Forklart: Voldtektssaken i Bergen: Slik kan Tiktok endre rettssaker

De siste ukene har en alvorlig rettsak fått mye oppmerksomhet.

På tiltallbenken i Bergen sitter fem menn, noen er tiltalt for gruppevoltekt,

andre for seks menn mindreårig og en for sovevoltekt.

Og mens mennene en etter en reiser seg i rettsalen,

begyr navnene deres og offrene sine delt rundt på internet.

Og det kan få store konsekvenser.

Ikke bare for denne rettsaken, men også for rettstaten Norge.

Du hører på forklart fra Aftenposten, mitt navn er Philip A. Johannesborg,

og i dag er det onsdag 24 mai.

Det er ingen to ting som har sjokkert folk med den rettsaken.

Hun du hører her heter Eirin Eikefur, og er politisk redaktør i Bergen stidende.

For det første er hun veldig kravvoltektak,

der fem menn er tiltalt for flere voltekter,

og tre er de blir beskylt for å begynne fast en jente med bælte og voltau i fellesskap.

For det andre er det en masse delingen av det som skjer som har sett på sosiale medier.

Saken har nærmest gått viralt på TikTok, Instagram og Jodel,

og det skjer jo en slags parallell rettsak.

Det er veldig sent de opplysninger blir spreadt,

og mennene blir nærmest forhånd stømt minutt for minutt.

Og alle redde fra den første dagen saken var oppe i retten,

har journalister fra Bergen stidende vært til stede i tingretten.

Mandag 7. mai startet rettsvakken i Hådderland tingret,

og da tiltalen ble lest opp, så reiste fem menn i sju årene seg opp,

en ette inn, og alle nekt og straffeskyld.

Den første dagen gikk med til forklaringen til en kvinne i 20 årene,

som mener tre av mennene våldt okke i fellesskap i januar 2021.

Og hun traffte en av de på Tinder, hun ble forælsket,

og dro på fest for å møte ham.

Og etter hvert så gikk de to inn på et rum for å ha sex,

og plutselig så oppdaget at det var flere i rummet.

Og alt kjedde veldig fort, men jeg husker at de dro av meg strømpeboksen,

og skrek slengde jeg rundt, sa vi retten da hun skulle forklare seg om dette.

Og det neste du da husker, er at henne hennes ble bunnet i krus med belte,

og at en av de etter hvert tok opp telefon og ville filme mens han slog.

Men dette er jo bare en av de sakene som denne rettsakene handler om.

Ok, dette er litt komplisert, for det snakker om tre forskjellige kvinner,

som har anmelt tre ulike hendelser.

Fem menn er tiltalt, og ikke alle fem er involvert i alle sakene,

men noen av dem er involvert i flere.

Og alle disse sakene behandles nå i den samme rettsalen i bergen.

Først og fremst er det jo veldig opptatt av for frem at dette har vært frivillig seks.

De sier for eksempel at det var kvinnen som bare om å bli bunnet fast,

og at de ikke visste at den ene jenten var femten.

De legger jo heller ikke skjul på at gruppe seksnameste en slags hobby de driver med,

og det skryter det ganske mye av på sosiale medier.

De lever jo slags eksitt liv med høyt forbruk, dyr bilar, og seks med ganske unge jenter.

Og vi har fått sett bilder der de skryter av så kall tripling, altså tre menn på en kvinne.

Og så de fremst også underbygger det lite bilder de har skapt av seksjøl i sosiale medier,

som de har strammet muskler, trange kjorter, barberte nakker,

fremst også om de lever et liv som er relativt prege av festing og seks.

Mens tiltaltet, advokater, dommerød og fornærmede sitter inne i rettsalen,

så blir rettsaken også videooverført til et naborom.

Og nettopp der skjer det noe som har gitt denne saken stor oppmerksomhet.

Der er egentlig to rettsaler som ligger ved siden av kandre,

og det ene rommet er en helt vanlig rettsal med dommerød, advokater,

og de tiltaltet fornærmer og journalistene som skriver om saken.

Og så har du et annet rom rett over gangen.

Og det har en ganske sånn beklemmende mix av tillihøret.

Der har du venner og skjærester av de tiltaltet, så har du en del justudenter som kom inn om,

og så har du folk som har fått sin egen sak mot noen av disse henlagt å sitte og følge med,

og helt tilfeller de fremmede som bare ramler inn av regn i kjæret.

Og alle disse sitte på en rekke på stolar foran en storsjem,

og der lyd og bilder fra rettsaken blir strøm og live.

Og på et bord foran så ligger da alle telefonene som er ble samlet inn,

fordi det er strengt forbudt å ta bilder og film under vei.

Men det forbudet var det jo ikke alle som er klart å overhålle.

Hva var det som skjedde her inn?

Det var en mann som møtte opp i retten første dag,

og begynte å filme navnelisten som ble hengt opp på døren.

Den henger jo alltid på døren utenfor rettsaler,

og han filmer fra selve salen, fra tilhører om vi er siden av,

og på noen av de klippene kunne du jo se hvem som var tiltalt i saken.

Og alt dette publicerte han i ulike kanaler og på sosiale medier.

For en syk verden med Levi skrev han på Instagram.

Og til oss i Bete så sa han at de var der for å dokumentere hva som skjedde,

og kunne vise verden hva slags folk disse tiltalte egentlig.

Og i etter tid har denne mannen som duktet opp i retten,

blitt anmeldt for å ta bilder i rettsaken.

Men slik deling med offentligheten er ikke norske rettsaler vant med,

og det har nå førtil at retten har fått et stort problem i fange.

Etter 13 år som pilot, hoppet Kristine Lorang bokstavlittalt inn.

Følte grunde drømmen og startet bastuppedriften Kuk Oslo,

og i dag kan hun skilte med 9 bastur og 32 ansatte.

Reinskap er ikke det jeg er best på, så for meg er det opplagt at vi skal hjelpe her.

Vi har en reinskapsfører som forstår vår bransje,

og de hjelper oss å ta i bruk automatiseringen,

og alle de smarte løsningene som finnes i reinskapsprogrammet TripleTex.

Vi har brukt TripleTex sin oppstart, og kan genu innbefale det til andre.

Nå kan du prøve det veldig fleksible reinskapsprogrammet TripleTex gratis i 14 dager på TripleTex NO gratis.

Eirin Eikefjord, denne mann som dukker opp rettsalen for å ta bilder og videoer,

det høres jo litt ut som man gjør en journalistiob.

Hva er forskjell mellom det han gjør, og det dere betigør, for eksempel?

Den virkelig store forskjellen er jo at journalister følger et veldig strengt etisk regelverk,

altså hvervar som plakaten,

mens de så legger ut disse tingene på sosiale medier, de er jo akkurat som de vil.

Nå med din er det ikke saken om seksuelle overgrepp, så ha med ekstremt strenge føringer,

men anonymisere, for eksempel, alltid den som er utsatt uansett,

fordi at det er så ekstremt belastende å få navnet sitt knutter til en sånn sak.

Tiltaltet blir jo veldig sjelden annet,

og det handler om at pressen ikke skal bidra til formstømming.

Og det kan jo være veldig belastende å være tiltalt i en voldseksak,

og at tilknuset er når det viser seg at den er skyldig.

På TikTok, Jodel, Snapchat og Instagram er navnene på de fem tiltalte mennene,

og offrene blitt spredd, og flere hundretusner kan ha fått det med seg.

Til og med den ene mannen som selv er tiltalt har lagt ut et innlegg om rettsaken i egne kanaler på sosiale medier.

Det er spesielt en video som har skapt overskrifter.

Inne på en del i Deluca i Bergen møte en av de tiltalte Markus Mosele, altså Kamel,

og han begynner å filme, følge etter han, konfrontere han,

og så legger han ut på Instagram, og han deler videoen mange ganger.

Denne videoen viser først at den kvinne forsøker å stoppe artisten,

men han fortsetter å følge den tiltalte, hasler og le hårdelig av han,

mens han da prøver å løpe vekk.

– Hvorfor gjør den artisten dette eieren?

– Det vil han jo ikke kommentere. Han svarer ikke på spørsmål om dette,

og viser egentlig bare til advokaten sin, Jørgen Riple,

og han sier at han står for det han har gjort, at dette er helt bevisst.

Det han har forklart er at han mener at mange av disse mennene har behandlet unge jenter skikkelig dårlig,

og det er jo et slags forsøk på å opptra unge mende, kanskje.

Nå er også artisten anmeldt for hensynsløs adferd,

men slike ting som har legget navn og bilde er ikke bare belastende for de involverete,

det kan også skabe trøbbøl for selve rett saken.

Rett saken har jo flere ganger blitt satt på pause,

når en underveis har funnet ut at navn og bilde har blitt skrebb.

Den første gangen var det vi snakket om denne mannen,

som var innom ens æren for å filme og ta bilder,

og andre gangen var det fordi et skjermdump av tiltallen ble spreadt,

og det var jo navnet både på de tiltalte og de fornarmer,

og det er jo veldig uhellig,

og det er jo jo at den fornarmer veger seg for å forklare seg,

når du sitter der og vet at det du sier i en ekstremt sensitiv sak,

og det blir spreadt tusen vissa ganger på sosiale media.

Så dette er jo et kjempeproblem for rett staten.

Jeg ønsker jo at de som kommer inn rett saken

skal følge seg trygg i nokt og snakkes hant og forklare seg,

mens de som sitter der får en følelse av at alltid sier blir offentlig informasjon som går viralt,

så retten har fått et slags TikTok-sjok i denne saken.

Og her har retten noen verktøy i skuffen som de kan bruke.

De kan ekte publikum adgang, droppe storskjermvisningen i naborommet,

og de kan forby telefoner i rettsalen.

I tillegg kan de bestemme at bare pressen får lov til å komme.

På den måten får folk likevel et innblikk i saken,

men da gjennom avviser og medier.

Og det var det som til slutt skjedde med rettsaken i bergen.

Strafesaker mot fem unge menn som er tiltalte for overgrepp,

ble i dag lukket for publikum.

Der har både navn og personoplysninger

til tiltalte og fornærme blitt delt i sociale medier,

og bære journalister får nå følge saken.

I etter tid av at disse opplysningene ble spreadt,

så har de som har delt blitt anmeldt fire ulike ganger av advokater og de som er invulvert.

Og det betyr jo at en åpen rettsal ikke lenger er åpen,

men at det kun er representanter fra reddags tørstyrte medier som får lov til å komme inn.

Men det er jo et veldig drastisk grep å bare stenge rettsaker for offentligheten.

Det er nemlig et veldig viktig prinsipp på rett staten at rettsaker skal være åpne.

Det handler om at folk skal kunne føle seg trygge på at det som skjer i rettsalen

blir behandlet på en riktig måte.

For en straffesak er jo ingen privat sak.

Det er et offentlig oppgjør mellom staten og tiltalte,

der konsekvensen er veldig mange ord i fengsel,

og så er noe prosessor kanskje ikke i hemmelighet.

Men i denne saken så gjør jo den massive delingen at

dette blir litt stutt på hovedet for å åpenheten som skal være en beskyttelse

blir pludselig skadelig for de som er invulvert.

Det er jo dette foto forbuddet,

er jo meint for å beskytte de som er i retten.

Det er veldig strengt.

Det er ikke å ta bilder eller film eller publisere lyd fra pågående rettsaker.

Problemet er jo at de som kommer nå ikke respekterer det,

og da er jo rettenet å ta andre grep.

Fordi at åpenheten skader de tiltalte, og det er jo en veldig bør.

For i denne saken har åpenheten før til utlevering om offere

spredning av navn, og at retten rett og slett har måttet stenge dørende

for å kunne fortsette rettsaken.

Fordi invulvertet så oppleves jo det trykket fra sosiale medier enormt belaskende.

Og det krever noe å forklare seg i en voltegtsak,

uten at du skal vite at navnetrett blir associert med den saken.

Og det samme gjelder jo de tiltalte.

Dette er jo egentlig å ta tilbake gapestokken,

og foråndsdømme folk som ikke har blitt dømt i rettsak.

Og det er en del ganser som ikke kommer fram,

når den bare drar på med navnobilde og en slags agenda om å foråndsdømme.

Og så tror jeg også at dette er en oppskrift på jo ikke mørketallene

på voltegtsaker som er høy nok i utgangspunktet,

for det er veldig belastende å anmelle en voltegtsak i utgangspunktet.

Men hvis du i tillegg frykter og du skal bli navnetrett og utleveret

og eksplner til sosial media mens du forklare deg i retten,

så er det veldig mange som vil nøle med det.

Og så kan du på den andre siden si at dette har jo gitt veldig stor oppmerksomhet

på fenomenet voltegt blant unge mennesker,

og det er at de kjønner hva en voltegt er,

og blir bevisst på hva som kan skje.

Det tror jeg jo kan faktisk være positivt.

Men det er denne rettsaken da i det som har skjedd noen konsekvenser på sikt?

Jeg vil jo tro at retten blir ivrira med å lukke dørene i den type saker frem og varm,

og at den blir oppmerksom på at sosial media er et aspekt i rettsaker

som man må ta høyde for når man skal lage regelverk.

Så jeg tror jo at man vil se enten lovendringer, eller vaffelende viskjøring,

og at man lukker dørene i mye større grad.

Det norske regelverket treffer jo ikke dette specielt bra.

I Danmark er det for eksempel straffbart og navnig involveret i en straffesak,

men vår straffel av den regulerer jo ikke dette i det hele tatt.

Og det bør da nok gjort som har regler som de kan bruke til å anmelle folk som har spread,

men det er regler som er egentlig ment for helt andre ting.

Så jeg tror at den løpende utliveringen som skjer nå er en vekker,

og gjør at man kanskje får nye regler og nye måter å møte den type problemstillinger på.

Retten fikk jo et slags tik tokjokk i denne saken,

men sosiale medier er jo ikke noe som forsvinner med det første,

så dette er jo noe de nødt å håndtere fram og varm.

Du har hørt en podkast fra Aftenposten.

Det var politisk redaktør i Bergens tidende, Eirin Eikefjord,

som tok det gjennom rett saken i Bergen.

Lyden du har hørt er hentet fra TV2 og NRK.

Den episoden er laget av producent i Føleland og meg, Philip A. Johannesborg.

Resten av forklart er Olav Eggesvik, Friede Ness Nånsta og Synø Sehol.

Nån russiske soldata går raskt mellom nakne trær på snødekt bakke,

og i ukrainsk drone suset over hodandamers, men de fortsetter,

uten å særlig beskyttelse og helt synlig.

Hvorfor?

Da kom inn på noe av det kanskje mest fascinerende og interessante,

og for meg ganske forståelige ved krig.

Vi er jo litt sånn kansløse, ikke sant?

Men de fortsetter, uten å særlig beskyttelse og helt synlig.

Hvorfor?

Og kan vi finnsvare blant dem som kjempe på den andre siden, i de ukrainske styrka?

I alle som var på basen den dagen hadde det en veldig intens opplevelse

å være i en livsfærelig situasjon med raketannengrep og bombeannengrep.

Hva gjør at noen til synelatene fridelig reise inn i krig?

Deep Dick er ut med ny episode, og du kan høre den i aften på snapen eller hos poddmi.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.