198 Land med Einar Tørnquist: VanuaTO del 2 med Thorgeir Kolshus

Heisann, 21. august klokka 19.00, så blir det 198 land live.

Norge spesial på Akkeshus festning.

I tillegg til meg og mine 97 prosent kvalitetssikrete fakta,

så blir det en knippe utvalt superhemlig gäster,

som jeg selvfølgelig ikke skal fortelle dere om akkurat nå.

Og mer informasjoner, det finner du på Instagrammen og Facebooken.

Og bilettene, det finner du på Ticketmaster.no, så ses vi i solen.

Dette var det første!

Jeg sitter her 한번.

Jeg rydder opp litt sånn faglig til kortkomnetheten i den første vanualt- episoden.

Og i denne episoden var jo litt snakk om kanibalisme.

Jeg presenterte det i forrige runde, det hadde lyst på netten,

nemlig at de to første britiske misjonariser, dokturen i 1839,

de ble forskere i det som jeg si drepte og spist,

og da det telegraph sin report, det var det der i 2008,

så ble han presentert for menneske-oppskrift til,

hvordan så han skulle grave et hul og legge den ned i denne steiner og bla, bla, bla, bla, bla, bla.

Hva tenker du om alt dette her? Er det relevant?

Det å snakke om kanibalisme, at du er noe spennende?

Vi blir jo fascineret av kanibalisme, og hvorfor blir vi fascineret av det?

Det tenker jeg en mer interessant ingang å stille seg selv i spørsmålet.

Det er for det er skummelt.

Det er for det er skummelt, og det er rart, og så er det liksom,

det er på en måte ekstremt menskligere på noen siden,

så er det det vi ikke vil være, ikke sant?

Det er det gjerne som vi gjerne kan forholde.

Men her er det så, dette er mye med grunnleggen,

for vi vil jo gjerne også at det skal være sånn historie,

for et sted kan ikke bare være, som så langt under kan ikke bare være civiliseret,

og det må være en understrøm av noe sjokkerende, eller noe spesielt.

Det må være en grunn til å snakke om det, for at vi skal snakke om det.

Det er ganske vanlig i hele den delen av stillaet, som kalles Milanese,

at folk liksom setter seg selv som både eksotiske,

men også kanskje også litt sånn ville.

Du spiller litt mer, vet du?

Absolutt.

Så når du går av cruise ship i portville,

vil du ha muligheten til å ta bildet eller selv i kanibalgryta, ikke sant?

Er det sant?

Herregud.

Og det er sånn god.

Altså du skal aldri never check on a good story,

det er som det er å få del i telegraph,

som jeg har hatt flere bife med oppgående tidligere.

Så er det en del av fortellingen rett og slett.

Altså, det er en fyr som forteller en oppskrift på hvordan du skal tilbrede et menneske.

Vi vil være akkurat sammen som en oppskrift på hvordan du skal tilbrede en gris.

Det er et tilstrekkelig troveide til at vi velger å tro på det.

Og sånn har stylet har vært brukt alltid.

Så selv i alle elste fortellingene, det å gå i gryta og sånn,

det er jo usikker på av,

men 8 har skjedd, er det ingen tvil om.

På samme måte som det er vel slik at det har skjedd alle steder til alle tider,

at vi har fortellinger av mennesker som har spist mennesker,

for at det finnes også mange tilfyldre av folk som rett skjedd har mistet av det.

Ikke sant.

Og det er jeg inne på, at dette ble litt fangangst,

at jeg satt og skulle skrive det farige manuset,

så kommer dette her veldig tidligere opp på kanibalisme.

Det er bare det siste tilfellet i 1969,

og så tenker jeg, oi, skjitt, 1916 er det ikke lenge skjidd, det er slutt å spise en andre.

Og så kommer jeg opp på, selvfølgelig,

hvis jeg googler kanibalisme og dokumenteret tilfellet av kanibalisme,

og det er egentlig ikke pedag siden.

Det heter Incidence of Cannibalism.

Det ligger jo her og lass.

For b.s. siste ti år så er det masse USA, India, England, Brasil, Kong og Spania,

som ikke er på en måte å dra siden noe stort, kulturell sammenhengig, det er ikke sant.

Og vi ser ikke på det som en hel befolknings foretrukke med kjøttet.

Nei, veldig skjeldig.

Hva får dere ikke sette på til å gjøre det?

Nei, det er jo på en måte en fin, litt realtor sjekke,

men det tror jeg bare betyr det dratt litt inn i dragsuget.

Og det er lett, og det er litt som sånn,

sånn har, altså vi, som har litt som hobby, da, ikke sant,

for å jobbe til stilhavet, så har jeg også hatt som hobby å plukke opp sånne gode fortelninger fra stilhavet.

Det er den gaven som bare fortsetter å gi og gi, ikke sant,

for at vi velger å tolke noen fortelninger inn for rammen av noen,

noen idéer som vi slipper å få utfordret ofte nok,

for at det kommer ikke andre historie derfra.

Så jeg prøver å pirke litt i de historiene som kommer derfra,

sånn at folk skjønner at det kan hende at det sticker noe mer under.

Du pirker det veldig, da, da?

Ja, pirke noe.

Skjære på deg en av kjøltestor, da må jeg skjøre det av samvisten.

Ja, det var ikke mye, det var ikke mye, det var noe andre som gjorde det.

Jeg skjærer på meg, da.

Du appar på mat og drikke.

Ja.

Hvis jeg er før i mat spart meg.

Magne, du snakker om kava, det har du også vært inne på nå.

Det er en slags beroligende, ganske vond, det står kylokaldrik i området.

Det kan, det er jo selvsagt ulike typer der, og muskvån, og ja, tredje og to...

Det kommer ikke tappet av på flasket på butikken.

Faktisk, det kan du få, men stort sett er det slik at du dyrker den selv.

Og da er den ofte ganske god.

Eller ganske god, hva skal jeg si, det er litt sånn...

Det er litt ensam.

Hverden smins til kjempet, og type ting.

Det smaker ikke helt ille.

Nei, jeg skjønner.

Og det ser veldig ille ut, og det ser ut som sølvann.

Men noen typer fra, jeg har mye blant annet, som er typer som vokser sagt det.

Som i tillegg har en virkning, for det er veldig forskjellige vekninger der.

Det er de blader som er...

Nei, det er røtter, og røtter til en plant som heter pipe med tystykem, og ser pøpefamilien.

Så det er røtterne til denne planten som kan tørkes,

og da skvernes opp og blir sålt til det som ser som 500 gram servienpakker,

som jeg tok meg til gjennom 12. den første gang jeg var der.

Jeg har ikke sett noe som 500 gram servienpakker, men ganske interessert til 12. den kan du se.

Så jeg fikk det til å teste da, og da fant jeg ingenting.

Nei, men det var et eller annet gott i stoff.

Ja, det virket stoffet.

På den tiden så var det lovlig i EU, og der måske i Norge.

Og så fant...

Men så brukte man det til å lage en type sovepildre.

Som så i Tyskland, noe mente å kunne koble til med forekomstene av levekraft.

Så da var det lenge, frem til 2015 tror jeg, så var det hva var lovlig i Europa.

Men nå er det lov igjen.

Nå er det det bakke.

Så det har en sånn...

Og det høres ut som...

Jeg er femte i en og et alt, og har aldri prøvd et narkotisk stoff,

men jeg hadde en venn på besøk som har prøvd narkotiske stoffer, samlikte med Marihana.

Det er en sånn, du blir ikke snakksalig,

og egentlig heller ikke, du får ikke da mannchis,

så du blir ikke spesielt sulten av det.

Men blir du kjempeflot musikk?

Nei, så du blir sløv og godt til mør,

og veldig, veldig vendig.

De har drikk i kava sammen med dine folk som har litt rann utsett det med.

Det er bra ting, altså.

Fantastisk, jeg husker neste gang dette presser seg på,

som det sikkert er veldig nært for i stående.

Nå er tinget du skal ta opp for å ta det successivt en av hver,

mens vi fortsatt har studiet og rådighet.

Fordi det ble laget en NRK-pram for nå år siden,

som heter den store reisen.

Der er en norsk familie fra Vassir.

Jeg husker aldri gammelt uttals Vassir.

Vassir?

Nei, det kan du ikke pede til, men det er uttals Vassir.

De reisen er til Tanna, og Boddås, en snamme der,

er det noe som lytterne kan se på for å få et godt indtrykk av livet der,

eller er det også en regisert serie?

Ja, det har vært en kronikegang dagens næslyve, faktisk.

Har du skrevet kronik om det i dagens næslyve?

Du har skrevet kronik i spaltiske.

Ja, det er egentlig en veldig, veldig morsom historie,

for det forteller gjennom i særlig seneste settelig sørslekt.

Jeg så på det prøve med, og så skulle de til normalt folk på Tanna.

Jeg er som en av Norges vanhåte- eksperter,

så skattpengene går jo til, blant annet,

og hva som skjer på vanhåte, jeg hadde aldri hørt om normalt folk,

så jeg blir liksom øyn og veidmørende,

som har gått hos forbi, men jeg har jo to nære kolleger,

men det er få på taket som har jobbet på Tanna i like lenge som jeg har vært.

Jeg er andre av Færle Montenegy, men han har vært der i 50 år,

så jeg har skrevet til dem, og så har dere hørt om normalt folk,

og så har de begik fra hver sin kant bare.

No, nå skal du høre.

Ja, OK.

Så da var det på 60-tallet en Calm Jeweler,

som var en legendarisk National Geographic-fotograf.

Han fikk folk til, for det er på Tanna som han verdens største lettlingelig vulkan,

jassur,

så han fikk noen til å kalleje seg og tappe seg sånn innføt klær.

Er det penis-futuralen du tenker på?

Ja, men jeg har litt det,

også bastskjørt og greier rundt armen med denne leggings,

sånn en bast leggings.

Ja, ja, er dette eksisterende?

Det er noe de fannet på.

OK.

Og så fikk han til å gå langs kantene vulkanen i sånne gang,

så det skulle få ekstra bra billige,

og så sann også viste det fortsetter å gå sånn,

så ville også så komme flere turister hit.

Så det gikk jo sånn kledesånd som du og jeg gjør i fornuftig Bommelsteig.

Er det så bra du skriper seg i hvert fall?

Ja, så da, ja.

Men da så var det slik at, OK, da ble det greia,

da vi vet at turister er i næten, så klæver vi sånn,

og så gjør vi sånn.

Det er ikke en bilt dyr på denne som ikke flyrer lufte.

De satte sånn, de jagde en stakkars tamgris ut i skreven,

og da var det mat,

og nei, hvorfor kommer de etter meg nå,

og da tog sånn av baseballbats og tegnet noe strek med på dem,

og klubbet med,

og fikk faren i familien til å gi den noe å støte, da, ikke sann.

Og så alt var super i sen satt,

og siste scenen er faren i familien,

så det var en nylig familie for å vise virkelig flotte folk.

Men så har vi som fortalt snakket om det jeg drar fram i tungt hjerte.

Grunnen er, en, at jeg vet jeg aldri vil se disse folken igjen,

det er fantastiske mennesker, to,

at om ikke lenge så vil de også bli ødelagt av vår civilisasjon,

da vil de få behov,

da vil mobiltelefoner, TV og anskapel ødlegge dem,

for dette er sånn vi egentlig skulle leve.

200 meter inn i skreven, så har det landsbyn nummer to,

med generatorer og biler,

og alt hva jeg kan gjøre som det er tjent på denne turistindustrien,

allersens setter seg selv som superville.

Og enda et lag mer,

og de to år før disse opptakene ble gjort,

så var denne landsbyn, de er Prins Philip dyrkere,

så de var på Audiennes hos Prins Philip.

For det er ekte?

Ekte, i Windsor Palace,

eller Windsor Castle,

fikk de Audiennes hos Prins Philip,

der fikk ikke BBC-låter å følge dem inn,

men de har vært der,

jeg har ikke vært på Audiennes hos Prins Philip,

da var det en ganske få til kanskje,

men ser du ikke på den tiden?

Ser du ikke hos William and Kate?

Nei, det er en gang, flett.

Men for at det som skjer her nå,

er du fortellet om noen ting som blir presentert fra Vanuatu.

Det er alt for utrolig, det er bare et tøyes.

Samtidig så kommer det noe annet med selvfølgelighet,

og så er det helt koko.

Det er det som er det så utrolig spennende å jobbe der.

Da jeg kom dit var jeg kjempeskuffa

over at jeg kom til en nøye med Kristine,

og så hele Vanuatu er gjennom Kristendt.

Mass!

Det er 120 ulike kyrkesamfer.

Du er Jesus Kristus fra Israel.

Rett og slett.

Ja, ja.

Så her er det mye mindre spennende ting enn det jeg trodde bare.

Jeg tror det er det som de fleste tenker.

Ja, jeg tror nok det.

Også spilte vi en fotball-laternering

i forbindelse med skolafslutningen,

med hele i og rundt,

samtidig tilskuret,

og da er landsbolaget mitt,

og broen min brekker det så stort av at hverse av,

som spruter, som henger i slimtret,

der lå det styggeste som skal være et kutt av retta.

Og da, hva skjer?

Jo, alle ser bort på pressen,

som blir gratuleret av vennene sine.

Ja.

Den klarte det bra.

Ja, det hadde jeg tatt til inteksfor eller så.

Og da tenkte jeg bare,

Øy, det var interessant,

for det er så kreftene som blir tilskrevet pressen der,

det er direkte kreftet fra Jesus.

Ikke sånn sånn et...

Jesus på alt det en gang i en ganske kyrke,

de har fremdeles da det som ganske apostolisk succesjon,

sånn at det er en uavbrutt rekke av innvielse

fra Jesus på velgerutt Peter,

som sin første biskopp,

og Peter velger ut sine etterfølgere,

og biskoppene viksler prester og diakoner,

så uavbrutt rekke av Jesus kraft,

fremt til den presten på den øya.

Og det er en mana som er året som kommer fra den øya

som jeg jobber på,

som mange sikkert kjenner fra videospill og livskraft.

Hvorfor er det for en livskraft?

Og det er greia her,

det er en direkte kobleng til de ideene om hvordan virkning,

altså hvilke krefter som virker i verden,

fra ført folkristen tid som har litt overført rett og slett

i nesten ufrandet form,

bort så for at det er noen få som nå sitter på den manaen.

Men kan det ha en rett og slett tilskrives ansvar for et drap?

Nei, for det er det som er definule her,

det er at mana er amoralsk,

så det at du besitter kraften, betyr at du er rett å bruke den,

sånn du stel vil.

De fleste prester er veldig, veldig flotte fyrer,

og greiekarrer,

og etter hvert nå er det en åpning for kvindeprester

i den menneske kirke som er en kjempe.

I den menneske kirke, eller?

Ja, men av og til så har du jo den ikke helt støde fyrene,

som denne fyren her var,

som bruker etter eget forgått på finne,

folk vil ikke si at det er et bra ting,

men fordi at han besitter mana,

så har han også retten til å påvirke det skikkelig.

Så da måtte du ta man ikke stilling til det etiske?

Akkurat, det er grunnleggende amoralt.

Ja, men da må man snakke om en relativt troende gjeng, da.

Ja, absolutt, og de er jo troende for det, at magiske ting skjer.

I kronikken din,

kaller det fortsatt kronikken din,

som det er i Facebook-statusen,

så får jeg oss som ørefagere når det gjelder familierrelasjoner også,

og det har jo blitt nevnt mange ganger bror min, far min.

Fordi jeg har fått tips inn fra en rytte med kompetanse på Vanuatu,

som snakker om dette som kaller det som korlateralslektninger.

Og jeg tror du restelig må få klare hva dette her er,

for jeg er tydelig misforsot.

Så korlateralslektninger er alls som er inngifte av de slektninger, vil vi si, da.

Ok.

Så det er Kristine Sundefauske som sendte den.

Riktig, det var denne. Hvordan fungerer det?

Fordi det er fordi som jeg leste oppmart ikke den nøy nok,

så ville jeg ha, hvis jeg har blitt avopteret i din familie,

så ville min, altså den som var far min i den familien, sine brødre,

også vært far min, fordi de var på sammen nivå,

måtte at du er ikke noe onkel, det er alt der far.

Sånn tenkte jeg at du kanskje har sammen.

Ja, det stemmer.

Det stemmer jeg. Ja, ok.

Og det er sånn onkel ideen, det er, den er reservert for en spesielt tipo slektning,

som er morsbror.

Ja.

Så når noen blir kaldt en ankel.

Fordi jeg er onkel, ja.

Ja.

Når du har en slektatskapteralsjon med noen,

så vil du i det fleste tilfellig kalle hverandre med det samme slektatskapbegreppet.

Ja.

Så en beste mor er en bobo,

eller beste far er også bobo.

Og jeg er en bobo.

Så når vi kaller hverandre bobo.

En beste mor og en beste far?

Ja.

Og på Bislama vil en ankel, som det er etter der,

være en du, du vil være,

hvis også min morsbror er min ankel,

og jeg er hans ankel.

Er du hans ankel også?

Ja.

Men dette er veldig...

Det gjør du til etter.

Tenk på jordaften når det er lang ankel.

Ja.

For jordafen gjør du gaven?

Ja.

Du har ikke annet å skjønne dette her?

Nei, det er ikke det.

Så derfor er det heldigvis like at de fleste slektatskapene

forhandling i foregår på lokale språk.

Ja.

Og der er det ofte mer præcist.

Okei.

Så det vi kaller pappa, ikke sant?

Kjille med en pappa far.

En far er en status.

Ja.

Pappa er du, ikke sant?

Okei.

Men på språket på mine er det sånn at...

Som en pappa, min emeste pappa, er en tamai.

Han heter Tamak, min far.

Men hans brødre kalles mama, for sikkert skjul.

Så mama er da brors...

Så min far sprødre.

Og mama er også en...

Det ordet man bruker for en presst.

Så det er som en litt sånn spesielt høy er et bror.

Ja.

Det betyr det.

Mens mor er VV.

Ikke mama.

VV.

Men det som er super interessant for deg,

sånn, å se hvilken psykologi.

Ja, for det er sånn utvikling psykologisk ståste.

Det er at små barn før de lærer språket,

det første ordet de sier, er mama rettet til mor.

Så det kan hende at ligger noe sånn et eller annen sånn proto-linguistisk nivå,

så ligger det sånn tranget til å bruke åpne den typen åpne vocaller,

og den lyd den mama...

Ja, den er det letteste lyd du har laget.

Ja, det er veldig lett.

Men det er bare til mor, aldri til far, ikke sant?

Okei.

Så det er snasen passet.

Her kom jeg ikke sånn, at jeg fikk ikke huvudet rundt.

Nei, men det er sånn fordi,

det er behovet for å ha klare rettigheter,

landjord er det som definerer den rettigheten din.

Det er folketryggen, ikke sant?

Samme hvor dårlig det går med deg,

så kan du alltid dra hjem til et sted,

hvor du har krav på tilstrekkelig ord til å livetnære deg og familien din.

Okei.

Og den rettigheten må være så præcis,

og så utvettig i de i fordelningen.

Ja, den er konkret tomt.

Ja, så der du har hele slekt av de,

min matrilindesmeter, altså min morslekt,

vi har et område, og det er ikke hvert område.

Og så sitter der sjefen for det, som ofte er min morsbrødere,

men i tilfell av min slekt var det en morslekt som var sånn skikkelig matriark,

matroende.

Jeg kunne ikke gå en seri, men siden kjente alle og alle,

alle slektskapsredasjoner og fortellinger om

slektskapsredasjoner som gikk tilbake som 8-10 generasjoner og sånn,

som en av veldige få, som var super-expert,

så hun bestemte i vårt tilfellet.

Og da kan jeg si ikke, nei, Bobo, han trenger så mye for å ha kommet tilbake,

han trenger så mange kokostræer,

fordi han må ha de og de forsøkere oppdragene,

og tillegg så er han, Bobo's kone,

hun kommer fra en familie som ikke har noe særlig tilgang, for eksempel.

Så det gjør at familien min, mitt hushold,

kan trekke på min tomt og konas tomt, eller konas landjord.

Og de avvejningen er sånn ting som, det er det som skjer,

men uten å vite delen teknologi og koblingen,

har veldig kraft for deg, og hvis jeg for eksempel hadde vokst opp i en by,

og mine barn igjen, så liker jeg rett til min tomt,

fordi de er ikke min slekt, de er ikke slet til kona min.

Hvis de skulle rette tilbake til måte,

så ville de faktisk ikke ha rett til den jorda som jeg er rett til,

men til helvis er kona min der norsk,

men hun er også aldert rett der,

så hun har rett til en annen tomt,

men hvis jeg hadde giftet meg med en dame fra en annen øy,

så er ikke mine barn,

da kan de ikke dratt tilbake og leve der,

fordi de har strengt at de ikke rette til jorda,

hvis ikke noen får barmers av,

og de må si at dette er her.

Adorterer de min?

Ja, kan vi ikke.

Herregud, det er helt ekstremt.

Det er kjempeobliseret, og så er det heller ikke så enkelt som at

patrilineretet for slags princip,

og morsleksprisipet, er som bare spilinger hverandre,

fordi det er de ikke.

Der kommer den evigvarende tendensen til at mæntor

og så alt sitter med makt der i større graden kvinnerer,

og så til sin rett.

Den er sterkest også.

Aldri eksisterer til materialkat noe sted i hele verden.

Nei, nei.

Jeg håper at de som hørte første episodeen

synes det var interessant,

at det var noe andre slags slappled,

og at det da lestes av videre derfra.

Det her var vår part.

Jeg har ikke kommentert det bunnsid, for i gang kan du si.

Herregud, Jesus.

Flere ting var med Nene.

Karl-Gol Kult.

Kan du si noe kort om det?

Ja, det kan jeg.

Det er det som kalles en tusenårsbevekelse.

Det er form for endetidskult, kan du si.

Men ikke en endetid hvor man bare er klar over at noe vil

skje en nødvendigse i morgen.

Men at vi sørger for at vi er nødvendige i morgen,

og at vi er nødvendige i morgen,

at vi sørger for at det kommer noe vil skje

som bringer for eksempel store riktommer til oss.

Og at det kanskje er begynnelsen på slutten.

Det har vært mange av dem,

og i Melanesa er det spesielt opp enda tiden.

Det har vært masse av dem i Europa også.

Så alle som leser europeisk historie og middelallerhistorie

vil se det dukker opp,

popper opp tider ulike kulter som predikatari,

og andre som prediker slutten på verden.

Mange kristne ideologier er knyttet til enda tidskult.

For det er startet som en enda tidskult.

Joa Svittner er helt åpenligst dette.

Du har imonene som også tenker i sambane,

selv om det går med på å leve evig i liv her på jorden.

Og også en god del av det som er verdens raskest voksne

religiøsbevegelse,

pinsekikker og kvalitinskikker,

har også en underton av dette.

Det er hyggelig mormor å høre.

Ja, exakt.

Og de kan bli brukt politisk.

Eller de kan holde seg til det strengte religiøs og ritualiserte.

Men i Vanuatu er det spesielt på øyene og tannene,

hvor de har det som kalles John-from-bevegelsen.

John som i forhandelsen er F-R-U-M.

Ja, og mange leder og strider som er opphavet til det,

og det er ganske usikker.

Det er ikke John-from-America?

Det er mange vil si det, men ikke nødvendigvis.

Men i Spiritus Santo, som er tindet på tilre,

glemte de samme steder som man skulle bygge,

og Kirosbygden i Jerusalem.

Den største, ja.

Så tog amerikanene Kirosbore

og bygget en av de største militarbassene i stillavet under krigen.

De bygde i løpet av fire uker, så bygde de en landby for 100.000 amerikanske troper.

Med, jeg vet ikke, 16 flystripper, 8 kinoer.

De som ikke går til i Logenbil, vi ser det ganske påansettatt,

som er sånn kjempesvære aluminiumsyrøer,

som er kuttet i to, og satt ned,

og det har sånn halbuer, buebyg,

en kjempesvære dypans havn,

og dette skjedde mer enn mindre over natta,

og det er jo ren magi.

Hvorfor ikke jeg, da?

Vi er ikke klart å forestille meg.

Det er en logistikkoperasjon som låter grunn for dette.

Du er sikkert bedre fantasi.

Det laves som mulig i skoort.

Det er jo ren magi.

Og dette er å sette beøyende til validatetsbefordring på 40-tallet.

Ja, og da ser du dette, og så er det, ok, hvor har alt dette kommet fra?

Det har kommet en sånn gigantisk skip.

Det er den største tilgjengelige andre å ønske krigsforraget,

ligger rett utenfor President Coolidge,

som har et kurskip som blir gjørt om.

Det ligger rett utenfor havna i Santos.

Det ligger på 30-80 meter.

Den dyker gjennom krystalklart vann, gjennom C-tanks,

utrolig spil.

Det er nok jeg har gjort det.

Men de som har gjort det, de forteller.

Det er helt utrolig drødt.

Og da krigen var over, så prøvde amerikanene å selle disse greiene til fransklænne,

og de faldbe og faldbe og faldbe og faldbe og faldbe og faldbe,

og fransklænne ville ikke ta det.

For de rengte at de skulle få det gratis.

Hva betyr faldbe?

Faldbe og faldbe.

Du kan få det for...

Å, er det ord?

Nei, det er det.

Det er ågerpris for noe.

Hvertfall så rengte fransklænne at de skulle få det gratis.

Alt utsyret.

Alt utsyret som trengs for å holde en by med 100.000 amerikanske soldater gående.

Og til slutt så ble amerikanene forbannet.

De bare kjørte alt på havet.

Fra kopper og en pumpker.

De finnes enda.

Det er så sabla varje.

Det er ikke laget der på Sjølem.

Det er laget...

Det er så skåret ut.

Det er ekstremt solide.

Alt derfra til tanks, lastebiler, kjørte bare rett på havet.

Det er så kult.

Det er jo oppskrift på å skabe oppsikt.

Se så rikker de folk av.

Hvor kommer det fra?

Hvor kommer det å si rikker dem fra?

De var ututsatt for en mission.

Men de missionærene, de hadde også et par tilgang til dette.

Men likevel...

De fabrikkene som du lager dette...

Det er ingen som kan...

Vi ser ikke dette, ikke sant?

Nei, nei.

Så da var det ideen om at det er noen bønner i Bibelen

som på de kanskje de første sidene

som ikke er tatt med i vår Bibel.

Som er tatt ut i å gi til å spare den andre versjonen.

Så det er en slags konspirasjon.

Nettopp at de har fått en ufølselsen i Bibel på en annen måte?

For en del kargukul folk, så er det det som er sannheten om saken.

Så da på Tana så har Jon From Folk opprette

sånn eksersisplasser, ekserserplasser.

Hvor de marsjerer og lager seg sin egne former

og marsjerer ved Bambuskevei med rømaling på spises.

Immiterer soldater.

Drill.

Exakt. Militærer.

De hadde rett den dette siden tidlig 50-tal.

Vi håper om at en vaker dag...

Så skal Jon From komme med seilene på et kjempesvært kurskip

og alt dette kargo greier.

På alle språkene jeg vet om i Vanuatu så er greidingser et egetor.

Dingser som overflodsting.

Ok.

Så det er jo...

Neste bare du tar det videre til den Prince Philip kargukulten

som mange sikkert har fått med seg.

For det er jo Prince Philip også en litt sånn...

litt sånn...

litt sånn unbekydelig karakter, liksom...

hvert måte europeiske livet.

Det fremstod jo veldig fjoldt at han måtte skal tilbes på en øy

i stillehavet på den måten.

Kan du fortelle meg litt om denne her...

hva som er realitetene rundt og der?

Visst nok så er det slik at et bild av Prince Philip fløtt til land

etter et besøk en gang på 50-tallet.

Ja, for det er sånn...

The Crown, da er det på sånn...

da er det på sånn stillehavstur.

Ja da, det er altså...

og det er jo for seg en annen ting.

De var på besøk der igjen...

og søttet tror jeg, hvor...

hvor... ja.

Da faen du skulle tilbake her i gudet.

Ja, det er ikke sant.

Men dette ble en del av fortellingen rundt dem

hvor Prince Philip besett på som en, en person...

og så han var slekt fra Tana.

Så han hadde dratt og giftet seg med Døning Lisabett.

Det var helt samarbeid bare.

Men han var liksom en bror av en del av disse gutter.

Han redd på en av dem?

Ja, det hadde han da.

Ja.

Exakt.

Og så i tillegg så begynte det med breveksling.

Og det er visst...

Altså, Prince Philip fikk mye kritikk for å være litt...

og ikke veldig trenet kulturesensitiv.

Hva er det noe som sier?

Men å fordyse...

så var han ekstremt...

både i møtekomene...

og også bildende skjerre.

Seriøst, det var kontakt her.

Ja, absolutt.

Og det er jo de samme folker som i disse folker fra Vassir

traffet på en stor reisen.

Så dette er etterkomene dere som var...

og hadde Dens hos Prince Philip på Windsor Castle.

Nett, og selvfølgelig...

Så de fikk stadigvæk bekreftet.

Ikke bare at dette var viktig.

Men at også han anerkjente det som viktig.

Men hva slags posisjon har Prince Philip i deres...

for det er ikke en gud...

Ja, det er ikke en gud.

Og det er lett å tenke.

Det er lett å tenke.

Og det er lett å...

Når vi oversetter begreper og forestillinger...

som finnes i verden, så er det lett å bruke det som er kjent for oss.

Og det er helt naturlig.

Men Guddom var han ikke.

Men han var en...

Vi vil kanskje kalte det en kultur helt.

En person som har både kommet fra kjempe gamle dager...

samtidig de har en veldig mennesklig form.

Men ikke noe sånn høyt opp i skyene type Guddom.

I det helt hatt.

Til inspirasjon og leder.

For inspirasjon og også som kanskje hadde noen evner som...

som ikke gikk forbi det som fantes der,

men som alle muligheter som lar seg realisere på det nøye,

de hadde han til gang til.

Så absolutt mennesklig en ven som.

En ven som.

Og...

Han er jo vandret heden nå.

Så alt for ung selvfølgelig.

Vet du hva som det er?

Buska var litt mottalt eller om det er mottalt?

Han har bare ventet tilbake dit.

Han er på forfor som har ventet tilbake dit.

Og det er veldig vandret...

alle øyre på hva det er som jeg vet om.

At du har en idé om at når noen dør i et annet sted,

så tar den stund og så er sjelen tilbake på,

jeg sier,

der der man...

på det lande på den delen av jorda som tilhører din slikt,

der slår du at du rop en stein eller et tre eller noe sånn.

Du kan bevege deg litt rundt først,

og det er kanskje noe som ser ut som en hildring på stein.

Der har vi tørnkvist,

sånn roter rundt,

og så dit skal han.

Nettopp.

Ok, det er greit.

Jeg synes jeg du har klart opp i det ganske godt.

Ja, vi snakker også i forhjøring litt om kokoskrabber.

Å, der er det nydelig.

Ja, er det noe man ser?

Ja.

Man er der?

Ja, men de bor i de grave,

de bor i landkrabber,

de bor i hulet.

Det er svære.

De kan bli skikkelig svære.

Det er sånn mye større enn den ene klokka de har.

De bor i hulet i oret,

og så kommer du ut på natta for å drikke litt saltvann.

Drikke saltvann?

Ja.

Det er naturstridig.

Ja, men det gjør de.

Også ser du ut der, drikke saltvann,

og så,

og da er det sånn poeng de kan,

for å få med at de klatter opp i palmer,

og så klipper de av palmer,

og så faller kokosnutten ned,

og håper at den skal sprekke,

så kan de spise.

Men man fanger det ved å ha de bruking åpende kokosnutten som åtte.

Ja, da kan de komme om natta,

og da må man gå litt og lystere dem.

Vi har lommelikten,

og så blokker man seg med seg det som finnes.

Hvor kjappe er det?

Det er ikke spesielt kjappe.

Det ser nok så lett å tale om det.

Og det er å drabe det,

fordi at de smaker så godt.

Hva gjør det?

Trorlig godt.

Så er det overrutt nyttet.

Så de blir trua?

Ja, absolutt.

Så det er bare det hvor jeg jobber.

Det ble i Bergs søyende,

og i Tøres søyende som ligger litt lenger nå,

det er det eneste stedet hvor det er en god del av dem.

Nytt opp.

Så jeg har faktisk fortsatt at jeg skulle starte med å opptrette av det,

som business i det,

for at det er rett sett,

det er sensasjonelt godt i kjøttet.

Ja, det er sånn.

Du kan bli en sånn...

Det er minne litt om et godt norsk krabbekjøtt,

det vil jeg si,

men den kloa er så svær,

også beina er mye godt kjøttet,

og den rompesekken.

Det er en veldig fint ord, hvis du takker.

Bare ikke.

Det er en litt sånne quiet taste,

men det er samtidig også,

når du bare ikke tenker på,

at der ligger invånd og skarpet,

men det er et flytende,

det som er brynt på norske krabbe,

det er flytende der.

Så når du har fått kogt det opp,

så smaker det kjempegodt.

Det er jo selvfølgelig bydelig.

Men konsistensen er litt tøffa.

Det er rett sett en positivt,

det ser litt ut som punkt.

Alt du sier, bare trekker vekk fra...

Ja, men da kan du holde dette kloa,

så kan vi andre,

så kan du bli vitset,

og starte opptrett,

og ta med deg miraden ut til Schweiz.

Har du spørst på en dugong nå?

Ja.

Har du?

Er det hippe i harkene?

Ikke det er hvor jeg bor,

men på Espiritus Santo, blant annet,

så er det en god del du ganger.

Dette er altså...

Slags sjøkuh.

Den er også veldig fredig.

Heldigvis er det ingen som har kommet å spise.

Alt mulig hantet er spist,

og så er det spist flange folks,

som svære plug-a-mouse,

og skilpadder,

det svære energiøkt.

Det skal være veldig godt å ha hørt.

Ja, Darwin, det fikk aldri med seg.

Jeg hørte at det spiste opp til skilpadder.

Nei, det er kjempegodt.

Det er blå sånn, det er ikke saltblå,

så det er en av de ting du kan overleve på,

hvis du er ute og flytter på flotte.

Skilpadder, blå?

Herregud, så delig å flytte på flotte.

Og så har vi da til slutt,

av alle sånne ting som dukker opp hver gang du gugler.

Kan du tenke deg hva det er

som ikke har berørt det hele da?

Hva er det nå først?

Landdiving.

Det er helt riktig.

Det er pente-kostagene.

Og det er altså denne strikkhoppingens ond og beste mål.

Ja, eller etter et direkt opphavet.

Ja, det er det vet.

Akkurat med alle ond og beste måler også.

Det er det.

Det er det.

Det er det.

Det er det vet.

Akkurat med alle ond og beste måler også.

Det er etter hvert blitt en sånn koselibre

for min som er cultural appropriate,

kultur, appropriasjon, diskusjon.

Absolutt det?

Fordi dette er, altså,

den originale strikkhoppingen.

Ja, den.

Den Australien som fant opp.

Det er opp til tallen en gang.

Ja.

Han koblet det direkte til å sette.

Og så han var der,

og så få kopp ut fra en plattform

som de er der bygget seg for å beskrive det.

Plattform som på sånn 15, 20, 25 meter,

sett som et stort stupetarn.

Og så med en lian rundt føttene,

og dette skjer i april,

når den nye jamsen skal tas opp.

Så det er, da har lianen en type elasticitet

som gjør at man kan beregne det ganske godt.

Ja.

Og poenger er det som nest,

at hodet nesten skal subbe bakkene

som man hopper med lian rundt føttene

som en gigapendelbevegelse.

Ja.

I PNPnys Rapper,

og heiter det som en kod.

Ja.

Fordi det er et ekte antrek som mange bruker.

Ja.

Det er bare for den seg mange.

Som bunnad.

Norge.

Ja, bunnad.

Og så det er som det som skjer,

og han, denne fyr,

tok i den,

og lagde sin egen.

Og det er jo

vært ganske lukkeratilt,

for ham og for mange andre.

Ja, for han var eierne rettighetene for en butik.

Ja, det er det han da gjorde.

Det gikk jordet, ikke sant?

Og dette er jo også en da,

en intellektuelt eiendom,

det er oppavsrett som stemmer fra et helt annet sted.

Så de som driver med det,

de har aldri tatt ham til rettene eller sånt.

Men det kan si at det gjorde at oppmerksomheten

også ble rettet mot dette,

sånn at folk lenge så slik at man hadde

seg mannier hvor turister kunne fly inn,

og så stå og ta bilder og videoer av det.

Og så etter hvert så ble det ganske dyrt.

Og til slutt så var det så pass mange turister der

som med egne flights til Pentecost,

fra Australia på sånn 50 setters fly.

At det skjønte ok, nå er vi feiden med å selve ervesøle.

Så da bestemte vi seg for at i en femmarsperiod

er det ikke lov med noe om turister,

til den semen vi skal ta tilbake meningen rett og slett.

Og etterpå skal det reguleres veldig, veldig strengt,

hvem som får lov og ikke lov å lykke til å gjøre det.

Hvem er det som får lov? Hvis det er BBC skal lage en dokumentar.

Så får de med de må betale mye penger,

og det er bare rett og riktig.

Og så hadde det også da Lisbeth og Philip

var på besøk i 7 og 70, tror jeg, så...

Så hopper de i oktober? De hopper.

De hopper ikke.

Men i oktober, så skulle de også gjøre dette

til leresæra, ikke sant?

I oktober, og da er det en annen typ av...

Og da er ikke liene hakken sammen,

løstestheten, ikke sant?

Det er kjempe- eller løstestheten

med klatterplanter utenfor...

Så da var det en som var så smalt skallen i bakken

og knusle som splatter filmversjonen.

Takk for i dag.

Ja, og da var det...

ikke mer av det.

Nei.

Det var en tøv scener for Lisbeth og Philip.

Ja, sånn.

Og da fikk man synen for seg,

dette må vi ikke leke med.

Dette er farligere ting enn sånn.

Her har jeg også lestet litt,

at de drever oss å venne jorda,

når det nedslæsfeltet skal være,

så at man ikke måtte støtte på har jord,

og man skal graven opp litt...

Ja, det kan bli å hjelpe noe.

Noe, jeg tror jo.

Ja, trossalt.

Trossalt, ja.

Kom jo ikke til å se meg oppi der,

med alle første.

Vi er forskjellige alle mennesker,

og det har vel denne lille oppfriskningsvarianten

av hva noe annet øbson visst også,

at vi kanskje er litt likere hverandre,

og litt mer forskjellig.

Altså, det er vanskelig å...

forutse hvor likheten og forskjellen er,

kanskje.

Men det er så innbare viktig å ha en mente,

at den slutningen fra yttere ulikehet

til noe som er ulik på insiden,

den er lett å gjøre,

og å vise hva som,

at hvis vi ser på folk som ringer oss,

så tenker at vi er like...

vi tenker likt.

Og noe av det fastnerene ved mitt virke,

og det jeg baserer på langt,

og den tidligste dramatiske erfaring,

det er at være litt mer...

og holde dømikraften litt i tallene,

til å bli litt bedre kjent med den andre, kanskje.

Og ser at under en overflate som ser veldig ulikehet,

så kan det gjerne være veldig, veldig stor grad av resonans,

og sammehøret,

og gode og felles liv,

og spennende interesser,

og nye og gode venner,

og vise hva som.

At de som, liksom,

til svinnet, ser ut som de er...

som deg og meg,

at de er...

det er ikke gitt at det faktisk er tilfellig.

Nei, altså, jeg har jo mer til fellesikker

med mange vandvåter,

men jeg har for eksempel med Jeffrey Dahmer,

som er et eksempel som blir litt mer...

Og det som er litt slående,

da jeg reister i halvigur er det rundt,

og var skuffet over at jeg traf Kristine der,

som ikke...

og ikke aldri spennende folk av,

som var veldig endes for meg,

og så var det, liksom, sånn, en til en.

Det går rett å gå i notatene min fra den tiden,

som hvem som er middelbart fantone med,

kjent at de ser vil meg vel,

og de som bare...

ja, den er tyngre å tro.

Og det kan si at det selvsagt,

det er nesten en selvbekreft med ting,

og så da blir vi stillet uvist,

sender noen signaler,

som gjør at folk blir litt mer tilbake almen,

eller mer positivt innstilt av for meg,

så er det likevel noe ved dette, liksom.

Sånn, kanskje...

forteller dere med en mer grunnleggende menneskelighet, da,

liksom.

Vi sender på litt ulike kanaler,

og de kanalen er ikke den,

der vi kulturstemt,

sånn at vi alle er liksom på samme...

som finner oss inn på samme område,

og det er inn på samme motagefrekvens,

at dette er liksom mer enn sånn typer,

vi hører hjemme her med deg,

du er en bra fyr,

eller du er en kundamme,

lass eg litt, liksom.

Sånn er det jo, man får tonen med noen,

og mister den eller finner den ikke med andre.

Er Vanuator et land mange bør besøke?

Det er et land som har et sånn eksplicit politikk,

at de ikke vil ha backpackere.

Det vil si at...

At de ikke vil ha turister som reiser

for gratisreisene.

Gratisreisene?

Gratisreisene som bare er der,

tar ut og slår opp teltet sitt, for eksempel.

Så det er utenfor en turisme, ja?

Ja, så om du skal ha med deg telt,

så må du hvertfall spørre om lov,

av de som må finne hvem som ejer landdjuret

du skal slå opp og slå på,

og spør om lov,

og du må forventa å betale.

Og så kan det være,

at hvis du borde være der lenge nok,

at du får liksom der,

det er helt ordentlig å bare gjøre dette.

Du kan ingen,

det er ikke noen,

det er ikke noe områder som ikke er i det noen.

Nei, skjønner.

Selv om det ser sånn ut,

selv om det ser litt som du er midt i skreven,

nei, den er faktisk noens.

Ja.

Akkurat som i Norge.

Akkurat som i Norge, i for seg.

Selv om du lyst til det,

vi har hatt alt det så nasjonale,

på parker og sånn,

her er det ikke noe av sånn.

Så hvis man har penger,

så er det fantastisk resurrent.

Det er ikke nødvendigvis sånn at det er dyrt,

men det er dyrt å komme seg dit,

og det er dyrt å reise mellom de ulike øynene.

For da må man ha rett slett leien,

noe som kjører båt.

Ja, leienbåt, det er ordentlig dyrt.

Kjøm med nødtere taxipriser,

det er nesten billig i samlingene,

hvordan det er.

Det er akkurat at båt-taxi vennetser,

så det går godt kjent med...

Ja, da kjenner du nivån som man blir.

Eller fly,

som også er en sånn twinotterrytter,

som også er ganske dyrt.

Og så er det mange lokale,

virkelig lokale turist-businesser,

hvor du får en palmyte,

og en seng,

og også helt grei mat,

og muligheten til å komme tett på folk.

Fordi det er,

i stedet som man måte med masse øyer,

hele denne delen av stilaver,

egentlig hele stilaver,

så er det sånn,

folk flyter i land.

Folk er vante kultureltivister,

de er vante til at folk gjør litt rare ting,

og forhåller seg,

tenker de andre som verden enn du gjør,

og er ofte en veldig nysjerrig på deg,

så lenge du slipper litt ned i gardenen,

og lærer deg, for eksempel,

litt mislemma før du drar litt.

Nr. 1 Våta.

Ja, det kan jeg vel si.

Nei, men jeg skal ikke si Belfren.

Og ikke mixmester på langd Jesus Christ.

Avslutningsvis.

Så vil jeg veldig gjerne vite,

vi hadde en cliffhanger her,

som vi byggde opp i starten.

Og jeg spurte deg,

hvor mye du skulle hatt for å ha

en liten Nakalato i noen minutes tid.

Nå må jeg nesten vite,

hva er Nakalato?

Nakalato.

Nakalato.

Nakalato.

Nakalato.

Det er brennersle tre.

Så det er et,

de kvastene som vi kaller brennersle her,

de har høyfmøte med dem,

liksom i skogform, altså.

Jeg spred litt rundt og greng.

Og de er så,

altså de brenner i en uke.

Nett.

Og så hvis du får det på huden,

de blir pisket av Nakalato.

Men Nakalto,

det er i gamle gamle dager,

visst nok,

så var det sånn at det var en måte,

noe av den plagene måtte gjennom,

før det ble medle med månskultene.

Altså liksom sånn.

Så du får fortsatt deg

for å skåret et snitt i forhuden.

Ej.

Så du blør, liksom,

metaforisk menstruasjon,

liksom.

Ja, ja.

Og så blir du pisket,

blir du pisket med Nakalto,

og måtte spise salt svinretett,

sånn uten om muligheten å drikke.

Næ, tida.

Så det er skikkelig ille,

men av de tre der,

altså det blir mye heldig å bli kuttet i forhuden,

en av Nakalato underbokser.

Det vil jo kanskje ha noe av sammefekten.

Ja, men den...

Du får fort å gå over.

Den går jo over.

Ja.

Hvis Nakalato er bare, den er bare der.

Altså jeg har hatt fått opp armen en gang,

og det er, altså jeg selv,

jeg hadde noe litt å ka inn meg,

som jeg kunne,

det gikk med en, gikk med en sånn tubemel

litt å ka inn på den ene tingene.

Ja, ser du jeg.

Ja, så det er skett ikke noe å trakte etter.

Jeg søker om benodning fra den domene.

Du vet hva du skal det få?

Få jeg det her?

Indmulget.

Og det kan jeg gjøre som,

jeg liker et med vicepresidenten,

det var noe som benoddes seg selv,

mens presidenten var på tur.

Ja, ja, da tatt jeg...

Hva var det fra?

Nei, det var...

Vicepresidenten,

han var liket med halve parlamentet

som han anklaget for rasolkt stemmer.

Ja.

Så,

og den, den direktssaken,

var i fæden med, skulle det være liksom,

begynne en uke etterpå en sammen,

han var fra deres vicepresident, da.

Ja.

Og så dro presidenten på tur,

jeg tror det var til statsbesøk i Kina.

Ja.

Og da var han jo fungerepresident,

så han brøkte tiden da til å benoddes seg selv.

Han gjorde det?

Ja.

Hahahaha.

Det er en fantastisk...

Det er en fantastisk...

...for en sneaky liten...

Det gikk ikke.

Men det er ganske...

Nei, det er fint.

Det er fint det er fredig.

Veldig fint det er fredig.

Tusen takk,

for at du kom hit.

Tusen takk for at du fikk komme.

Det er en sang leder.

Jeg tror jeg skal spørre deg om tips til flere i miljø.

Ikke akkurat noe man vet om en andre land, kanskje.

Veldig gjerne.

Og så, alle siste spørsmål,

kan jeg få til at du har lese en kronikken din

med hjepestemme og legning for sluttene av episodeen

som straff for at du skal så slet ikke komme.

Ja, selv sagt.

Tusen takk for at du kom.

Norge's bestygeografi-podkast,

virkelig,

kjære Facebook-univers,

gjenghe bestygeografi-podkast,

slet ikke min lastrikke superklast,

irritasjonsevne.

Og oppskriften deler jeg gjerne i beste juleønd.

Så her følger sextrinsmetoden,

for hvordan podrensen en god irritasjon,

som under lørdagsvaskende i sin tur,

kan omdannes å skjenne toaletter,

blankesbein og støvfrige støvkampter.

Ups, overbelastning kan intriffe.

Punkt 1.

Lese i klastrikampen,

at kaggefolleg har drukket

en av tønkevittsfundene i døttelen,

etter at leser har funnet sin feilig kapitel om du vandet.

To.

Bliene særlig,

på hva produseringen boken utgår fra,

har du sikker på at lavet mann sender godt.

For eksempel på nater,

og lytter til den en av støvsugerbakringskøy.

Punkt 3.

Uppdage av tønkevitts innkant og øngevittne eller ekspert,

er en komikke konegjenge,

som har beskytt blandt en gang,

muligens hele to uken.

Lesen er et glule løktelig inngjort,

at det er mye han ikke vet,

og til å si at det er mulig å huske feil,

slik at det pasistivt, anglesivt skal bomles.

Det var jeg, du gikk av det mulig jeg,

gjennom sammenbittet tenner,

mens dobersten for unge eller slik forstvinner

en toalettvann igjennom vandasen,

og skurekremien, så det er fulde vek blank og vek.

Punkt 4.

Her er tønkevittet fortsett i min sekvens,

en helt åpenbart ironisk kalle fakta-boks.

Den er unngjelende, for de med unntak av tullet,

og om de snart skal bruke beslamet,

går feil stort til at ikke utover andre mennesker,

frem til en helt ute- eller blå både stort feil,

eftig senst næst,

og at konebolismen ikke er lov i ivanet.

Det er lov å spille hvor denne snodige opphengigheten

kan i begynns komme fra.

Dette har det sluttet å spise deres naboet.

Føren slår seg til rommet,

og må være en fast påstig presentasjon av alle hunden i Dødelam.

Det er en unngjelig vage, absolutt,

men blank mengerne er unngjelig,

og denne polkasten ser ut likevel ikke alt for mye ut.

Punkt 5.

Her er tønkevittet rote til vanuatet,

for det synes underfølges velvillig,

og præcise forhånd sin sent innspill,

om trekkoppgrikkig og ideegisk begynning.

I direkte henger kan koneel

om den ytte skitt.

Punkt 6.

Her er tønkevittet rote til gøren,

helt sekvens om kanimalisme,

for det var nødvendig som ikke hadde blitt mætesnyttende,

siste der.

Han har åpnet seg mye med gøren,

men ikke opp til flere ganger.

I tillegg, han har funnet en egenskjonalist,

og fikk en oppskrits på tilberedelig av mennesker,

så den så veldig noe opp.

Nå må du være sånt eller sånt,

og enda med i fakta etter en resten av de fakta

du har slatt igjen til ham.

Hvilket skål dere å bli synt etter er?

Punkt 7.

I de der sånt superklæft og overblastet sikker

i den ytte knotten,

noe som skal bytes for Facebook,

effektivitetsgevinst går i dess.

Boktevinst er altså trokket etter den,

det ble funnet i feil i hemsiringen der du vann, da.

Det pådkvastet og vanuatet er en klappende egensiktig,

som ikke begynner å få feil i presenteringen,

men vi har fullstidig feil til koko-spinnbilt

for nasifoster,

halvdesynnerende badtrop norsk utsynsfafskap.

Så, tyva Ørbeks Søren,

du som blir drattig i dette her,

du er fantastisk,

og jeg heier vanligvis på kagge fornak.

Men hva i alle verdenes landet

liker dere litt?

Selv om den nesten slaker seg i bloden

og denne borgerateren bare har en kigel,

og denne episoden synes for at

de hårdhånerhetene og blankpussene

kan ikke være mye dårlig i din.

Hvis det var dere så potensiell,

har vi dette blikket på verden

fra norsk og mykkes brunedje.

Nå er det ikke beste,

det er ikke impotent.

Siden vil alle miste omstå.

Nå er det så en kvitt.

Du fortsetter det,

og får julen til å kjøpe fyrende kalastro,

og sannet håper at du får det blad,

julenboksater. Kjælp deg!

Kjælp deg!

www.aranko.com.

www.aranko.com.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.