

Det er så mange at en klarer ikke å ha lov over siktene.

Jeg synes jo det er jo interessant at jeg som for eksempel er utdannet kjemiker,

klarer jo heller ikke å skjønne hva det betyr.

Det er navnet som står på sånn en ingrediensliste eller det Stoffa som jeg høyrer om.

Og da tenker jeg at det ser noe om hvor vanskelig det er egentlig for oss vanlige borger å forstå

hva vi blir utsatt for, og da kan vi heller ikke vite hvordan vi skal tro om det,

og om vi skal beskytte oss.

Så tenker jeg at vi trenger å vite mye mer om det her.

Du har jo brukt lang tid på denne boka, og har virkelig dyptik i tema og intervju av masse dyktige folk.

Hva lærte du i denne prosessen som du merker påvirker deg nu?

Jeg lærte jo veldig masse.

Det var oppdager jo masse ting som jeg aldri har vist om.

Altså det at det finnes miljøgifte, for eksempel i smink eller i golbelegg eller i shampooen.

Altså det finnes så utrolig mange plasser.

Det var jo en ting som jeg lærte.

Også det med at forskere annet så veldig kan være rett og skjett oppgitt, for at det går så sakte.

Det er fin ut at stoffa er uhellige, og så liker vel.

Selv om de har så masse bevis på det på en måte, så tar det så lang tid før de forsvinner utfra de produkter som vi forbruker og bruker.

Ja, så det er jo noe jeg har lært.

Også ser jeg jo sånne ting som at hvor små meng det er.

Det er heller ikke liksom skjøntelt, men det er med at hvis noen stoffer for eksempel virke som hormonhermer, så trenger det selvfølgelig utrolig små meng da det er.

Nettopp fordi at hormon virker så utrolig små koncentrasjoner.

Ja, det er så fin, synes jeg.

Ja, det er masse ting som jeg lærte som jeg har, ja, jeg tror mange er ikke klar over rett og skjett.

Men da må vi bare gå inn til det. Hva er miljøgifta?

Ja, miljøgifta er jo på en måte stoffa som enten er på en måte ikke ble børt ned, og som derfor så håper seg opp i miljøet.

At det er for eksempel å bli det spist sant, og så lager det seg i fette til en organism, og så blir det spista nesten, og så blir det koncentrert oppover.

Og som etter hvert får det uhellige effekter på helse og miljøer.

Men så kan det være stoffa som egentlig ikke er sånn som blir nedbrutt i miljøet, men som vi bare er sånn konstant utsatt for, fordi det finnes så mange produkt.

Og som da kan likevel ha en negativ effekt, og da er det jo sånn som for eksempel bisphenol A, som er da et stoff som blir utsatt for gjennom kassakvitering A, for eksempel.

Eller innsiden på hermetikkboksa, det er sånn typisk stoff som kan være en hormonhermer, sånn at den virker som østrogen kan hermetterere, og så blir det utsatt for gjennom produktet vi omgyres med.

Har det blitt mer av det de siste årene, eller?

Ja, altså hvis vi går liksom 100 år tilbake i ti, så var det jo på en måte ingen av disse her stoffa er funnet opp på en måte, så det var jo ikke deg der.

Og så har det jo vært en utvikling, sånn med at noen stoffa har kommet, og så har den jo oppdaget at det var uhellig, og så har det jo heldigvis blitt tatt bort, og det gjelder jo sånn for eksempel, sånn så det her er PCB-poliklorerte bifynylla, som var veldig vanlig å bruke i blantannet, sånn i vindusrute.

Gamle dager, så hvis du har gamle vindusrute, så blir du jo fortalt når du kommer opp på avfallstationen, at den må levere til farlig avfallt han, fordi det kan inneholde det, eller det her er DDT som ble brukt som sånn, altså insektemiddel, og det var jo sånn at det som er født på 70-tallet, for eksempel, sånn, det hadde jo vært utsatt for mer av deg stoffa, mens nå er jo deg forbudt, og vi blir ikke eksponert så masse for deg,

men nå er det jo da andre stoffa som har kommet inn, sånn som for eksempel, så her er fluer stoffa som har vært mye snakk om det, og PFAS, så det er hjem å gå nye stoffa på en måte hele tiden, så det er jo liksom, vi blir utsatt for forskjellige stoffa da, utfra på en måte hvor tid vi er født da.

Ja, altså som du skrev til meg, at et dårlig stoff blir kanskje startet med et like ille stoff, eller kanskje verre, og det blir en sånn evig syklus, derfor at det skal jo ganske mye til for et stoff blir tatt av marke, da har jeg skjønt.

Ja, og det kan den jo forstå, når vi ser tenke litt som en kjemiker nå da, så kan den jo forstå det at industriene kanskje er veldig fornøgd med det stoffet jeg bruker, at det gjør at produkten får liksom noe veldig gode egenskaper da.

Og da kan den jo forstå det at det er både vanskelig for deg å sikre å finne en god erstatning, og at kanskje da blir som forbrukere da igjen blir liksom misfornøg for at vi syns at det er produkten funker like bra lenge da.

Så jeg kan jo forstå det, men samtidig så er det jo helt hopeles at når forskere har funnet ut for, nå er det jo 20 år siden jeg tror, nesten at jeg har funnet ut at bisbenol for eksempel er uhellig, og at det er en hormon hermer,

men likaveldig så er det jo i den her plassen på insiden av hermetikboksanen våre.

Fremdeles, er det det?

Ja, fremdeles.

I alle hermetikboksa?

Ja, jeg tror det er det som er det mest vanligste å forbruke nettopp fordi det er så godt og det er så bra til det formålet, og at det er faktisk en ganske stor jobb for industrien å finne et alternativ.

Og det er jo, og vi, nå har en kanskje, det er kanskje mange som har fått en kassalapp for eksempel da, som hvis jeg ser på baksia så står det av og til på deg at det er bisbenol af fri.

Og det høres jo kanskje bra ut, men da er det jo, det svære vi stod da, at det er kanskje jeg startet med bare en annen av bisbenol, som er på en måte kanskje like ille.

Så det er jo utfordring, det er med at det blir kanskje jeg startet av noe som ikke nødvendigvis er noe bedre.

Nå er herre min natt.

Men når du var på denne reisen og du søkte rundt omkring, altså hva fant du ut da?

Har vi nå tallet på hvor mye vi blir påvirket og hvordan det var før?

Ja, det er litt vanskelig der her da, for at man kan jo ikke møte miljø og ikke gjøre forskning på menneske, og det måtte vi alle samme bad jo i den samme suppe av miljø og gifte.

Men det enn jeg vet noe om, det er jo da at det er, altså det finnes jo sånne databaser som sier noe om hvor mange stoff som måtte finnes, det som blir brukt da.

Men det er et slikt litt vanskelig å holde overskikten over, det vet ikke om noe egentlig har denne overskikten,

men et tall som på måte skremmer meg litt og som kjemiker er at det finnes en sån database som sier noe om alle kjemiske stoff som er oppfunnet.

Og der er det jo noe 150 miljoner forskjellige kjemiske stoff, og alle disse her er selvfølgelig ikke ut på market i det,

men det sier jo noe om hvor fort det går da, og at det regner med at vi passerer neste 50 miljons merke på måte, tror jeg, allerede neste år, i 2024.

Så det går utrolig fort av denne her hastigheten med hvordan nye stoff blir oppdaget.

Ja, og så er det jo noen heriseraer som havner ut for bruker produkt. Så det er jo, tror jeg, snakke om en 30-40.000 stoffa som på måte er i bruk da.

Og så er det vanskelig å dokumentere hva effekten jeg har, det er jo ting som ofte kan ta mange ti år for forskere og avdekker.

Jeg merker at det blir litt motløs, men jeg håper vi får litt håp gjennom episodeen.

Jeg tenker at jeg har læst det nettopp i det medisinske tidskrifte, at det er en del kroppe nu som har så mye miljøgifte i at de anbefaler at vi ikke spiste kroppekjøtt.

Og man tenker at hva skal jeg gjøre, hvor skal jeg begynne? Det er så mye, det er i havet, det er i naturnvores, det er i lufta.

Men vi skal gå tilbake til det, for du har mange gode råd her. Men hva er de ulike kildene de mennesker får det mest i oss fra?

Det er jo først og fremst gjennom maten, det er ofte det forskere er å si, for det er klart det er i og med at miljøgifte ofte koncentreres opp i organismer.

Så er det klart at hva havner jeg gjerne i fett i dyret som vi i et.

Så da kan man få det gjennom å ette kjøtt eller feitfisk eller smør eller melk, bare fordi det er deg og hans viste ting som har hatt miljøgifte.

Eller så kan vi selvfølgelig få det gjennom, altså fra grunn saket, så er det selvfølgelig brytemiddelsen som vi kan få i oss der.

Men så er det jo å få brukeprodukt sånn, så for eksempel så har det jo gjort målinger på barneromm, for eksempel at i stuer på barneromm så kan det jo være miljøgifte.

Og det som er kjemplantende fra leikene, det er jo veldig masse plastleika, for eksempel på i norske barneromm.

Eller så kan det være å få bruker produkt som PC og mobiler og elektroniske dupe-dingst og sånn, sånn at det er å ligge i en del miljøgifte inn i det som kan lekke ut over tid.

Så det er jo overalt rundt oss, men jeg tror det er hovedsaklig maten som er der vi får det i oss mest av.

Hvordan typer matet vi får det i oss mest av?

Ja, det er jo da særlig fett, for eksempel sånn, for det er jo der miljøgiften ofte blir lagre da.

Og feit fisk.

Ja, ok.

Men man vil jo ha i seg litt fett, og det er jo vanskelig det der, men er det noe studiet som viser at det er mindre miljøgifte i, for eksempel, kyr som går ut og spiser bare græs eller sua som bare spiser veitfinne og kommer sånne ting?

Det vet jeg faktisk ikke.

Jeg vil jo tro at det er vanskelig å unngå når man bare lever i den verden man er, så det blir bare sånn at miljøgiften håper seg opp i fettet vårt.

Det gjelder jo oss mennesker også.

Så det er jo oppmåten for at det bare er ute i miljø, de som er miljøgiftene.

Men vi som mennesker kan jo selvfølgelig ta en del valg da for å prøve å unngå miljøgiftene, så det går jo annet selvfølgelig å prøve å unngå det.

I boket de som skrivde jo at det var 300-400 forskjellige miljøgifte man fant i blået, hva stemmer det?

Ja, jeg tror det var mellom 200-400, det var vel forskere i Tromsø tror jeg som gjorde en sånn test av blået til Nordmenn.

Det er jo ikke sånn at Nordmenn sånn setter peike seg veldig masse ut og at det er veldig spesielt utsatt.

Så det kan godt hende at det er på en måte mange andre folk i andre land og har nok kanskje tilsvarende talla.

Men det er ganske masse miljøgiftee som det er fin i blået til oss vanlige folk.

Ja, og hva er det sånn at det var mye mindre i blået før i tiden?

Ja, hvis du går langt nok tilbake, så klart så var ikke disse toppen funnet opp i det hele tatt, så var det jo ikke der.

Men det klart var det jo selvfølgelig utsett for kanskje andre fara, så må vi selvfølgelig tenke på det også.

Men det er jo nytt, og det er jo sånn sett et eksperiment som vi blir utsatt for.

På en måte er det at vi blir utsatt for små mengde av stoffer som ikke har funnet tidligere.

På mange neder, så her er det jo en måte menneskeskapte stoff som ikke finnes i naturen fra før.

Så lester en studie fra Norge hvor man har funnet mikroplast i brystmelk,

og vi vet jo enda ikke hva det gjør med oss.

Vi vet jo ikke hva det gjør med oss at vi har mikroplast eller miljøgifte rundt cirkulerende,

men man begynner å se noe annet.

Jeg tenker at jo mer vi sett fokus på det, jo mer kan vi finne ut av om det er så farlig eller om det er ikke farlig.

Men jeg vil jo tro at når man har stoffa i blået som hermer etter for eksempel vår egne hormona, så er det klart at det har en påverkning.

Men i hvor stor grad blir vi egentlig eksponert?

Er det stor forskjell fra de som bor i byen til de som bor på landet, eller stor forskjell fra land til land?

Vet vi noe om det?

Det er klart, for eksempel i Norge så har vi jo ikke så mange sånn produktionsplassa for mange der de ser her miljøgiftene.

Så klart blir vi bare utsatt for det gjennomforbruketing og gjennomata.

Men det klart andre land der befolkningen kanskje bor rett ved en fabrikk der disse her miljøgiftene er laga, for eksempel,

det kan jo bli utsatt mykje mer enn oss da.

Men ser du vanskelig også å si da, det er ikke sikkert at jeg trenger å ha noe stor betydning på enkelt individ,

at du har blitt sjuk på grunn av sånn, det kan være veldig vanskelig for forskjellene å se noe om,

og det er jo generelt veldig forsiktig, alle sammen jeg kan snakke med og peike på direkte årsaker.

Men det der jeg seier, forskjellene jeg kan snakke med, er jo oppmåte at på samfunnsnivå så kan det her,

så er det jo funnet å ha en effekt av mange under disse miljøgiftene,

det jeg kan gi er jo ikke risiko da, for blant annet, overvekt, diabetes, utvikling av mange ulike kreftformer,

og så er det særlig det her med at f.eks. fostet blir utsatt for hormonhermera,

i kanskje veldig sårbare periode i fosterutviklinga.

Det er jo noe som en ebikymra for, fordi det kan påvirke fostera,

at det kan rettersett få, ja, redusert kognitive funksjon på en måte sånt,

og at den kan få eike risiko for å utvikle adehårdera, blant annet.

Så dette vet vi aldri, at viss type miljøgiftene kan øke risikoen,

for eksempel som du sier, diabetes, ulike typer av kreft, det påvirker barn i magen.

Vi vet i sånt ting, og det kommer en klare studie på.

Ja.

Det er skremmene, synes jeg.

Ja, det er jo det, men samtidig er det jo sånn at forskere, som jeg har snakket med seg,

at vi må ikke gå rundt og være bekymre for dette her,

og det er heller ikke så mye vi får gjort med det, at det på en måte er litt overalt.

Men det vi kan gjøre noe med er jo at vi kan både skaffe oss mer kunnskap,

sånn at vi forstår mer om hva slags doffer er det som finnes her.

Og da kan vi også være med på å gjerne valg i samfunnet, om hvordan er det vi vil ha det,

og på en måte hva slags, for eksempel, rammer og regelverk,

så skal gjelle for industrien sånn de ting, der er putt i våre ideivarne, som vi bruker.

Så det er jo, jeg tenker at vi må få begynne å skaffe oss en del kunnskap,

for det tror jeg der og godt er vanskelig for å få brukere og rett sette for forståelse

for hva det her er i miljøgiftene er, for vi ser det jo ikke.

Så da kan det være litt utydelig og vanskelig å skjønne hva problem det her er.

Ja, det er viss grep man kan gjøre, og vi skal komme til det,

men hva ser vi nu som er det som bekymrer deg mest?

Så hva er de stoffene som du ønsker helst og unngå, som vi faktisk kan unngå?

For vi kan jo ikke unngåsvevestøv hvis vi bor over igjen.

Men hva er det slags stoffer som du tenker at dette er veldig greit å bare unngå?

Ja, jeg tenker at det er veldig mange ting man kan gjøre da, som forbruker.

Man kan jo, for eksempel, unngå kjøpe her med tikkbokser og sånn,

og så kanskje velge kartong og i stedene for det.

Men hva er de trokke med? Det har jeg tenkt på mange ganger.

Ja, det har jo gjerne et tynt plastlag da. Det har det jo da.

Men jeg tror det er først og fremst her med tikkbokserne som har denne her bisfenolen.

Så det går jo annet velge å ikke bruke det.

Det var jo en sånn et tv-program.

Det her er forbrukerinspektørene for noen år tilbake,

og jo programlederene som fortsøkte at jeg bare levde på her med tikkmatet i Gostund,

og da såg jeg jo faktisk at nivået av bisfenol A i blåa gikk veldig opptatt på grunn av det.

Så det er klart det, og så begrenser det, for eksempel.

Det kan du gjøre. Så kan du jo velge svane merker vare,

altså, for eksempel, hodpleieprodukt eller kosmetikk,

eller shampoo, valsam og sånt uting som er svane merker.

For svane merker bruker det før vareprinsipet,

og på en måte har forbud mot stoffa som kan være miljøgifter, og som er miljøgifter.

Så der er det, for eksempel, ikke sånn av herre parabena,

som jeg gjorde å bruke som sånn konserveringsmedel,

men som også viser å være hormonhermere.

Det er klart for særlig gravide, for eksempel.

Så kan det jo være veldig lurt å se unngåprodukt som har hormonhermere.

Ikke sikkert at det er krise for oss andre som ikke er gravidesamt,

for det vil jo en hormonhermep måtte bare gå ut av blå igjen,

og så er vi tilbake til normalt nivå, når det har gått ut av kroppen.

Men hvis du er gravid, så bør en unngå, tenker jeg,

eller ja, for du kan ta et valg da, om du ønsker å bli eksponert for det eller ikke.

Og så er det jo det må være rett og skjøtt unngåplassprodukter,

sånn at du kan jo kanskje bruke metall eller stål,

vannflaske i stedet for å drikke avveg plastflaske,

oppevare maten din i bare rett og skjøtt talerkene.

Det bruker jeg når jeg har middagsresta, for eksempel.

Hvis jeg putter igjen djupt talerkene som et fat på toppen,

så slipper jeg å bruke plastembalasjer.

Det gjør jeg også.

Men nå tror jeg jeg fikk veldig mange nysjerige gravider litt der her.

Hvordan produktet er det hormonhermere som vi vet?

Det kan jo være typen krem, for eksempel fuktighetskrem.

Det er jo ganske vanlig å ha parbena i det.

Men hvis du veldig miljømerker kremmer, så vil ikke det.

Så vann om jeg kan spille ikke det hver de er i.

Nei, de har bruke ikke parben i de produkte av sine.

Men hva er det hormonhermere i?

Det har fått særlig deg som er kjempe nå i farten.

Det finnes jo mange forskjellige typer der,

men også som vi er veldig mye brukt i hudpleiprodukt.

Og så har det jo bis for noe.

Det er jo en hormonhermers som du kan finne i her med tikkplattene.

Hvordan er det du nemte plastflasken?

Er det stor forskjell på de myke plastflasken og de som har?

Det er jo noe som har vært en overraskelse for meg i det prosjektet her.

Det blir kjemjusterende mer forskning, noe som viser at plast er ikke bare plast.

Vi har høyret at det er denne eller denne polymeren som utgjer det plastproduktet.

Men så viser jeg at noe forskjell under noe måte går inn og så ser jeg på hva er egentlig i denne plasten.

Og da finner det massevis, ofte mange hundre doffer i denne plasten,

som på en måte kanskje ingen visste om at det var der.

Dette skjer fordi at det gir jo mening for meg som kjemiker.

Når du blander sammen kjemiskestoffer, så skjer jo mange kjemiskreaksjoner ofte.

Så det er ikke sikkert at du får denne bære inn å lange finne polymeren som du skulle ha til det plastproduktet,

men at det blir denne masse sideprodukter.

Og det følger jo mer inn i det her plasten.

Så det er jo forskning som er gjort blant annet på NTNU som har vist at her finnes det

massevis av stoff som kanskje ikke engang vet hva det er.

Og det er flere der ser ut til å ha et tattesjett bære toxisk grep,

og ikke bra, og kan ha også noe hormon her med effekter.

Ja, for at den leste den studien der,

da tok de altså helt vanlige ting som yoghurtbære,

de tok denne plastikoppen, nei, denne, nei, kan jeg ikke, den som er på kaffekoppen,

de tok veldig mykje vanlige ting, leka,

såne ting som du bruker egentlig ganske mykje i daglig,

og så testa de alle disse produkterne, og de fant vel miljøgifte i absolutt alt.

Ja, det var vel noen produkter som i Kina holdt så mange,

men det som deg forskere nå hadde jo håpet på var,

kanskje finne at jeg kunne gi noe klare råd til å få bruker og sånt,

at den typen plast er liksom alltid bra, eller innholde alltid lite gifte stoff,

mens denne her bør du unngå.

Men det jeg egentlig fant var vel det at det var ikke så lett å,

ja, det kunne være, det var ikke lett å så seg at det alltid var sånn eller alltid sånn.

Så det er jeg jo at vi som får bruker, det er vanskelig for oss egentlig å vite, da.

Hvor, ja.

Men jeg tenker at når du ser egentlig så tydelig, så tenker jeg at hvis man skal leve etter forvarprincipe,

så er det jo kanskje greit å prøve så godt det larche gjør å få tre leka til barna,

kanskje mindre plastprodukter, men det er jo ikke så veldig lett.

Jeg har jo to barn selv, og jeg synes det var veldig vanskelig der.

Og så tenkte jeg også på de tre leka med all den malingen som plassa av,

og det kunne være ting der.

Men det å unngå plastflasket, som hvis den har blitt varme opp i byen,

for eksempel en plastflaske, så kaster vi ut det vannet.

Det er bare sånn små ting som kanskje gjør at vi blir eksponert i litt mindre grad.

Hvordan andre råd tenker du når det kommer til plastikprodukter

som gjør det lettere for oss å unngå å få dissenstofan i oss?

Ja, nei, det er vanskelig.

Jeg har jo både tante til unga og mor selv.

Jeg vet jo at ofte ønsker, for eksempel unga,

ofte ser det bare sånn plastting som står på ønskelistene,

så det er ikke lett å unngå det.

Og jeg har ikke noe sånn veldig strengt forhold til det her,

så jeg tror at det er bare det å tenke litt mer gjennom det her,

når hvis du har kunnskapen,

og da kan du tenke at jeg kanskje skal velge et annet produkt.

Så jeg prøver egentlig bare sånn generelt å unngå å bruke plast.

Men som sagt, jeg har ikke noe sånn veldig strenge regler for meg selv der,

så visser jeg noe...

Jeg bruker plastposa, ego og sånn.

Det er sånn at jeg er veldig strengt med meg selv der,

for man skal jo tross alt å få hverdagen til å gå,

for det er som sagt ikke...

Det er jo ikke krise.

Det er jo mer på det her store nivået,

på samfunnsnivå at vi må prøve å unngå,

eller prøve å begrense bruken av det,

og på en måte alle miljøgiftene,

som på en måte den samler effektene av det,

så men jeg synes at som hver enkelt også,

så må ikke vi lage alt for strengere ramme for oss selv,

for vi skal jo le våg da.

Ja, og det er veldig enig med deg i det der,

at vi er jo robuste mennesker, heldigvis.

Vi tåler ganske mye,

men det er jo bare sånn små ting som kan gjøre

til å bli eksponert i mye mindre grad,

og jeg heller ikke veldig, veldig streng på det,

men etter at jeg har læst en del opp om det i de siste årene,

så har jeg gjort sånn små grep som du ser.

Hvis jeg har mat, så tar jeg det alltid bare en dybtallerken,

med en liten tallerken oppe, eller glassbehållere,

hvor jeg før alltid brukte plastfolie.

Nu vet vi at plastfolie der er det jo ganske mye

som kommer over i maten hvis man bruker det mye.

Det er sånnne små ting som,

og hvis jeg får en kvittering, så gidder jeg ikke å holde den,

og driv og knitter på den,

men jeg kaster den med en gang,

og det er sånnne små ting som må bytte ut plastflasken

med metallflasken.

Jeg trenger flere tips for det,

men jeg synes ikke det påvirker meg hverdagen.

Det er at jeg tar de valgene,

jeg har ikke brukt noe ekstra tip på det,

men selvfølgelig hvis man skal begynne å prøve å unge

og alt devsveve støv og absolutt alle miljøgifter,

så vil det gå ut over livskvaliteten din,

og jeg tenker at det er viktig at vi ser på oss

selv som robuste mennesker som tår litt.

Ja, det er, tenker jeg, god leveregel,

og så er det jo fint at vi kan,

hvis den har kunnskapen,

så kan den jo både nettopp da selv

ta deg avgjørelsenet som du ser her,

for det er klart,

hvis den ikke vet noe om det,

så blir den jo bare eksponert for ting

uten at den selv har tatt valget,

men jeg tenker det å ha kunnskapen,

og så velger,

då kan man velge selv,

kan man miljær,

og hvilken masse innsats man vil gjøre,

men ikke minst det med å ta deg

være med på å lage,

for eksempel, regler,

for industrien,

eller kanskje være med på å stemme

en folk som har lyst til å

jobbe for at industrien

vil virkelig unngå

bruke miljøgifter,

og at førvarprincipe,

for eksempel skal gjelde,

at den skal hindre at nye

virker det,

og at vi skal starte å være gjennom

denne lupen,

med at det er nye stoffer for å bli inført,

og så går det noen ti år,

og så oppdager vi at, oi, høy,

det var jo ikke bra,

og så må jeg prøve å ta det bort.

Så jeg tenker at det er på deg store,

og samfunnsnivåer,

at vi er et demokrati,

kan være med på å bestemme

hvor vi vil ha det,

det er kanskje vel så viktig

at vi kan ta nok en valg for å sjøle.

Men jeg tenker at det er også veldig viktig

at sånne som deg skriver bøker om det,

sånn at vi, som enkelt mennesker,

kan ta grep

før

industrien klarer å endre på ting,

fordi denne prosessen

går altførtrekt.

Når du forteller meg at

miljøgifter kan gjøre at barn

og vores utvikles

i negativ forstand,

de kan få helseplaga

av at mor forriser bisfynol A.

Då tenker jeg at vi har

faktisk ikke tid til å vente på industrien.

Det å få litt kunnskap om dette

er kjempeviktig,

og det er derfor jeg er så glad for at du har skrevet denne boka.

Der skriver du også hvordan

vi kan skjerme oss,

og kan du fortelle litt mer om hvordan

sånn en små grep, hvordan

små ting kan gjøre at vi

skjermer oss litt mer i større grad?

Ja,

skal vi se om vi kjemper flere ting?

Vi pusser

puse vårt for

noen år siden,

og da tok vi vekk for eksempel

vi hadde en liten gammalt

nylgålbelæg

som ser ut som tre,

og det var jo ikke sånn kjempefint

teller, så det vi egentlig

tok det vekk før var at vi syntes at

det lukte at måte

lite sånn

lite sånn limaktig, eller

da. Så vi tenkte vi ikke skulle

ta vekk der da. Og da

når vi fikk livert det her

ut på avfallstationen så

så spurte jeg hvor det her skulle

da, og da pekte jeg opp på en sånn

plass der det stod farlig avfall.

Det er jo golvet vårt.

Ja, og då

sa det at sånn gammalt vinylgålbelæg

det kan jo da inneholde

miljøgiftet som

f-talata,

litt vanskelig ord, men som det er

mjuk jære da, sånn på plassen til å bli

mjuk da. Finns det ofte

ja, ofte i leiket faktisk også.

Sånn f-talata da.

Så tenkte jeg det, og så bare riva

det gamle golvelægget, og så erstattet

vi det med noe som ikke var kjempedyrt

med en ganske enkelt fure

golv da. Men jeg har prøvd

å tenke sånn da, bare bruke

måte litt reine materialer, for eksempel

og hvis du skal pusse opp,

bare tenk litt på hva du

har på veggene

og golvet liksom, det kan jo

være en ting, og det trenger ikke å

være dyrt å gjøre det då

miljøvennlig.

For det er jo klart

å ha unga i sånt, det er jo

ofte ned på golvet og tar på ting

og

så det er jo det, jeg syns det er litt ekkelt å

tenke på at dere har gott

på det her vinylgålvet

her da.

Men nå er jeg fallet ut da.

Så det er jo en sånn liten ting

man kan gjøre da.

Men jeg tenker sånn klær

og sånne ting.

Er det miljøgifte i klærne vi har på oss?

Det er jo ganske strengt

selvfølgelig

på en måte med miljøgifte

i klær da, men det er jo

sånn, det kommer jo, det

står jo liksom at vi skal for eksempel

vaske klær før vi tar det i bruk.

Det er jo egentlig en sånn vanlig huskerregel

som man blir vet om å gjøre, og det er jo nettopp

jeg kan innholde resten av

miljøgifte da.

Så ja, det kan

jo være litt der.

Jeg fant ikke sånn at det var gjort veldig

mange masse studier

eller undersøkelser på det,

men jeg fant jo en sånn studie

fra Sverige, der ser du ikke om deg har

jobbet en del mer da.

Og da har

det jo funnet at det er nok en stoffa som

kan bli med i klær.

Men her har jo det våre

mange sånne miljøorganisasjoner

som har jobbet ganske kraftig

for å på måte presse

den klæste tekstilindustrien

på måte en litt med miljøvennelig retning.

Så det er jo mange når det er store

kjædene som må ha blitt

påvirket av de kampanierne der da

og som har prøvd å begrønne

seg miljøgiftene.

Men det er kanskje det som kan

være her, er jo at de kunde vendevis

følge med i det klæ som vi får da,

men at det selvfølgelig

uansett medføre masse

utslepp av miljøgifte

der klæ blir laga da.

Og det klarte miljøgifte kjenner

jo ingen grense, så det blir

jo sprett rundt omkring.

Så jeg tenker at for at vi har

et ansvar vi også da på

tenke gjennom at

vårt klæs får brukt for eksempel

bidrar til å utsleppe av

kjemikalier da. Så det er jo særlig

klæsindustrien har jo et kjempe

stort sånt fotavtrykk der da.

Ja, og jeg måtte bare

leit opp en studie, det er

en studie som er gjort på træningsklære

som er...

Der fant de ganske mye BPA

i de som træningsklære

tekstilen.

Og det de fant ut av at

selv om de vaskade i vaskemaskinen, så gikk

det ikke ut. Det kunne

spresa til de andre klærene

i liten grad, men jeg bare tenker

at det forskes

mer på for at du ser en liten

studie i Sverige. Jeg fant en liten studie fra

USA, men det er ganske lite.

Og jeg går jo

i træningsklære, døgnet rød

skød seg. Jeg elsker å gå i sånne

tekstiler, men disse tekstilerne er

ikke naturlig for oss.

Nei, og det er kjempe

til seg til.

Det seg jo bare noe om at

vi finner disse miljøgiftene på

det rareste plasset.

Og det er jo mange forskere som seg også at

det har blitt litt overraske over

en del produkt, og jeg tenker at det

er jo ingen grunn til at

det eller det stoffet skal bør være

i de produkter der. Så jeg tror

nok at det er mange stoffer som

finst i produkt som vi verken

kjenner til,

eller som kanskje ikke har

det våre, kanskje ikke produkter

har blitt noe særlig mye dårligere hvis det

ikke var der, men tvertimot bedre

for oss for brukere, for då slapp vi å bli

utsatt for det. Så jeg går og tenker at

vi kan gjerne ha mer oppmerksomhet

og gjerne få mer info

om hva som finst

i det klede produkt

og hudpleieprodukt som

vi bruker.

Jeg synes vi har rett til å

få den informasjonen.

Jeg tenker at med denne kunnskapen

jeg er klar ikke å være og se på det

som livet sykelig så at

når man får mer kunnskap om dette

så ønsker man også

å gjøre endringer.

Ikke at det å kjøpe en brukt sofa

eller at du lapp du masse miljøgifte

som har dønst av de

i noen månader man har kjøpt inn

og man kanskje ikke ønsker

å kjøpe så alt for mye klær

eller alt for mye nye ting hele

tida.

Man kan bli eksponert for mer

miljøgifte, jo mer ting du kjøper

inn og tar inn i huset.

Jeg tenker kanskje at det bidrar til at

vi kanskje på sikt vil leve med

bærekraftig. Jeg merker bare for at det

påvirker meg.

Det å leve bærekraftig det påvirker

din personlige helse

blir man kanskje motivert på denne

måte, hva du tror?

Ja, det tror jeg godt

at du blir

det du kan bli

påvirket på denne måten der

og når du begynner

å handle på måte mer

miljøvennlig så kan du

påvirke og holde din.

Så dette kan jo gå

han i hand.

Og så får jeg mer

oppmerksomhet rundt det her problemet

og det er jo klart

det vi får bruke makt

er at få brukere er opptatt av

det ting her. Det er jo selvfølgelig

at det er deg som lager

vare som vi har lyst til å bruke

deg. Det vil jo også prøve å lage

produkt som vi vil ha.

Og da vil jeg nok merke seg at

folk vil ikke ha det hvis

det er miljøgifte med.

Så jeg tenker at jo mer vi

forventer på måte av informasjon

om det og forteller

at vi ønsker

produkt uten miljøgifte

så vil nok

industrien måtte forholde seg

til i dag for å måtte bli kjøpt.

Og det er det som er så bra

når vi spørre mer

etter ekologisk mat eller

hvis vi spørre etter vaskemidler som i

kina holdmiljøgiften vil ha

svane merke eller kjøpe vaskemidler

som fris og oppset norsk merke

som er veldig oppsatt.

Så jo mer vi som forbruker

og etterspørre det

jo mer det er muligheter

vi vil få. Det er det

jeg tenker at det blir en positiv

spiral av det.

Jeg ser at

det er et kifte i mentaliteten

at først så tenkte vi, ja ja

så lenge det ikke er vist

å ha noe effekt, så er det

helt ufarlig.

Men flere og flere går til den

ja, men kanskje vi skal være litt

førere var, veldig mange forskere

å snakke om det nå også.

Jeg tenker at det er en positiv tend

at vi begynner å snak i de

termene.

Hva gjør du selv da Unni

for å begrense miljøgiften?

Nå kan jeg bli veldig oppmerksom på

er jo det her, den her

svære gruppa med disse her flurstoffer

og disse her flurkorbonstoffer

og det er jo nesten helt

mulig å unngå. For det er jo etterklert

overalt

og det rar jeg jo på måte

å unnevei som jeg kan jobbe med en boka

sånn, jeg tror i starten da jeg begynte å

lese om det, og det stod på miljødirektoratelsen

i stige, så tror jeg det stod at

ja, det her er rundt seks og et halvt tusen

forskjellige stoffa.

Men nå mot slutten av den

rettførre gavet boka så var det å

komme opp i ti tusen,

sånn at det er

det er bare så mange

stoffa, og det finnes då

overalt sånn, i

yttekli, for jeg er det vann

vann av støtene i

gummistøvla,

det kan jo være liksom pizza-eske

altså papp, på måte

for jeg er det vann av støtene og fett av støtene

og så har det jo faktisk vært tilsatt

i kosmitikk, for å gi den

litt sånn, ja, lett å

smøre ut, sånn, ja

sånn, disse stoffa er

overalt, og så blir det

kalt forever chemicals,

altså det er, for det er

så lite nedbryt bare da, sånn at

det har jo, det her

har jo da vært masse skrevende,

sånn at det har vært masse som det er i media

men disse stoffa prøver jo også

å unngå å tenke at

greit å prøve å unngå deg, det er

veldig vanskelig da, men hvis den går

i butikken, så kan den jo et kvart

nå se at det er en del, det er en del yttekli

som jeg merker med at det er då

fritt for flurkarboner,

men det er litt, og forhåpentligvis

så kjem det jo mer, jeg håper at

det merker seg at folk ønsker å unngå det

og så prøver jeg å ha jo ikke

til flonpanne eller sånn til heime

for det er jo også sånn

flurkarbonstoffa

som jeg er i det, og det klart

altså, stort sett så holdig

å se i den stekige panna, for eksempel

det er jo veldig, det er jo

mening at det skal være der, men det er jo

det er jo, svitt jeg har sett

så ser jeg forskere at det på måte

hvis det blir masse oppvarme

så kan det på måte lekke ut

stoffa

fra den pannarer

og så er det jo ikke minst det med tanke på at

folk blir jo eksponert

rundt der det blir produsert

hvis det her stoffa er

så vi vet jo det at i USA så er det jo

mange millioner amerikanere som har

disse stoffa i delkevattene sitt

og

en veit fra

en studie som er gjørt fra landene fra Italien

da er det jo også, de har en stor produksjon

når vi skal stoffa her, og då har de jo sett

det at det menn som bor i området

rundt den

produksjonsplassen, der ser de at de

får kortare penis

og mindre testikelvolum

og dårligere særlig kvalitet

så det er helt tydelig at det går

det påvirker på måte den mannlige

kjønns

systemet

og det

tenker jeg at jeg har ikke lyst til å være med på

at folk får

at disse stoffa er helt at skal

bli produsert da, så det er for så tenker jeg

at det er bare å prøve å unngå

å kjøpe deg, men det er som sagt nesten

nummerlig da, men

men for eksempel regnjakken vi har

vet man om den lek

disse stoffa

altså, jeg tror vel at i principet så

skal vel ikke gjøre det, for det er jo liksom

polymera i den

formen der jeg er i en sånn

jakke, men

der tror jeg at den trenger meg

kunnskap rett og slett

så alt som er

vantett

eller mye av det har de sånn

stoffa i stedet

men nå har jo Norge foreslått å

få by heile den stoffgrupper

alle disse 10.000

stoffa da

det er jo fantastisk

ja, så vi får håpe at det blir

kjemmetforbud, men det er klart da kan det jo henne at

vi får bruke det også, vil du

leve at kanskje mange en produkt ikke

holder samme standard som før, for

det er jo selvfølgelig så populært

i bruk fordi det er

helt sikker fordi industrien mener at det

gir veldig gode egenskaper

og det er alltid

den der balansen der da

med at det er jo, industrien tenker

vi må ikke tenke at industrien er ond

nøvendig, sant fordi at det tar i bruk

sånnne stoffa, det gjelder jo fordi

det ønsker at det skal bli et godt produkt

men altså

vi forbruker å ha jo

også rett på å få

produkt som da ikke utsetter oss

eller miljø for

uhellige stoffa, så tenker jeg at vi må

det må i framtiden

bli sånn at

kvart enkelstoff som skal

ta seg bruk, må en faktisk

gå gjennom en sånn ordentlig

kvalitetssikring da, som

ister å bare gå på egenskapen, men også

på hva effekt har det på helse

og hva effekt har det på miljø, vi kan ikke

ha det på, men det er

at vi står det vekk

Oi, her var et flott nytt stoff

det tar vi i bruk, og så oppdager vi at

det var jo heldig, og så må

vi en sånn lang prosess med å

prøve å få det trekket

fra markere, fordi det er jo

å ta jo tid da

Ja, det er akkurat det, men

hvordan pannet bruker du når du ikke bruker

seg fron?

Ja, jeg har jo en sånn

gammel laks jern pannere

den er jo tyngere, men den er jo

veldig fin denne

og hvis du bare har

oppi litt

olie når du stekker ting, så setter

det jo ting seg ikke fast da, synes jeg

så det synes jeg funker ganske bra det jo

Ja, jeg er enig

og så er det jo andre, man kan

bruke, det er jo andre typer

merska som ikke har

stoffene i selve pannet

har du skjønt veit du hvordan

merska det er

for at det ikke satt meg inni, så jeg bare

prøver å kjøpe produkt som er

enten

stål, gryt eller

jern pann eller

sånn produkt da

Ja, det blir spennende

når du ser på framtiden

jeg tenker bare på hvis det blir

forbutt med de stoffene, tenkte jeg

alt av de som klærer ned i alle

sko som har det dette

i seg, jocke

Altså, vi bruker det jo

så mykje å sælge her i Norge

i dette liksom kalle

våte nord

Ja, det blir spennende å se

men jeg har

truet på at vi kommer til å se en

drenge når

folk som deg som forsker på det

og som skriver om det

og som engasjer seg

bryr seg, når vi får

de sånn bøker

og de sånn podkastene ute

så vil flere og flere

huske å ta bedre valg

med den kunnskapen

og man kan ikke ta andre valg

hvis man ikke har den kunnskapen

så det å dele den kunnskapen er kjempeviktig

så tusen hjertelig takk til deg, Unip

for at du stilte opp i podkasten

og at du har skrevet denne boka

Tusen takk for at du inviterte meg

Det her var veldig hyggelig

Har du noe av meg du ønsker å se

før vi legger på fordagen?

Kan du jo bare si at

jeg synes det er selv fikk veldig

Jeg håper vi høyrer denne historien

om denne lille sjøsnegglen

Purpusneggle

og vi har langt kystene her i Norge

det er en sånn liten

og har sett det på måte på steiner

litt ute i fjærer der

Den fikk jo

var jo sånn at

hosnegglene usikler rett og slett penis

av en

miljøgift som var mye brukt på

maling på båter

utover fra 60-tale og til 90-tale

rett og slett

fordi den ble i hormon forstyret

og dette gjorde at

Purpusnegglen forstvant

jo veldig mange plasser

hvor det var mange andre på måte marinerata

som fikk problem på grunn av

malinger

men heller viss så var du sånn at

når forskere på måte fant ut

at det er for klart å fortalte

og viste fram hva som skjedde

så reagerte jo

klart jo liksom hele verdensamfunnen

å reagere og bli eien i omåten

å ha, nei, då forbyer vi

det står ferd, det var då et stof som

heter tributyltin

TBT og det var forresten

også tilsatt i plast blant annet

i drikkeflaske

så

så tenkte jeg du såg en i båter hvor

dramatisk effekt en sånn miljøgift

kan ha på en organisme

og så ser vi også

for et

altså, vi kan handle

bære vil

og nå er jo den purpesneggelningen

jo frisk meldt

så nå ser vi ikke lenge det

problemet hos deg

og det tenkte jeg jo en kjempefint å håpe

fordi historien viser at vi er i stand

til å

sluttet med miljøgifte

og få deg ut av miljøet vårt

når vi bære vil

det er veldig fint at du tar med sånne

historie, for det gjør også at

vi får litt sånn handlekraft

at det grep kan fungere

det blir ikke så håpløs

som det kanskje kan føle som

når man får servert

hvor mye miljøgifte har vi faktisk

blitt eksponert før

så det var veldig fint

at du delte den historien

Hvor kan mine littera nå deg?

Jeg gøy jo blant annet på

Twitter

så der

lykker jeg gå Twitterer

om nyhetens helina for

forskningsverden da

og følger ofte med på

nyhet om

miljøgifte og

nye

håpefulle løyzinger og sånt

når det gjelder det

så der hvordan blant annet finner meg

og hva gittet du der?

unni ek

er du på Instagram?

og på Instagram, der er jeg også

unni ek

og så kan man kjøpe

boka de vårt hemiske liv

i miljøgiftene rundt oss

i alle bokforhandlere

og den anbefalen er varmt

og

hvis dere har noen spørsmål til denne episode

spørsmål til meg eller unni

så kan dere skrive under i

episodeen på Instagram eller

Facebook

og med det så ser jeg tusen takk til alle

dere som abonner på

Leger om livet pluss på Spotify

og på Apple

Ja

Takk for i dag, det var

en veldig hyggelig prat unni

Ha det godt!

Ha det!

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.