Forklart: Tar en maskin jobben din snart? Disse yrkene rammes.

Uansett hva du jobber med, så er det gode chanser for at du blir påvirket av kunstig intelligens på en eller annen måte.

Hvertfall hvis du jobber med IT, kommunikasjon eller kundeservice.

For i følge forskere kan mange millioner jobber bli erstattet av ny teknologi.

Men hvilke yrker er det? Og hva betyr alt dette for deg og meg?

I dag er det tirsdag 9. mai. Jeg heter Synne Søhol og du hører på forklart fra Aftenposten.

Kunstig intelligens, det utvikles nå utrolig raskt.

I følge rapporter kan mellom 14 og 300 millioner fulltidsjobber bli erstattet av kunstig intelligens.

Det her skal da skje en ganske kort tid. Det tror jeg begge de to rapporterne.

Men det som er helt sikkert er at flere stillinger og arbeidsoppgave mennesker tidligere har utført vil forsvinde.

Ja, og de to rapporterne er fra Banken Goldman Sachs og World Economic Future.

Minna Madeleine Nystuen, du er journalist her i Aftenposten.

Du har sett litt på disse rapporterne og bortsett fra at så mange arbeidsplasser kan forsvinne.

Hva synes du er mest oppsiktsvekkende her?

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at kunstig intelligens nå er kreativ.

Og det vil jo bare fortsette å utvikle seg.

Vi trodde jo veldig lenge at jobber som innebar menneskersnike kreativitet var beskyttet fra det her.

Men det er veldig mange jobber som var vanlig før og som ikke finnes lenger.

Med ny teknologi var det veldig mange jobber som forsvant under den industrielle revolutionen.

Sånn setter jeg ikke det her egentlig noe nytt.

På slutten av 1700-tallet skjedde en stor endring.

Med den industrielle revolution ble mange jobber effektivisert.

Landbruk, transport og tekstilproduksjon, yrke som tidligere ble gjort av mennesker, ble nå mye lettere med maskiner.

Og selv om det førte til økt levestandard og en voksne middelklasse, så førte det også til at mange yrker forsvant.

Sånn, for eksempel tekstilvevra, guldsmer og skreddere.

Og spole vi frem til slutten av for i årundre, så kom nok en teknologi som revolutionerte hverdagen vår.

Med internet ble mange jobber mindre relevante.

For eksempel det å bestille reise fysisk på et reisebyrå, kjøpe filmer og musikk over disk, eller ringe opplysningen for å få telefonomer.

Og for oss som husker 90-tallet, er dette jobber som nå er redusert til et komisk minne.

Og nå tror mange at det samme vil skje med kunstig intelligens.

Det er nok enda flere stillinger nå som står på spillet en før.

Denne gange så påvirker det nok ikke landbruk, det er i like stor grad.

Det skal vi si, men det utvikler seg så pass raskt og berører så mange yrker.

At den helt klare å skrive sammenhengene er unike og relativt årlige til tekster, selv om de er litt banale.

Det er veldig, veldig spesielt.

Så det som er anledes nå er at også folk med kreative yrker kan bli erstatt.

Alle redde nå kan kunstig intelligens lage data-programmer.

Og den har også blitt brukt til å skrive barnebøker og lage illustrasjoner.

Den kan lage veldig fin kunst og realistiske bilder.

Og så praterbotten ChatGPT4, den er jo best på absolutt alt av hva et ko i system kan få at det er i dag.

Den gjør nok så præcise overstertelser, god sammendrag av lengre tekster,

og andre nytt i hverdagslig småting som lager treningsprogrammer til deg i handlelister.

Og den gir informasjon fra hele internett.

Med andre ord er ChatGPT så smart at de vil ta over mange jobber.

Men kommer den til å gjøre oss arbeidslædige?

Alt skal talfestes. Top score, ti av ti.

En god vurdering for det å lys opp i hjernvores, og kan få oss til å presteer bedre.

Men gjør det samtidig verden til et litt kjipere sted?

Vi blir overvokket av enten kommersjelle eller offentlig.

Så blir jeg velnødt til å selle og selle og selle.

Hør ny sesong av DeepDick i Podomi eller Aftonpostenappen.

Nå er det mange bransjer og yrker som må forberede seg på store endringer.

Men det som går igjen er gjerne disse repetitive oppgavne og administrasjonsjobber.

Tre bransjer som vil bli ramma er for eksempel teknologi, media og kundeservice.

Og ett av yrkerne som vil bli utfordret av KE er programmering.

De siste tiårene med digitalisering og internett har de som har studert informatikk og teknologi.

De som har skrevet og redigert kode, har vært en etterslaktig gruppe som har blitt hentet til mange stillinger.

Men nå kan jo KE enkelt lage kode helt selv.

Kunsteentlingets programmerer veldig bra, og den er mye raskere enn mennesker.

Så bruker man det her aktivt, så trenger man jo færre IT-konsulenter eller andre lignige jobber inn teknologi.

Forskeret forteller også at KE er god på å analysere data.

Den plukker opp trender, og så kan det spå da som vi skjer, noe som vil gå utover markedsanalytiker igjen.

Men er det sånn at den vil ta av disse jobbene helt?

Det er ikke sikkert at den fjerner alle jobbene.

Den vil effektivisere noen av de arbeidsoppgavene vi gjør.

Den høres jo ganske kin ut på noen av de litt kjedelige jobbene vi gjør, så den kan jo bli brukt som et hvertid.

Et annet yrke som kan forsvinne er de du ringer når du står fast.

Når det er problemer med mobilen eller nettet, ikke funker.

Når du har spørgsmål om forsikring eller reiser,

alle mennesker som du før møtt oss kundeservice kan på sikt er status.

Det er jo når vi ser allerede sånn egentlig.

Man blir ofte møtt av chatbotter på flere nettseider, som for eksempel DNB og NAV.

De er ikke sånn super smarte, akkurat nå.

Men dette vil jo utvikles da videre til å bli enda mer personifisert, tror jeg da.

Og i fremtiden tror jeg professor og informatikk ved universitetet i Oslo, Jim Tøresen,

at de kan bli like gode som en helt vanlig ansatt.

Da blir det fort på ho for ferre arbeidere der også.

Men det er ikke sånn de datastemmene som bør det taste en og to stjerne for å få svar?

Nei, i stedet for tast en, så hører du kanskje, hei, hvordan kan jeg hjelpe deg?

En bransje som virkelig får hjelp av kunstintelligens er det som jeg og vi i forklart jobber med.

Kommunikasjon og journalistikk.

Tekstforfattere, manusforfattere, ja, i det hele tatt alle som lever av å skrive.

Kjetkptt4 er ekstremt god til å forstå tekst.

De formulerer at settninger er veldig bra.

Og så er det jo godt kjent nå at den alltid gir oss unike tekster.

Til Hodebrydda får veldig mange lærer,

men det kan faktisk også gå ut ved oss journalister og andre som jobber med tekst når den blir smart nok da.

I følge forskere og ulike studier, så er det altså en rekke flere yrke som enten kan forsvinne,

til anledes ut eller gjøres med ferre folk.

Grafisk designere, aksemeglere, regnskapsfølgere.

Til og med lærer skal i følge noen forskere kunne bli erstattet.

Ja, det er jo litt usikker da.

Og det her var jo noe som overrasker de forskerne som jeg snakket med.

Men så var det en det kan ved universitetet Roadchester Institute of Technology,

som mener da kjetkptt kan undervise klassen veldig lett.

Og selv om det ikke er perfektet akkurat nå, så kan det bli det.

Men det er igjen veldig usikker, og det er ikke vankers at det skjer helt enda.

Så jeg tror ikke lærer trenger å bekymre seg per dagstatut.

Men hvordan blir samfunnort hvis alle disse yrkene forsvinner?

Bli vi arbeidsledige?

Eller kommer vi bare til å jobbe mindre i fremtiden, mens maskinen gjør jobben for oss?

Ja, det er jo jo ikke godt å si da, for det er noe som alle er veldig usikre på.

Men mange var jo da redde når TVen kom, ikke sant?

Å, kommer radio til å forsvinne.

Nei, og det ser vi jo bare her ved sitte nå, ikke sant?

Og så strømmetjenstene har jo ikke tilintet gjort TV-kanalen, eller?

De har jo faktisk utnyttet det.

Så vi mennesker viser jo at vi tilpasser oss den verden vi lever i,

og den utviklingen som skjer da.

Så alt dette, det har jo bare skapt flere jobber.

For når ny teknologi kommer, så dukker du opp nye muligheter.

Sånn som etter en industrielle revolution, så ble det skapt mange nye arbeidsplasser på fabrikker,

på jernbaner og i gruver.

Og etter at internet kan, så fikk vi nye yrker som webutviklere, uekstesignere,

influensere og innholdsproduzenter.

Men hva slags jobber, vil vi få nå da?

Nei, du, det vil jo tiden vise da, selvfølgelig.

Men det blir jo trolig flere jobber nettopp da inn kunstintligens.

Så om man er en slags veileder, eller en person som viser bedrifter hvordan kunstintligens skal brukes,

leger eller helsararbeidere som kanskje spesialiserer seg i å bruke kunstintligens for å stille diagnoser,

det kan være koi sikkerhetsexperter, det kan være veldig mye.

Uansett så bør vi gjøre oss kjent med skjettkeppet og andre koi-systemer.

Vi må bruke det som det hvert høyde er, det mener forskerne, for det kan gjøre det verdifullt på arbeidsmarkete fremover.

Så selv om mange jobber forsvinner, så betyr ikke det at vi blir arbeidsleder?

Nei, du får kanskje en annen jobb bare.

Nei, det er borgerlen.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten.

Det var Mina Madelén Nystuen som forklarte deg hvordan KI kan ta noen jobber.

Denne episoden er laget av producent Olaf Egesvik og programleder Synesøhol.

Resten av forklart er Philip A. Johannesborg igjen i Følan og Anders Weberg.

Jeg er KI, roboten Anne og du kan høre meg lese artikler på Aftenposten.no.

I fremtiden skal jeg ta jobben til Synesøhol.

Lykke til, mennesker!

Ha ha ha ha ha ha!

Ok, det finnes spørsmål som det ikke så enkelt å google type Ukraina-krigen.

Hva er det som gjør at solatene springer til synelatene frivillig inn i døden?

Jeg tror ikke jeg kan sammenligne deg med noen ting som har skjedd i livet mitt før.

Og hvorfor sier folk som jobber med kunstintelligens at maskina begynner å bli bevisst?

Når du proseserer informasjon og tar egentlig enten beslutningen, da er vi farlig nær tenking.

Og hvorfor har vi i det heldet et strømarked når det gir oss dyr strøm?

Det er sjans for at dette kunne google. Jeg må jo velje strøm.

Jeg heter Marit Eriksdater Gjelland og i denne nye poddkasten DeepDryck så nørde jeg kollega mine på tema som formet 10 av vi lever i.

Fordi vi er genvint nysjerrig og fant ingen gode svar da vi googler.

Men også for å gi deg en helt ny innsikt og ta meg til bordet neste vennebils.

Kjekke ut DeepDryck.dipdikok.io

I aften på snapen eller hos poddmi.

Det er det som sier selv. D-I-P-D-I-K-K. Det er helt umydelig.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.