Radio Mørch: Tellef Raabe

En podkast fra NRK.

Radio Mørk!

Denne episoden er spilt inn før Radio Mørk ble en del av NRK.

I denne episoden snakker jeg med en enormt kunnskapsrik og fint fyr som det teller for Abe.

Han er med i det hviter og vi har møttes flere ganger på byen.

Og på tidspunktet, en av våre samtaler om media, ble vi enige om å møtes og snakke sammen,

men at vi skulle ta opp samtalen, er denne samtalen du skal få høre nå.

Telef er med i det hviter og musikker.

Musik går i familien med andre ord for hans etternamn,

Abe deler da med artisten Sigre.

God fornøyelse. Følg podden.

Nå, nå begynner du. OK, kjøy.

Jeg har ikke kjøpt våre, jeg har kjøpt en skåd og karok.

Jeg kan veldig litt om bil.

Så det sier meg egentert litt så veldig mye.

Men jeg skjønt at du synes det er stas da.

Jeg synes det er litt stas.

Jeg tror det skjedde veldig plutslig.

Jeg tror det er fordi faren min er fra Nordvalden.

Nå er jeg veldig lang tid i Arvo Miljødebatten,

men jeg tror det var noe i gjenene mine som på et eller annet tidspunkt sa fra.

Det er noe som mangler i livet vårt her.

Ja, men driver du mekkere, altså karodinke.

Du bare synes det er kult.

Jeg var veldig interessert i, på samme måte som jeg var veldig interessert i,

fotballskod og sånn, det var liten.

Og fotballer og drakter.

Så nå synes jeg det er veldig spennende med bil.

Men bare på et veldig overfladeske nivå.

Jeg kan nesten alle bilmerkene som er i norsk bilpark.

Jeg tror folk kan tjenne deg da, tjenne igjen i logo, uten modellen.

Jo, det er noen nye kinesiske elbil, eller sånt som jeg ikke har gidd å lære meg.

Jeg er ikke interessert i elbil.

Jeg synes ikke det er veldig spennende.

Men det er kanskje interessant at hvor mange sånn techfolk som er kjempeintressert i elbil,

fordi de opplever det som et techprodukt.

Han er Marcus Brownlee på YouTube, han har en egen kanal for biler.

Den hadde jeg aldri hatt hvis det ikke var for at det var elbil.

Jeg har noen skjedd i løpet av siste ti år at det snakk sender.

Det kommer jo software-optateringer til biler og...

Jeg får jo barnslig glede å få en ny software-optatering på mekkene opp og i phone.

Jeg synes det er kjempeintressert.

Og så gjør det bare, jeg er sikkert i software-optatering.

Men det er sånn, har vi ikke tenkt hvis jeg får en ny emoji.

Nye komer.

Jeg pleier til å lage mine egne ikoner til iphone, trailbreak it.

Øske, jeg satte en juleaften i Photoshop og lage de ikoner.

Det høres ut som en trist familie-stønn.

Du bare kjømter deg ned i et avlokket under trappet.

Ja, litt.

Og så til å lage det emojis med resten av familienens best julemeddag.

Uansett, velkommen hit hver navnet ditt.

Jeg har så tatt lavt solbakker og AB med lang A.

Alle sier AB, så jeg er glad for at vi kan lærning til å si det selv.

Det var det jeg skulle til å si.

For jeg hørte rikter om at du trodde du hette Rabe.

Men der to er du på rad, og det blir da Rabe.

Ja, de sier Rabe, men det er også et tysk navn.

Så vi er i en vandragende av Napoleonskrigene.

Vi sier det.

Hvis noe med alle som heter Rabe i Norge har samlet sammenfør.

Og det var en lege som desisterte under Napoleonskrigene for å slippe og kutte av lemma til folk på slagmakka.

Ja, så det er destert høyere.

Men du sier det positivt lyst, for det er det ikke vil du ha.

Ja, jeg er jo pas fisk selv da, så det er enkelt posisjon å ta.

Ja, exakt.

Du deler dette etter og annet med artisten Sigre.

Hvorfor det?

Det er det lille systeret min.

Å fy faen, det er rått da.

Ja, det er ganske rått.

Er du stolt?

Ja, jeg er veldig stolt.

Men du er ikke fordi du er broende til Sigre?

Nei.

Du er fordi du er med i Viter?

Ja.

Det er ganske gøy, for vi har møttesomdel på byen og litt sånn, og jeg tenkte, ja faen, du kan komme inn om podden og sånn.

Og så igår så fikk jeg en DM-anfyre som sa, jeg digger på poddenen, men jeg ville ha en med i Viter.

Ja.

Og da tenkte jeg, ja faen, jeg kan skaffa med i Viter.

Ja.

Alle først, du skal nå etterpå forsvare din doktergrad.

Hva handler det nå?

Jo, takk.

Jeg får si at det er et sånn disputas, for jeg skriver doktergraden min i England.

Og der har du en muntlig sensur i et lukka rom med en intern og ekstern sensur.

Men jeg forsker på norska vise, og forsker tett på den norske mediebransjen.

Så for meg var det naturlig å ha et arrangement i Norge der jeg kommuniserte funnet av flere i D.O.

Frykte litt mot det veldens å sitte og forsker i fire år, og så bare, vet du,

sen av går det noe artikler som blir lest av fire personer.

Så det er en slags disputas, men vi kan kalle det for lanseringen av arrangement.

Og det jeg forsker på, det er digitaliseringen av norske visebransjer.

Så i korte trekk, overgangen fra papiravis til digital forhettningsmodeller,

og overgangen fra annonsbasert forhettningsmodeller til mer fokus på abonnement.

Og funnet her at Norge har gjort det jævlig bra på det her, i forhold til andre land.

Det stemmer.

Hvorfor er det så at man i Norge, liksom, at avvisene har vært så flinke til å tilpasse seg digital revolutionen?

Kan jeg jette det, uten å lese avhandlingen din?

Stor minkelasse som setter pris på kvalitetsnyheter, og da har jeg stand til å betale for det,

og ikke er fornøyd med gratis, sånn, der daily mail, bullshit alternativer,

tillit til medierne,

og at vi er veldig sånn online, altså Norge men er vel mest på nettet av alle,

altså at vi alle har tatt digital revolution imot måten av ermer, hadde jeg her et.

Ja, jeg vil si meg en i det, men det har jo klød meg i hovedet for litt i flere år selv da.

Hvordan kan man forklare den norske succesen?

Og nå trenger ikke vi gå alt for dypt inn i grøten,

men i kortet trekk seg, og det du beskriver, er ganske like til resten av Norden.

Resten av Norden er også ganske like mediepolitik.

Det er for eksempel en momsfritak på avvisabordemang i både Danmark,

og det er det forsovet også i Storbritannia.

Så at vi er et lite rikt land, at lite språkmarked med sterk tradisjoner får lese nyheter er det,

og det er nok så like til de andre nordiske landet.

Så det er peike på, ja også for nemlig å ha til liten til med det.

Jeg er faktisk høyere i Thailand, høyere.

Til liten til med denne høyere i Thailand enn i Norge?

Og jeg følger den årlig Røytters rapporten seg,

liksom guldstanderen på sammaling var medestalt stikk da.

Så jeg er til liten høyere i Finland, i Thailand, denne sammaling.

Hvorfor Thailand var greier der?

Hvorfor?

Det kommer til det da, for den allersjøer det faktisk høyere i Søra Afrika,

i Nigeria.

Det er flere lander som skår høyere på tillett,

men mye på det som er å ta forskene på selv.

Det gjør altså at vi har et eller sånn kritisk samfunn med høy grad av medetforståelse,

høy grad av medetbruk, altså når man bruker over en halv time hver dag på å lese nettavis i snitt.

Så når vi bruker med denne så mye, når vi har en så rik presseflora,

så tenker jeg at det ser mer om at vi er sunt skeptiske.

Så etter og etter at norske medier står i noe tilhetskriser,

men det er i hvert fall mange ting, mange faktorer som er egentlig en ganske sammaling bar på andre marked.

Så det er peka på veldig godt i avvandringen med, det er å til litt mellom avvisende, mellom konkurrerende konsern,

samarbeid om trykk og papiravise, om distribusjoner av avvise,

en del som vi har samme inlogingsløsning, vi har samme betalingsløsning, vips, benysteres jo av alle.

Så det er ganske mye innsikt som deres på tvers, og det tror jeg er veldig vanskeligere et land,

da man har et lavergrad.

Ha hele Matrixen samarbeider egentlig.

Ja, om en del som inføstruktur, og det tenker jeg sunt, fordi man har gjennom godt veldig krevet en omstilling.

Det er helt riktig å kalle dette for en mediekris globalt,

altså en tredje del av amerikansk avvisa godt konkurs i 2005.

I Storbritannien ser denne 300 av vise som har gått konkurs.

I Norge har vi aldri hatt så mange av vise som i dag.

Det har aldri vært så mange av vise som har gått med overskudd.

Og totalt sett har abonnemangsintektenet i Norsk avvise økt med 45 prosent mellom år 2020.

Så det går så du suzer for norsk presse rett og slett?

Det går i hvert fall utrolig mye bedre enn i alle andre marker,

men det har vært en stor overordna nedgang i omsetning,

fordi man har miste annonsmarker til Facebook og Google.

Så det er helt riktig å si at det var krevende utfordrende tider.

Hva har det gjort med pressen i de tiende penger,

men jeg tenker bare som clickbait og disse tingene, har det gått ut av kvaliteten?

Når det gjelder clickbait, så tenker jeg at medierne er stor og mye.

Hva omler du egentlig, og spør om det?

Jeg er 32 år gammel.

Du er 32, ja.

Hvorfor er du så helt interessert i medier?

I bakgrunn for det, jeg tok at jeg hadde sommarjobb i Bergenstiden i 2016,

som var litt random egentlig,

så jeg studerer til medievitenskap og bercelar på UB,

og jeg hadde det egentlig noe innsikt i mediebransjen,

men jeg jobber der, og da sto jeg plutselig mitt opp i det vi kan kalle for mediekriser i Norge.

B1 skulle kutte nesten 50% av personalkosten av den siden i løpet av et år.

Det var rett sak.

Det var fordi du som intern tog 7 millioner i årene.

Det var så satt.

Det var beroende til sikkert.

Det var for ingen måte mye skyld,

men vi var så kokrevenne der det var,

og utgangspunktet for dette som du har ble mastern med først,

og så der at jeg er doktor grad, så arbeider det veldig som hvordan helvete skal man håndtere den omstillingen her.

Man tjener ikke penger på digital abonnement, annonssintaktene går rett i...

Hvordan tenker du at jeg skal bli akademiker med fokus på presse?

Jeg hadde veldig lyst til å skrive i doktor grad.

Hva er det?

Jeg hadde en drøm om det.

Men jeg nøgde i Kajforska på hvordan jeg ble til den har jeg vært som ganske broket.

Hvor kommer det fra hvis jeg forloppte å spørre om det også?

Du har hatt et slags ønske om å bli akademiker sin fra veldig unge aldri.

Nå er jo jeg forstårvitt ganske aktiv i samfunnsdebotten,

og jeg har heilt sånn stereotypisk introvert akademiker.

Men jeg er jo nørd,

så jeg har vel hatt en så naturlig hang mot å prøve å produsere ny kunnskap.

Og det kan være kanskje vi skal være litt pretensiøs og vare...

Kanskje vi skal røre samfunnsuppdrag å gå.

Ikke at jeg hadde ambition om at jeg tenkte at jeg skulle løse mediekriser,

men jeg tenkte at her trenger vi ny insekter.

Så utgåndspunktet for forskning av Miwa er å bidra med kunnskap om norsk avisbransjen.

Og så gjennom arbeidet mitt, så har det jo gjennom en tid av forsket,

så har det jo skjedd en vold som utvikler ingen styre operasjon,

som mange sider styrker internasjonalt.

Så de har en narrativ endra seg fra hvordan i helvete skal norsk avis overleve

til hva kan andre marked lære av den norske caseen,

fordi det går bedre her enn alle andre steder.

Har du funnet fram til insekter som faktisk er skikkelig til hjelp for norsk avisbransjen?

Hvordan kan jeg ta mikrofonen litt nærmere fremst?

Hvordan er det sånn, ah, teleft tusen takk. Nå går det bedre i masserbransjen vår?

Nei, jeg kan ikke ta opp med noe av æra for den utviklingen

som man har sett i Norge.

Så jeg heller prøvde å forstå hva de har gjort som har fungeret bra.

Så om noe så blir de kanskje nesten litt sura da,

hvis de tenker sånn, å, sier han,

at det egentlig har vært noe med i kriset,

og når vi har det, det er vel lobbyert om å få økte bevilligning og sånt,

så har det kanskje, ah, ja, hadde vi kanskje klart uten det.

Men det mener jeg ikke, da.

Jeg mener virkelig at av de presse støttordningen vi har i dag,

har vært veldig viktig, så sier jeg ikke at det har vært for mye støtte,

mens når er det andre marked harer til svarende støtteordninger,

den direkte presse støtte er høyere i både Sverige og Danmark,

men de ligger milevis bak oss når det gjelder det omstillingsarbeidet.

For det er en ting jeg har hørt hann om hvilke gang vi snakker om,

så hvor jeg bare merker at jeg er intuitivt for litt grøstninger,

det er et hånd om litt veldig opptatt av at man burde kutte fjernet presse støtten,

og da har man bare fritt marked der.

Kan ikke du bare fortelle hvorfor presse støtten er dritviktig?

Presse støtten er dritviktig, så det kan vi gjerne bare slå fast med en gang,

så det tar han helt feil.

Det er en så god intuition.

Jeg kan bare ikke si ordene for å forklare det.

Kan ikke du forklare det?

I fjor så utgjør den direkte presse støtte 389 millioner kroner.

Det er det tiavise som får dem til en halvpart av denne pengene,

og det er klassekampen og doksavisen,

og vårt land, dag igjen.

Klassekampen får en masse, og det er så litt jeg forstår for de presse støten,

på en eller annen måte merksjer eller eksisterende abonnenter.

Ja, det er gjørt av opplag, og nå har det kommet et endring,

og det har vært fokuset med på å gi inn spilt det,

hvor sånne er nye presse støttordninger som skulle omordes da.

Jeg tenker at klassekamp av disse avisen som er nemne her,

de har jo i stor grad blitt substirert å holde på forretningsmodeller

som ikke har livets rett.

Så der er ting man kan kritisere,

og jeg tenker det er nye gjerneordninger som vil tre kraftige sentinvis år for år.

Det blir kanskje litt kompleks da,

men det er et gode.

Så jeg håper jo at vi nå kommer til å se større digitaliseringsarbeider i disse redaksjonene.

Vi stod fjernet presse støten fullstendig over natten,

og hvordan ville landskapet sette ut uten presse støte?

Det var veldig disse avisen som et enkelt viktig del av mediemangfoldet,

som synligvis godt det var til å bli helt digitale redaksjoner

med typ 10-15 ond satte maks,

og vi har ikke hatt samme type redaksjonale slagkraft i hele tatt.

Nei, så litt mer utenriks ville forsvunnet.

De ville ikke klart se i noverne form i hele tatt.

Så du ville sette at mange av disse verdi-orienterte avisen,

de såkalt nasjonale menings bæren avisene,

de hadde jo ikke,

med det hadde vært godt konkurs,

men de hadde blitt helt marginaliseret i pressfloran.

Det er en del ting som ganger,

og som samfunn som ikke lønner seg komersiellt etter slett.

Det gjør nettopp det som er poenget.

Så hele poenget med pressestøttet er å sørge for at det ikke er markedsvikt.

Og disse som ikke har klart å se uten støtte faktisk hva er slagkraft.

Men som sagt, det er 10 aktører som får halvparten av potten,

som ikke er veldig stor.

Resten fordeles på ca. 160 avisen, som primært eller lokal avisen.

Hvem er de største klassekampen morgenbladet,

på lagens næringsliv pressestøttet?

Nei, fordi jeg har så mye Audi-reklamer at jeg tenker at de trenger ikke det.

Nei, det er veldig streng i krav til kjemseforstøtte,

så det er ca. 60% av norske avisen som forstøtte.

Hvorfor får klassekampen, men ikke det?

Fordi klassekampen ikke er lønne så.

Dette vil ikke gå til måfers, Gud.

Tricks er det på masse abonnenter, på en ulovn som måte?

Ja, eller du kan si at det går litt hånd i hånda.

Støtte gjør det mulig å bygge opp en abonnemangsbaser.

Og så får du avregna pressestøttet åretter igjen.

Så det har en sammenhenger, det følger andre.

Du må vise at du gjør det verdigstøttet du har fått.

Ja, det kan du si.

Men i hvert fall det er den direkte pressestøttet.

Den er viktig for å sørge for at vi har medemangfold.

Det er hovedfunksjoner at vi skal substidere ting som ikke har det klart til seg kommersiellt.

Om medemangfold er noen små, raraviser og likvel kan holde på,

men det kan interesservis for landbruknasjon.

Ja, akkurat som nasjon, eller som den Kristine konservativet viser dag igjen,

eller som klassekampendag, som heter radikalt prosjekt.

Også er det de andre halvparten av midlene,

de fordeles hovedsaklig på lokale viser.

Og de reduksjonen får vi snittet bare sånn.

En mild kanskje være, så det er et årsverk det.

Fikk dere sett pressestøttet?

Nei.

Hvorfor ikke?

De søkte og medlemskap i redaktiveforeningen,

og fikk avslag for de på grunn av pressestikker.

Og det var faktisk noe veldig...

Som at de brøtte for mange punktene hvervarsomplekaten for ofte,

at de ikke får holdt seg til.

Er det tilsvar, eller hva hvilke ting var det de brøtte?

Det var tilsvar, moderering av kommentarfelt.

Det var tilbyen til det penger.

De berømte å regne seg i gråndesakeren.

Og det var tilsvar, og citering, spraksess.

Og så er det en monomant fokus på enkelt personer,

som er i Riddali.

Åland, Norgeberg, liksom.

Og det ble de dømt for i PFU.

Ok, nettopp at de...

Nei, innskyld dem og rette med skjøld dem.

De ble ikke dømt i PFU nettopp,

for de de ikke var medlem av redaktiveforeningen,

så de nekkte og behandlede klage.

Men det kom faktisk en ny forskningsartikel for bare noen uke siden,

i det norske medietidsskrift, som så på nettopp,

hvorfor dokument fikk være med i redaktiveforeningen,

mens resett fikk avslag.

Og hovedfunnet der, er vel at redaktiveforeningen

tenkte at Hans Rusta, som er jo meg en konspiratorik,

er jo...

Han har en annen kertlig forsvarelse.

Ikke sant? Så vi får...

Hører dere redaktiveforeningen?

Jeg passer på tilsvarslet.

Ja, veldig bra.

Ok, så trenges det å gå i grønten på det,

men hamler beskrevet som en av våre,

fordi han hadde bakre en frapresse,

men selge Lure også ikke hadde noe redaktionale erfaring fra før.

Å, så det er litt som mafia.

Det heter det.

Og dette er jo noe av det jeg jobber med doktorgraden for.

Nå høres det.

Det kan si at det forsket på noe, det er medieøkonomi,

men jeg har en ganske brei fagkrets med psykologi,

med sosiologi og medievitenskap.

Hva betyr det å brei fagkrets, at du kjenner folk?

Nei, at jeg har studert mye forskjellige fag.

Så den ting jeg nømte nå har jeg studert.

Så jeg har en bachelorer og organisasjonssykologi.

Jeg har en bachelorer og medievitenskap.

Jeg har en master grad i sosiologi.

Og jeg har ett år forhandelses i skolen.

Hvorfor er du så utdannet? Hvorfor er du så...

Dette visste jeg ikke en gang.

Nei, det er gratis utgang utdanning i Norge.

Hvem gjør det noe annet?

Nå har jeg jobbet som forskjellig,

men det har jeg holdt på med...

Du elsker forskning.

Ja, men det har jeg holdt på med.

Jeg har ikke sett å la lånekassa finansiere,

for eksempel, eller i artistkarriere.

Jeg hadde det i studiet ja.

Så vi kaldte det for studio lånen,

i stedet for studio lån.

Ja, jeg har ikke sett.

Det var egentlig derfor et oktober slag grader.

Det var jo bare for tyne den perioden av livet,

der du kan klare dem mindre,

og ha fleksibilitet.

Hva var stittet dit på videregående,

om jeg kan spørre?

6,1.

Hæ?

Hvordan får du over seks i snitt?

For bonutpunkt, da.

Men jeg tok jo en soft fagpakke.

Jeg gikk faktisk på videregående på

United World College of the Atlantic.

Jeg gikk på videregående i Storbritannia.

Da er det sikkert mye lettere.

Ja, jeg tok det.

Det som fotboll spiller,

midtstopparen på Norge,

at vi har seks i snitt,

så er det sånn,

at det er noe ugler i mosken.

Ja, jeg tok det som heter IB,

international baccalaureate.

Og så kan folk sikkert...

Jeg vil si at det er lettere

å få veldig gode karakterer

i det systemet,

enn i det norske.

Men det er mye vanskeligere

å få middelbåde i karakteret.

Det å få treersnitt i Norge,

er veldig mye lettere,

enn å få tilsvarende på IB.

For det er veldig streng krav

til hvert enkelt fag.

Men for å holde det for min del,

så kunne jeg da velge

en fagkretts som jeg var ganske happy med,

og jeg tok et soft.

Hvor fikk du på videregående i England?

Jeg må forstå alt det her.

Det er fordi jeg vokst oppi Ålesund.

Og jeg er absolutt bypatriot.

Jeg er veldig, veldig glad i byene vokst oppi.

Det er Norge's vokkeste by.

Det er bare en objektiv sånn et,

for det er hele greia bra.

Og fra små byer skal få si sånne ting.

Ja, og det er brant til grunn

i 1904 og sånn.

Så absolutt alt ble gjennoppbyggd

i heilighetelig arkitektonisk stil,

som heter Jogen Stil.

Så bycenteret er veldig vokkert.

Og så har du fantastisk kystlånskap

med øye med sandstrander og sånt.

Og så har du sunnmer saltpannet,

som du ser inn mot fra byen.

Ja, jeg synes det er en skrivelelse

på en fin by.

Så det er en veldig vokkert by,

men det var da jeg vokst oppi en forferdelig kjedelig by.

Hvis det er så fin for bordet er det ikke?

Nei, fordi jeg bare snakker om å sette

helvete ut der fra Svortsmølle.

For meg så var det at

det vi skulle ha tomt skal.

Det var et veldig lite kulturmiljø.

Det var ikke noe permanent konsertsscenet.

Hvis jeg skulle se de store norske rockibandene

som måtte ta buss til Bratvåg,

fordi det er å dremme masse penger

fra en annen lokal med scen,

så måtte du bygge den konsertsal.

Og så videre så måtte du ta buss for å se

Big Bang og Turbonegar

og Motorcycle og sånt.

Det var helt absurd når du er fra en by

som er typ 80 gammel større

enn Bratvåg.

Hvorfor kom ikke disse artisten til også?

Fordi vi så hadde nok konsertsscenet.

Fordi studentmiljøet var ganske underutviklet.

Det var jeg sette en veldig tjedelig by og vokse oppi.

Og vennene mener, det var stort sett

to år aldre

og var en del av den lille kulturklikken

som kanskje spilte i Ben, eller var politisk aktiv.

Og vi fant hverandre,

men jeg savnede jo flere like senere.

Og når reda var sytten,

så skulle de flytte ut av byen,

fordi alle flytte for byen,

så de skulle ut og studere.

Og de skulle bare sitte igjen.

Hva er det noen på skolen som kalt deg

pritansiøs nå?

Ja, 100%.

Men problemet er at det var ingen i ålesen

som kunde det ordet.

Det omtalte mig selv som pritansiøs

fra Eva 14, sikkert.

Du er etter sett en stolte elitist.

Ja...

Det er litt vanskelig da.

For jeg vil jo si at det er veldig samfunnsbevist.

Og...

Det er jo en elitist der jeg er samfunnsbevist.

Ja, men som jeg har forst opptatt

av sosial ulikhet

og egne privileger og sånt.

Sånn at Eva vil jo typisk da ilegge...

La oss si ilegge

det politiske systemet og demokratiet,

og da arbeider klassens holdning en teresse

stor vekt.

Men...

Det er ikke lukt av dem, jeg uttrykker.

Det kan være litt krongle på at

det er mange ting med å mitt liv som kan

virke litt sånn da.

Jeg har jo for eksempel på ingen måte noe

representativ, medie-konsum,

selvom jeg da forskar på å vise

og er veldig opptatt av presseflorans med heilighet.

Men...

Først skisse deg på lavkultur en gang?

Jo, det var litt så bra.

Nei, det gjorde ikke så bra.

Men tilbake til media.

Vi klager det.

Men ta for eksempel...

Denne er podcastrevolutionen som skjer nå.

Den naturlig snakk om når vi sitter her og har podcast.

Hva er greien med det?

Jeg har fått leie og lese.

Hvilke taller man har på det?

Det er jo det man kanskje kan kalle for

Pev-to-audio eller nåkeral,

new or relative, hvis vi skal prøve å gå

en medium-theoretisk perspektiv som

godt kan unngå, men...

Er det positivt eller negativt er den spørre

om den nye podcasttrenden eller lyttetrenden?

Det er heller jo, for det er sikkert

på noe annet område litt konservativt,

at det er negativt,

knyttet til etterattlighet,

citeringsprokses,

at man skal kunne finne tilbake en til

argumentasjon, at det ikke bare er sånn,

at jeg har hørt det i en podcast,

men at du kan vise til en artikel,

eller at man har et bedre falles

diskusjonsgrunnlag.

Hvis man får holde seg til texterlig med det,

tror jeg.

Men kanskje det til jenglig gjør

nyhetartiflere, kanskje det man må

for å nå ut til yngre målgruppe,

men...

Det blir da rikker det alltid litt,

men det man må for å treffe de unge,

det føler jeg at man har sagt hver gang man

dommer det, så er det sånn, det man må.

Jeg er egentlig ene med...

Det fordeler ulemper, for jeg merker jo,

at det er jo veldig vanskelig for meg,

og...

Jeg kan ikke sitte og fakta sjekke live,

på det samme måte som man vil gjort med en artikel.

På den siden, så...

Det er jo veldig mange som får med seg

mye informasjon de ellers ikke vil ha fått med seg.

Og så hvorfor gjør det det?

Det er fordi de går og hører på det hele tiden.

Jeg har argumentert tidligere, for at

jeg mener generelt er positivt, fordi

med den poddkastrenden, fordi det er motsats

til Twitter og sosiale medier,

og folk bare skriker og krangler på 140 tegn.

Og at man faktisk kan gå liksom

i dybden på ting.

Og så er problemet hvis de to som sitter i

dybden på noe egentlig ikke kan det de snakker om.

Nå kan det du oppmalt veldig mye.

Jeg vil snakke med hvem som helst,

og så om hva som helst.

Og det er det mange som gjør nå.

Så føler jeg kontrakten med litt av den.

Det er litt at man må ta med klippet så at

man vet ikke helt hva man snakker om.

Men så er det selvfølgelig negativt.

Og så er det en ting til jeg tenkte på.

I det siste, som er at

den tiden man pleier å gå rundt

og ikke høre på noe,

er ganske verdifull.

Fordi man går å tenke på ting,

og så er det ikke noe nytt poeng jeg kommer med.

Jeg lurer på bare hva det gjør

masse mennesker,

og alltid ha noe som fider.

Da kan du jo si at folk

veldig mange har hørt hatt radionsuren

i bakgrunn, alltid også som en slags

venn eller et satskap.

Ikke når du går tur med hundet,

men du har hørt en vansje på musikk

i noen grad. Det er hvertfall vår generasjoner

som har vokst opp med en litt nempet respel.

Men dere liker å se litt anledes.

Fordi da går du, du kommer inn i en stemning

og du har hørt på noe.

Det er på en måte

outsourcedenkingen til noen andre

som sitter og prater til deg.

Nå er det litt morsomt poeng som går å høre på tre

som gjør nettopp det.

Når jeg skiter meg selv sikkert litt i beine

ved å si det etter.

Eller det sier egentlig, hør kund

på min podcast.

Ikke hør på noen av de andre.

Ta meg selv litt.

Jeg fyller tommer om som ellers har vært

fylkt med musikk særlig.

Nei, mye mindre på musikk i dag

enn det jeg gjorde før.

Jeg har snakket med Mathias Tellesom.

Det er producenten til Girl in the Rain

som du sikkert kjenner godt.

Han har produsert en av mine singler.

Hva var det jeg?

Det er jo...

Det kan være litt sånn den frykten

man har for å bli konfrontert

til egne tanker

eller det å være alene med sitt eget hod.

Det er å imitere til stress.

Kanskje det skal nå i morgen.

Og at musikk

er potensert litt skummelt

for det kan få deg en stemning.

Det kan gi deg nostalgi.

Det er litt risikabelt.

Men det er litt viktig å følge og gruble.

Jeg er helt enig.

Jeg burde sikkert vært flinke til å ha det stille

når det går en kort tur.

Eller hvis det sitter på tåge.

Eller hvis det er på fly.

Det er en effektiviserings greie.

Om at jeg er samfunnsengasjert.

Jeg skal følge med på politikk.

Jeg skal være oppdatert på jobb.

Jeg skal få med teknologi-trenda.

Absolutt. Det er en balansegang.

Men jeg mener at du må

få med ut av den inputten.

Så må du også få en ledning

til å lade mørene

og blandes

i huvudet.

Så du kan gjøre sånt i tanker.

Jeg har sagt til dem at jeg tenker i dialog.

At jeg går gruble.

Så du er den egen versjonen av din stemme.

Sånn her tenker jeg.

Det er veldig gøy faktisk.

Jeg tenker akkurat i samtalen

med noen kompis og om hvem du har inn.

Det må du lov med.

Og hvordan det får høres.

Det hører jeg.

Det er en egen stemme som man sier.

Nå må du nødt til å huske på handel.

Nå har du husket på senden i mailen.

Så jeg kan stille spørsmål til meg selv.

Og det er på måte meg selv.

Det er fikk seg og greit jeg skal huske.

Jeg kan svare tilbake på måten.

Men det er en kompis som forteller at

han hører stemmen til mammen.

Så det er mammen som er sånn.

Nå må du huske å gjøre sånn.

Det er det som kalles ditt indrevittende.

Og man kan bli ganske forstyret.

Hvis du får feil indrevittende.

Jeg tror veldig mange mennes har faren sin.

Om ikke det hele tiden stemmer

som snakker til deg.

Men at mye i livet ditt.

Når du skal ta store valg.

Eller om du er stolt av det du har gjort.

At du på en måte har noe.

Så det er et fenomen.

Jeg går bare rundt og tenker.

I intervjuesetting.

Det gjør det jo da.

Hvis du hører på podcast selvfølgelig.

Da lytter du.

Det var et godt poeng.

Eller fan.

Jeg håller på med noe.

Men dere kommenterer.

Det tog det på det du hører.

Så det er mer sånn en aktiv lytte.

Hvis jeg hører på podcast.

Jeg hører noe.

Det er det jeg hører på.

Og tenker.

Og så kan jeg gå inn igjen.

Det tar en omvei.

Jeg tar på pause.

Hvis jeg hører noe som er skikkelig irriterende.

Eller sånn.

Det har vært feil.

Det er en utrolig dyst sluttning.

Så kan jeg satt på pause.

Og så reflekterer rundt deg.

Så vurderer jeg sånn.

Og skal jeg skrive om dette på ditt.

Det gjør jeg ikke da.

Så på en måte perfectionerer mitt svar.

Til det som nettopp er sagt.

I hovedet mitt.

Og så kan jeg fortsette.

Og det tror jeg er ganske god øving.

For å kunne være en sånn her podcast setting.

Men så etter hvert som jeg da har begynt.

Jeg hørte egentlig ikke noe særlig på podcast.

Det er før jeg begynte å lage det seg.

Men så er jeg litt redd for at man.

Det er altså egentlig at jeg skal miste evnen.

Til å tenke.

Hvis du bare har det flink.

Det går trempel bra.

Men alt i alt.

Podcast-trenden.

Kanskje ternkast 4.

Ja.

Men det som du sier at du får en annen type dib.

Det tenkte jeg for ferdlige irriterende.

Det har vært å lese et så langt intervju.

Mellemåste for eksempel.

Nå vet du ikke om det er så supergøy å høre på.

Men det hadde vært for hvert teilt.

Håpløst og skulle lese.

Jeg hadde transkribert tekst av dette.

Men det er på en måte fordelen med det skrevene.

Nå er det noe man sitter til å jobbe et onkel med.

Så det du faktisk tar inn er gjennomarbeidet.

Og veldig bra.

Stort sett.

Jeg hadde blå medekritiker.

Du kan si det du skulle si først.

Nei, bare at det er masse teknologiske verktøy.

Nå som gjør det mye lettere å transkribere.

Selvfølgelig har jeg nødt til å glede av i mitt 8. grader arbeid.

For jeg har gjort over 100 intervju.

Med folk.

Hvis jeg skulle sutt og lyte gjennom det å transkribere til sjøl.

Som som har måtte for bare få år siden.

Så hadde det vært helt teilt forferdelig.

Men nå får du et godt nok utgangspunkter.

At du kan klippe i dere.

Og redigere dem utdraget du skal bruke.

Du kan søke fram til det og det i samtalen.

Og så kan du reinskrive det.

Og sammen med tekstetale igjen.

Som benytter så flere redaksjoner.

Som andre år så har man verktøy som gjør at det er lettere.

Å lage journalistikk eller lage intervju som er interessant.

Sammenligne med som det var før.

Det er jo...

Jeg husker for noen år siden.

Når folk har vært veldig mot Joe Rogan.

Og jeg skal...

Kanskje jeg er litt kontrær.

Men jeg må i hvert fall innrømme at jeg hører ikke på Joe Rogan selv.

Men jeg gjorde den perioden hvor han hadde Bernie Sanders selv.

Hvis han har Mark Zuckerberg.

Jeg synes han er en fin representant for folkets nysjærlighet.

I møte med sånne giganter.

Så det likte jeg veldig godt.

Og så har jeg merket.

Heile verdens launch period.

Ja, egentlig.

Men så kommer foran det problemet selvfølgelig at når så mange hører på.

Så har du et visst ansvar for at du...

Det du sier ikke er løyn.

Og han er litt sød, synes jeg.

Men han tror jo på mye rart.

Og så er han ikke så god på å si å være kritisk.

Men mitt argument derinne er at han i neste runde...

Jeg har ikke gjort noen som en eller stikk motsatt.

Men sånn synes jeg...

Det synes jeg er veldig fint og som en sånn uavhengig poddkaster.

At sånne figuren, Joe Rogan, da vil jeg påstå...

Har tilført noe positivt i amerikansk presse.

Nemlig at en figur som Bernie Sanders som...

Jeg som nordman, de fleste andre nordmen tror jeg...

Han kjenner at han er mye bra.

Er en positiv...

Har et godt hjerte.

Og ønsker det amerikanske folk vel.

Men han liker vel blir så motarbeidet av amerikansk presse.

Av ulike grunner.

Om det er at han vil strupe...

Altså, at han skal bedre noen søren,

til de stavistene, betale skatt eller hva det måtte være.

At han da får sitte og si...

Fullføre resten av manger om hvorfor...

Sånn helsetjenester i USA er bra.

Gratis helsetjenester til folk.

Og slå ned mange myter som en talking point.

Som alltid kommer imot.

Og få gjøre det, og at liksom...

Hundre miljoner mennesker hører på det.

I USA.

Det er det faktisk Joe Rogan.

Av alle som har...

Tilbytt amerikanske folk.

De har ikke New York Times.

New York Times, i sitt sånn kandidatintum...

Bernie Sanders.

Gikk rett på å konfrontere han mer-terandt greier...

Nede mellom Amerika, på otte talet.

Så liksom skal maler han som sånn...

Om sosialist som heider på feil sider under en annen krig.

Men...

Der synes jeg poddkastet har vært veldig positivt.

Hvertfall i USA.

Ja, helt enig.

Og...

Kan si at det var litt late adapter faktisk.

På poddkastet med det.

Fordi jeg var som musikkinteressert.

Og jeg tenkte at jeg ikke hadde sett å høre på noe som...

Sett å jatte i en time.

Jeg hadde sett tid til å sette av det.

Men det er kommet flere og flere poddkastet som faktisk er...

Intressangera.

Og jeg er ikke så opptatt av alle mulige personlige ting.

Men at du kan diskutere sak som du ser i lengre format.

Det er jo en berikeelse.

Og der har poddkastfloren i Norge vært...

Kanskje litt fattig for få år siden.

Og så vil jeg si at det er veldig interessant til Skud.

Det er jo mye mer om Arsdal.

Poddkasten som...

Fordi vennstere siden i liten grad har vært representert i de type formatet i Norge også.

Men det er at de kan sitte og jatte om ting som er interessant.

Og du er bevisst på det meste biases.

Det er en berikeelse.

Men det krever litt så...

Akkurat så noe du løser.

Hvis det krever at litt døren måtte forstår.

Det er jo det jeg mener er en dommekritik i motrologen.

At det sitter noen og bare sluker alt.

Man sier sånn sånn etter.

Jeg tror ikke det er noen som gjør.

Men samtidig er jeg med et folk som er litt for stor grad.

Det gjør det så jeg skal helt ærlig.

Ja.

Men jeg er helt enig sånn at...

Det er også det at jeg kan bare søke...

Jeg var jo interessert i Nord Stream.

Så kan jeg bare søke Hue Blue Up Nord Stream i Spotify.

Så finner jeg fem varianter av den podcasten.

Og jeg bare kan gå litt død på det.

Utan at jeg fikk noe svar.

Hvem tror du sprang til Nord Stream?

Ja, nå vet jeg.

Jeg vet det.

Men synes det har vært en veldig interessant sak å følge for nettet.

For det var kanskje mer logikken i det.

Men det var mest takk over en tidlig norske med.

Det gikk ut og sa at det var Rusland.

Det var sånn jeg kom i snak med deg i første omgang, tror jeg.

Jeg hadde lyst til å lage en episode om disse tingene.

Og så reagerte på det.

For i første uka var det som bare etableret.

Ja, dette er selvfølgelig Rusland.

Dittet i mitt fogfelt i regel tatt, så vet jeg ikke.

Det virker jo intuitivt mærkelig da at det skulle være i deres interesse.

Og gjøre Europa mindre avhengig av den råd å være der man eksporterer mest av.

Men som sagt er det annet.

Men jeg synes det var veldig rart at så mange gikk ut og var så bastant i norske meder

uten at det fantes dokumentasjon.

Hvorfor tror du det er sånn?

Det skyldes vel krigene som heilet.

Det er veldig tydelig fiende bilder som er naturlig selvfølgelig.

Men man hopper til konklusjonen.

Fordi det er vanskelig å bryte meg et narrativ.

Og så har det jo variert nå i etter tid hvem man mener har gjort det.

Først var det Rusland.

Og så er det naturligvis på internet.

Og så er det mange som tenker USA.

Fordi Biden sa rett ut at det blir ikke noe Nord Stream hvis Rusland går inn i Ukraina.

Så gikk Rusland inn i Ukraina.

Og så ble Nord Streams brengt legesom 2-2.

Kanskje USA gjorde det.

Men det er også Hans Seymor Hirsch som skrev sin seg selvfølgelig.

Som virker litt høysutt og så vidt.

Jeg forstår mye rart som står der i hvert fall.

Men som tidig ikke mindre anonyme til det enn det New York Times ofte lener seg på.

Vi har intelligence som tror var det.

Men det er anonyme til det.

Vi ser blant i journalistkretsene hvordan folk slår seg på briste og lo håndelig av denne mannen.

Som bare hadde en kjilde og et på til anonym.

Hver gang vege har en sak på forskjeden om et eller annet mellom USA og Rusland.

Så linker de til en New York Times eller Washington Post-sak.

Som gjenn har fire anonyme i sildere amerikanske tilretning.

Det er ikke noe forskjell på en av fire.

disse folk har snakket sammen.

Men i hvert fall er det ikke noe vende i såværet.

Og er det noe imitjeldet så går det ut til annen.

Hvorfor er det å stå til ansvar for det de sa?

Men det ser ut i hvert fall at det er en masse forskjellige narrativ.

Det er åpenbart forskjellige interesse i spill.

Og jeg synes at norske medier var veldig tidlig ute med å konkludere.

Hvorfor kan vi si til å snakke om dette?

Vet ikke norske aviser disse tingene?

Eller driter de i det?

Er det ingen som sier fra dem?

Jo, jeg vil jo tro at mange er oppmerksom på dette.

Men arbeider-reduksjoner, oppreg av Tjappe Deadlines, Korte Friste.

Det er mye som skal ske, og det er mange saker som dekkes løpende.

Så når det vi skulle ha hatt kanskje mer av,

hadde det vært flere reduksjoner som hadde ressursat eller jobbet over tid

med enkelt saks kompleks.

Det vi kaller for graversjoner stikk sant.

Det var de allers største av visen som har ressursat og har egne gravavdelinger.

Brandpunktegravet var samarbeid mellom norsk, svensk og dansk gravteam.

Brandpunktet er mye bra.

Det er gjerne å vege god på graveng.

Og så har du morgenbladet som er mer sånn analyser og ettertanke

og som også kan følge ting til en viss grad over tid.

Dem også skal jeg produsere ny avvis og ha nyttstof hver uke.

Så man må oppi en viss størrelse på reduksjon for at du skal kunne si at tre årsverk

skal jobbe dedikert med noe i to måneder eller følge et saks kompleks over flere år

når det kommer ny utvikling.

Så dette er ressursutfordring.

Har du sett brandpunkt dokumentaren om Norsk Trim?

Nei.

Vi er så godt posisjonert for å ha så god journalistikk på Rusland og i USA.

Vi er perfekt både kulturelt og geografisk posisjonert for å gjøre det.

Og at man da ikke en gang har med at Biden sannske løp fjern i Norsk Trim.

Nå er det kunspe segmentet i French Media.

Du veker ikke noe til litt hvis du tilbakeholder ting

La oss si at noen ser dokumentaren, og så i etter tid ser det Biden-klippe.

Hvorfor ikke det med brandpunkt dokumentaren?

Med de funnet de gjorde brandpunkt dokumentaren, så kunne de argumentert ganske godt for at det er Rusland

selv om de legger opp til at det er tre mistenkte først.

Men det velger de da ikke å gjøre.

Jeg vet ikke om det er det som er tidsrestriksjoner eller noen de anser som

som bare støy når de uansett konkluderer med Rusland.

Men jeg synes i hvert fall de kunne gjøre ting for å øke etter hverdelen sin i et sånt verk.

Det er to ting som er viktig, det ene er at Rusland er en oppvart og aggressiv part.

Det er det som er fienden i sett fra Norsk offentlighetside.

Og det andre er jo at journalistene har en veldig sterkse av en tiltrot til egne verkter,

og eg er en profession. Det blir vel litt som å spørre politiet om

hvor kursen fungerer av politiet som institution og kan evne til å være selvkritisk.

Det er jo litt lignende i journalistikkene å at det er sånn vi er sånn et søkende.

Vi jobber utifra metodikk, vi har reksjonelle kontrollmekanismer

og at evnen til å ta selvkritikk eller velge ubehagelig narrativ,

det kan jo også da få veldig store konsekvenser.

Også for en enkelte journalist tenker jeg at det er å skylle seg ut.

Hvordan er kulturen? Hvor stor kultur er det for anledes tenkning?

Ta Baneiha for eksempel da, en veldig godt eksempel egentlig.

Hvor alle tenkte en retning, han var han, Vigo og Kip, han har gjort det.

Og så var det vel en eller to en dudde dagbladet som sa,

hei, hei, la oss ro med, det kan hente han her og skylde det.

Det er ikke så mange av de menneskene tror jeg,

det er viktig at du har dem der, i det man i samlet flok går mot ferdekonklusjon.

Absolutt, og jeg vil jo absolutt si at de fleste fælt, for å bruke et sosiologisk begrept,

det er et fælt at avgrenser del av samfunnet som har en intern logikk i mediebransjen,

ser denne internne logikken, denne er koblet til prestige, status, citering,

og det å skulle være først, interessant.

Og i dine verdene her, så er det jo vanskelig å bryte for mye med det som er mainstream.

Og selv om du sier at du har et sikkert snett i Norge som selvfølgelig er en god det,

så har du også karrieremess i konsekvenser, hvis du for eksempel har bryt for mye.

Blir du flyttet av navdeling med mindre prestige?

Ja, du er jo fra å dekke uten riks til, og plutselig skal du dekke lokal valg eller bilullykke.

Du kan jo omplassere spennmåten som gjør at du blir reelt sett sottet på sidlinja,

og mista den statusen og prestigeen som du har opparbeidet i karriere.

Så det å bryte med norma og komansjoner eller narrativ i mediebransjen er utenvendig,

og det ser man også på måten. Det er et farlig begrepp å si mainstream-media,

men det er jo reelt sett sånn at det er ganske lite politisk,

meningsmange folk i de fleste store redaksjoner.

Hvor stor er forskjellen på Venstre og SV i syn på veldig mange ting

utover virkemiddel for å oppnå ganske like mål?

Gått og vondt seg i Norge er et land som er prega av veldig lav grad av polarisering,

og en ganske hegemonisk fortolkning av at sosiale demokratier fungerer.

Jeg vil jo omtale høyere som et sosiale demokratisk parti.

Ja, jeg ser litt ferdig, jeg er sånn ok, det er en motvinnemåpolle, men de håper kjeft om det.

Mitt intrykk er at tidligere var presens jobb å prøve å stikke hul på myndighetnes forklaringer.

Fordi myndighetene kan finne på lyvet til oss.

Og så har det oppstått noen andre som kan finne på lyvet og spre feilig der i folket,

nemlig rare, snodige nettsteder, fake news sider, jeg kan ikke navne det bare sånn,

men når du får rar.nu-netsider, så er mitt intrykk at mange i presen føler

som sitt ansvar å passe på myndighetnes forklaring og beskytte den mot disse rare netsidens greier,

liksom faktisk.no greiene.

Og det kan ha skjøtt litt under covid da, hvor jeg har intrykk at, og jeg må innrømme,

jeg koste meg veldig med at alle var helt enig i øyeblikket.

Men i ettertid så ser det bare rundt det munnbindgreiene som først fungereret ikke det hele tatt,

fordi man tok seg så mye til rynet, og så var det jævlig viktig at man brukte munnbind hele tiden.

Hvis det skulle være selv kritisk da, så var det et eksempel på at det var medekritiker

tilbake i 2020. Nå skrev jeg et leser, den legger med deg til fire.

Om vi kaller fryktnarrative til norske redaksjoner da, det var konstante oppdatering om ny smittet

til fallet her og der og smittet på jobben, og det var vittig mye støy.

Det ble oppdateret i krigsfonta minutt og minutt.

Og som counter på forsiden av vege med dødstall.

Det var kanskje konstruktivt, men det var bare sinnsykt mye informasjon.

Oppfordre norske redaksjoner til å besinne seg og bruke de største krigstypene

og de største overskriftene nettopp for å få middelig informasjon fra myndighetene.

Det var en ekstrem situasjon. Det er rødslatt toket.

Statspositivt stå sted da.

Her er det sjukt viktig at det kommer ut informasjon til så mange som mulig,

som ikke bare kan drukne i enkelt skjebna, om at drine fra Tolga er i smittet.

Det var det beste morsom døde, og det var en familie som ikke fikk reisa seg.

Nå må redaksjonene virkelig formidde den samfunnskritiske informasjonen

og de bråder fra myndighetene som gjelder.

Så det var jo åpenbart en unntakstillstand, men da tok jeg i hvert fall et sånt standpunkt.

Om det står seg like godt i dag, det er litt vanskelig å si,

men dette var litt mye i uke en eller to av lockdown.

Så jeg vil jo si at den situasjonen endrer seg,

og at også mange redaksjoner kritiserte smittfærende fritidene,

og vi hadde gode debatte om for eksempel nedstenging av Oslo, hvor viktig er det å stenge ned ut i livet.

Ja, det vinteres sann når det blir uenighet mellom regjeringen,

og Rai Mondi Hansen fra Ape i Oslo.

Det skal jeg være sånn, Øy, er det lov å være uenig om nå?

Jeg var aldri uenig med noe som helst.

Jeg er det fatt markinen, men det er litt med at jeg driver ikke noen pøbbel eller noe sånt da.

Jeg likte veldig godt at det stengte 12.

Og du har maks 5 og det stengte 12, det er med det sånn da, nei eller ...

Ja, det passer din sosiale energi.

Ja, veldig.

Jeg sa veldig gå ut på konsert og danse, og så kor katastrofalt.

Dette var for musiker og for kulturlivet.

Så jeg forstod begge side, og dermed blir det sånn, ok, hva tiltak viser seg å ha effekt?

Hvem er det vi stenger ned på veien av kamerans vanskelig strategien?

Men jeg er fullt forståelse for at her var det mye prøving og feiling,

og jeg synes at norske redaksjoner i det store hele løst er ganske godt med å tørre i konformleden i starten,

fordi vi hadde begrans av informasjon.

Og vi måtte nesten bare rally around the flag, som det heter, og ha tiltro.

Hvor stor var nødvendt?

Det er selvfølgelig enorm samfunnsøkonomiske konsekvenser,

men hvis det var potensielt katastrofale konsekvenser for liv og helse,

så er kanskje jeg har linje de første ukenne med fornufterer for å prøve å få vasjekt.

For å være helt ærlig, det som ...

Jeg stoler på norske mine dette, for å være helt ærlig i veldig stor grad,

så stoler jeg på at de gjør så godt det kan.

Jeg er bare folk som bor bort på Tåhåste.

Jeg er en dude her og en dame der som gjør så godt det kan,

så jeg synes ikke den tilliten til norske myndigheter rundt covid er feil egentlig å ha.

Men det oppstod kanskje en kultur,

det er å stille spørsmålstegn med ting i det hele tatt.

Det blir oppfattet som at nå er du faen meg vanskelig her.

Det bare husker jeg.

Og jeg tror jeg er oppfattet litt sånn selv.

Hvis noen pludselig var imot et plan tiltak, så er jeg sånn,

du faen, nå koncentrerer vi oss her, vi prøver å overleve en pandemi.

Men etter tid, så ...

Det er lett å si etter tid, men ...

Jeg var ikke på hvorfor gang vi var.

Jeg var snakket om at det visste satt svenskene hadde rett og sånn.

Han er det tenge jeg vil.

Jeg vet ikke om det er noe vanligvis kan slås helt fast vare,

fordi det var overløtet i Norge, i etterkant ...

Jeg har så konfrontert han litt med det.

Men vil du være det eneste land i verden,

jeg skal være den som går for åpen samfunn.

Jeg har støttet på generelt grunnlag og gjør det samme som Danmark.

Det er et seriøst land.

Jeg støttet når jeg skulle lide meg å se hva Danmark gjør,

og gjør det samme to dagere etterpå.

Da følte jeg meg trygg. Det er skjønt at det er det de gjorde her.

Brenner alle minka og ...

Ja, akkurat det minkegreiene ...

Det var gøy om vi gjorde det uten å samme problem.

Også nær sjenningssatt, sorry,

vi har automatisert vår covid- ...

Vi gjør det samme ...

Nei, men jeg også har jo grunnleggensatt tiltro til myndighetene.

Men jeg opplever at vi i ganske stor grad har informert det gode debatter

som involverer mange forskjellige stakeholders,

og at medierne i det store bilde gjør ting riktig,

og så finnes det unntakstillstanda.

Det er det ikke i romfor å komme med kontræresynspunkt,

til å si fullskole en versjon av Ukrainer.

Det har det vært veldig rart hvis man skulle vært sånn over,

der det er en to-side konflikt,

og være altfor neutral og unianiserte i disse første dagene,

og kanskje første ukerne,

før man kan begynne å ha mer informerte diskusjoner rundt,

for eksempel, våpenhjelp da.

Det er det du kan si, ok, det finnes argument for å mote her nå.

La oss ta den debatten.

Problemet er at man blir mistenklert da.

Som du ser veldig godt i denne debatten som har vært i rødt,

og bare hvordan resten av det politiske grannskapet,

og pressen og folk flest,

reagerer på den fraksjonen i rødt som er imot å sende våpen til Ukrainer.

Fordi det blir tolket som en slags om,

du heier egentlig på Rusland, du, inn i Stine.

Du bør tørre ikke å si det akkurat nå,

men du heier egentlig mer på Rusland enn i USA, liksom.

Det er kanskje veldig lett for meg å si,

fordi skjelden har følt at jeg har stått fullstendig alene,

som en sånn stokkmann skikkelse,

så vi kjenner til en folkfiende av Ipsen.

At du er alene mot alle, da.

Stokkmann, jeg har jo det.

Høysommere påstår så er det basert på folkfiende.

Det er samme fortelling.

Og egentlig selve, og det har blitt en veldig kjent oppskrift.

Ja, ja.

Nei, så jeg føler jo skjelden at jeg har jo,

som er ganske tjedelig, mening, sånn.

Ja, men det er jo stort sett ganske bra...

Ja, etter det er fint å være politisk korrekt, da.

Jo, jeg tror det.

Jeg tror det.

Jeg føler at du snakker veldig fritt om ting

som mange andre hadde synes var vanskelig å snakke med.

Jeg har ingen problemer å gå inn i vanskeligere diskusjoner i debattet,

men det handler om å prøve å ta et nyansert synspunkt

og si at ting er komplicert også,

og ha informertet samtale og diskusjoner rundt deg.

Og det synes jeg som regger går veldig fint, da.

Men igjen, for de tar inn til at det er et veldig kontraert synspunkt

som jeg har måtte forsvar ut i rekstreme.

Men kanskje det er preger av...

Egne erfaringer og manglerne er negativ erfaringer

med den type ting,

men jeg aldri synes det har vært vanskelig å si...

å prøve å moderere med litt i etterkant,

eller si at det er det nyansert,

og så få til en fruktbar samtale.

Men det er kanskje ikke fordi jeg har barka håller igjen

på synspunkt som er dyst.

Hvis du tar feil, så må du innre med det.

Ja, det er det som gjør at jeg også tør å snakke ganske fritt.

Det er ingen ting i mot å erkjenne at jeg tok feil etterpå.

Og at jeg har aldri påstått at det er noe gluping,

så om jeg tar feil om noe, eller er litt idiot,

så er det ikke noe problem, det er ikke noe brist i mitt image

å ta feil om noe.

Jeg har jo tatt sånn personløtstest,

de Big Five-test,

og jeg har selv lavskål på en eurotisisme som det går an.

Og det gjør også at jeg har underudviklet sosial rader.

At man opplever det som litt prospektere,

fordi du bare er så avslappet.

Ja, men jeg ser forut som at det er litt mye hjemme det.

Så hvis folk er litt irriteret,

eller kanskje tenker at det er arrogant eller sånt,

så bare får jeg så hjelpe meg hjemme.

Ja, det merket jeg på en festi vi var på en gang.

Jeg skal ikke nevne konkret,

men at slaget var egentlig tapt for den du diskuterte med.

Men du så ikke noe grunn til å stoppe opp eller moderere deg,

eller gjennom ledning for den person du snakket med,

til å komme litt ok ut av det.

Du bare fortsatt det.

Det var åpenbart at du hadde rett.

Jeg tror det er rett at jeg har sett hva snakk om,

om Gud finnes eller noe.

Denne episode kan jeg ikke huske.

Men det husker jeg ikke,

men jeg kan kanskje se det for meg i hvert fall.

Og det er jo synd.

Det er jo en god egenskap, kanskje som journalist.

At du egentlig ikke oppfatter dette sosiale presse.

Jeg ser for meg at du hadde hatt ingen problemer,

må reise til et rom og si,

jeg har sett litt på det.

Jeg tror det er mobilbevise.

Det kan denne Vig og Kristiansen ikke gjøre det.

Jeg tror det har vært mye lett derfor,

med mange andre i hvert fall.

Jeg har røyst meg opp og sier mye i mening.

Men jeg er opptatt av å bli likt.

For det er ikke det at jeg ikke bryr meg.

Jeg vil jo at folk skal synes at jeg er hyggelig å holde rett,

og jeg vil på ingen måte bli oppfatt av som arrogant.

Men det er kanskje en sånn ynsjølling på hver en av min personlighet,

om at jeg ikke alltid får med alle sosiale koder.

Nei, det var kanskje derfor jeg måtte unniaksere litt med

å kalle det pretansjøs.

Men du er ikke det, da, for du er det jo faktisk.

Og da er det derfor jeg justerer dette til lite mann.

Ja, det var jo sympatisk.

Men jo, det er jo fra fransk og latesom.

Latesom, ja, nettopp.

Jeg tror ikke at det er latesom.

Nei, det mener du er.

Min egen interesse er jo gruint, ekstremt.

For eksempel, jeg leser morgenen bladet fra perm til perm

hver eneste sak, og gjør det med innlevelse og store interesse.

Det er ikke for det er vel latesom,

at jeg har en, la å si, en elitistisk smak, da.

Det er jo veldig greit.

Kan jeg være litt ærlig?

Jeg synes faktisk det er for friskende,

men noen som er, hva heter det, unapologetic,

altså bare uforbollende, bruker tiden sin godt.

Ja.

Fordi ofte skal man liksom skamme seg litt over det.

Man skal gjøre seg litt mer folklige,

og man skal ikke innre enn at man, liksom,

folk som ikke før var det,

man skrøte at man ikke hadde TV.

Men nå føler jeg at de som ikke hadde TV,

at man gjør nærre av det,

men jeg synes egentlig det er positivt å ikke ha TV,

for det er helt ærlig.

Jeg har det selv, da.

Ja.

Men jeg synes, det er litt der at man skal late

som at det er like bra å se på TV-serier som man leser bøker.

Det er det ikke.

Også kan alle være ene om at vi ser for mye TV-serier

og leser for lite bøker.

Men lasse være ene om at det er saken,

og at jeg synes man skal,

ikke man skal late som.

Nei, men man har jo ulike roller, da.

Og jeg tror jo kanskje at det, for eksempel,

jeg aldri ville ha hatt mulighet

til å gjøre et politisk karriere.

Nei.

Jeg klarer ikke å late som om,

eller leve med inn i ting

jeg ikke har noe interesse av,

eller ikke synes det er bra, da.

Det har jeg på en måte erfaring fra serviceyrket,

jobber i butikk som selger.

Så jeg har jo absolutt gjort den type ting,

men jeg klarer ikke å late som om jeg synes

at sånne fast musikk er gøy,

eller at jeg har respekt for det kulturelle uttrykket.

For det har jeg jo, gøy du interesse,

eller at vi gjelder til på generelt grunnlag,

gøy, eller i-legg, kardasjens,

en av de form for kulturell valida.

For det synes du ikke.

Nei.

Men hvis du kan bruke, liksom,

av tidsstjernen din,

hvis vi kan kalle det inn på mediebransjen,

at du kan veldig mye om det,

hva er, liksom, noen missoppfattninger folk har?

Nå fikk jeg dårlig sak i tidsstjernen.

Nei, men det er helt greit.

Jeg tror ikke det er sånn helt genuint

å kvalifisere til deg i diagnose på etismuspekt,

men jeg er komfortabel med butøgnassen.

Nå mener jeg bare at du kan så sinsikt mye om media.

Hva er det, liksom, folk går rundt,

og hvilke missoppfattninger er det som er der ute

om avvisindustrien i Norge?

Ehm, en missoppfattning er at

Norsk Mediebransj er ekstremt venstre ved rydd.

Det stemmer ikke.

Hvis du ser på hva redakturer og stemmer,

så er høyere overrepresentert,

som man legner med befolkningen,

venstre er ekstremt overrepresentert.

Og partiet som rødter SV underrepresentert,

så er man legnet med befolkningen.

Å, er det det?

Ja. Hvis du ser på journalister, så er SV...

Ja, ikke samtidig. Lange redakturer.

Hvis du ser på vores journalister, så er SV gott overrepresentert.

Absolutt, som er legnet med befolkningen.

Men når journalister har blitt spurt om å plassere seg på,

er jeg også fra en til tida.

På høyere siden så høyre redd du kan bli,

og en så venstre redd du kan bli.

Så var snittet blant Norsk Journalista 4,7.

Det er nøyaktige samme snittet som befolkningen,

som er spurt i samme undersøkelse.

Så jo, journalister er kanskje mer verdileberal...

4,7 det blir venstre fløyne arbeiderparti omtrente.

Nei, ikke de en gang.

Kanskje midt i AP Smørre, ja.

Jeg vet ikke hvor skal vi plassert høyere, da?

I en norsk politisk kontakt.

6,8.

Ja, jeg vet det sagt.

7,2.

Ja.

Kanskje.

Så heile det norske politiske spektere

er å flytte det venstre sammaling

med nært sagt alle andre land.

Og vi har et partiflora som fungerer også godt,

så vi faktisk har nye partier representert på Stortinget.

Tenk jo, er det store bilder en god sammaling

med den polariseringen du ser i Storbritannia og i USA.

Og det er jo at mange forskjellige perspektivt kommer til ordet.

Men hvis du skal si noe om mainstream media,

eller de nasjonale avvisene, så er de oslo baserte.

Og nok så homogene.

Det er ganske det vitt.

Folk har mastegrad som regel.

Og man har et fattigdom.

I middelbarren er det et rundt seg.

I siden er miljøenten i skoleklassen.

Du sender barna å rinne på alle kvall som helst.

Og man er jo ute av kontakt med mye av den norske samfunnet.

Men som tidig er vi en enorm middelklass i Norge.

Så det er jo ikke helt urepensent.

Nei, for jeg tenkte jo sånn at folk på Twitter,

for det er all de fattige gjennom en grunn,

når folk med veldig sympathi med det fattige,

skrive sterke fattigdomsklassen på Twitter.

Mange der blir veldig sint at hver gang Aftenposten skriver om hyttel.

At dette er så irrelevant for folkplast.

Det tror jeg ikke noe på.

Jeg tror de fleste har tilgang på en hytte i Norge.

Ja, det tror jeg det stemmer.

De har en hytte i familien som du har tilgang på.

Og 50% har tilgang på en hytte som den kan bruke.

Det tror jeg det stemmer.

Men det er bare syntseng.

Men det høres helt frimelig ut.

Men jo, Aftenposten har jo en lesergruppe

som er forholdsvis ressursstærk og som ikke representater.

De er fortsatt store på papir,

og gjennom sin solderen på papirleseren,

der man ser sytt i to.

Og de har jo også fått mange regne digitala abonnenter

der gjennom sin solderen i Lavare.

Men den er fortsatt rundt 50.

Sånn at det er jo...

Jeg har alhovedet sak.

Det er jo ikke studenter.

Folk som er ute i sin første jobb,

eller som kanskje fortsatt er i studiet,

og har dålig råd.

Det er jo mye leserande.

De henvender seg til ressursstærk, middelklasse og overmiddelklasse.

Så at de skriver saker om hytte,

er jo helt tull.

Ja, helt tull.

Hende og man skriver saker om ting som ikke skal treffe alle.

Folk er veldig sensitive.

Det er tydelig på at noen har den oppfattningen,

at journalister eller pressen, som du sier,

det tenker jeg gjelder politiker også.

Så fort du kan,

i det du får en jobb i en avvis,

eller får en jobb som politiker på stort henge,

så har du råd, da er du ikke fattig.

Det er automatikk der.

Folk criticerer Bernie Sanders for å ha tjent for mye penger.

Men det skjer når du blir politiker.

De aller fleste får jo da masse penger slengt etter seg,

og så av lobbige folk som han har sagt nei til.

I norsk kontakt får du det også.

Hvis du er tilreisende,

eller hvis du ikke er fra Oslo området, får du bolig.

Du får mest reisende din dekt.

Du får de fleste målterer din dekt.

Du er ute på representasjon veldig ofte.

Det har vært kritikk av reiseregning,

og refleksjonsordning,

og pendler, bolig og sånt.

Det har jo medgjort sin jobb på en god måte.

Men det er oppenbart at man lever et veldig privilegert liv,

som stortingspolitiker både med høyløn og andre godene.

Hvor mange er det på stort henge?

169.

Ja, ikke sant?

Men med det fokuset er hvor mye man er etter de stort.

Det gjør jo at de flinkeste å overlevere er litt mye.

Du skaper en seleksjon der som gjør at vanlige folk ikke hadde talt,

og jeg hadde føkket opp en reiseregning, 100%.

Jeg er helt sikker på.

Hvis jeg kan få være vanlige folk-representant.

Jeg skal ikke gå inn i hovedet til alle disse politikerne,

som har blitt tatt for diverse skandale.

Men det virker jo som om mange har gjort det med overlegg.

Altså at man har bevisst lagt en private ting på reiser du har fått.

Det er refurdert at det er kilometer godt å gjøre altså,

eller hotell og overnottning, og så videre.

Og da må jo man ha vist det.

Man må ha vært en stemme inn i det sånn.

Ja, men alle de andre gjør det.

Så da gikk det inn i hovedet der man slik var.

Ja, men det er en ting jeg har lagt merke til,

som er like veldig godt med Fredrik Solvang og debatten.

Det er hvor god han er på få tak i å få inn i studio,

og få folk til å være villige til å snakke om,

at det rettersett er dritfattig.

Og på ekt å få det perspektivet.

For jeg lurer tidligere på hvor fattig går det egentlig an å være i Norge.

Det er jo noe for sånn nødvettordninger,

for det er stort sett alle, tror jeg.

Ja, men det er veldig mange forskjellige overføringer sånn.

Så dette er ikke det jeg har mest ekspertis om akkurat.

Men det virker som du måtte søke på mange forskjellige former,

til skudd.

Og at disse ulike overføringer er kompliserte.

Ja, det er en kompetens i seg selv.

Så det er en kompetens i seg selv, ja.

Tenk på noen som sitter og får mye mindre penger,

enn de egentlig kunne fått,

bare fordi de ikke vet om det, og det er en navgreier.

Så du har ikke hørt om statens kunstnærs spennende, sånn?

Nei, ikke sant.

Ja, det fann.

Du må bli kunstnere.

Nei, det er dyrt å ha barn, da.

Så det er jo en stor kostnad.

Og hvis du har leine, og du har flere,

og du skal betale for barnehage og alt vi vil ha utstyr.

Otvalgtrening og sånt ting.

Ja, så se og få meg at det kan akkumulere.

Og så er det veldig mye dyrere å bo i Oslo enn...

For det er den jeg lurt litt på om det er det menneskeret å bo i Oslo.

For viss.

Og nå er det skjønt at det kanskje ikke er tilfølget.

Men hvis det er sånn at alt fattig,

men i Norge bare ser på at folk på Døde Liv skal bo på Fragner,

og på Sanktanshaven og sånn.

Det er lett for meg å si som har åttet å bo på Sanktanshaven.

Men...

Det er ganske mange som bor i zon.

For ikke å snakke om Jeilo,

eller Nord for Trondheim.

Det er mange steder å bo.

Så hvis det er, det lurer jeg på.

Eller er jeg helt nasi når jeg sier det?

Jeg tenker jo det som at det ikke er menneskeret å bo midt i bycentrum

av Norge største bya.

Men det må si som i sammenheng.

Det kan være at du har familier der.

Det kan være at du har bedre jobbmuligheter der.

Det kan være at det er dårlig arbeidsmarkedere,

disse småbygdene.

Det skal si sånn som på Mennahetten,

hvor det er så dyrt at noen må jobbe på Starbucks.

Og da må de reise to, tre timer.

Eller i hvert fall en timer mellom båt, hit og dit.

Sånn vil man jo ikke ha det.

Man bør jo...

Og uten folk skal trenger å bo på 13 kvadrat.

Så egentlig jeg justerer meg litt.

Det kan være fattig å bo i Oslo.

Jeg har et lavintekt som yrker og liker å bo ganske centralt.

At det bør være bolig som tillater begider.

Ja, det tror jeg.

Men på den siden, da kommer det noen med mer penger.

Jeg vil litt å bo i den bitte lille leiligheten i centrum.

Fordi de vil bare bo i centrum.

Stresstesten bruker som eksempel på boligmarkedere.

Det er veldig nærn og sykepleiersaken.

Hva har man råd til å tøpe hvis man er enslig?

Og jobba som sykepleier.

Jeg er ordinær.

Intak som er litt under snittet.

Men fortsatt er en lønnsmotaker som vil kvalificere til et boliglån.

Ja.

Og da gjør det så annet.

Nå er det bare 5% av bolig på markedere som vil være tilgjengelig.

Ja, det er jo da 29 kvadratmeter.

Ja.

Men så er jo et annet spørsmål.

Et synsyk press på å skulle kjøpe sin på boligmarkedere.

Fordi det har vært så vittig lønnsomt historisk sett.

Så det er så et vold som driver i Norge.

Om at du må gjøre det.

Og det å kunne oppfylle bolig drømmen i gårs øyne.

Det er jo klart det er vanskelig hvis du har ei under snittet, inntakt, alene.

Det er veldig kulturelt der i nederland.

For eksempel er det ikke det samme...

Nei, jo heller ikke i Danmark.

Nei.

Men der har de jo bedre system på leimarkedere og bedre rettigheter.

For dem som er leitetaker.

Folkeboligregner og sånn.

Ja.

Så du har helt andre rettigheter som leitetaker der da.

Hvis her er det ut sånn ut leibaroner.

Ja.

Og ton og sånn.

I større grad er det alle privat folk som har et tellerleilighet.

Som de plutselig vil disperne det som tellerstyrt eller barna senere.

Når de får bedre rå, noen år senere.

Så mer du får utsig bare et.

For leitetakeren.

Og...

Hvis jeg skal si, er jo i boligmarkedere selv å høre et rekkehus i Bergen.

Som er med kona med.

Vi har to inntekter.

Og et barn.

Og det går fint.

Og vi er jo å fange middelklasse greier om at man tjøper seg opp og være i boligmarkedere.

Typer sånt.

Man tjøper det er litt leilighet.

Og så et rekkehus.

Og så kanskje man får tjøpt seg en ene bolig og så.

Akkumulerer jo da.

Hver de han er seg.

Og man har at hver de stegning.

Og det blir spennende å se hvordan en boligmarkedere ser ut om 10 år.

Ja, for du syr du er fanget.

Nei, ikke.

Ja, fanget er kanskje feil.

Men som de allra fleste andre.

Dere drønner og klatter etter større og større.

Men som de allra fleste andre i middelklassen og opp og være.

Så er det det man har gjort.

Man har investert pengene siden på den måten.

Og det kan du utenke.

Mange vil ha vært mer fornøyd med å bruke pengene på å reise.

Eller...

Disponert dem på andre måte.

Det er jævlig godt penger at folk bruker alle pengene sine på å bo stort.

Så du egentlig er bare en fattig person i et stort hus.

Ja.

Jeg har snakket med Berrum om at hvis man har åttet.

Og prøv...

At man må passe på å spørre seg selv trenger jeg egentlig å makse.

Lående kapasiteten min.

Eller kan jeg bo litt mindre og da ha mer penger til å gjøre ting og ta?

Ja, hadde det vært nicer å gå ut og spise ofte.

Jeg er til spesielt glad i å lage mat, for eksempel.

Så hvis jeg bodd midt i en by, så hadde det vært nicer å kunne gå ut på restaurant ofte.

For det er hyggelig. Det er sosialt.

Det er bryt opp hver dag igjen. Du er på forskjellig sted.

Så det kunne være at man kunne bruke mer penger på opplevelser.

Det er set i New York-lærligheter som ofrer kjøkkenet.

Små lærligheter, men så bare går man ut og spiser.

Ja.

Absolutt.

Og det er det lite vanlige Norge.

En trykk i mitt.

Ja.

Man skal nesten vulgært.

Man skal makse bolig låne.

Låne som mye man kan.

Og så skal man satt seg på en gewinst, sånn at man kan kjøpes noe større.

Også er man... Ja, det ser jeg jo kanskje litt fang av i karuselda.

Ja, faktisk.

Men en ting jeg lurer på, med et eget poeng om Fredrik Solvang og debatten,

er at jeg synes det er et strålende produkt.

For at det er så ofte.

Er det bare smiske? Nå er du på smiske.

Med nrk generelt.

Ja.

Ok.

Nei, det er mye poenge mitt.

Jeg har vært mye og bjefet mot nrk ellers.

Det er du ikke enig.

Altså hvis du tenker over sånn,

å ha debatten og Fredrik Solvang,

og hvordan han faktisk...

Hvor streng han er med norske politikere,

og hvordan han løftet fram...

Han sa neikle være med her for øvrigt.

Men...

Løftet fram stemmer som ellers ikke ville komme ut fram.

Og det er liksom...

Timetime på TV i hverdagen,

og får lort til å være med å sette

agendene.

Det er jo...

Jeg har intrykk at jeg er ganske sjeldent på verdensbasis.

Jeg kan gi litt behind the scenes da,

for jeg hadde faktisk sommer i å bli nrk

i den avdelingen.

Så heter det magazine der debatten ligger.

Og det er en ganske stor redaksjon,

og et stort team rundt han.

Så der er ganske mange som jobber med å

skaffe tak i de systemene.

Ja, jeg sier ikke at han har tenkt på det.

Men at han velgjer at det er sånn program.

Det setter seg av mye ressurser til et program.

Det gjøres research, og det finnes...

Man jobber aktivt med å få tak i de systemene her.

Men at produktisersjøl er bra,

og at man er flinke til å trekke fram

vanlige folk igår senere,

det er ingen tvil om.

Og jo, han er en veldig dyktig debattler der.

Og at det er et sunnighetstein for samfunnet,

som for øvrigt er å si at du har en så stor plattform,

som da ikke er finansert av bankyr

og farma-produksjenter.

Og nå har vi snakket på veien av den kommersielle

mediebransjen og visebransjen lenge,

og snakket om hverdige mediemangfolk,

og sånt, og at det norske mediemarker i det store billede

fungerer veldig bra.

Men en av grunnene til det er å nette på at vi har NRK,

at vi har et så stert og godt gratis tilbud,

som også da er den aktøren som har høyest tillit i befolkningen,

og som brukes av flest totalt satt.

VG, NO, har jo flere lesere an NRK-an,

men NRK som heilet nå var noe sånt som 92 prosent av befolkningen

hver dag med sine produkter.

Med etter annet, liksom.

Ja, med radio, TV og Yr.

Lige i det der og da.

Og Yr er ganske stort faktisk,

det er ganske mange som sjekker vær og pappensen,

uten og nødvendigst bruker flere ting.

Men på en måte, NRK er dritsvære

å oppleve som er veldig viktig av befolkningen.

Det er bare 13 prosent av befolkningen som har lyst til fjerne,

støttet til NRK, i statsproskjøttet.

Jeg tror det er et veldig lurt politisk grep på fjerne,

licensen for øvrige.

For da får vi til folkreinning.

Det kan være lurt politisk grep for å øke støttet til NRK

i befolkningen, men en ting jeg lurer på er,

hvis en NRK,

det har jeg så opptatt av tall hele tiden,

det er noe jeg lurer på,

om de egentlig,

alle først vil jeg bare si det som er positivt på NRK,

det er selvfølgelig at de tvinger resten av mediebransjen

til å være med på en vis sær husitet.

Det er at de i utgangspunktet ikke er pengestyrt,

og kan drive månkelig gravjournistikk,

og ting som ikke er den viser lønnsomt,

og på den måten setter det litt standar for

hva man forventer av et mediprodukt i Norge.

Men i det,

NRK er så prisitt at disse høye tallene,

fordi det er redde for at støttene skal,

at noen på Storting skal si hei,

dere treffer ikke godt nok her og der,

dere er ikke så populære, da får dere mindre penger.

Fordi vi som politiker, kan ikke rettfærdere,

og forsvare å gi dere så mange miljarder,

når befolkningen ikke setter

mer prisikolerne det dere gjør.

Det har skapt en sånn tall,

mani, for tall er mitt indtryk enn NRK.

Klikk og tall og visninger,

som gjør at NRK egentlig er underlagt i samme incentivene

om det kommer selve.

Også jeg tror undergraver litt hensikten.

Eller er det bare noe folk liker å si?

Det er forstående mye upopulert på NRK, tror jeg.

Det der er jo spaltist i Aftenposten,

og i forrige spaltet skriver blant annet om hvordan skrisen de står i.

Fordi dem skal gjendite med markedsvikt.

Man skal dekke behov som de kommer selve aktørene ikke gjør.

Det er for eksempel nyheter på Samesk,

ny Norskan del,

det smal kunnskritikk,

og ting som er vanskelig å kommersialisere.

Så de har på eiside krav om å

producere en ål som per definisjon kommer til å bli ledst av

alle satt eller hørt av få folk.

Og på den andre siden, så må de nødt å ha veldig brei bruk

for å ha legitimitet i befolkningen.

Og det er en skvis, og det er vanskelig.

Fordi dem skal gjøre begge deler,

og gjør dem for mye av det ene,

så blir de persylt for å være litt istisk og smal,

og litt relevant, så er det dette skattepengene minne går til,

og blir de for brei og for kommersielle.

Og med kamer, alt det andre innehåller.

Ja, og dette kunne TV2 gjort hvorfor skall NrK med skattepenger utkonkurrere

det kommersielle.

Der er det noe litt uløst følge for NrK.

Jeg vet ikke hva løsningen helt er der,

men du har vært på måte fått fem år om gangen,

men vi støtte deg i fem år om gangen.

Ja, det er farlig styringssignalt, tror jeg.

Jeg håper at vi har en krinkaster på denne måten

i helt joverskule framtid,

og at NrK behåller sin posisjon som slags

leierbål eller et fyrtårn,

som befolkningen kan enes om at i det store bilde

fungerer ganske bra.

Det er grunnat at NrK har så høyt til etter,

fordi de blir opplevd som objektiv i går sønne,

og at de politiske kommentatorer,

og for eksempel de driv med analyser mer enn synsing,

eller at Fredrik Solvann griller folk fra SV og FRP like hardt.

Og ikke min skrinkaster selv.

Det har vi tog en litt liten mye i,

fordi jeg synes det var litt uruttfærdig å dra frem,

med ti sekunder slipper av den podcasten til Sophie, Lisa og Petitja.

Det var litt kleint da, for selvom hun er...

Det er et meningsløst.

Du kunne dra frem ti sekunder av hva som helst.

Vi begge førsteigen er jo ansvarlig redaktør for NrK,

men hun er utveldig nede i grøten på redaksjonelle avgjører,

altså gjennom podcast.

Det er litt rart å skulle stå til ansa for absolutt alle ting,

selvom du er jo vest og ansvarlig.

Der tror jeg sier jeg men etterpå rosdebatten,

så tror jeg han blir overgivrig,

og ønsket å vise at han ikke er leggebondt,

selv om han griller sin egen chef.

Og det er jo nettopp det at NrK blir skylt for å være ARK,

et bæredepartiets riks kring Kasteng,

og kanskje få litt mye møllerstran andre veien.

I hvert fall var det interessant at det så å være overskikt

over ulike partisindrepresentasjoner i politisk kvarter.

Og det var jo en stor overvekt av borgerlige politiker,

som fikk mest plass og mest oppmerksomhet.

Et bæredeparti, han lykker å stille opp.

Ja, men kanskje mest er at ditt eget partispunkt er

at vi hadde en bråkoleksjon.

Så det er naturlig at de som står ved ordet

blir utfordra mest.

Men det er i hvert fall...

Jeg trekker tilbake dem om at arbeidetparti ikke sier selv

for det er annet ikke.

Det var i hvert fall snakket om at de ikke ville stille

i nokkende botter.

Det var noe i greier i Bergen,

for kanskje et år siden.

Men det er i hvert fall ikke tvil om at

vi har vært i så mange kris,

at de kanskje har lyst til å ha litt ro da.

Men dem klarer jo alltid å finne frem.

Det er enda noe av partivæterene,

eller enere enda som kan fronte et lite populært sampunkt

eller som utfordrer partiledelsen.

Ja.

Men uansett, det NRK har høyt i litt,

det er veldig bra.

Men det er en vanskelig balancegang mellom det smale

og det breige.

Og har på ingen måte nok i faset på

hva som er riktig balanse.

Men det kan jo tenkes at NRK,

ikke noe vanligst, hadde hatt behov for å ha

en korte humorklipp på forskjell,

for å trekke inn folk.

Fordi det går litt for mye inn i den populære

innholdskategorierne som tabloid med den er avvengig av

for å brukes hver dag.

VG er nye av sport underholdning.

Skal NRK ha samme profil,

nye av sport underholdning.

Men motorgementet er jo at hvis det bare

trøtt og kjedelig, saklig...

Diktanalyser hele dagen, så er ikke det hele bra.

Men jeg ser for meg noe sånn,

bare at en viss andel av midlene var øremerket

eksperimentering, kunstninn eksperimentering

innfor forskjellige.

Du er veldig opptatt av humor

og det uttrykket i NRK.

Hva synes du om humorshottsing enten NRK,

eller du leier og snakker om det?

Nei, men jeg synes...

Jeg bare mistenker jeg har ikke vært på

insiden av NRK.

Fjæretasje?

Fjæretasje er utgangspunkt og positivt,

fordi det er en lave skuldre at ting

testes ut.

Og veldig billig, tror jeg.

Og så producerer du seg.

Problemet er at i det du producerer

et talent som har vært her levestag,

så forsyner du den rett i vege.

Men la oss si at det har en NRK producerer

til den kommikernet måte,

til de norske folk.

Men utgangspunktet...

Jeg vet ikke, jeg føler at det er mye ting

du har underlagt i NRK som...

At det må være litt sånn,

også fordi det er statens midler,

så må ting er rett pitchet,

så er det et ferdig øres og sånt.

Og så tror jeg de jobber litt i motpakken

noen ganger med at i det du har

en NRK-loon på nå,

så er det på en måte anerkjent

med en stempel fra staten.

Jeg tror kan gjøre noe også litt

med hvordan humor oppfattes,

så det kan ikke NRK gjøre noe med.

Men så, jeg snur jo,

jeg er litt ute fra hva jeg sagte tidligere,

men man kan spørre seg om det egentlig

og oppdrag og produsere

nye humortalenter,

eller om man skal tenke at

vet du hva, de kan produsere seg selv

på YouTube og sånt,

og så kan man hente dem inn

og gi dem midlerne.

Men også så tørre å la dem gjøre

hva de vil,

i stedet for at de må gjennom en

for lang kværn.

Men dette er spekulasjon

fra utsiden egentlig,

men det er å drive og tenke

på målgruppe,

når man skal lage humor.

Det er helt meningsløst.

Du må bare la folk som har

kemi, lage noder

selv synes jeg er gøy.

Du får hilseart hilsen til å gire.

Det skal jeg gjøre.

Jeg ser øvrige morer.

Nei, jeg ser øvrige dag.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.