Forklart: Tyrkias siste sjanse: Satser alt på «Gandhi»

Tyrkia står nå overfor et av de viktigste valgene i historien.

Skal landet bli mer demokratisk eller enda mer autoritært?

I 20 år har den mektige presidenten Erdogan holdt på makten,

og for å kjempe mot ham så har resten av partien i landet samlet seg om én mot kandidat,

nemlig Tyrkias Gandhi.

Vil siste resten av det turkiske demokratiet forsvinne hvis Erdogan vinner?

Og Tyrkias Gandhi har han egentlig noen chanser?

Du hører jo forklart fra Aftenposten.

Mitt navn er Filipa Johanesborg, og i dag er det torsdag 11. mai,

og nå på søndag er det valg i Tyrkia.

Mitt østen korrespondent her i Aftenposten handler Kristiansen.

Hva er spennende før dette valget?

Stemningen i Tyrkia nå er ekstremt spent.

Det er første gang siden Erdogan kom til makten at opposisjonen har ligget så tett på regjeringen,

så pass tett opp til vagdagen,

og nå snakker folk særlig her i Liberale Istanbul i fullt alvor om at opposisjonen faktisk kan vinne,

og ikke minst der som det skjer, hva kommer Erdogan til å gjøre hvis han taper?

Og hvorfor er dette valget så viktig da?

Det som er spesielt nå er at den turkiske opposisjonen har gått sammen på tvers av alle sine interessekonflikter,

med et mål om å avsette Erdogan og ta Tyrkia tilbake til demokrati og parlamentarispe.

Det har også fått støtte av det kurdiske partiet,

hvilket betyr at de nå virkelig nå er ute til en bred velgebase.

Men det betyr jo også at det er veldig mye som står på spill,

for hva betyr det på måte hvis hele opposisjonen går sammen i en tid der Tyrkia har 84 prosent i inflasjon,

og så kan de fortsatt ikke slå Erdogan.

Det er et virkelig veierskilde da som Tyrkia står om for nå i dette valget.

Og et lignende veierskilde stod også Tyrkia over for i 2002.

Da var landet inn i en dyp økonomisk kriset.

De islamistiske partiet til Erdogan, AKP, lov et store økonomiske reformer og medlemskap i EU.

Partiet vant valget i 2002, og år etter ble Erdogan statsminister.

I Tyrkia er det moderat islamske partiet ferd med å få rent flertal.

Det er kvinnene som har båret partiet for rettferdighet og utvikling,

og Istanbuls tidligere borgemester Taip Erdogan frem under denne valgkampen.

Han løftet veldig mange Tyrkier ut av Fatidom og inn i middelflassen.

Han kjørte på med svære statle investeringer.

Tyrkia har fått broer og veier og flyplasser i Stortmann under Erdogans ledelse.

Alt dette har bidret til at Tyrkere opplever at livet under Erdogan materielsett blir mye bedre.

I tillegg har det vært en veldig sterk forkjemper for det religiøse Tyrkia.

Før Erdogan kom til makten var Tyrkia et land styrt av en sekulær elite.

Det var ikke lov for kvinner å gå med religiøse hodeplag på flere offentlige institusjoner.

Erdogan har plassert religionen og islam i centrum for sin politikk.

Derfor er han for veldig mange Tyrkere mannen som på en måte gader de religiøse frihet og fremgangene.

Nå, etter over 20 år, begynner det bildet for Alvar Horslås blekker.

Hvorfor akkurat nå?

I samme periode er Erdogan også blitt stadig mer autoritært.

Han har slått brutalt ned på fredelige demonstrasjoner.

Han har fengselet kritikere og politiske motstandere.

Han har strammet grep om presen i dag.

Jeg så sier all Tyrkisk pressekontrollert av Erdogan eller Hansen.

Han har også i stedet vent Tyrkia i en annen retning mot sine vestlealigerte.

Selv om han har gjort mye for å løfte Tyrkere ut av fattigdom og sette Tyrkia på kartet internasjonalt sett,

så er det også mer rette mange som kritiserer ham for å være en autoritærleder som undertrykker kritikk og opposisjon.

Og nå puster opposisjonen Erdogan i nakken for første gang på veldig lenge.

Flere meningsmålninger har vist at rundt halvparten av velgerne heller mot en annen kandidat som heter...

Og han blir gjerne kaldt Tyrkias Gandhi.

Den sammenligningen festet seg i 2017.

Da ledet han en protestmars fra Istanbul til Ankara til støtte for en fengselet journalist.

Da begynte folk å trekke paralleller til det som et saltmarsen som Gandhi ledet i India på 30 år.

Men en annen litt enklere grunn til at Tyrkisk med det ofte kaller han for Gandhi,

er jo egentlig bare det at han ligner litt.

Han har runde briller og et mildt og koselig ansikt.

Og ikke minst så ligner han litt i fremtoning.

Jeg tenker at det er hvertfall det er innfor å kalle Khalid Staroğlu for en slags anti-Erdogan.

Presidenten brøler i talene sine og er veldig bombastisk og maskulig i stilen.

Mens Khalid Staroğlu snakker med Milrøst, gjerne fra Kjøkkenbore sitt.

Og snakker mye om likestilling og forsovning og den type ting.

Gjøkjensseksjende, Uståløk Devri, de sattet deres sheik,

ulikemise heralanda, kjøkøsje sørukklede.

Khalid Staroğlu leder jo det som heter Republikanske Folkepartiet, eller CHP,

som det er for kortesill her i Tyrkeja.

Det er Tyrkes elste politiske parti og også det største sekulære parti.

Så han står for sekulær parlamentarisme,

og har lovet det som han blir valgt til president,

å styrke demokratiet og gå tilbake til det parlamentariske systemet som Tyrkeja hadde før.

Han har også lovet faktisk at han skal gå av etter én periode,

så han får tid til å tilbrenge kvalitetstid med barnbarn av sine.

Han er 74 år gammel.

Alt dette har gjort dem ganske populær særlig blant de ungevelgerne.

Før valgdagen står det temmelig likt mellom de to kandidatene,

og det betyr at mektige erdogan faktisk kan tape dette valget.

Men det er ikke sikkert at han går av frimillig.

Alt skal talfestes.

Toppskår, ti av ti.

En god vurdering for det å lys opp i jernvores,

og kan få oss til å presteer bedre.

Men gjør det samtidig verden til et litt kjipere sted?

Vi blir overvåket av enten kommersielle eller offentlige.

Vil jeg velnøtt til å lov selv og selv og selv?

Hør ny sesong av Deep Dick i Podomi eller Aftonposten-appen.

Hanne Kristiansen nå har jo erdogan vært leder i Tyrkea i 20 år.

En ting er en sterk utfordrer,

men er det noe annerledes med erdogans posisjon denne gangen?

En ting virkelig vanskelig for erdogan nå er økonomien.

Tyrkea har helt ekstremt tøyeinflasjon, altså prisstigning.

En Tyrke rikker butikken for omtrent to år siden å kjøpe den kjiloløk,

så betalt den kanskje 5 norske kroner.

I dag, når hun går på butikken og kjøper den kjiloløk,

så koster den over 16 norske kroner.

I Tyrkisk sammenheng er det veldig betydelig.

Det gjør at folk virkelig sliter med å få ennne til å møtes,

og det hjelper ikke at liran er i fritt fall.

Den taper veldig mye verdi mot amerikanske dollar og euro,

og boligprisen er også på vei rettopp.

Det er for akkurat for erdogan så er det litt ekstra betydningsfullt,

fordi han var jo nettopp den lederen som løftet Tyrkea økonomisk set ut av Fattigdom

og inn i middelklassen og leverte vekst og velstaden,

så det at folk nå opplever at det eventyrer jeg over,

det rammer erdogans oppsjutning veldig hardt.

Og så, som om ikke dette var nok, så opplevde jo Tyrkea nettopp en enorm naturkatastrofe.

I februar ble Tyrkea rammet av flere kraftige jordselv.

Katastrofen kostet minst 50.000 liv, bare i Tyrkea,

og la hele byer i grus.

Det letes etter overlevende i ruinen etter sammenradsbøgninger.

Det er strukt innfor Don, og byer i byer og byer, og folk var slik.

Flere millioner er fortsatt hjemløsen.

Det er mange som er pegt på en interessant parallell,

til den tiden da Erdogan først ble valgt i statsminister.

For i 1999 så opplevde Tyrkea nok et kraftige jordselv

denne gangen som kostet over 17.000 menneskelive,

og regjeringen som styrt landet da,

de fikk enorm kritikk for at responsen kom for sent,

og katastrofen ble håndtert for dårlig.

Mange mener at det faktisk gjelper Erdogan til makten denne gang.

Men nå, etter jordselv i februar, så såmer man jo at veldig mye av

denne samme kritikken ble rettet mot Erdogan og hans regjering.

Jeg var selv i jordselvområden i dagene etter at det skjedde,

og folk var så sintet og frustrerte fordi de opplevde at staten bare ikke kom,

at lette mannskapene og teltene og matene bare uteblev.

Veldig mange var veldig sintet og frustrerte på staten.

Men det som er litt interessant å se nå, tre måneder etterpå,

det er at regjeringen ser ut og har hentet seg inn igjen på meningsmåningene.

Det var veldig mye sinne og frustrasjon i starten,

men nå virker det som om den verste støyten på en måte er,

at man er over den verste støytene.

Så det blir veldig spennende å se faktisk hvordan jordselv påvirker valget.

Men selvom Erdogan skulle tape, er ikke det noe du vendevis slutten på hans karriere.

For det folk nå frykter, er at han skal kaste seg på en trend blant andre

høyreviride ledere i verden.

If you count the legal votes, I easily win.

If you count the illegal votes, they can try to steal the election from us.

Og Hanna, vil Erdogan også nekte å gå av hvis han taper?

Ja, man må nok være forberedt på at det er en sags for at Erdogan ikke vil akseptere et nedlag.

For det første er det jo vanskelig å se for seg.

Det er ikke noe president, det er ikke noe tidligere eksempler på hva som skjer

når en leder som har sittet så lenge i Turke,

og er så mektig som det Erdogan er, blir stemt ut på demokratisk vis.

Man har ikke noen tidligere eksempler.

Og så er det også å komme tegn til at regjeringen vil forsøke å undergrave resultatet

særlig der som det blir veldig event.

Innenriksministeren har blant annet sagt noe i undervalgkampen

at 14. mai vil bli et vestelig kupp,

altså han antyder at vestelige land vil forsøke å stele valget fra Erdogan.

Så vi kan ikke se bortefra at det kan bli vold der som Erdogan nekter å akseptere et tap.

Men selv med en sterk motstander og en rekke problemer,

ser du til at Erdogan har ristet av seg mye av misnøyen.

Partiet hans, AKP, har hentet seg inn igjen på meningsmålingene,

og det kan betyr fem nye år med Erdogan som president.

Altså hvis Erdogan vinner valget, så vil jo mange ting fortsette som før.

Men kritikerne av Erdogan, de som følger meg på turkisk politikk

fra settelig ton med vestelige øyne,

de er veldig bekymret for at en ny femårsperiode

vil gi Erdogan rom til å befeste sin posisjon for godt.

Noen frykter ettersjett at det ikke blir flere frie og rettferdige valget i Turkeha,

at Erdogan bare blir ved makten for alltid.

For i takt med at den økonomiske veksten har bremset opp,

så har Turkehas demokratisk utvikling gått i feil i vetning.

Erdogan har fengselet motstanderne sine, han har strammet grep om

Turkehas institusjoner blant annet rettsvesene,

og han har gjort denne grunnlovsendringen som har gitt ham nærmest uttøyelig utmakt.

Og sjansen for at det fortsetter i den retningen der Erdogan vinner igjen nå,

den er veldig stor.

På søndag får vi mest sånn synlig svare.

Og i følge turkiske analytikere, så er det spesielt en gruppe som vil kunne avgjøre dette valget.

Det blir veldig spennende å se hva første gansvælgerne går for nå 14. mai.

Turkeha har syv miljoner unge voksne som skal stemme for første gang,

og som aldri har opplevd en annen leder enn Erdogan.

De har vokst opp i et land hvor de i unge voksne holder,

kun har opplevd en autoritære leder som slår hart ned på hvor man får lov til å ytre seg,

for eksempel i sosiale medier og ikke minst hårdt ut mot minoriteter og LHBT-folk.

Men det finnes første gansvælgerne også i Erdogans leir,

og man ser også en mer nasjonalistisk utvikling blant unge velgerne i enkelte deler av landet.

Så også blant første gansvælgerne er det ganske stor usikkerhet rundt hva som vil se og hvilken retning valget vil ta.

Hanne, hvis vi ser litt fremover, dette er første gang på lenge at opposisjonen ser ut til å ha en reelt sjanse.

Hva skjer med dem om de ikke vinner?

Mange har jo pekt på at dette er opposisjonens siste sjanse til å stanse av autokratiseringen av Tyrke.

Dette gangen har opposisjonen gått sammen, 6 partier, på tvers av politiske uenigheter,

og på tross av at de står for vitt forskjellige ting i mange saker.

Så har de gått sammen, og på det er blitt enig om en fælleskandidat, Dake Malk eller Stara Odu.

Dette er jo det som gir dem mye styrke inn i valgkampen,

men det er også potensielt et stort psykologisk nedelag der som de ikke vinner.

Hva gjør man hvis man ikke kan avsette erdogan demokratisk når man går sammen hele opposisjonen,

og i en tid der inflasjonen ligger på over 84%,

når kan man egentlig forvente å avsette erdogan da særlig når det begynner å gå bedre?

Du har hørt en podcast fra Aftonposten.

Det var Hanne Kristiansen som tok det gjennom valget som Tyrke nå står overfor.

Lydden er rentet fra NRK, BBC, CNN, Kemal Kildaralors sin Twitter,

The White House, Nyhøtsbyrå AP og fra videoer som Hanne Kristiansen har tatt et i jordselve.

Denne episoden er laget av Jenny Føleland, Anders Weberg, Friede Nessen Onstad og meg, Philip A. Johannesborg.

Resten av forklart er Synesøhol og Olaf Egesvik.

Hva tror du våknemaskinan til livet?

Det skal være litt forsiktig med å bruke vår bevistet som en målesnor på hva bevistet faktisk er for noe.

Jo, men seriøst, hvorfor Synan for skrat? Vi kanskje allerede har bevistet maskina?

Bevistet er ikke noe vi gjør, det er noe vi er.

Det er noe vi er.

Og vil vi egentlig klare å skjønne, hvis de blir bevist?

Nå tror jeg at det trenger så kalt paradigme-skift i vitenskapen, at man må se ting fra en helt ny synsynkel.

Og derfor tror jeg heller ikke vi kommer til å klare å skjønne at vi ser det når vi snubler over det.

Nye episoder av DeepDick er ut nå. Hør den i Aftenpostenappen eller hos Totteney.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.