Leger om livet: #102. Nesepusting, teiping på natten, tygging, bihuler, nesespray og pust. Med ØNH-lege Håvar Løseth.

Hjertelig velkommen til Podcasten Leger. Omlivet mitt navn er Annette Dragland, jeg er utdann af lege, og jeg lager denne podcasten for å gjøre nyttig og god, ny og spedende kunnskap lett tilgjengelig for alle.

I dag skal vi ha om et tema som jeg er kjempeinteressert i, og som dere har hørt om snakket så vidt om tidligere.

Og med meg har jeg Øren Asehalsspecialist Håvar Løset. Han er da spesialist i Øren Asehalssjukdommer og avdeling chef på Luisenberg Sjukhus.

Han opererer nærmere 300 nasa årlig og opptatt av formittelig. Hvor viktig nasen er for vår generelle helse? Hjertelig velkommen, Håvar.

Tusen hjertelig takk.

Det var vanskelig å finne deg.

Var det?

Ja, jeg leiter lenge etter deg.

Ja, jeg vil like å skylle meg inn og mellom, men jeg kommer litt mer og mer ut av skalle.

Det er så glad for du sitter med utrolig mye viktig og god kunnskap som jeg tenker er ikke så glad for at jeg får lov å videre formittelig til litterane mine, fordi du er jo spesialist i Øren Asehalss, og kan veldig mye om hvordan nasen vår funger.

Og det er det vi skal snakke om i dag. Vi skal snakke om pust, og vi skal snakke om hvordan det har innvikning på vår helse.

Men først, hvorfor blir du spesialist i Øren Asehalss?

Farmen er også legera.

Sirurga og gynekolog var veldig flinke å operere, og praktisk anlagt, laget det mest heilsjøl.

Jeg har likt å gjøre praktiske ting opp igjen om livet.

Når jeg da begynte å studere medicin, kanskje litt mot det, jeg fikk anbefalt, så visste jeg at jeg hadde lyst til å drive med og praktisk.

Og så sa Farmen at det var lurt å tenke seg nøye og om når jeg skulle velge spesialitet, fordi han hadde jobbet veldig mye gjennom.

Vakt omtrent hver dag, her lår det, og redder masse barn og sånn opp gjennom.

Slik at han anbefalt meg veldig å tenke meg litt godt om og kanskje prøve litt forskjellige ting.

Så jeg har vært innom veldig mye forskjellige, men jeg prøvde både gynne og generelt chirurgi og Øren Asehals.

Den som virkelig fikk øynene opp for Øren Asehalss formere var en lege i Tønsberg.

Da jeg var student, som et knytt C-støll, han var en fantastisk person.

Da jeg var student, så rot han meg på å operere til og med små ting når jeg var der og ga meg en enorm inspirasjon.

Han var en sånn, eller er, en veldig humorfylt og positive bergenser, som jeg synes virka som hadde det utrolig gøy på jobb.

Det var så variert og fin arbeidsverdag med alt fra tre matologi og skade til mer operasjon av svulstapp og halsen.

Det synes jeg så veldig gøy ut, og han ble et forbildet for meg.

Hvor skal jeg til om jeg kjøpte en koke i bok til han?

Da jeg var ferdig i den praksisparioden, for jeg ble så glad i ham.

Han var virkelig en inspirator, og det gjorde at øronesehals som egentlig var et lite fag i utkanspunktet på studiet, ble mye større hos meg.

Jeg forstod mye mer av hva som for gikk innfor øronesehals og hvordan stort det faget egentlig er.

Når jeg var stund på Gunnar generelt siden jeg gikk, likte det også veldig godt, men det som er fint med øronesehals i tillegg til at det er praktisk og sånn,

det er at du ser egentlig alle diagnosen, alle ting du skal finne ut av, alle organer du skal jobbe med, det kan du se direkte.

Vi har skopt som optikk som du kan føre inn i alle så hullerommar du jobber i, så kan du se direkte det som er galt.

Og det er en motsattning til for eksempel indre medicin, og der du kan se avhengig av et rønkenbil eller et CET eller MRO sånn.

Selv om du kan skopper og gjøre mye der også, så er det litt mindre tilgjengelig, og du er mer som subspecialiseret.

Indenfor øronesehals kan du mestere og se alle disse organer du skal se på og vurdere med direkte.

I tillegg til det, dette kan snakke veldig mye om og varmtum, men i tillegg til det er det med pasientgruppen,

indenfor øronesehals, det er ekstremt bare gjort og utrolig bra.

Alt fra de minste barna som kommer til deg ældre, så det er veldig stort spennende i pasientgruppen.

I tillegg kan du hjelpe veldig mange mye, og du kan få folk friske med det du har problem med.

Jeg var på medicin for eksempel, og du kunne ha alle respekt i deg,

men det er en del som hadde det mer som kronisk hjerte sykdom og lunger sykdom,

så du kunne titrere til og ha det litt bedre å hjelpe, så det ble litt lenger og så videre.

Det er veldig flotte for deg som liker det, men for meg er det litt mer tiltallen,

og på en måte fikk så bli ferdig på en måte med problemet.

En hensom.

Ja, hensom og litt mer konkret. Det er litt passet med veldig godt.

Ja, og så har jeg jo en brennernesinteresse for dette å satt inn i veldig mye,

og det er nye som kommer med dette med næsebusting og sånn, vi skal snakke om det.

Men når folk ser høyere at du opererer 300 næsen, så tenker mange at det er bare kosmetisk.

Men det er det jo ikke. Det er veldig mye annet man kan operere.

Hvorfor skal man operere næsen? Hva er patientgruppen her?

Det var en studie nordnyle fra en europeisk forening infør en ES-tyrugi

som utgav en oversikt over indikasjon for en ES-tyrugi,

og det viser seg at cirka 70-80% av det som opererer næsen har et kombinert,

funksjonelt og kosmetisk indikasjon.

For form og funksjon hanger veldig sammen.

Det er ikke sånn at flyvingen er tilfellig konstruert.

Sikkert hvis du har en næse som puster dårlig, som har for eksempel en stor hump

langs næseryggen eller rescheiv eller noe sånn, så en ting er det kosmetiske problem

som du ser, men veldig mange av deg som har det har også et funksjonelt problem.

For det er at du endrer på vinkler, du endrer på måten lyfta og går på,

og så er mennesker veldig tilpassingsdykter.

Og hvis du alltid har hatt en hump på næsa eller rescheiv næse,

fordi du ble født for eksempel med tang, eller du hadde en vanskelig fødtsel

og bakordet først, for eksempel, eller sånn,

og næsa har fått seg en ordentlig trøkk i utrivelingsfasen gjennom bekkenet,

da er næsa kjent på tynn, og vi husker jo når vi fikk små barnsjøl

at brusken er i øre, og næsa var så tynn at du nesten kunne brette papirfløya av deg.

Det skal ikke så mye til før brusken knekket,

og hvis den sånn liten tynn brusk blir litt knekt,

og næsa skal vokse gjennom barn og ungdomstida, og yngre vokser aldri,

så skal det bare en liten skjeve til før den vokser seg skjev.

For når vi er unge er vi ekstremt tilpassingsdyktige,

så vil vi kunne adaptere oss til en situasjon,

og klare oss med mye mindre næsepust,

enn det vi egentlig kunne hatt.

Fordi at veldig mange av pasientene som er oss opereret kosmetisk,

fordi det har en stor kul på næsa, eller etter annet så det har lyst til å bli kvitt,

mange av deg uttrykker jo en enorm glede etter operasjon

at selv om det er gjordet for at jeg skulle se mer normalt ut,

på en måte i hermetein, så er det like opptatt av at jeg får puste så godt med næsa.

Så hvis du opererer næsen kosmetisk på en funksjonell måte,

så får du det veldig bra.

Det henger veldig sammen, de ser ut som funksjon og form.

Det er egentlig helt logisk, jeg husker at jeg skulle begynne med næset kirurgi,

så var det ofte sånn streng oppdeling i det kosmetisk og det funksjonelt,

men så enkelt og ekere.

Det har en implikasjon.

Jeg husker for eksempel, jeg har mange historier med pasienter,

men jeg er en som var sanger, som hadde hatt litt problemer med å puste gjennom næsen

og var veldig oppenkommen, som ville operere næsen for å puste bedre.

Som fikk en sånn sadel næsen, så redde vi at du miste støttene i brusken,

som gjør at næsen fikk en skjemmende deformitet etter denne operasjonen, som bare var ren funksjonell.

Som gikk i mange år uten at du tørte å operere næsen på nytt.

Forstålig nok, for det ble en veldig traumatisk situasjon,

der du miste karriere egentlig på grunn av denne operasjonen.

Så husker jeg at jeg selv om hun kom til meg for å få fikkse at næsen så litt spesiell ut,

så var det pusten hun var mest glad for å få på plass.

Men det er ikke så lett å vite alt det på forron.

For pasientene kom mye det har å si.

Men sånn historie har det nesten egentlig.

Om det er en eller andre som indikasjon var først, så er det den sammenhengen mellom form og funksjon.

Både pust, men også at næsen bare ser vanlig.

Det handler om barbit-rygge eller at næsene skal bli sånn og sånt.

Tempelita og søt og instagramvendelig og så videre.

Det handler om å lage næsene funksjonelle,

å forma som næsene får, er ofte litt mer det vi kaller for normal,

for at vi ser andre rundt oss som fungerer på en okheimåte.

For det vi ofte mennesker liker, det er jo fungerende.

Forma som fungerer.

Ja, og det jeg hører fra det du sier er at funksjon til næsa er veldig viktig for livskvaliteten til folk.

Tempelik viktig.

Hvorfor er næsen så fantastisk? Hva er det næsen vores gjør?

Den gjør mange ting, men det aller viktigste er at vi trekker inn luftsendt,

at de har fragma mellom gulvesmusken eller hvor den lager et undertrykk,

slik at lungene våre trekker på en måte lufta inn sent,

og så kommer lufta inn i næsen først.

Næsa er som et enormt filter eller varme pompe.

Det har veldig mange funksjoner, ekstremt komplicert,

og lufta blir behandlar, de blir fukta, de blir varme opp eller tjølt ned,

så uansett om du er på grønne land eller på grankane area,

så har lufta kroppstemperert, og er regn og i tillegg fukta når den kommer til lungene.

Så hvis du for eksempel er pusta med munnen i stedet for næsa,

så mistar det veldig mange av kvalitetene der.

Det gjør at lufta blir mer uarbeidet,

bearbeidet er den som kommer inn gjennom munnen,

og da kan det være mye vanskeler for lungene å utføre den gasutvekslinga

mellom oxigen og carbon dioxide som skal skje i lungene.

Så næsa er med på å tilrettelegge for lungene

at gasutvekslinga skjer på en best mulig måte.

Så næsa, og så skjer det utrolig fort.

Så fra lufta går inn i næsa,

til den kommer bakkast 89 cm inn i næsa,

så går det kanskje et sekund eller to.

Før du har en enormt varme utveksling mellom blokara,

glattmuskulatur og så videre,

inn i næsa som er med på å gi en enorm overflate

og varme utveksling mellom blået og lufta.

Så du kan varme opp lufta ekstremt mye.

Så hvis du er på blankvansbrotten og går på ski,

og du ser at det dripper fra næsa, når det er så kalt ute,

og det dripper, så er det fordi at næsa går på høy gir.

Det er akkurat samme som skjer med motorn,

når du er ute og kjører bil.

Det er varmt ute på sommeren,

når du kører på musikk og hvordan det er bilen,

og du har satt på air-condition på 20 grader.

Og så kommer du ut av døra i bøya sommeren,

når det er 40 grader ute,

og du parkerer bilen, så ser du at det er en damm under bilen.

Det blir en kondensat, kondensering,

vannedrippe under bilen.

Samme skjer med næsa vårt,

at når det er veldig kalt ute eller er veldig varmt,

så snører vi mer, og det er fordi næsa gjør en jobb.

Mange tror at det er galt,

at det kan være noe galt,

men det er egentlig at det gjør en jobb.

Sånnne situasjoner er under forutsetning av at anatomien,

og at du er sykt,

men næsa skal lage snører og slim,

også i en normal situasjon.

For å ta hånd om,

fordi den har ekstremt mange situasjoner,

den skal hjelpe oss,

og rense den lyfta før den går til lungene.

Om du er kul gruve i Kina,

så skal også nesen hjelpe deg,

og bremse støvpartiklen,

og før det går ned til lungene.

Puster du inn igjen om munn, så får du mye mer dritt nere i lungene.

Så det du sier er at den filterer bort partikler,

som helst ikke skal ned i lungene,

og den varme opplyfta til kroppstemperatur,

inn den kommer ned til lungene.

Selv om du er på grønn land,

og det er kjempe kalt 40 minus,

så vil den kunne klare varme opplyfta.

Det er ganske utrolig.

Det er et sinsukt.

Det er et ekstremt kompleisert organ.

Ja, virkelig.

Hvor kommer byhulene inn her?

Byhulene er også en del av nesa.

Byhulene er bare utposning av fra nesa hulene,

og byhulene utvikler jo fra barn til vi er voksne.

Byhulene er jo med på å også gjøre varme utveksling,

nedtølling, renzing.

For det er det samme teppe som ligger inne i nesa,

det ligger også inne i byhulene,

og også ned og være mot lungene.

Sånn at det er slimhinnene som ligger der.

Så er det selvfølgelig litt forskjellig individuelle variationer,

det er ulike byhulene,

og i nesa og i halsen,

og ned og være mot lungene,

det er den interne fordelning av selver.

Men byhulene, de har mange oppgaver,

og blant annet alt fra å være støttputet for oss,

hvis vi krasjer og skader oss,

så skal byhulene være med på å beskytte gjerne av vårt fra tre ume,

slik at det energien som vi får,

hvis vi får et slag på i mitt ansiktet for eksempel,

blir på en måte tatt opp mye av byhulene,

og så sprekker beine der i stedet for at vi får rift i gjerne ved vårtta,

for eksempel.

I tillegg så er jo byhulene med på å gi stemmer av vår klang,

for eksempel.

Rommet på en måte som er inn i byhulene,

du har jo hørt om folk som er nasal eller ikke nasal,

og hvis byhulene er tett eller små,

så får lyden mindre romm å brese ut i,

og da får det en annen klang på stemmeri.

Så for sangere er det eksempel viktig å være gott kjent

med byhulene sine,

og ta godt vare på deg,

og så er det immunforsvare vårt.

Vi har jo både et uspecifikt immunforsvare

og et spesifikt immunforsvare.

Det uspecifikke immunforsvare er,

på en måte litt en filtreringsmekanismer,

blant annet som nesten, du kan si nesten,

jeg har en del av med flimmerhår,

og sånne ting.

I tillegg har vi en del sånn immunglobulin

som er mer uspecifikt,

sånn generelt for bakteriavirus,

og så har vi også spesifikke særlig immunforsvare

som kan huske en bakteriavirus

som har vært etterligere,

og alt det finner vi også inn i nesten,

som er immunforsvare vårt.

Det er noe som du ser,

at sangere skal ta vare på byen,

hvordan gjør man det?

Det er jo veldig viktig.

Tenker du generelt i forhold til,

hvis du er sangere eller generelt?

Det skjer generelt for alle som har byhulene.

Byhulene, det er jo utgangspunkt,

det er jo et selvlensende system.

Det skal fungere på egen hånd.

Så vanligvis, så er byhulene våre,

og nesa var konstruert slik at vi skal

klare,

og den daglige regnjøringa

egentlig skjer ved at vi snyter oss litt

og sånn.

Så er det noen som har

enten

plaget med akutte byhulbetennelser,

som kan komme med jævne mellom romm,

eller så kan det være andre som har mer

kroniske problem.

Hvis vi tar første med akutte betennelser,

og jentagene betennelser, så er det sånn,

alle er jo få tjøla,

alle er jo få tjøla mellom,

og er tett i nesten over byhulene.

Da er det vanligvis ikke

så stort problemer.

Nå er vi i ukastiet,

og så bruker vi litt nesespurajer,

og renser litt med saltvann,

og så er vi ferdig.

Noen har sånn akutte

tilbakevenner byhulbetennelser,

ofte.

Hos deg kan det være lurt å

forsjekke nesen om det er noe galt.

For mange av det kan ha en anatomisk

variasjon,

som gjør at arkitekturen i byhulene,

og åpningene ut fra byhulene,

eller strukturer

som for eksempel en midtrenesmusling

er vår,

de kan av og til ha to beinesteden for et,

og så blir det som en ballong,

som gjør at en gang sporten til

byhulene sitt sinnsen kryss,

blir på en måte litt tranger.

Og da kan det være

en små enkel ingrepp

som kan gjøres,

og så blir du kvitt problemer.

Hvis det er en sånn anatomisk,

arkitektonisk ting som er problemer.

Det kan det ofte være med der som har

kvittet og kyttet byhulbetennelser.

Så har du litt mer

det som har kronisk byhulbetennelser.

Det betyr at byhulbetennelsen var i

over 12 uker.

Det er et stort problem.

Tenk bare hvis du hadde vært tett i nesten

hele tiden,

og sånn når du er fortjøl.

Sånn har det det her hele tiden.

Det koster samfunnet masse

ressurser. Det er en av de mest

dyreste ting vi bruker mest

ressurser på.

Også i spesialistelset i nesten.

Så der er det veldig mye å hente.

Men i hvert fall

det jeg skal gjøre for å ta var

på byhulene bedre,

det er for du første

å remse

byhulene med saltvalg.

Det er sånn kjedelig svar,

men det er litt sånn som når du

regn gjør det til jul, at hvis du har støvsuga

rommet hver lørdag regelmessig,

gjennom året, så er det mye lettere å gjøre

husvaskeren til jul.

Og hvis du

skylder med saltvalg

for eksempel i byhulene, hvis du får

til dag gleser det bra, men veldig

mange kanskje liter med det.

Hvis du får det til et par dagar i uka

og remse med saltvalg,

da kan du bare lage saltvalg selv.

Ta en liten lunka av vann i springen

og så spiser seg med salt

uten i ord.

Også kan du bruke en sånn nese

skyllehorn.

Nese skyllehorn er sånn som du får

vann i byen og som er flere gans.

Og da kan du

rense og få vann

til å renne litt som

kraftig elvra med litt flom

gjennom nese og byhulene dine.

Og det er litt som å lære å cykle.

At du kjenner på måte

hvordan du må holde hodet

og hvordan du må trekke inn på måte

for å få vann

rundt omkring i disse forskjellige krikker

og krokker som er der inne. Så hvis du gjør

det regelmessig, så får du

på måte litt snørre

og guffe som

når du har et kronisk problem

er litt

dårlig med å drene ned. For disse små åpningene

som egentlig er trang av en grunn

der skal jo

byhulåpningene er trange, og det er av en grunn

fordi at det skal dannes

et vakuum ut av byhulene

hver gang du puster inn gjennom nesen

så trekker

det undre trykket

som den luftar du trekken lagene

og det går forbi disse små huller i byhulene

det er med på å trekke

slimet på måte å tenke det

ut av byhulene, sammen med disse små

flimmeråre i slimene som skal

børstet ut. Men det er som har

da

kronisk byhulbetennelse, for eksempel

hos deg så er slimene så hoven

og irriteret at de åpningene er

blokka. Og da vil den naturlig

drenasjen, den selensne

funksjonen som jeg snakker om

hvis det er den vil være

kraftig redusert. Og da vil

det saltvannet, det at du

regelmessig skylde med saltvann

det vil gjøre at

slimet og disse kommer bort

og at disse åpningene

er litt åpne.

Det er det ene, og det andre som

bør gjøre det som av kronisk

byhulplaget, det er å bruke

noe som vi kaller for nasalesteroida.

Det er kortisones, det er en lavdose

som ikke er noe skummelt

å ta. Det er på recept

det er mye mindre skummelt enn

otte revin for eksempel. Så

hvis du tar det, og hvis du har

renn, så er det regelmessig med saltvann

og du bøyer hodet fremover,

det er tjempeviktig, bøyer hodet fremover

og sikter tutten på

spragen mot ytterveggen

fordi du har treffet

spragen ytterveggen

inn i näsa mot øyepann mot det.

Der er det medicin skal virke.

Hvis du bare spryter vanlig

i näsa, så går veldig mye av

medicin bare rett på skylleveggen

og der haker den noe effekt, for

der er det ingen dynamiske strukturer.

Biihulene og dynamikken får

det gå på utsea inn i näsa.

Hvis du har det

reinslivende at det er at du har

skylt, og du påfører

den nasalesteroidspragen

i ytterveggen inn i näsen

så vil de se

små åpninger ut fra biihulene,

får det mye bedre, og medicinen

får komme seg til inn i biihulene

og det er sykt om man sitter.

Og da kan man bli kvitt problemet?

Nei, du får dæmpare. Det er en symptomatisk

behandling.

Det er en symptomatisk behandling,

og veldig mange blir veldig mye

bedre med det.

Så er det noen få som har

kronisk biihul og betennelse

som til tross for det der,

enten fordi at komplaien,

etter levelsen av behandlinga, er redusert

men også fordi at det blir som at

det skal være ettervan på Gåsa

så trenger det noe mer.

Og da er det av og til

at vi åpner opp biihulene.

Da lager vi de så åpningene

inn til biihulene litt større.

Men det bruker å si til patientene

at hvis vi opererer

biihulene dine,

så får du skjelden 10 av 10 poeng.

Fordi at du må

betale en pris, for den vakuum

effekten, den selensende

effekten, den blir litt borte

når vi opererer biihulene.

For den hulene blir større

det blir mindre undertrykk.

Og det gjør at du må

rense biihulene med saltvann

mye mer regelmessig hvis du har operert.

Men

en ting som jeg glemte om evnet,

det er at selve nesen også kan

være skyldig biihulet betennelse.

Og slik at det er veldig lurt å

sjekke at

for eksempel skjilleveggen

ikke er veldig skjæv.

Fordi av og til kan det være skjilleveggen

trangt på ene sida.

Og da kan en helt enkel

nesen skjilleveggs operasjon

gjør veldig mye

for det er med kronisk biihulet betennelse.

Og det er ikke alltid at

det er ikke sånn at du nødvendigvis

kvittar det med plagen, men det blir mye

enklere å skylle her, og det blir mye lettere

å få medicin på plass, så du puster mye lettere.

Slik at det kan være

en lettere å få gjort en så pass

enkel operasjon også.

Den siste ting jeg vil si

om kronisk biihulet betennelse

tar det veldig litt mye

plass. Det er kjempebra.

Hva er det i kommet, alle informasjoner du har?

Det er rett og slett

tennerne våre.

For tennerne våre er veldig viktig

for oss. Både for å

spise at vi skal ha fin og vite tenner

å se på, men også

at vi tar var på tennerne våre

også får biihulet av våre sysjyll.

Fordi at vi ser mange ganger at

pasienter som har

hatt litt dårlig tannelse kan få

problemer med biihulene.

Det er typisk en en side biihulet

betennelse. For eksempel i TV

biihulet på venstre sider

så har du en dårlig

jeksel med rotfiltet

tann for noen år siden

og så har det summet av godt og ikke

har hatt noe særlig oppfølging og så blir

det en biihulet betennelse.

Det som har det,

og kommer til oss, det har ofte gått

veldig lenge mer for å få hjelp.

Man kan til og med ha så vondt at

det er skikkelig tannpiene

og tar en setig bilde

og så kan den tro at det er en svullst

og det kan være litt sånn drama.

For at svullst også ofte artar seg

i biihulene som en en side for

tettning.

Slik at har du en en side for

andring eller vondt på en side

eller noe sånt, det syns jeg at

han skal ta litt av våre.

Og så går og forsekker tennerne sine.

Nå er det sikkert når man tar en lega så blir

det sikkert.

Men vanlig tannrønken trenger ikke

nøvendig vise og vise, det er her godt nok.

For vanlig rønken tar bare

bilde to dimensioner, to plan.

Så det er ikke alltid at du ser at det er

en tann som er forklaring

til en biihulet betennelse

men mindre du tar set.

Nå finnes det litt mer moderne

setter for

hva som er en moderne setter

under søkkelse som mange tannlegger

og benytter mer og mer.

Fordi det kommer til bunnset her.

Det er litt som kjepet som er

litt viktig å si fra om.

For det er mange også fastlegger

som med retter har mye å tenke på,

mye å huske på.

Men ikke er så kjent med akkurat den biten der

og så faller pasientene litt mellom

to stoler for

det er en tenk at det er

tannleggens sitt problem

og så tenk tannleggen at

det er legens sitt problem.

Så det er liksom samarbeider mellom

tannlegg og

legge. Det er viktig.

Det er jo bra

i forhold til denne er politiske.

Vi har takk også om i forhold til det med tannbehandling

at du kan få dekt litt mer

tannbehandling. Det var en diggerisjon.

Men det du ser her er

veldig interessant. Og da tenker jeg

hvorfor er det så mange som sliter med

bihulene?

Vi er jo ikke skapt

for å få sykdom av problema.

Jeg har

klima noe å gjøre, har ute

luft å gjøre noe å gjøre.

Er det måten vi har

utviklet ansigstrukturen?

Har det noe av seg? Har du noe

forskning på dette?

Mange tanker har egentlig umbereret

men vi ser jo at for eksempel allergi

er en viktig faktor for det her.

At mange som har bihuletbetennelse

kan jo ha allergi

både mot pollen og andre ting

da, som for eksempel hos større midden.

Og

forkomsten av allergi

har jo vært økende

og det er nærligere noe

å tenke. Forskninger indikerer jo at

det er at vi

har gått fra

å bo på bygden på landet

og på gård. Så vi er der

til å bo med det i litt mer sterile

omgivelser i en by.

Har kunnet vært med på

å gjøre at vi blir litt mer

allergiske.

Og så er det noe med genetikk også som

spillerincent

og utvikling.

Du bar med om å lese den boka

til den Bretta

James.

Jeg pleier å gi stedet minne litt sånn døker

til å lese.

Og det har det jo inn på noe

litt spennende tanker egentlig

i forhold til det med

maksilleutviklinger mellom

ansiktet sin utvikling.

Den har endret seg.

Han var jo på Leiteter

og opplevde industrialiseringer.

Da fant han jo Krania

til personer i Katacomben

i Paris som

var det første som hadde

på en måte opplevd over gang igjen

fra jordbruk samfunnet omtrent

til

industrialiserte

samfunnet eller verden då.

Og jeg er ikke rater

at det var tydelig sammen

henga mellom

det at vi har

for eksempel begynte å spise mye

mer b-arbeidere mat

til

mykere mat.

Vi spiser mye mer b-arbeidere og ferdige mat

med mykere i stedet for eksempel

at vi

sånn som før i tid tygde knokler

og nøtter og alt sånt.

Brukte kjæven mykere.

Det er klart at maksilen er jo et beim

og den er jo plastisk.

Hvor er det beine?

Maksilen er et beim

et ansiktet vårt

og som grenser opp mot øyehyler

på begge sider

og er på en måte tak i munnen vår

og fester seg også mot

hak av våre.

Det er ganske sentral

den er veldig sentral i ansiktet vårt.

Og på samme måte

som andre bein så kan

det svinne litt hend eller øke

i størreelse avhengig av aktivitet.

Det er klart at det er nærligere

å tro at

det kan bli påvirket

av det vi spiser.

Det er ikke noe sånn forskning

på det her som jeg har funnet ut

og det er litt mer

kanskje mer i antropologene

sitt felt og litt

vanskelig for meg å

synse så mye om.

Det er klart at det ser

veldig mange patienter

for eksempel som har

barn som har for eksempel

forstørre

falske mandler som er falske

mandlerne som sitter bak nesen.

Og hvis de er store som barn

så blockerer de pusten i nesen.

Det blir snørrunger

som vi kaltere før i tid.

Det er renne her

til å snøre ut igjen om nesebordet.

Det sitter med åpen munn.

Hos deg barnet så får du

et typisk utseende

med at det har litt skygge

på en måte under øynene.

Det er maksilen på en måte

som har vært litt lengere frem.

Der blir det litt skygge

fordi huden blir ikke løft av nok ut.

I tillegg så blir haka

litt tilbake.

Den blir litt rettragert

når den går litt tilbake.

Og så

får det ofte litt sånn

høy bue i gang

som gjør at nesa også blir litt trangere.

Slik at

mange av deg som

hvis vi da opererer

normaliseres ganske fort

og så ser vi at

disse forandringer her

kommer på plass gradvis fremover.

Når vi følger deg.

Så ser vi også deg som ikke har

operettfalske mandler som barn

når der er voksne

så kan deg ha en del nesedeformitet.

Haka kan være

veldig lite og kort og tilbake trukket.

Som også kan gi en del

komplekser i seg selv

men særlig nesa

vil du kunne ha en del problemer

med også hvis du ikke gjør noe med det her som barn.

Vi kaller det dennoid face

eller noe sånt.

Og dette du si her

Håvar er veldig, veldig interessant

og det er sikkert nytt for de fleste som

hører på at

hvordan du

pusta, om du kan puste med nesen

eller ikke, og hvordan du tykk

kanskje, det vet vi ikke,

men hvordan maten man blir eksponert

fra tidligere alder kan påvirke

hvordan ansiktstrukturen din

blir utviklet gjennom barndommen

oppi voksenall der.

Og dette er skikkelig, skikkelig spennende.

Ja, det er veldig spennende.

Jeg tenker jo mye på det

med mine barn, for det er nesten om de

mange, mange år, men

jeg gir de rå gullrøtter så de skal

tykke litt, for det er

veldig lett at våre barn

fra de liten,

begynner med most mat, trenger ikke

å spise noe som er hårdt

og de blir voksne her, for at

det vi liker nu i vårt

samfunn er mye ting

som kanskje har litt knas

men ikke noe som må

virkelig slite, må tykke.

Vi liker smudi, vi liker avokad

og alt dette, så mye greier.

Og det er veldig fascinerende.

Jeg burde nesten ha en antropologer

å se hvordan denne

utviklingen har skjedd, og om det

har, er veldig

spennende på forskninger som kommer

for å bli jo mer med fokus på dette

og om hvordan det kan spelle inn

på hvordan

du puster og hvordan problemet du får

skjinnere i livet.

Det er også viktig forhold til

for eksempel bihulene.

Den maksilen som vi snakket om

den overtrøvende, som det egentlig er

mitt ansikt spenne bort på en måte.

Hvis vi ikke puster

med nesten, så vil heller

ikke bihulene bli

blåst opp på en måte, på samme

måten som hvis du har

veldig fungerende nesten som puster.

Det er for eksempel en grunn

som vi bruker for å operere barn

selvom vi har lært

eller vi har lært at vi egentlig

ikke skal operere nesten

skylleveggen for eksempel

til at barn får deg ferdig utvokst.

Hvis vi ser at det er

en siden forandringer, at den

ene bihula er litt hypoplastisk,

for eksempel TV-bihula

på venstre sidera.

Det betyr lite utviklet.

Plastisk, det betyr formbar da.

Så operere

er nesten

tidligere også som barn, for at

bihula skal kunne utvikle seg

og blåse seg opp

og kunne gi, en ting er at

symmetriere ansikter, men

en annen ting er at bihula skal fungere

som normalt da.

Jeg tycker du skal ha en betennelse

i bihulene, for

du fikk en hypoplastisk

utvikling.

For vi ser av og til noe som et

Silent Sinus syndrom, som

er rett og slett at

det er hypoplasi på måte

i TV-bihula på en sida

og som gjør at det blir nesten

som åre lukka åpning omtrent

som gjør at det er

orbit av for eksempel øyehula

og gulvet der kan trekkes

på måte inn mot TV-bihula.

Så det er at vi får

til en normal utvikling av

bihulene, det tror jeg er viktig.

Det er den eneste grunn for at det opererer

en skjævskilde vege hos ett barn

da, for eksempel.

Det er veldig spennende

felta, det er det.

Men koffer,

for nå er vi inne på næste

pusting, og det er

veldig lett å bare ta enkel,

men man kan jo bli så ydelig, bare puste med munn.

Hvorfor er det

så viktig å puste med nesten?

Det å viste med forskning

og en lyngre enn på Karolinska,

jo mye studier på byndelsen av 2000-tallet.

Det viser at det å puste

med nesten, er gjør at du tar

opp oksygen mer effektivt.

Det er ulike grunner til det.

Både er det enten mekanisk

at lufta du trekker inn

nesten, det kan ha faktisk vist

på luftstrømmen der skjøkkelse at

luftstrømmen

som går inn gjennom

venstre nestet hvor, på det og det stedet

treffer det og det stedet

i venstre lunge

det og det stedet.

Så det har en helt sånn spesifik

reiser ute da,

når det går inn i nesten.

Så der får du sassflige på første klasse

hele veien ned igjen.

Trekk du lufta inn gjennom munn,

så er det litt mer aeroflott.

Da er det på en måte

turbulensa.

Tror du kommer inn i munnhulet, så blir lufta

slengt hit og dit inn i kjeften.

Gå bak i halsen,

inn og blir påvirket, blir det

hevelse og dem. Det blir

turbulense hele veien ned mot lungene.

Når først du har lufta

og kommer til lungene, hvis den kommer

fra nesa, så har den også fått med sin

nitrogenoxid.

Nitrogenoxid er en som

gas på en måte som blir

en forbrenningsreaksjon

i bihulene våre

og blir med lufta ned.

Det er en vasodilator

på en måte utvirre

litt blodkare.

Det skal se en gasutveksling mellom

lufta i lungene og

blodkare som kommer

fra hjertet opp mot

lungene.

Nitrogenoxid er med på

øke opptakke

avoksen. Selv om det er samme

mengde luft som kommer inn gjennom munn

som gjennom nessen, så er kvaliteten

på opptakket høyere når det kommer

fra nesa. Det er viste anlyngere.

Dette må bare

bremse deg, for dette er så viktig

det du ser inn.

Jeg snakker med litt borte om det

med munn og nessen.

Det er ikke helt ferdig det, men det kan vi ta seg

ned kanskje. Og i ta det skal jeg

komme tilbake til nitrogenoxid?

Nei, så lufta blir

mer styrt og retnings

bestemt gjennom nesa

og den blir gjennom munn.

Da går den mer hulter og bulter.

I tillegg ser du det jeg snakker om i

denne, og filtrering.

At den lufta som går inn gjennom nesa

er ordentlig bearbeidere

og fin, og forskjort

og temperert.

I gjennom munn

er det ikke noe

å filter.

Det gir kroppsvarme fra slimende

munnhuller og i halsen som øker

temperatur noe, men ikke i nærheten

av det som er nesa. Det gjør at

vi hoster mye mer for eksempel når

vi puster med munn,

vi puster med nesen.

Mange som har asma for eksempel

kan ofte et problem også

i nesen, og det kan være

litt fordi at dere dripper fra nesen

ved lungene. Det kan ofte være

sånn postnadshalteripp,

men det kan også være fordi du puster

veldig mye med munnen, og det gjør at du har

mye dårligere kvalitet på lufta som gjør at

du får hoster.

Mye lettere enn hvis du har det brukt nesen.

Så hvis du har asmas er det

veldig viktig å sjekke nesen.

Så nesen er

utrolig viktig for oss,

og det du

ser om nitrogenoksid, synes det er

skikkelig spennende, så vi må bare

gå tilbake til det, sånn at alle

forstår det de som hører på.

Når du puster gjennom nesen,

er tippet at du har produsert

nitrogenoksid når du puster inn

munnen, men du vil ikke dra

med deg den nitrogenoksiden

ned i lungene når du puster

med munnen. Så du puster inn

nesen, du produserer noe

til nitrogenoksid som også blir

dratt med lufta ned i lungene,

og dette er

et stoff, et hemisk stoff kan vi

si, som gjør at

det utvia

det kan utvia bronken

det utvia luftveien

det utvia, det gjør

også opptaket

til sygen som skal

inn i kroppen lettere.

Det gjør oxigenen på en måte lettere

gjengel i dag, sånn at

kroppen klarer å ta inn

mer oxigen, og skill

ut av CO2.

Hvorfor snakker vi

ikke mer om dette over, for dette er

kjempe kjempe viktig informasjon.

Jeg husker første gang jeg leste om

nitrogenoksid, det var

i en bok på universitetet Oslo

som et klinisk biochemi,

der står det om nitrogenoksid, at

dette her var viktig,

men det måtte forskes mye mer på.

Og der er det litt da.

Norge var det.

Det var i

2000

og

2000 tror jeg.

Ja, så det,

nå er vi her 23 året.

Det er jo litt utenfor

det egentlig jeg driver med.

Det er jo egentlig fysiologer

på universitetet som

kan mest om og som forskar nest på.

Du får nok mye bedre

svar hvis du spør deg

om bakgrunn,

men

personlig, så tror vi

hvis du ikke synes litt om det, så tror du at

det er mange av deg som

får forstå nesten godt

hvordan den fungerer,

så tror du du må jobbe veldig mye med den.

Og hvis du jobber

veldig mye med den, så må du ha

veldig mange pasienter.

Og hvis du har veldig mange pasienter

så har du ikke så veldig mye mer tid

til å sette igang forskningsprojekt

på basalfag.

Så liker at det å

knytte felleskap

mellom for eksempel kliniker

og basalfagforskere

det er veldig spennende.

Det tror jeg

det må være en slags synergier her.

Det er den den kan dra nytte av

hverandre sin kunnskap

og erfaring, så tror jeg den kan

få noen spennende resultater.

Det er også ekstremt komplekst,

altså nitrogenoxid.

Det er ikke bare nesa og lungene den.

Den er jo uttempel viktig

for nyurnevåret, for eksempel

for autoregulering av nyurnevåret.

At hvis blodtrykket,

systolisk blodtrykket får høyt for

nyurnevåret, så vil nitrogenoxid

føre til en dilatasjon av blodkarre

som gjør at

utviding, som gjør at

det bremses, blodtrykket

dempes, og slik at

nyurnevåret ikke blir skadet.

Og så er det veldig kjent.

Så det er veldig mange

effekter av

det nitrogenoxid

som er på måte effekten

som gjør at alle blir glad.

Ja, dette er så

interessant, og så har jeg også

læst at nitrogenoxid

kan spille en rolle

på immunforsvare.

Det gjør det lettere

å ta bakteria-virus.

Så nitrogenoxid

kommer vi til å høre om mye mer

framover. Det er heldig å beviste om.

At det innspill er i forhold til det

er jo at det blir litt synsing,

men det må jo forskjellst mer på,

men det er i forhold til

sirkulasjon og infeksjon

det en veldig, veldig,

veldig viktig sammenheng.

Hvis jeg ser for eksempel på neseoperasjoner,

så er nesen

så ekstremt godt sirkulert,

at der er det ekstremt

litt infeksjoner.

Men hvis du opererer for eksempel

etter anstegt på kroppen,

så er det som ikke har like god

blodsirkulasjon, så er det ofte

det infeksjon.

Det ser jo også re-operasjoner

som jeg tror halvparten av operasjoner

mine er re-operasjoner.

Det som har vært operert før,

det har litt dåligere blodsirkulasjon,

og det er litt mer utsatt for infeksjon.

Så det er at nitrogenoxid

er blod-

tilstrømning,

og kanskje er riktig trykk.

Det gjør at

infeksjonstendensen

også kanskje går litt ned

på grunn av det. Det vet ikke.

Det blir jo litt sånn synsing.

Men jeg tror det er veldig mange

spennende fysiologiske

mekanismer som

kan dykkes med nede.

Du er jo inne på noe som er veldig viktig,

for hvis

det kan ha en forskjell.

Og så drev jeg tenk på,

nå har jeg ikke klart å finne de tallene,

men det er veldig, veldig mange av oss

som puster med munn på nattet.

Det er sånn at

kjæven faller bakover,

og du hører det ofte begynne å snurke.

Ofte kan du merke

hvis du puster med munn på nattet,

så våkner du å tørre i munn.

Og da bedre tenker jeg,

hva gjør det med oss?

At vi puster så mye med munn.

Jeg er jo begynt å legge merket inn

når jeg går på gaten og ser at folk

går og puster med munn,

og jeg bare tenker jeg har lyst til å bare

lukke med munn.

Hva så skjer med oss

når vi driver og puster så mye

med munn?

Hvordan tenker du på det?

Men hvis du puster med munn, så en ting er det

direkte konsekvensene, at du fordåler

å lyfte lungene.

Lungene må

jobbe litt mer for å få

ut av det. Du må bruke litt mer

aksasorisk muskulatur. Det er litt mer

slitsomt å sove om nattet

hvis du puster gjennom munn,

enn hvis du puster gjennom nesa. Så du får

en mye mer

rop om å tenke det i kroppen

hvis du puster med nesen.

Det krever mindre energi å puste

gjennom nesen og puste gjennom munn.

Det betyr at du blir mer

kan tenke det litt mer opplagt

omordningen.

Hos noen så vil den munnpusting

i tillegg til snorking, føler jeg at du

stopper og puster.

Da har du en så vant puster, pausessyndrom

eller søvner opp nede.

Hvis du sliter med å få noe

surstof og du ikke kommer

dypt nok ned i søvn

på grunn av stadig oppvåkninga

og du må begynne på nyttighet

å begynne så vil du ikke

gjerne å få slapp av

godt nok og lenge nok

til at du

er utvilt og søvner

det er jo ikke noe søvn ekspert,

men det er jo ekstremt viktig for oss

at vi får komme ned i disse forskjellige

stadier som vi skal i løpet av

nattet.

Søvnattet er jo noe av det mest alvorlige

du kan ha, altså det er jo linker

mot alle type sykdomer.

Så

det er jo

litt interessant dette med

James Nester som du nevnte han

journalisten som skrev en bok av breath.

For det er ikke etisk forsvarlig

å forske på

mennesker og sett de

til å bære puste med munn, for det

har shoppast alvorlig konsekvenser.

Men så tog jo han James Nester

og meldte seg frivillig til å bli forskjellig

på Stanford University i USA

og fikk med seg gjennom en

til å forske på dette i ti dagar.

Bare ti dagar

skulle de plugga i nesten

og fikk ikke puste med nesten.

Og så så man

effektene, det er jo

ikke signifikant.

Men det er interessant

de fikk

fatik, de fikk

skyt, blodtrykk, blodtrykk

og gikk det vers.

De utvikla snorking og søvnapnøy.

Dette har skjedd bare

på ti dagar, og vi har jo

det svære nesten skal se

i studiet på AP.

Hvor de, APen ikke får puste med nesten.

Og ser man da

hvor alvorlig effekt er

det er bivirkning i det.

Det er jo

de får jo alt mulig av sykdom

og får veldig annerledes ansiktstruktur

og så dette med å

puste med nesten.

Det er kjempeviktig. Så viktig.

Og det er så glad for at du

bruker kunnskapen din

utenfor mittle ute i Norge.

Ja så bra, det er veldig hyggelig å være her.

Det må jeg si da. Og jeg må si at

det å bare

være litt fokusert på puste

med nesten, bare det

vil kunne hjelpe ganske mange.

Men jeg vil også si at

i utgangspunkten så er det å

puste med nesten

etomatisk

funksjon hos oss.

Når vi er født så er vi

obligat.

Vi er livsnivender for oss

å puste med nesten. Der første måneden

i livet så skal vi puste med nesten.

Vi hadde jo ganske dramatiske

situasjoner av og til

hospitaler der jobba der.

Der barn ble født

uten å ha

åpning til halsen

fra nesten. Så det er koanal

atresiheter. Det er at det ikke har

utviklet huler mellom nesten og halsen.

Det må opereres med en gang.

Det er obligat.

Det må

nødt til å puste med nesten i det første året.

Det klarer ikke å bruke munnen.

Det er livsnivender for deg for å gjort det.

Det er litt sånn vi er født

så

og etter hvert så skal

vi egentlig ikke tenke så mye

åre hva vi puster med.

Det vil jeg jo si da. Det er det normale.

Nesa er

en grunn. Det er den vi skal

puste med. Og vi skal ikke si hva

tenker på om vi skal bruke munnen eller nesten.

Det skal være automatikkere grener

der. Men hos deg som

strever med pusten

og som hele tiden åpner munnen

og ikke klarer å puste med nesten, så vil

at det er lurt å sjekke ut

om du har noe galt med nesten.

Og da er det også viktig å være

klare over at det ikke er så veldig mange

så kan så mye om det greien er her

på en god måte. Det er viktig.

Og ofte så kan det være

litt sånn teorier i hittoppina.

Hvor skal det være å fastlegge selv for eksempel

hvor mye jeg skulle kunne

om hele kroppen. Det er klart ikke

det er godt nok sånn at det måtte ha

et område å koncentrere med om.

Men det er klart når du har jobbet

i et område og du kan

ha både hodet lykt og se

langt inn når du har skopp til å

se så er det mye lettere å gjøre revolering.

Så det er at patientene som har

problemer med å puste med nesten

blir tråd på

og henvist

videre. Og på en måte ikke bare

avferge om du kan bare puste med munnen.

Det tror jeg er kjempeviktig.

For det er en

funksjon som vi ikke

aner hvordan det er å ikke ha

før vi har mistet den.

Det er noe som vi tar for gitt

det å puste med nesten.

Men hvis du har

patienter som for eksempel

la si en patient som har operert

i Tyrke, som pusta

plutselig skulle ha nesten sånn og sånn

og kommer igjen fra Tyrke

og tar bilder og er super happy

på telefonen sin.

Og så går det

to år og så begynner

problemet å komme.

Så det har gjort alt for ødelagt for mye

med nesten som gjør at funksjon blir ødelagt.

Da skjønner velkommen hvor viktig det

er å ta vare på nesten

sin funksjon.

Så det er en

funksjon som vi tar ofte

for gitt.

Her til vi ikke har den lengre.

Og jeg vil ikke at

patienter skal, eller folk skal

nøvendigvis tenke

så mye over. Det blir en sånn

oppslukende ting for deg.

Litt sånn som kostråd at du må huske på

alt mulig greier.

Noen sånn standard, tørre regler

som vi vet som er sunt og ikke.

Og ikke alt for mye krimskramp.

For det klarer ikke han å holde i lengden.

Men det må være noe enkle basale ting.

Så jeg får mer det litt enkelt.

Ok, hvis du ikke pusta godt nok med nesten

og du har gjort disse vanlige ting

og du har vært hos fastleggen

og sett det greit, og vært hos tandleggen

og sjekka tennende dine,

så er det litt med salt, men det går

ikke over. Du har fortsatt problemer med nesten.

Så må du gå til en spesialist

og få sjekka ut.

Men for alle oss andre som ikke sliter

med det også, vi er faktisk

klare å puste med nesten.

Bystefunksjon?

Ja, eller bare det at man tenker over

det, for at det blir så...

Jeg tror det er veldig lett å begynne å

puste med munnen.

Jeg ser det jo på gata. Mange så går

å begynne å puste med munnen.

Så er det jo fint

å bare ha litt fokus på det person

som du ser. Vi skal puste

med nesten. Ja da.

Og det er sånn, for eksempel, det med trening

da.

Nesa har jo muskulatur.

Det er ikke bare brusko

og ben. Den muskulatur

som vi har jo en muskel som heter

muskelus elevator lavi

superiores

aleklinase. Den lengste

muskelen vi har

er imponert.

Ja, jeg er imponert selv.

Men i hvert fall den går fra

maksillebeiner, som ned til leppa

og nesevinger vår.

Men den vinkeln, eller

aksen som den jobber over

den endres jo med åra

at der som vi elde så, slik at

muskelfunksjon tapes

jo litt.

Nesa er ikke bare

oppbyggd av brusko og

ben. Den er også

oppbyggd av hud, muskulatur, slimen

og fett og så videre. Alle disse ting

også er jo med på å gi funksjon til

Nesa.

I takt med at vi blir eldre

så vil den muskel

som er nævnt denne lange muskelen

den vil få en litt annen

akse å jobbe over, for

at beine blir litt mindre

å ændre i

der Nesa festes på kranet på mått

i den maksilen som jeg snakker om.

Det gjør at når huden

når muskelen blir

litt svakere

eller får en annen akse å henge

litt mer ned for eksempel

så vil det være vanskeligere

for den muskel å kompensere

for små tettet av inn i Nesa.

Så jeg har faktisk en del pasienter

som er 50-60 åra som

aldri har vært tett i Nesa før

men som først da merker

at det har en skjevet i Nessen

fordi at den muskelen som

jeg snakker om nå har blitt litt

mer ned.

Da kan man tenke seg

det går an å trene

muskulatur, så da kan det

for eksempel være litt spennende

med å teipe munn

for eksempel, slik at du

tvinger Nesa til å

tvinger det selv til å

puste med Nessen, for da vil den muskelen

styrke seg litt på samme måten

som at du trener opp en

sånn at du har fått ny hofte

at det er et lårhalsbrudd

så står det jo, prothesa der

fint og sånt, men du lærer det

egentlig ikke å gå ordentlig før du har fått balanse

en. Og litt sammen

med pustene i Nesa her

at du på en måte

det er det så små taktil

små forandringene, nyansene

i nervsystemet som går til

både disse afferent

og afferent signaler

i nervsystemet som påvirker muskulatur

til slutt som vil kunne gi

utspilling av Nesevingen

og gjøre det litt

kraftigere på sikt når du trener muskulatur

da. Så det som si

kjempe spennende, eller hva?

Ja, dette er utrolig spennende.

Det er veldig spennende. Og når du ser taping

om munnen, så tenker folk, å i skitt gaffa

tape, og det her ser kjøferdelig

men det du mener da

er bare å ta en biterliten strips over

munnen, sånn at man

passer på på natt da, at man

ikke puster med munnen, at man

puster med Nessen. Ja, du tar bare

rett og slett

en type

og fester på mitt som er liten sånn

bort som vi husker en for andre

verdenskrig, bare litt lenger mer. Ja, ja, så kan du

poppe den opp hvis det skulle være noe. Ja,

jeg har gjort det mange ganger selv, og

av og til hvis jeg har vært

på middag, for eksempel

kvelden før, så kan jeg vokke

opp med typeen på pekefinger.

Merker du noe effekt på

søvnene din når du tegper?

Jeg synes det er litt

vanskelig å si,

men jeg føler at det er litt

mindre sår i halsen.

Det er kanskje det jeg merker mest på,

når jeg vokker opp at jeg har puster

mindre med munnen, tror jeg nok.

Så, men jeg har flere som

har sagt til meg at jeg gjør det

og er glad for å gjøre det,

men jeg tenker det aller viktigste

hvis du skal type munnen,

det å vite bare at Nesa

fungerer, sånn som den skal få

litt tilbake til det, så er det egentlig

å bepuste med Nesa,

og hvis det er sånn at du ikke

puster med Nesa, omnatt så kan det være

fordi at du har et problem med den,

og så er vi så tilpøsningsdykte

som jeg nevnte også tidligere at

vi venner oss til å bruke munnen,

og da kan det

være lurt å bare sjekke det,

før du begynner med å type.

Ja, men det er ikke noe farlig.

Du skal ikke føle at du kværles.

Nei, nei, nei, og det er ikke noe sånt

farlig å ta en liten type mitt på.

Nei, nei, nei, det er ikke det.

Men det er fascinerende, at du ser at

man kan træne opp muskulaturen,

kan man træne opp, man får ut via

sånn synligvis

luftven, og at nesten

kan bli mer

funksjonel da.

Det er veldig artig.

Så jeg har jo fått trolig

mange tilbakemeldinger fra folk som

merker at de får bedre søvn

å tape. Så det er sånn synligvis

de som bruker munnen mye på noe.

For det vil man vite også

at når man puster på noe

med munn, så kommer man

å få økt blodtrykk.

Og det er jo ikke noe vi er særlig

interessert i.

Nei, nei, det er akkurat det.

Du har det mye bedre

når du puster

med nesten av natta.

Det er ikke tvil om.

Og du må bruke mye mer

aksesorisk muskulatur, som sagt.

Og det er liksom treningsøkte

at du blir litt sliten

og av og sover.

Du bruker mer kalorier på søvn

det du egentlig har trengt.

Ja, så får du ikke like godt opptak av

oksikeren som du puster

gjennom nesten.

Jeg er så glad hva var

for at du bruker den kunnskapen

og deler den. Og jeg synes

dette er bare kjempe kjempe

spennende.

Skal vi se, har vi gått gjennom

alle spørsmålene jeg har

så det var en ting du sa i stedet

Hover som jeg tenkte at

jeg måtte huske på å spørre dem.

Og du nevnte at otterivin ikke var så bra.

Og det er veldig vanlig å bruke.

Jeg har jo en kollega som bruker

kvær i noe slag å bruke de mange år.

Hvorfor er det ikke heldig

å bruke sånne neste sprøy for å åpne opp?

Det å føre i

håp å si gamle dager

på 80-tallet og sånn, så var jo otterivin

på recept.

Men det som er problemer

på måte går fra å være

på recept i Lykke, og blant annet

at både markedsføring

og skadevirkninger

ikke kommer alltid like tydelig frem.

Vi har kanskje sovet

litt i tim, men da har vi legget

inn for at informasjon om

hva er det otterivin egentlig gjør.

Men det som otterivin gjør er å

grunn til at det virker så godt

i denne siden vår, er at

det stoffe som er otterivin og symelin

og alle disse her

gjør det etter kvele

blodforsyringer til nesten.

Brusken i nesten

er avhengig av

at blod kommer

til brusken for å leve

og brusken har ingen

egne blodåret.

Slik at blodet skal renne

gjennom brusken som er sil

fra slige mine.

Og hvis blod til først slik kveldt

så vil brusken

dø. Og da kan du få

et sammenfall av både skilleveggen

og da merfører det

på en måte at litt som takgras av resten av nesten.

Slik at du da kan du få både ett

stort pusterproblem, men også

et litt kjemme utseende.

Det er en av de ytterste konsekvenser.

Men

for pusten så er det også sånn at

du har kanskje hørt at du blir avhengig av

otterivin og sånn.

Og det er fordi at

når du tar nestespren over tid

kanskje mer enn en par ykker

så blir slik mine gradvis

litt tykkere.

Så for hver

og så bytter så selne i nesten

ut etter noen dag.

Det er en vanlig generasjonstil å få selne

i nesten.

Og hvis blod til først

selne av slik mine har blitt litt ødelagt

så vil selne i slik mine

nesten

på en måte få tykke seg, for den vil lege

flere generasjoner med selne

for at det skal komme nok blod

også til brusken.

Da blir det bare tykkere og tykkere

og tykkere slik mine til slutt, og så pustar du

mye dårligere av at

du har brukt otterivin.

Og så tenner du bare den kontrasten

fra det som var før til nå, slik at

det blir litt åpnerende hva for tre

sekund siden før du tok nestespren

det gjør at du tennes ut som du pustar bra.

Men det er fordi gjerne

at merker bare den kontrasten

fra før og nå.

Sånn at veldig mange av de

som har misbruket nestespraget

eller misbruket nestespraget

har jo en grunn for at det er gjort det.

Det er ikke vitser å dømme noe for dette her.

Det som regel, så er det enten

at bihulene er litt trange

eller et kjilleveggen er veldig skjev,

eller etter annet som gjør at

en stadig vekk får

fortjødelse som var mye lenger

enn det egentlig skal.

Og så har det begynt mot revin for

det merker at det hjelper, men så klare ikke det

å slutte for dem å bruke det lenger nok

og vessen med sliminne for tykkelse

begynner å skje.

Og da er det vanskelig å stoppe.

Men veldig mange av de som har gjort det her over tid

som hjelper da

med å komme av den

revin eller simulina eller hva den er

der får det veldig mye bedre.

Hvordan kommer man seg av det?

Det er to måter å gjøre det på.

Den ene måten

er å være

på en måte veldig sånn.

Det er deg som er opptatt av at alt skal være naturlig

enn legemedelsk hjelp.

Det er bare å slutte bare brott

og så bruke saltvann

og bare vite at ok, to, tre uker nå

så blir det litt styr.

Men det er lysetunnel.

Det er den ene måten å gjøre det på.

Det er sikkert de samme personene

som klarer å slutte

med 20 prinsmel

over natta.

Kanskje, jeg vet ikke.

Du må ha en enorm bilig styrke for å klare det.

For det er et forfeddelig å stå i.

Det er litt mer human.

Det er å få hjelp til å få kortison

i avvendningsfassen.

Du bruker kortisoner

som sprøy for eksempel.

Dobbeldose bruker jeg

sammen med saltvann.

Og så steg som har hatt

skikkelig ille

og som det ser veldig hårvendt

og sjukt ut som har gjort det i mange år

så bruker jeg også å legge til kortison tabletta.

Du gir det kortison tabletta i ti dag.

Sammen med Dobbeldose

og saltsteroid næssesprøy

og saltvann.

Jeg har aldri opplevd at

pasienten ikke ble bra.

Ja, det er kjempebra.

Og så kommer det tilbake en dag.

Og dag går den og gjør diagnostikk om det er noe

som var utløsende årsak

til at jeg begynte med i utgangspunktet.

Og da har man å tenke på alt fra

allergi til

strukturelle forandringer

i næss og bihulet som

jeg vet ikke hva den gjør en operasjon av

neste sondag.

Så det er absolutt håp.

Men det som er veldig viktig er at

at folk skjønner

hvor skadlig det er.

Så er det...

Det tror jeg de skjønner når du sier det på den måten.

Ja, jeg håper det.

Mange kan bli litt skremt når det sier det,

men jeg har funnet at det har lureste måten å

gjøre det på.

Det er klart å overdramatisere litt,

men det er hos deg pasientene

som har en sånn sade næse

og som er litt sånn skampfull

eller har et hull i skilleveggen

som blører og blører og blører på grunn av at det er her.

Så er det veldig sånn alt oppslukende

plag som er ting som

gjør at du får

ganske kraftig redusert livskvalitet også.

Ja, ja, ja. Det er klart det.

Så det er å klare

å stoppe i tid.

Det er veldig lurt.

Ok, da har vi hvertfall snakket om

det.

Jeg tror at veldig mange som høper denne episoden

kommer til å tenke at

Øy, i dag lærte jeg mye nytt.

Er det noe vi har glemt å ta opp

som du tenker at du har lyst til å se

før vi legger på for dagen?

Jeg tenker røyking.

Det er jo ikke så

mye

problemer i Norge noe med røyking.

Men, hvordan skal du

spurtere meg tidligere om

eller i forslag til spørsmål

til programmet her i forhold til

hva som ører denne halvslaget

synes var viktig

for folk i et folk-helseperspektiv.

Det er klart at for lyfte

veierne våre, så er det med røyking

veldig viktig. At vi fortsatt

holde litt fokus på at det

er ikke bra for oss å røyke.

Det er klart at det er at

vi bytter ut oksygen med

CO

i stedet for sent. Det gjør jo noe

med heil og oss.

Det gjør noe med huden vår,

med lungen og alle organ.

Så det er så pass.

Pusten er så viktig for oss at vi må

ta vare på både pusteapparat

men også det vi drar inn

slik at kroppen våre har det

best mulig. Det er

å unngå røyke som seit

så viktig. Og så synes jeg også

at det er

veldig viktig

å være snyld med nesten.

Så hvis vi er ute

når det er kalt, for eksempel

eller veldig kalt eller veldig varmt

og masse sol, husk på at du

bruker solkrem

så får det en ting

at du unngår hudkræft

men det andre ting er at nesa også har det

lettere hvis den slipper å

håndtere den direkte temperaturen

så mye.

Samme også i kulde at det vi drar innen

ofte kan vi kjenne

at vi får vondt i byhulene

og vi drar en veldig kall luft.

Hvis vi tenker at det skal være litt

lærere med nesten i dag når det går til

tikkut og så tar det på med en bøff

og så puster jeg litt varmere luft inn

gjennom nesten så blir det litt lettere

for nesten med å gjøre jobben i dag

for eksempel.

Ja, litt sånne ting

det synes jeg er alright

og så

tenker jeg også at

forældre og barn

det er også et viktig tema

innfor ørenesals

og tenker jeg at

i utgangspunktet

så er det veldig mye som

er naturlig som barnet skal gjennom

med infeksjoner og oppstart i barnet

hage og så videre.

Da er det

så lenge ting går over

og blir bra inn emellom

så er det som regel

og ok.

Men hvis det er noe som

ikke forsvinner som for eksempel at barnet

snurker av hver nat

så det skal ikke barnet gjøre.

Så hvis barnet snurker av hver nat

eller alltid har åpen munn

og snør ut av nesa

og alltid sier her

og spinner rundt på gulvet og så

så kan det hende at det kan være noe så enkelt som

falske mandler

eller vanlig ørene som er problemet.

Jeg må si det at

det er ganske mange barn

som har hatt

som har hatt ørebetennelse for eksempel

som har vært hos bypp

og gjort liksom utredninger

for ditt og døtten

og så var det egentlig

ganske enkle ting som

var forrorsak

at barnet hadde det sånn.

Sikkert sikkert sier

at det er alt på grunn av ørene

men vi må ikke glemme deg

enkle basale ting

i det kunnskapseldorado

og vi har noe forskning om alt mulig

på alle mulige ting

så må ikke vi glemme deg vanlige ting

som årsakt til

sykdom av hos barn.

Så det er liksom

å slå rett slag for ørene så halv

egentlig som et utrolig viktig

felt å undersøke

både for fastlega

men også for ørene så halv

spesialister

at barn får

bli sett på disse plassene

som må ses på

for å stille en diagnose

og det er enkle ting

som gjør at vi

kommer til måde å finne en diagnose.

Jeg takker namnlig for at du tar det opp

fordi at det kan være

bak en forliggjende årsaka

hvis barn ikke får sjøv om natta for eksempel

eller får veldig

dårlig søvnkvalitet

så har det stor innvirkning

på hvordan de er på dag 10 for eksempel.

Det er det, og det er ikke alltid kuhmerk

allergi eller

alle mulige dieter som du skal presse barn gjennom.

Det er ikke det som ofte er årsak.

Ofte er årsaken helt vanlig

enkle ting

og at barnet faktisk ikke har fått

en riktig diagnose.

Det er ting som er viktig

å få på plass.

Veldig bra at du tar det opp.

Tusen takk for at du ble med i dag

og var veldig glad

for at du tok deg 10

og for at

denne informasjonen spreser ut i landet.

Har du noe av siste du ønsker å

se fra et ørenehalsperspektiv

på hvordan vi kan ta

godt vare på oss selv?

Nei, egentlig.

Hvis vi

følger oss i vanlige halsråder

med å være masse ute

og trene og få frisk luft

sove med åpent vindu

passe på hverandre.

Ja.

Jeg synes det var veldig vint.

Ja, jeg har ikke

så mye mer egentlig om det.

Det blir

en annen episode.

Men det å sove med åpent vindu

er heldig for meg.

Ja, veldig bra.

For meg er det

litt største savnet

jeg har i livet egentlig.

Det er at jeg ikke har hav luft i nessen.

Når jeg bor i Oslo

så mistar du

verdens beste luft

og lukt i ålsen.

Det er det største savnet i livet mitt.

Prøv å sove med

åpent vindu hernere

selv om det er litt mer småg.

Da er det lite på at nesten gjør jobben.

Så får jeg håpe at du

reiser heim til Ålesund.

Ja, da.

Er det noe sted

litt rann mine kan nå?

Det er veldig mange av de som er gjestere

som ikke har et sted man kan nå.

Men har du det?

Jeg jobber på

Lovisenberg på sykehuset der.

Så jobber jeg på Bærum Plasiktirurgi

ute i Sandvik.

Det er bare å ta kontakt

begge steder.

Egentlig.

Det er litt avhengig av hvilken problemstilling

som er opptveldig.

Når det gjelder

på sykehuset, er det litt vanskeligere

å få direkte kontakt med meg.

For det er så ekstremt mange

patienter jeg har der

og andre oppgaver.

Men på den private klinikken er det litt lettere

å få direkte kontakt.

OK, den er supert.

Kjempebra!

Og så tenker jeg at hvis du hører denne episoden

og tenker at dette var til nytte

og tenker at noen du kjenner har nytte

er så delende med de.

Og så utfordrer jeg deg til

å utforske litt mer

om nesepusting.

Og hvis du merker at du tørrer

i munnen om natta

så kanskje du skal tape.

Forsøk det, for det er spennende å

svelte her.

Og med det så legger vi på for i dag.

Takk til deg som å abonneres.

Gjør det mulig for meg å lage denna podcasten.

Og jeg håper du får

en kjempefin dag med

masse god nesepusting.

Gjør det godt!

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.