Leger om livet: #107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

Hjertelig velkommen til podcasten Leger om livet.

Mitt navn er Annette Dragland og er utdann af lege.

Jeg har laget denne podcasten for å gjøre nyttig og spennende og god kunnskap om kropphels og svinnelettlingelig for alle.

Med meg i dag har jeg Rangnil Skari Jull.

Hun er utdann av legeartilier og jobber ved Ullevalgsykus samt dreve med forskning.

Hun jobber nu på Balderklinikken, samt Veloisenberg DPS, hvor hun holder stressmesteringskurs.

Hun jobber også ved Modumbad Vilassana, hvor hun hjelper legekollegaer som er utbrent eller sliter med overbelastning.

Rangnil har tatt videre utdannning inn for helhetlig helse samt hår og utdannet seg inn for mindfulness og er yoga-lærer.

Hun har også en populær Instagram-konto ved en annen mindfulness-lege, hvor hun deler kunnskap og inspirerer andre til å ta vare på egen helse.

Hjertelig velkommen, Rangnil.

Tusen takk, Annette.

Så hyggelig at vi endelig fikk til det her.

Veldig koselig.

Vi møttes jo første gang på bokbadet til hans torkelfære.

Ja, det var veldig spennende det bokbadet. Det var veldig morsomt å være der.

Ja, det var veldig. Då var jeg spennet for at jeg skulle være laget hans torkel derfra, men han torkelte en stjerne på scen, så det gikk så fint.

Ja, det ble veldig fint bokbadet, veldig spennende samtale som dere hadde.

Rangnil, du er jo interessert i veldig mye, og du er opptatt av oss helt heltelig når du kommer til helse.

Hvordan har du jobbet med dette?

Jeg har jobbet som lege nå i over 20 år, og så er det vel noe av de siste 15 årene at jeg har jobbet mer med heltelig helse.

Ok, det er lenge.

Ja, det ligner å bli mange år.

Ser du at det har endret seg, at det skjer en ændring i hvordan vi ser på helse?

Ja, jeg tenker når jeg studerte så var man jo veldig opptatt mer av enkle forklaringsmodeller, varmin opplevelse.

Sånn at vi nå kanskje ser mer multifaktor gjelder på det med sykdom, når de gjelder årsaker til det, og også løsninger.

Så det er jo kommet så mye ny forskning, sånn at sykonevroendokrinologi for eksempel er et veldig langt ord, men sier også noe om at vi ser at helse er mer sammensatt.

Nå tror jeg enn før.

Hva betyr det over sykonevroendokrinologi?

Ja, det er et veldig langt ord, og det betyr ofte at det er mange aspekter som spiller inn.

Sikko står jo for det psykiske, ikke sant, at vi blir påvirket både av det som er psykisk og så at det gi psykiske effekter.

Neuro det har jo å gjøre med neurologi, nerver, sentral nervesystem, og så er det immunologi.

Det går jo mye på alt som har med infeksjoner, hva som skjer i forhold til immunosystemet vårt.

Og endokrinologi går jo igjen på dette med hormoner, så det betyr at vi er veldig sammensatte, og det er jo ikke så overraskende det.

Men jeg kjenner at jeg blir så glad når vi snakker om det, og bare det ordet gjør meg glad.

For vi ser på sammenhengene her.

Vi er et helt menneske, vi kan ikke kutte av hotet og se at det hørt til for seg, og leveren hørt til for seg,

men alt er forbundet, og jeg er så glad for at forskning og overkommende er så mye bra forskning som støtt av dette.

Veldig, og det gjør jo at det er mange muligheter rett og slett, tenker jeg.

Nå må jeg se på årsaker, men også behandlinger i forhold til å kunne hjelpe mennesker til å få det bedre.

Du jobber på i Lasana, som er et behandlings opplegg for utprintelega.

Hva er det du ser går igjen hos de?

Det som går igjen hos mange er at det blir for mye av det som tærer og får lite av det som nærer,

og det begrepet der har jeg lært av professor Analoise Kirkeingen, som har skrevet veldig mye om helse generelt,

men det som mange beskriver er at det blir for mye jobbing på en måte som de opplever som uhedsiksmessig rett og slett,

og at den gleden, energien, altså det som er viktig for deg som lege blir litt borte på veien,

fordi systemet er laget på en sånn måte at det er vanskelig å gjøre en god jobb rett og slett.

Men hvordan hjelper man de da? De har jo den jobben de har.

Jeg vet at mange har utrolig god effekt av hverden uke på Vilassane,

og jeg har blant annet hatt en gest her inne som har vært der og fortalt veldig mye godt om det.

Hva er viktig steg for å kunne få til en hverdag da som er veldig hektisk for de?

Ja, det er jo veldig godt spørsmål, og det kan jo være ofte veldig sammensatt,

men kanskje bare det å ta seg en pause rett og slett og komme litt ut av autopoloten,

og det hamste jule du er i kan være veldig nyttig, for det er jo noe av det som mange av oss ikke klarer.

Når vi er i daglig livet, så går det så fort og så hektisk at vi klarer ikke å ta det lille skrittet i bak,

og kanskje se på små justeringer vi kan gjøre for å ta varp på oss selv.

Så det ene er jo det å stoppe litt opp, gjerne snakke med kollegaer eller snakke med noen andre,

deler litt erfaringene dine, kan jo være veldig nyttig rett og slett for å speile litt,

se litt på hva er det som er pågående nå.

Og så er vi jo tilbake til de fem tingene som vi vet er veldig godt dokumentert,

i forhold til helse som går på det med søvn, fysisk aktivitet, vi vet relasjoner er veldig viktig,

vi vet det med mat og kost er viktig, og også stressmesteringsverter som er like viktig for oss som leger,

som for alle andre som er litt lett å glemme noen ganger.

Også er det jo å ha en samtale, en del av oppleget der med lege eller psykolog,

hvor man kanskje kan se litt og lage litt strategier for hva man kan gjøre,

og ofte er erfaringen at det kan være litt små ting man kan jobbe med over tid,

som vil kunne være veldig viktig for at når det har gått en måned tre måned til seks måneder,

så har du det litt anledes, og så er det jo noen som også velger å gjøre store viktige livsvalg,

og det er ikke sant som er der, men det er litt spennende å si at ofte så kan være små forandringer

som kan bety uendelig mye forhold til de fem faktorerne som vi vet veldig mye om er viktig for god helse.

Og det skal vi gå langt mer inn på, for det synes jeg er skikkelig spennende.

Jeg er så glad for at du også er så engasjert i akkurat etter.

Men før vi kommer dit, så har jeg mange spørsmål til deg.

Dette har vi vært så vittig inn på det. Kroppen vår henger sammen.

Men hvordan henger vi sammen?

Det er et stort spørsmål.

Ja, og det er jo veldig spennende, og jeg tenker at vi henger sammen på mange måter,

så for det første så henger vi sammen natur, og vi henger sammen med samfunnet,

og så har vi kroppen og syken, og veldig mange av disse tingene påvirker hverandre.

Og det er jo første gang i veldig historien at vi på en måte er tatt ut av naturen.

Vi lever ikke så i takt med naturen som det vi gjorde tidligere,

og vi ser også at det er jo så masse forskning på det at hva det betyr å være i naturen,

gjør jo noe med nervsystemet vårt.

Evolutionsmessig så er vi på måte designet også for å være i kontakt med naturen.

Og så vet vi at samfunnet og relasjoner har også utrolig mye å si for helse vår,

og det å ha gode, trygge relasjoner er kjempeviktig.

Og det vil jo i stor grad også påvirke hvordan vi har det som individer.

Og så har det jo teknologien som har utviklet seg også veldig med sosiale medier,

som også er uvant for oss og nervsystemet vårt,

og jeg vil jo ikke tidligere ha et så stort eksperiment som det vi har nå.

Og så er klart alle disse tingene som kunne også være både beskyttende og nærende faktorer,

de har vi kanskje i mindre grad, det med naturen og relasjoner,

og så har vi noen mer utfordrende faktorer som for eksempel sosiale medier

som kanskje kan gå begge veier.

Og så viser jo forskning at både yttre ting,

men også tanker og følelser påvirker både gjerne vår,

sentral nervsystemet, det påvirker hormone vår,

det påvirker også immunosystemet vårt,

sånn at hele dette bilde betyr jo at det er veldig sånn store,

og veldig sammensatte, ofte årstagsforklaringer til dette med helse.

Så det er så et veldig, veldig stort tema,

og man kan jo definere det på mange forskjellige måter,

men jeg tenker i hvert fall når jeg jobber med helse og med helsebegrepp og pasienter,

så er det veldig mange ting som vi ofte tar tak i da.

Hva er det du brenn mest for?

Og for du driver jo meg i infonesleggen på Instagram,

hva er det du brenn mest for å dele av den kunnskapen?

Ja, så det jeg brenner veldig for, det er det med stress og stressmestring,

fordi at jeg tenker at det med ubalanse i det med næring og tæring,

det kan gi åbelastning og stress i kroppen,

og i sinne, og at hvis vi som mennesker kan lære oss hvertøy for å håndtere og mestre stress,

så vil det kunne være ekstremt viktig for å ha det bra.

Også når det er perode hvor det er mye stress,

og vi kanskje ikke skal være så redd for stresset heller,

men passe på når det blir for mye å vite og bli kjent med vår egen kropp,

og kunne lære seg å håndtere rett og slett livets utfordringer på en så god måte som mulig.

Det brenner jeg veldig for, og har gjort at jeg da har jobbet veldig mye,

og ønsker å jobbe mer og mer, egentlig mer, med mainfullnest.

Men før vi går dit, blir jeg litt norskjære hvordan fungerer egentlig stress på oss?

Vi har snakket om det flere kan gå i podcasten,

men tenker at det greit å ha gått litt inn i oss heller, du som har skjatt det så inn i forskninger.

Hva du ser at litt stress skal vi ha?

Hvordan skal vi vite om det stresset vi skal ha eller det stresset vi ikke skal ha?

Ja, det er jo det veldig godt spørsmål.

Og jeg tenker at da kommer jo litt inn på det med at vi er individuelle,

at ingen er like, så det er jo noe med å erfare og utforske seg selv og sine egne grenser som kommer inn her.

Og vi vet jo at det med å utsette seg for små doser med stress er jo ikke farlig.

Da vil jo kroppen mobilisere og det vil være gunstig for oss.

For eksempel hjelper meg nå, når jeg sitter og blir intervju av deg,

så kan jeg kjenne litt at huset min er litt andre deres hjertebanken litt.

Og det skjer noe, så det er jo en veldig god hjelper.

Og det å bli mer klar over signalene fra kroppen kan være viktig når er det ok,

når kan jeg håndtere det, og når blir det så mye mikrostress.

Overtid at jeg begynner å bli sliten, gjerne min funker ikke,

jeg merker at kroppen strammer seg til.

Jeg får kanskje økende negative tanker bli mer selvkritisk eller får tydelige plager fra kroppen.

Og da kan det jo være sånn at vi kanskje noen ganger må ha litt hjelp til å tolke

de signalene som dukker opp i kroppen.

Hva skyldes det nå? For eksempel at jeg har fått mer vondt i magen,

hvorfor så vi er dårlig, hvorfor funker ikke gjerne min.

Og at når det begynner å bli sånn at du kommer over i uhelse, ikke har det bra,

så vil det jo være nyttig å kunne ha for eksempel helspersonell

som kan hjelpe deg å se litt på alle disse tingene.

Hva er det som har gått galt nå da?

Hva er det som skjer med oss når vi blir utsatt for mikrostress over 10

og ikke får hente oss inn, at det blir mer tæring enn næring?

Så det som skjer blir at du får en aktivering for det første gjerne din

på en annen måte at det er andre deler i gjerne som blir aktivert.

Vi vet at det skyldes ut også hormoner, ikke sant, stressormoner i kroppen,

som er en del av det, og så blir det en endring også av immunsystemet,

hvor blant annet interlevkiner, cytokiner, aktiveres,

som igjen kan bidra til at det blir en type økt betennelses eller informasjonsreaksjon i kroppen.

Og så ser vi jo at gjerne er aktivere.

Det er ganske sammensatt bilde når vi blir stående i stress over tid.

Og veldig, veldig mange tilbake til sykonevro, endokrino, immunologi,

så er det utrolig sammensatt reaksjonsmekanismer som settes i gang,

og som gjør at vi som mennesker kan få symptomer og plagir som både er fysiske og psykiske.

Ja, og jeg synes jo det er veldig artig at nå vet vi med forskning hva som skjer,

eller ikke alt, men noe av hvert valg når vi går med kronisk lavgrad i stress,

ikke antingen om interleken, cytokiner, signalstoffer som kan øke betennelse, reaksjoner.

Men jeg tenker også på dette med våre beste foreldre, hvor min beste mor,

intuitivt vet at stress vil kanskje gjøre oss syk over tid, at vi har det i oss.

Vi har alltid hørt at nå må ikke du stesse så mye for da kan du bli syk.

Vi vet det egentlig, men så fortsetter vi å pusse oss og pusse oss,

og det er jo veldig veldig vanlig at vi pusser oss så hardt at vi faktisk blir fysisk eller psykisk syk.

Har dette vært en endring mens du har jobbet sånn, er det galt å se den endringen i hvordan de behandler kroppen?

Ja, jeg tenker at det der med samfunnet er jo veldig effektivisert,

og vi ser det på alle områder,

og det er vel noe med den hektiske samfunnet og effektiviseringstank i gangen,

tror jeg også preger oss mer og mer som mennesker,

og at det er veldig lett at vi skal være så effektiv å gjøre så mye hele tiden,

at vi ikke stopper opp, tar det lille skrittet tilbake,

og ser at nå går det helt over Stockholm Steiner, det blir for mye for meg,

så vi bare fortsetter, og vi presser oss og presser oss og presser oss,

og legger ikke merke til hvordan vi har det, så det kan være noe med at kontakten med kroppen har blitt litt borte,

at veldig mye av oss, vi er så i kontakt med det som skjer i hovedet,

og er så effektive at vi bare gjør og gjør hele tiden,

at vi har glemt litt den kunsten og gleden med å være,

og legge merke til hvordan vi har det, være i små øyeblikk i daglig livet vårt.

Ja, på en måte bare glem alt som er, når man er i nu er, så glem man jo alt som er vanskelig,

man glem hvordan man ser ut eller kan man se, man er bare her og nu,

og den deren effekten det har på meg i hvert fall,

jeg er jo blitt mer og mer bevisst på det, men jeg lever jo et hektisk liv,

så jeg føler at jeg må hente meg inn ofte, og nå har det vært veldig veldig mye,

nå må jeg sjekke innom, så det jeg har begynt med å gjøre de siste årene er at bare sånn når jeg og du snakker her og nu,

så sjekker jeg innom, titte ofte så hvordan har jeg det, ok, så snakker jeg videre,

jeg faller ikke ut av en samtale, eller bare når jeg går ut døra og setter meg i bilen, så sjekker jeg innom litt,

og da blir man jo i noen mikrosekunder i nu, for man går videre,

og for meg så føles det, har det vært hvertfall viktig, det gjør at det blir roende.

Ja, og det er jo sikkert sånn spennende som du sier for deg bare med de små innsjekkene,

så betyr det jo endelig mye, og da får jo også systemet vårt en pause,

sånn at det blir ikke stående å fire hele tiden nervesystemet, så en del av disse ting vi har vært inne på nå,

med interlevekinner og cytokiner og hormoner, de justerer seg jo da ikke sant igjen,

når vi kommer over i det parasympatiske delen av nervesystemet.

Så vi blir rett og slett bedre til å styre oss selv med å ta de små innsjekkene,

og jeg merker det på meg også, og jeg er jo også en ganske sånn en desiastisk og litt sånn person som kan bli fort stresset,

at det er veldig lett for å ligge i fremtiden, fordi jeg er så lett å tenke videre på det som skal skje etterpå,

så betyr det jo endelig mye å ha at veldig masse å si for meg,

og mitt liv og måten jeg jobber på, det er at jeg har blitt så interessert i dette med mindfulness,

fordi jeg har hatt et stort behov for det da.

Hva som gjorde at du ble så interessert i det?

Det som gjorde det var jo når jeg jobbet på Ullevolds sykehus og holdt på med doktor grad,

så merket jo jeg at hjernen min ikke fungerte som den skulle mer,

jeg merket at jeg hadde lite energi og overskudd,

og så har jeg alltid trent mye å bruke det som en mestringstrategi,

men pludselig så hadde jeg ikke energi til det,

som mestringstrategiene min, og som jeg hadde fra før, de fungerte rett og slett ikke,

og så hadde jeg allerede les ganske mye sånn selghjelpsliteratur og sånn,

men det gjorde da at jeg fant mindfulness, og dette her med oppmerksomt nærvær,

vi har leget Mikal de Vibbe, ikke på et kurs på Nidarås kongressen,

og ble veldig interessert og følt at jeg traffet meg veldig den tilnærmingen med nærvær,

og gjorde at jeg selv kom i gang med meditasjon, mikropause som du sier, yoga,

og det fungerte så pass bra for meg at jeg da videreuttannet meg i det,

og tenker at jeg har gjort veldig stor forandring for meg og ren personlig,

og for det jeg har tenkt var som er viktig å luta for god helse.

Jeg husker også at dette må jo være 10 år siden jeg hørte på en CD,

nå er det fem år siden jeg hørte på en CD av Mikal de Vibbe,

som det var en av de første som lærte meg hva det var,

for jeg hadde ikke tenkt tanken på hva mindfulness er.

Men ok, vi skal gå inn på mindfulness, for dette er du så god på,

du er så god på å formittle om dette.

Det er mange som spør meg, hva er forskjell på mindfulness som meditasjon?

Når vi bruker mindfulness, så bruker vi meditasjon ofte som en del av mindfulnessen.

Så det er en del akkurat som en liten vertekasse som vi ofte bruker

når vi har mindfulnesskurs på sykehuset, så lærer vi deltagene en del vertøy,

og meditasjon er en av de vertøyene som vi da lærer bort,

for å mestre og håndtere stress og utfordringer.

Ja, og hva er forskjell?

Ja, så mindfulness handler mye om å trene opp mærksomheten på å være til stedet her og nå,

ikke i fortid eller i fremtid, og så jobber vi også mye med holdning,

det å ha en sånn åpen, ikke-dømmende holdning til det som er pågående.

Meditasjon kan være å sitte rolig å ha opp mærksomheten på pusten,

mens mindfulness kan i tillegg til bare meditasjon.

Det kan også være å gjøre rolig yoga og øvelser hvor du har opp mærksomheten din med i det.

Det kan være å gjøre avspenningsøvelser, boddiskern, hvor du flytter opp mærksomheten rundt i kroppen.

Det kan også være gode meditasjon.

Sånn at det er flere hvertøy som er med i den hvertøy-kossa, og ikke bare meditasjon.

Så mindfulness er retteslett å bare være til stedet her og nå?

Ja, med en åpen og nysjær i holdning.

Sånn at vi prøver ikke å forandre på ting som det er, eller som jeg nå kan kjenne på,

så kan jeg prøve å møte det litt omodig og vennlig,

uten å forandre på det dyttede bort eller ønsket det ikke skulle være.

Men det er noe med de holdningene til å selv og det vi møter,

som er veldig viktig i det med mindfulness.

For vi har en tendens til å være selvkritiske,

og til å dytte ting bort og ikke ønske det skulle være sånn som det er.

Men nå er det mer som en sånn dettektiv eller lekenhet i det,

og utforske hva som skjer i meg nå i dette øyeblikke.

Ja, for jeg får utrolig masse spørsmål om hvordan man kan begynne med mindfulness,

eller begynne med meditation.

Og jeg husker selv når jeg begynte med meditation,

så hadde jeg på ingen måte en ikke-dømmenes måte å se på mine tanker på.

Da dømte jeg hver eneste tanker som fløy forbi,

og det var veldig slitt som å sitte i en stol og følge meg på tanken.

Så jeg er på en måte ikke gådd til noen og lært dette,

så jeg er bare ledst i forskjellige bøkere, hvor bra det er.

Og jeg skulle jeg tenkte på alle disse tankene,

tenkte hvorfor tenker jeg sånn, hvorfor er jeg så dum?

Her er Gud, slutt å tenke på det.

Nå skal du sitte her i ro, du skal være Arslappa.

Jeg føler meg jo ikke Arslappa, hva jeg deg gjør galt.

Det dukker opp sovanvitt i mange tanker,

kan man træne seg til å ha en ikke-dømmenes holdning til sine tanker?

Absolutt, og det er det som er gode nyheter er at det meste kan vi trene oss på.

Det synes jeg er veldig spennende, så det er lett å bli litt desillusionert

og tenke at jeg er som jeg er, men det er veldig mye vi kan trene oss på.

Og mindfulness kan jo aldri hjelpe oss å stoppe tanker eller følelser.

Det er ikke sånn det fungerer, men det vi kan trene på,

det er å legge merke til når det kommer, og så kan vi trene på å slippe.

Så jeg synes jeg hørte på en meditasjon og en dag forrige uke

som var litt anledes enn det jeg hørte før,

og der var oppmerksomheten på å legge merke til hver gang du faldt ut.

Ikke sant? Og det er litt fint, for da er det noe man belønner med så bra.

Nå lager jeg merke til at jeg begynte å tenke på lunsjen etterpå,

eller nå lager jeg merke til at jeg tenkte sånn, i dag får jeg det ikke til.

Så det kan være en annen måte å gjøre det på å legge merke til hver gang du falder ut.

Og så samler opp merksomheten tilbake til det du holder på med.

Så det er veldig mulig å trene på å bli mer greie med seg selv rett og slett.

Hvordan gjør vi dette?

Jeg lyste å dele dette hvert tøya med mine listerer,

fordi for min del hvert fall så har det vært så uendelig mye for mitt eget liv.

Jeg kjenner nesten ikke igjen denne personen,

varfor 15 år siden denne er nu.

For jeg gikk konstant i en sånn stressmodus,

i et stressmodus som gav meg en følelse av utildstrekkelighet.

Jeg følte aldri at det var god nok.

Jeg gikk rundt med en klump i magen hele tiden for at jeg hadde gjort noe galt,

eller at jeg ikke kom til å gjøre noe bra.

Det livet der, det unna ikke noe, for det var veldig veldig tøft å leve i det.

Når jeg gikk til forelesning, så tenkte jeg,

hvis ikke jeg kan det her, så kommer alle til å skjønge hvorfor en idiota er.

Man snakker så stykket seg selv.

For min del har dette med å trene på mindfulness gjennom dagen,

og det mediterer kanskje 5 minutter om dagen i snitt.

Jeg har gjort at jeg blir bevisst i den tanken,

og jeg har for en del tanker som ser at jeg ikke er bra nok,

eller at jeg bør gjøre ting anledes.

Men jeg dømde ikke.

Jeg tenkte, der var du igjen, du kritiske stemme som sier at jeg ikke er bra nok,

så hyggelig at du kommer innom, men du skal gå videre.

Jeg prøvde ikke å skive det borte.

Det er kanskje noe viktigast, at jeg ikke prøvde å skive bort følelser,

vondefølelser eller vondetanker,

for da kommer de bare tilbake som en bomberang.

Hvordan kan vi... Du har lært opp uttallige mennesker i dette.

Kan vi prøve å... Hvordan lærer du det bort,

så vi kanskje kan dele det med litt?

Når vi holder 8 uker skurs på psykisk, så er det jo en prosess.

Det er litt viktig å tenke seg at man er nybinder.

For det er lett å ville gå og være ekspert med en gang,

men alle er vi nybindere, og det er noe nytt.

Så det er å utforske det litt forsiktig.

Men mange vil jo kunne ha nytt av å gå på kurs,

eller ha en veileder, tenker jeg, når man skal gjøre det.

Nå finnes det jo en del apper som også går han å bruke,

men det kan være så enkelt som å bare sette seg ned,

lukke øynene, gå litt til kroppen,

og legge merke til kroppen,

og så trener litt på å være litt reus og tonodig med det som er der.

Så tenker jeg at det kanskje første skrittet kan være å stoppe litt opp,

ta litt som du sa i stedet, som små mikropauser,

gå litt inn i kroppen,

og legge merke til hvordan man har det.

Og så når vi mediterer, så starter vi ofte med kroppen,

og så etter hvert så flytter vi også oppmerksomheten over på å legge merke til følelsene våre,

vi jobber med å legge merke til tankene våre,

og så trener vi en del på å samle oppmerksomheten også i pusten.

Sånn at pusten er jo alltid her og nå,

så det å samle oppmerksomheten på pusten roer jo ned nervesystemet,

for da unngår vi å ha splittet oppmerksomhet.

Så det å fokusere på pusten kan jo være en faktor da,

som går an å utforske,

men som også kan være litt vanskelig i det.

Men det er noe med det oppmerksomhverværet som vi da bruker,

så godt vi klarer på å legge merke til oss selv,

og det som er pågående i oss selv.

Så hvis man sitter for eksempel på guld eller i en stol eller lik,

eller kan man egentlig vil,

og fokuserer på pusten, så skal man ikke prøve å ændre pusten,

man skal bare prøve å følge den,

og da går den inn ned og ut igjen.

Ikke sånn så litt anledes en del med å dra pusten langt,

som vi gjør noen ganger med yoga, så gjør vi det motsattet her.

Jeg trener vi bare sånn som du sier,

akkurat om du hekter oppmerksomheten din på pusten,

og følger bølgene av pust inn,

og bølgene av pust ut igjen.

Og ofte hvis vi da legger merke til om det er en liten endring,

det kan være i neseborne vår, en liten,

hva skal vi si, kroppslig erfaring av pusten,

eller det kan være pusten i brystet eller i magen,

så går da noe kanskje hekt oppmerksomheten på kroppen som puster,

som kan være en hjelper.

Og så er det jo veldig vanlig at man faller ut etter et halvt pust.

Veldig, veldig vanlig. Det er nesten rart hvis du ikke gjør det.

Ja, og det er veldig greit å vite om.

Sjempegreit.

Så da skal man, når man faller ut bare anerkenn av,

i derfallet er ut, ikke noe dømmenes,

og så gå tilbake til pusten.

Ja, og hver gang du oppdager at du faller ut,

så er det jo oppmerksom, ikke sant?

Så i forhold til mainfunneless og praksis, så er det et godt tegn.

Ja, men så bra nå oppdager jeg at jeg hadde fallt ut,

og så kan du nesten belønne deg selv litt,

for at du fallt ut og la merketiden.

Og så drar du deg tilbake.

Nå ganger er det veldig mye som er pågående hele tiden

i tankene våre eller følelsen når vi faller ut mange ganger,

mens andre ganger så kan det være mer rolig.

Når treningen går rett og slett på å legge merketiden

når du faller ut og samler,

så faller du ut og legger merketiden samler igjen.

Sånn at du får en type fokusert trening

da på å komme tilbake til her og nå,

igjen og igjen og igjen.

Og så i tillegg så er det den holdingsavdelingen du trener,

med å prøve å være tålmodig,

mot deg selv, reus.

Ja, da kom den tanken igjen,

og ja, så var jeg der,

og så kanskje smile litt i stedet for at du blir kritisk

og tenker at du ikke får til.

Og så kommer tilbake til igjen,

hvor du er å legge merketiden.

Ja, og så etter hvert så blir man

klar med å holde konstasjon litt lengre gangen.

Ja, og den type trening,

det er lett å tenke at det er sånn type dame-trening,

dette med meditasjon, men det er det jo absolutt ikke.

Fordi det er jo noe om at alle mennesker,

vi trenger å være fokusert og til stedet,

og det brukes jo for eksempel også hos piloter,

det brukes hos soldater, militære,

hvor det er kjempeviktig at man ikke gjør ting på autopilot,

sånn at dette er en type trening i tillegg til,

at vi bruker det ved depresjon, ang,

står så mange andre somatiske siktomer,

så er det et hvertøy som vil være nyttig for de fleste,

også for å kunne ha gode fokus og konstasjon

i daglig livet og på jobben,

og også at vi ikke går å grippe av gode, fine,

små øyeblikk også gjennom dagen.

Og det kanskje, man tenker ikke,

jeg tenkte i hvert fall ikke over at det å øve meg

og følge pusten vil det gjøre at det blir bedre

til å hente meg inn igjen, for eksempel,

hvis jeg er veldig stresa, eller at det blir bedre

til å koncentrere meg hvis jeg var på en scene,

men det har en sånne biefekte som man ikke tenker over,

og bare i går så begynte sønnen min å gråte

for at han syntes nok at vi var forferdelig urettferdige,

og så tok han på fange,

og bare vært i stedet i steden for å tenke,

å her i Gud så ferdelt, og nu må vi få han til å rose ned,

så bare så jeg på dropen som faldt ned på kinnene,

og jeg er utrolig fascinerende, så ser jeg en drope

renne ned på kinnene til han, Gud min,

og i det øyeblikke ble jeg så takknamlig

for at jeg fikk lov til å oppleve dette,

at han sitter på fange, og jeg sommer med meg,

og at jeg var her og nu,

og det er de sånn små øyeblikkene

som jeg før ikke klarte å samle meg på,

som gjør at jeg i hvert fall kjenner meg

ikke bare med robust, men også som et glare menneske,

mer takknemlig menneske.

Det er sånne biefekte av noe som har,

ja, det er store effekter på hele livet, da.

Ja, det er veldig spennende,

og det er jo så noe med at for det er så lett

å komme i løsningsmodus.

Det merker jeg faktisk for veldig på meg

at jeg hopper over de øyeblikkene der,

og så går jeg veldig rett på løsning,

sånn at det gi en mulighet som du sier

til å være mye mer ennær livet,

og det som skjer,

og kanskje komme i kontakt med

sånn som du sier, den takknemligheten

som jeg tror er vanskeligere å komme i kontakt med

hvis jeg hele tiden ligger i forkan,

så er det akkurat så mye vi er

til stedet i liven av våre, da.

Og det er jo litt på godt å vondt, da.

Det blir jo nærere det som er vondt, da,

før du er i kontakt med følelsene din.

Men det er følel...

Hvertfølgelig...

Jeg vet ikke om det forsker på dette,

men det jeg føler hvertfall er at

selv om kanskje de våne følelsene

også kan føles mer rå,

så går det forbi litt fort der, enn før.

At det er en sånn underliggkades

ubehagelig følelse som ligger der hele tiden.

Og det er nok riktig,

så ofte kan det være at vi dytter ting bort.

Sånn som du sier, vi tar ikke på alvor,

og hvis det blir mye av det som vi dytter bort,

så vil jo det etter hvert kunde ikke sånt

bli veldig mye som blir liggende,

som etter hvert i slutt vil komme og tas,

fordi det koster så mye energi og krefter

å holde ting unna, da.

Så derfor er det noe med å ha en sånn

og skype nesten litt opprydning underveis

og ta på alvor det som skjer.

På godt og vondt som du sier,

men det er klart at det å være,

å oppmerke som, ta livet innover seg

kan jo være veldig krevende noen ganger særlig,

når det er mye lillelse og oversliter.

Men hva ser forskninger?

Du ser at det er mange nu som træner opp

for eksempel ansatte eller klota

til å lære seg meditasjon og mindfulness.

Hvorfor gjør de det?

Hva er grunn til at dette har vært til å bli så populært

og så viktig i så mange sliv?

Grunnen til det er jo at vi ser at mindfulness

eller oppmerksomt nærvær som ligger i navene

gjør at vi blir mer fokuserte,

koncentrerte oppmerksom på det som er pågående.

Og at oppmerksomt nærvær er det motsatt av autopilot

sånn at i forhold til å ta gode valg

og være fleksible i situasjoner vi står i

så gjør det at vi kan ta mer bevist og klokkevalg

og ikke styre på autopilot

så vi blir på en måte bedre

til å regulere oss selv, ta gode valg

og også en hjelp til å regulere følsene våre

på en annen måte.

Og dette er jo noe som nesten

alle ville kunne ha en hjelp av

da helt fra vi er små til vi er eldre

ta seg selv på all vår

og bli bedre til å være i de oppgavene

og det vi holder på med.

Men hvordan hjelper det oss i

forbindelse med sykdom da?

Ja, så det er spennende når jeg akkurat prøvd

å lese noe nye artikler nå.

Når han etter sin skulle snakke litt med deg i dag

så leser jeg blant annet en artikkel nå

i forhold til dette her med Soryasis

som er en hudsykdom.

Og den er jo preget av en type betennelsesreaksjon

i kroppen som ikke vi vet helt hvorfor han kommer.

Og det som den artiklen sa noe om

er at mannen kunne hjelpe i forhold til

særlig to ting. Det ene var livskvalitet

og det andre var utmattelse eller fatig i forbindelse

med sykdomen.

Men så var det også veldig interessant

at i tillegg til det så visste

også den artiklen at det kunne gjøre

at det ble mindre Soryasis

hos de pasientene som trente mindfulness

og mindre plag som Soryasis også.

Så akkurat her så du som du kunne både ha

direkte effekter på sykdomen

men også en del effekter i forhold til

hvordan man mestrer det å være syk.

Og det er flest studier som går på det med

mestring, men det er også noen studier

som går direkte på effekten.

Så det var den.

Og så så jeg også på en annen studie som gikk på

det som heter Multiplesklerose

som også er en blanding av en immunologisk

og neurodegenerativ sykdom.

Og det man så der var at det å

trenne mindfulness aktiverte gener

som gjorde at

inflammation ble nesatt.

Det påvirker også direkte via

HPA-aksen.

Kort i sol som igjen også påvirker

cytokiner, lekkotrener og en del

immunresponser som igjen roet ned

immunresponsen.

Og i tillegg så virker det også via

sentralnervesystemet

og via noen flere

mekanismer i hjernen hvor

sirkulasjon i hjernen endrer av seg.

Så det var ganske mange forskjellige

mekanismer inn i hvordan mindfulness

virker, men det er mye forskning som

er gjort på mindfulness, men det er ikke

rapporteret en sånn ekstrem effekt

med mer enn moderate effekt på

en del sykdommer, men også kanskje

særlig på det med livskvalitet og mestring

og fatig.

Så mye spennende, men det er ikke sånn at

dette er løsningen på alt.

Det kan være en viktig faktor som

mange andre ting, vi var inne på de

fem tidligere, men det kan være en

tilleggsfaktor som kanskje kan

virke positivt inn på mange pasienter som

sliter med kroniske plager.

Det ser ut som at det er noen studier som

er litt spennende med å se om det

faktisk kanskje også kan påvirke

direkte inn på sykdommens

utberedelse eller hyppighet også.

Så det blir spennende å følge

videre noe av hva som kommer mer

på dette feltet.

Ja, det er helt utrolig. Det forskes jo

i hertig på meditation og mindfulness.

Men så det er ulike,

det du ser at forskning viser at det

kan ha effekt på ulike sykdom,

at det kan gjøre det bedre.

Det er ikke sånn at mindfulness eller

meditation vil helbrede,

men det kan ha en god effekt.

Og også i livet vårt generelt.

Men er det forskjell på

meditation, at man sitter da

og mediterer, eller enn å

bare være mindful gjennom dagen,

så ser man noe forskjell på

hvordan det påvirker livet vår.

Det er jo gjort en del forskning

på de forskjellige øvelserne,

så svaret på det er vel ja.

Men jeg tenker at begge deler kan

være veldig bra,

men i form av det

med veldig,

hva skulle si, mer i herret i praksis,

så vil nok det i større grad

påvirke gjerne vår,

og hvordan gjerne fungerer,

for man har jo sett at det skjer en del

endringer, ikke sant, både i

på kampus, i amygdala,

i fremredela gjerne,

innsula og på måte forbindelsen

med disse særlige hostis som har meditert

over lang tid, veldig regelmessig.

Så der er det nok litt forandringer på det

i forhold til hvis du bruker

og merksomt nærvær mindre.

Ja, for du nevner gjernestrukturer

som er forbundet med

for eksempel rasjonale tenkning,

som er forbundet til fryktsenter,

at det blir dempa,

det er strukturer som har med

følelsene våre som gjør,

og man ser da i studiet,

viser at det kan gjøre at du

rett og slett klarer å

hente deg inn fort der,

hvis du har vært redd, eller hvis du stresser,

det er dempa stressreaksjonen.

Jeg tenker at stresset er kanskje en av de

største årsakene til mykje

uhelse her i den hvert fall

den mestlige verden.

Så det er at man har et hvert tøy som

hjelper mot etter enorme

trykke det av stress

i samfunnet, tror jeg.

Jeg er veldig glad for at det finnes.

Ja, helt enig,

og verdens helseorganisasjon har

definert helse som en av de

største helseutfordringen i vår tid.

Nå var det akkurat før korona de

definerte det,

men det sier noe om at det er blitt

et stor utfordring

for samfunnet og

for helsevestene,

dette her med stress og

uhelse.

Men så det,

for det høres nesten for god utfordring,

men så det vil hjelpe en sånn synligvis,

hvis man bare

gjennom dagen tenker over

å nå holde koppel min,

å kjenne hvordan den kjennes i

henne min, eller når jeg går ned

trappet, så kjenner jeg hvordan fotblad

mine tar i trappet trinna,

eller når jeg snakker

med deg, så kjenner jeg hvordan

jeg sitter på denne stolen.

At bare de få mikrostoppene

vil hjelpe deg å få det

bedre.

Ja, ikke sant, og det er jo det som er

veldig fint med dette hvert øye,

og at det er sånn set noe

som vi alle kan ta i bruk,

relativt enkelt,

som du ser av nettet,

og så må jeg teste litt ut hver enkelt

oss, hvordan blir det for meg.

For alle er vi forskjellige,

og det kan være at vi er

fara forskjellige ting når vi gjør det,

men det å teste litt ut

disse små stoppene, hvor vi på en måte

konekter godet,

og kroppen, og går til

å være her og nå,

da skjer det umiddelbart mye

i nervsystemet vårt,

med hormonene vårt, i munnsystemet vårt.

Og i tillegg så vil også

vi få en type

mikropause,

som gjør at noe av det som mange sliter med

er en sånn kronisk oppregulering

hele tiden, hvis du får noen små

pause igjenomdagen, så vil det

være

veldig positivt i forhold til

å ikke gå videre til

uhelse eller overbelastning,

da.

Har du noen tips og triks for hvordan vi skal

huske på dette hverdagen?

Ja, jeg er veldig glad i å

drikke te, så det er en

sånn fin måte for meg

å lage meg en kopp te,

kjenne varmen fra koppen,

lukte på teen,

og så bruker vi

en kopp te,

og det er en sånn fin måte

for meg,

og for det første lager

meg en kopp te,

kjenne varmen fra koppen,

lukte på teen,

og så brukes hansene.

Så det å

brukes hansene våre,

i noe vi gjør hver eneste dag,

det kan være å drikke te,

det kan være at du er glad i kaffe,

det kan være når du lager

i stand til middag eller spise,

så det med sanstretning

er ofte

en sånn inngang.

Så tenk litt etter

hva du gjør i løpet av

en dag, noe du liker

ekstra godt, så at du da

bringer nærværet inn i det.

Vær i naturen er også en annen

veldig fin mulighet

i stedet for å

sette på musikk eller høre på en podd

eller rett land, at du hører fulig

kvitter, kjenne vin

mot ansikt, kjenne sola,

nyter å

se på de små blomster som

begynner å titte opp på denne årstiden,

altså er oppmerksom på det hvor du er,

det er også en annen

mulighet.

Men jeg bare tenker, de som har

for eksempel veldig hektiske

jobba, du jobber jo med lege

som er utberendt.

Jeg tror nesten alle

jobba nå er hektisk.

Du snakker om dette at vi skal være så

effektiv. Det er effektivisering

i alle leddige, alle for

ulike arbeidsgruppene.

Hvordan kan vi bruke det

inn i en

verdag da som er veldig hektisk

som kan gjøre at vi

lettere kommer inn

i parasympatisk, altså rolig modus.

Er det noen huskeregler

jeg kan huske på, eller et triksen

gjør at vi klarer å

hekte det fast til

mindfulness?

Ja, det jeg tenker på så er litt i

de overgangene, for eksempel hvis du jobber i

allmän praksi, så kan du være hver gang

du reiser deg opp og tar i

dørontaket og skal ta en ny pasientin

på en kontore dit, at du da for eksempel

er ekstra oppmerksom på å ta på

dørontaket og

trekke pusten djupt en eller to

eller tre ganger. Så

det med pusten er jo

et enkelt verdtøy med

at du bare puster inn gjennom nese

og så for eksempel slipper

pusten ut igjen.

Og puster ut igjen.

Så kan jo det være

og så legger det inn, så tenk at

det er egentlig ganske lite som skal til

eller når du går på do, for eksempel

det må jo alle gjøre i løpet av dagen

eller i forbindelse

med lunchen, sånn at du

prøver å ha

noen sånne faste rutiner, for det er

som du sier at det er veldig vanskelig

å ændre

rutiner, men det er jo den der lille

boka Atomic Habits, ikke sant?

Handler jo veldig mye om små ting.

Så hvis du kan

gjøre et land eller når det ringer

for eksempel at du lar det ringe en eller to ganger

ekstra, sånn at

du stopper litt opp

av og til,

det er det, men det er kanskje det

med puster, hvis jeg skulle tenke at

det var et sånt lite knep eller noe,

at du

lager deg noen pustepaser

når du går på do, da.

Jeg tenkte på, jeg hadde en kollega

i nord, han

var fastlegget, og han jobber

på et fastleggontor der

toalettet var inne på

venteroeme.

Når han skulle på toalettet,

så så jo alle på venteroeme

at han gikk på do.

Og så synes han, dette var veldig

komplevelig, så bestemte han seg for at han

skulle benytte de gang han gikk på

toalettet, til noe positivt, og ikke

noe som stresset han uten venner mye.

Så han pinnte sånn

kvær inn og så gang han skulle på toalettet,

så tog han med seg en av vis i hannet

eller underarmet,

gikk sakte mot

toalettet,

måste seg sakte inn og puste,

og tenkte akkurat, nu er jeg her

og nu, det er ikke noe å være farlig for.

Og det ble på en måte,

i stedet for å være noe han ville ha gjort,

veldig fort og kjapt, siden alle stod

og sov på han, så gjorde han det om

til noe som var bra for han.

Og jeg flire litt når jeg tenkte på,

at han gikk fra legontor med navisen,

rarmen og inn på do.

Men det var

det var hannes måte å være i nu,

og det synes jeg er så fint.

Så man må bare finne sin egen måte.

Ja, og kanskje også når du har ekstra dårlig tid

eller du skal gå et land,

det merker jeg hvis jeg skal,

og nå må jeg ned på labben eller et land.

Så i stedet for å løpe ned, at det gjør da

akkurat som du sier, gå ekstra sakte

bare for å tunne litt ned

og tunne inn på en måte litt ut av hodet

og litt inn i kroppen,

så kan det

betyr veldig mye.

Og jeg synes det er så fint at du bare

at det kan betyr veldig mye.

Du har skjedd på forskninger,

du har skjedd på erfaringer

som legger over mange, mange år,

at sånne små ting

kan ha så stor effekt på hvordan vi har det.

Det synes jeg er hvertfall godt å høre,

og jeg tror kanskje

mange som hører å

bli litt inspirert til å

bare stoppe om det så en gang

i løpet en dag, så er det bedre

nullgang av det enormt

forskjell fra null til én.

Veldig det er litt som når du

i forhold til røyking, så er det

null til én, det har veldig mye å si.

Sånn er det litt her også

med

akkurat det.

Bare i positiv forstand.

Bare her i positiv forstand.

Her er det andre veien

til det.

Det er så lett å tenke at vi må gjøre så mye.

Det er noe når vi har et teknisk

og fullt liv fra førere,

og så skal du begynne for eksempel

så kan det bli sånn

at man holder en uke for du får veldig

høy forventning til hvor mye

og hvor lenge vi skal gjøre ting, mens her

så er det noe med at

litt betyr

hvertfall kan betyr for deg

uendelig mye.

Ja, det er så bra.

Rognil, nu når jeg er så heldig

å ha deg inn i studio,

har du mere du ønsker

formiddelig om dette med

mindfulness, og hva det gjør

oss.

Jeg tenker

at for meg personlig

så var du litt inne på det

også, men at det har gjort at jeg

har blitt mye mer taknemmelig.

Det er jo litt interessant at vi

å stoppe opp i både det som er

bra og ikke bra,

så har jeg blitt

mer taknemmelig

og klarer å glede meg enda

mer over små ting.

Jeg er jo veldig glad i farver

i blomster,

så det er å stoppe opp

veldig små ting

at det kan gi så glede,

det synes jeg er veldig interessant,

og det har vokst fram veldig

hos meg i løpet av de årene

som jeg håper med mindfulness,

og det ser jeg også at

mange som går på kurs også beskriver,

fordi det er så lett å ha

fokus på alt som ikke er bra.

Og sånn er jo hjernen også,

den skal hjelpe oss å overleve,

som på en måte evelusjonsmøssig

er viktig, og da må man

være oppmerk som på alt som er

skummelt og farlig, men det å trene

på å legge merk til behagelig

fine, gode ting,

det kan ha jo endelig mye å

si for livskvaliteten,

og faktisk legge merk til

det som er bra i

livene våre,

og så kan vi ha det

veldig fært,

vi kan ha en sykdom,

vi kan ha en oppblikk

i løpet av dagen.

Så det er ene utelukker ikke, det er

andre. Så det er ikke sånn at

vi trenger å bare ha det bra,

og alt er fint hele tiden,

men man kan

gå inn og ut

av gode og dårlige ting.

Det tenker jeg også er veldig

viktig forhold til mindfulness.

Du kan bli mer bevisst

rett og sett.

Mediterer du?

Jeg er også veldig heldig

som nå har en jobb, hvor

jeg har 2-3 dager i

uka holdet kurs,

hvor vi jobber med

type mindfulness-frening,

2-3 timer hver gang.

Så det er

veldig heldig å i tillegg til det som

mediterer jeg også daglig.

Hvordan gjør du det?

Jeg pleier ofte

å meditere

inne på rommet

i sengene,

hvor jeg har en liten pute

som jeg alltid har liggende

ved siden av sengene.

Og så setter jeg på den,

og så pleier jeg

å lukke øynene

og flytte

oppmerksomheten til kroppen min.

Så setter jeg gjerne på en timer,

ofte så kan det være

10-15 minutter,

som ringer

når tiden er ute sånn at jeg

må tenke på hvor lenge jeg skal

sitte, men at jeg bare bestemmer det.

Og da

merker jeg for min del at

meditasjonen

er ferskvare, så hvis jeg ikke mediterer,

så blir noe nærværet

med mitt grip litt rett og slett.

Så jeg trenger den lille

minderen eller påminsen

via meditasjonen for å

klare å bruke nærværet i daglig livet mitt.

Ja, det er det jeg har å følge.

Jeg føler at de bare de 5 minutter

men til er det sånn at

jeg sett på en måte standarden

for dagen, kanskje det.

Og det gjør det etter lettere at jeg husker på

hver majfaldig gjennom dagen.

Og jeg liker også veldig godt å bruke

boddisken

som er en øvelse

hvor det går gjennom hele kroppen.

Så når jeg legger meg for å sove om kvelden,

så tar jeg alltid en boddisken.

Hvordan gjør det det?

Ja, og noen ganger så har jeg apper

som jeg bruker som jeg hører på stemmer

eller så går jeg gjennom kroppen selv

og jeg starter med tærne,

går oppover til anklig, legger,

knær og går gjennom hele kroppen

og så

sovner jeg veldig ofte av det.

Så du bare kjenner at

tærne kjenner

hvordan de føles,

fotblad, så heller

så går du bare oppover.

Genom hele kroppen,

med det, men ofte

så bruker jeg et lidspor

eller for eksempel

lidsporetimikaldivibøy som jeg liker.

Jeg bruker

noe på mindfulnessappen,

noe på calm,

litt på headspace, det er noe som heter

insight timer.

Så det er noen som jeg har noen stemmer

som jeg liker godt å høre på

og da kan det ofte være at

jeg sovner av det.

Ja, og det er så viktig

punktet du ser at

vi liker forskjellige ting.

Så jeg har jo ombefalt

ulike apper at

det er min prasjente å venne i

10-15 år, og jeg ser at

noen ser å nei, den der stemmer

og den orker jeg å høre på.

Men at de heller finner en annen stemme

og at den liker deg,

jeg liker headspace, som jeg liker ikke

calm eller så må man finne den

appen eller den person

som man kan relaterere seg til

eller som man ikke gjør at

det blir ukomfortabelt når du hører på.

Ja, det tror jeg er kjempeviktig

for ellers blir det at man henger seg opp i det

og så blir det inngangen til det

ikke noe ok.

Men det å følge en stemme,

jeg tror jeg har så trua på det

fordi at tanken

kan være så

stressende nesten at

det er for mykje tanker

samtidig, du får ikke sortert i ordentlig

og da hør på en stemme

så roa det.

Det er noe med en

ingang og det er jo vibrasjoner

altså det er mange ting som spiller inn

så det er jo et eller annet med

som du sier å finne en stemme

å høre på som du kjenner

ja, kanskje

har noe vendelig med seg

noe til modig, noe rest

altså et eller annet

som treffer deg

og som gjør at ingangen til

øvelsen kan

bli litt ok.

Men det kan også være spennende hvis det er stemmer

og synes jeg er irriterende

og ikke liker så godt også

så kan det jo være litt interessant

hva er det som vekker deg i deg også

ja, ja, ja, ja, ja, det er kjempertig

og dette tema synes jeg

er så

trulig artig å snakke om Ragnila

og jeg er så glad for at du deler

så mykje om dette tema

også på sosiale kanaler

hvor du lærer oss

hvordan vi kan være

mer til sted i hverdagen

hvordan vi kan

huske på å stoppe opp da

for vi trenger påminnelsa

men jeg ser ikke på at

buddhistiske monka trenger en påminnelse

av og til her helt sikkert

og det er noe med rutiner her også

ikke sant, at

det er så lett å falle ut av rutiner

og det er det samme med

dette som med andre ting også

at vi trenger påminnelser

og vi trenger hjelpere

og da kan jo det å dele ting på sosiale

det kan være at du dra på retryter

det kan være at du har venner

som er interessert i det samme kollegere

kan være veldig gode

påminnere da

på å kunne fortsette med de tingene

som er viktige for deg

ja for det er helt trulig

hvis jeg har en periode der jeg ikke mediterer så mykje

med en gang jeg begynner mediterer

i en dag er jeg mer ganske

åh det har så stor effekt

på mitt liv

så jeg pleier å si at

det meditiasjon for meg er den super power

ikke så

det har så mykje safer hvordan jeg har det

inn i meg

har du noe annet du ønsker

å fortelle om

før vi legger på fordagen

du har jo letst deg godt

opp om dette over mange år

og vi har vært inne på stress

og vi har jo snakket om dette

med at stress kan bidra til mykje

uhelse

vi har snakket om

at det er viktig å se på

helsebarer som helhet

dette med

nærvær, mainfones, omitiasjon

det er noe annet du ønsker

å prate om

før vi legger på

jeg

tenker at

det er viktig

at vi ikke er like

og at med noe forskning

så er det spennende for det er mye forskning som gjøres

men at det er noe med at være enkelt

må kjenne litt etter

hva som er viktig for seg

og at kanskje noe av det

når det gjelder helt etter helse

så snakker jeg litt om det

vi har god tid

bruker tid på tidslinje

og også få

litt innsikt i hvordan

perskepson, tolkning er

å senke til pasienten

men også være ydmik for at vi er

forskjellige

og at det å ha et godt liv

er veldig mye om å finne ut

hva som passer for seg

og hva som er viktig

viktig for seg

så det kan være ubehagelig og vanskelig

å gå ut av hamstegjurlet

og det du er i

men også være utrolig viktig

for å kunne leve et godt liv

og ha det bra

at du kjenner veldig etter

hva som er viktig for deg

og særlig det med verdier

som ikke er en av de fem tingene som vi tenker

på for å ha god helse

men jeg tenker at det å leve i tråd

med det som er viktig for seg

er du en veldig

veldig viktig faktor

for å ha det bra

da

jeg tror du er inne på noe veldig viktig

der

og så er det sånn at vi er jo mindful på forskjellige vis

sånn som en pasient av meg

han var så mindful

når han fiskade

så han gikk ut og fisket tre dagar i uka

helt i sin

i sin svære og elskade

og han sa at det var derfor at han var så frisk

og rask

mens andre får det noe de strikker

for meg så har jeg merket

at jeg har det

best når jeg får meditert

men det er ikke for alle det heller

men det å kunne

være til stedet her og nu i livet

det tror jeg er for alle om det så er gjennom

squashen eller å driv

med planting

må finne sin måte

å kunne være her og nu

ikke sant så det er ikke noe som du sier

som passer absolutt for alle

så jeg må teste litt ut

hva er det jeg kan gjøre

for å være nærværende i mitt liv

da

hva tenker du eller

er viktig for å leve

et godt liv du har vært inne på

de fem områder

men du har jobbet

for helhetlig helse

for 20 år

hva

tenker du er viktig

hvis du kan fortelle tre ting

da, til lite rann

hva vil det være

tenker du da

på samfunnsnivå eller som mer personnivå

det kan du få vel selv

det kan jeg få velge selv

for å ha et godt liv

så tenker jeg at på samfunnsnivå

og i forhold til politiker

og sånn er veldig viktig å

legge til rette

for økonomi

og forhindre

sosial ulikhet

fordi det er gjort veldig mye forskning på

så viser jeg at hvis man har veldig dårlig økonomi

så

gir det økt risiko

for stress

så mye enn gir økt risiko for veldig mange

forskjellige typer

sykdommer både fysiske

og psykiske plagier

så det ene vil være

at samfunnet har ansvarer

for så godt det går an

å utjævne forskjeller

og så

tenker jeg at

bare tre er det vanskelig

hehehe

så tenker jeg at natur

er jo endelig viktig

både det å

i varet av naturen

lev i tråd med naturen

hver i naturen

tenker jeg er superviktig

og at

vi

er i naturen, der skjer det så mye

med oss på så mange måter som vi enn sikkert

vil også gjøre at vi tar varet på verden

på en bedre måte, sikkert naturen

er

superviktig å være i naturen

og så

det tredje da må jeg nesten

ta i det som jeg brenner veldig for

da med stress og stressmestring

at vi lærer også håndtere

så godt det går an

både alle til

et vertøy som gjør at du

kan håndtere

å være i utfordringer

så godt som

så mulig

og det er fordi at jeg synes

det er så spennende å lære meg nye ting

at for meg i hvert fall

så er livskvalitet

og helse også veldig sammenhengende

med å utvikle meg

og lære meg nye ting

så det brenner jeg i veldig form

men der er vi forskjellige

så

det å være engasjert

har noe du virkelig synes er

morsomt og spennende, det tror jeg også er veldig, veldig viktig

og det ser jeg

går igjen, der jeg lagt merke til

nu etter jeg startet denne podcasten

er at mine gjesta

de brenner jo for et tema

og jeg ser at det går gjennom

mine gjesta, de virker så fornøyd

fordi at man har ett land

og man er engasjert i

og som man lærer mer og mer om

og jeg tror også at det er som ikke

lykke i å lære

som man brenner for

og jeg har även inn og helt fantastisk

med Hagen og Laga

altså, hun virker altså

alt mulig av grønnsaker

og til og med frukt opp i Nordnorge

og det er liksom, det er bare å finne

det du brenner for

og lære det litt mer om

og jeg tror jeg føler det

og føler det på gode veier

jeg tror jeg også

jeg synes det har vært skikkelig fint

å ha det for besøk, Ragnel

tusen takk for at du har tatt deg til

hvor kan litt rann mine nå deg

tusen takk for at jeg har fått lov

til å komme anette

lytterne kan nå mei på

balleklinikken

jeg har det svære veldig

for å si det sånn liten kapasitet

til å ta imot nye

pasienter, men det går

an å sende mail

eller ta kontakt med balleklinikken

hvis du har

et ønske om å komme

til meg eller så har jeg også

lydspor som ligger

tilgjengelig på Spotify

det kan vi sende litt linker til

etterpå anette

og jeg har også noe lydspor som ligger

ute enda flere på

Mindfulness appen

men ellers kan du følge meg

hvis du har lyst til å bli inspirert på

Mindfulness-leggen og se alt

hva jeg har holdt på med der

skikkelig hyggelige Ragnila

jeg følger deg på Mindfulness-leggen

og synes det er veldig inspirerende

tusen takk

då sier vi takk for oss

i dag hvis du tenker at den

samtalen kunne være til nytte

for noe andre senden

det er sånn vi får ut en gode kunnskap

hvis du vil nå med

så nå er du med på Doktorandet draglem

og Facebook

jeg rekker desværre ikke å svare

alle på meldingen nu

for at det kommer hundrevis i løpet av en dag

men under kommentarfelt

så svare alle

så hvis du ikke vil

kommentere noe av på denne episoden

kommenter under kommentarfeltet på

akkurat denne episoden med Ragnila jule

og så vil jeg bare si tusen takk

til alle som abonnerer som gjør det mulig

for denne podcasten

og få en ny episode hver tirsdag

ha en kjempefint dag

ha det godt

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.