Forklart: Statsråd i trøbbel (igjen)

Det er 6. august, sommeferien er over, og Søernorge forbereder seg på ekstrembare hans.

I en bil på vei hjem fra Ferretur, sitter utenriksvenister Anniken Wittveldt og mannen Ola Flemm.

Og de har litt å snakke om.

Når jeg spør på bakgrunn av Bortenmo, har jeg noe grunn til å bekymre meg over hans aksjer.

Ola Bortenmo har nylig godt da på grunn av aksjene han har kjøpt, og Wittveldt lurer på hva hennes egen mann driver med på börsen.

Svaret er et sånt som kan virke betryggende, men som ikke gjør det.

Og da sier han, det er ingenting å bekymre seg over.

Jeg blir jo urolig, for dette viser det at det er en mykje mer aktivitet enn jeg noen ganger visst om.

Han fortalte meg ikke om noen selskaper da. Det kommer først fram en uke etterpå, for han har satt sin eger.

Det skal ikke jeg vite.

Og det er starten på en knype som flere statsrådder har vært i denne sommeren.

Og som Annikken Wittveldt måtte ut og beklage denne uka.

Det er jeg som er utenreksmester, og det er jeg som har det øverste ansvaret.

I denne saken har jeg trott feil, og det er jeg veldig lei meg for.

Jeg er nå oppen for å svare på de spørsmålene som dere har.

Du hører på forklart fra Aftenposten, en podcast hvor vi hver dag forklarer en nyhet sak.

Det neste kvarteret får du høre om hvorfor Annikken Wittveldt er i trøbbel,

og hvorfor noen statsrådder får sitte mens andre må gå.

Det er fredag første september, og jeg heter David Bekonny.

Kjetil, har du noen våpenaksjer?

Vi som jobber i Aftenposten har ikke lov til å ege enkeltaksjer, så hvis vi skal være i aktiemarkettet, så må det være i aktiefond.

Der kan det være våpenaksjer, selvfølgelig, i et aktiefond, men det er ikke overskikt.

Kjetil Asteheim er politisk redaktør i Aftenposten, og har måttet mene, skrive og analysere mye om statsrådder som har tabbet seg ut denne sommeren.

Den siste i rekka er altså utenriksministeren vår.

Annikken Wittveldt er i trøbbel fordi mannes har vært aktiv i aktiemarkettet,

men han har kjøpt og sålt ulike aktier i forskjellige selskaper,

uten at Annikken Wittveldt har et overskikt over det, og det er et problem,

fordi da kan hun ikke vite om det var noe habilitetsproblemer for hennes del i de investeringene han gjorde.

Et eksempel på det er at han har investert i Kongsberggruppen, og så våpen fabrikanten,

og i laksseltskaper, og begge de områdena er jo felt der regjeringen påvirker rammbetingelser,

med vi har hatt en stor rundt om lakseskatten.

Det har vært flere kontrakter med Kongsberggruppen eller Nammo,

som Kongsberggruppen delvis ejer, som regjeringen har ingått,

og hun sitter som utenriksminister og behandler søknader om tillattelse til eksport av åpen.

Så problemet for Annikken Wittveldt er at hun ikke har vist om hun var inn av bil,

når hun har vært med på behandlingen av den typen saker.

Men sånn generelt er det automatisk et problem at statsråder ejer aktier?

Nei, det kommer på hvordan de håndterer, hvis de passer på i saker der de har egen interesse,

og si at her har jeg investert i et selskapet,

da kan ikke jeg behandle denne saken som handler om det selskapet som kan påvirke aktierverdige.

Da må du si jeg er inn av bil, noen andre får avhøre denne saken.

Når hvis man ikke passer på, så kan man få et problem, og Annikken Wittveldt har gjort det.

Men det er ikke Annikken Wittveldt som har handlet aktier i selskapet som hun har påvirket med sine politiske beslutninger.

Det er mannen hennes, Ola Flemm. Kan ikke han kjøpe de aktierne han vil?

Problemet her for Annikken Wittveldt er jo at hun har en nærstående,

en ekte felle som investerer penger i et selskap,

og det er naturlig å se at da er det en interesse for det ekte parene,

hvordan det går med disse aktieinvesteringene,

og derfor er det regelverket, og så tydelig på at politikerne må passe på å ha oversikt over hva ekte fellen gjør.

Hun burte ha skaffet seg oversikt over ekte mannes kjøp og salg av aktier,

slik at hun kunne vurderet sin habilitet.

Men Annikken Wittveldt sier jo da at mannene har holdt denne aktiehandlingen hemmelig for henne,

nettopp for å umgå sånne problemer.

Og likvels sier da Jonas skal støre at hun har vært innhabil.

Hvordan kan man være innhabil når man ikke vet at man er innhabil?

Ja, fordi den interessen ligger jo der uansett,

og så har utfordret det som er blitt fortalt her,

altså den ekte mannen trodde at han kunne beskytte kone mot problemer ved at han ikke sa noe,

mens han i stedet har skapt problemer for henne ved at hun var uvitende om at hun var innhabil.

Det er problemer, så det vi kan håpe på er at den RK har lager en spesial episode av Parttherapy med Kevin Wognes for å få fram hele den diskusjonen.

Men Annikken Wittveldt er ikke den første som havner i Trøbbl.

I sommer har flere statsråder vært i hartverd i saker som ligner på hverandre.

Hvordan kan dette bare fortsette å skje på støresvakt?

Tar jeg for stor eller for liten risiko med formunnen min?

Er det eg som skal overta familiebedriften?

Bruker jeg for mye tid på jobb?

Vi i Formø vet at livet innebærer små og store spørsmål.

Som en ledende nordisk financial life manager kan vi sammen finne svarene.

Personlige rådgivning fra dit lokale kontor hjelper vi i Formø-degg å løfte blikke og planlegge for din fremtid og kapital.

Ikke sitt med spørsmålen alene.

Ta kontakt i dag på formø.no.

Jeg har håntet havlighet forseimt og for dårlig.

Denne sommeren har vært fylt av saker om statsråder i knipe.

Først var det kunnskapsminister Tonne Brenna som havnet i Trøbbl.

Tonne Brenna har bevilget penger til et senter som gav penger videre til et sted der hun har venner i styret.

Så det burde han ikke ha gjort.

Og så har hun utnøyet en venn til et styreverv.

Og det burde den heller ikke gjort.

Hva gjorde hun med det da?

Hun gikk ut i vege og fortalt om det.

Og så beklagte hun masse.

Og så gikk hun videre i livet.

Det er alvorlig, og det beklager jeg.

Så hun er fortsatt vår kunnskapsminister?

Det er hun.

Så var det kultur- og likestillingsminister Annette Trettebergstuen som måtte bite i det surre heple.

Jeg har hele tiden vært klar over at han er så nær at jeg er inn av bil.

Trettebergstuen var også inn av bil i forbindelse med utnevnelse til noen styreverv.

Og tok ikke konsekvensen av det, og det burde den gjort.

Og hva gjør hun da?

Hun måtte gå.

Jeg beklager på det aller sterkeste.

Jeg har brutt habitertetsreglene.

Jeg er svært lei meg for det her.

Ok, så en innhabil venne utnevner.

Blir sittende, og en måtte gå.

Ja.

Og så var det Ola Bortenmo.

Han investerte i Aksjer.

Fordi han hadde tjent en hel penger på et odisselskap.

Og så var han ikke bevisst på at det gjorde ham inn av bil i en del saker som regjeringen behandlet.

Han ønsket å fortsette, men etter hun møter med Tryggvård Sjalksdolvedum og Jonas Karlsdørre, så skjønte han at han måtte gå.

Og det betyr at det er gode æravel som statsråd for forskning og høgere utdanning.

Og nå, helt på tampen av sommeren, har altså Annöken Wittfeldt snakket med mannen sin i bilen,

og funket ut at også han har kjøpt oss hvert trøbbeløte Aksjer.

Kan hun bli sittende?

Det ser sånn ut.

Og hun er til litt fra statsministeren, som vi var det viktigste for alle statsråder.

Det som også bidrar er at økokrim har sagt at de ikke ser noe grunnlag for å gå inn og etterforske denne saken.

Det som kunne være aktuelt for økokrim var å se på om det var noe insidenhandel her,

at du får informasjon som du ikke skal ha, og utnyter den til ulovligheter.

Og ut fra det som er kjent om saken nå, så er økokrim sagt at de ikke ser noe grunn til å gå inn i.

Hva er forskjellen på de saken? Hvorfor er det noen som får sitte og noen som må gå?

Forsjellen på saken til Toni Brenna og Annette Trettebergstuen er at Trettebergstuen var bevisst på at hun var innabil i gjerningsøyblikket,

mens hun da likevel lanserte navn på hvem hun mente burde bli utnemt til et styrverv.

Og det kan du ikke gjøre, og der er reglene veldig tydelig. Så det er en tydelig forskjell.

Når det gjelder saken med Ola Bortenmo og Annikken Wittfeldt, så er forskjellen at Ola Bortenmo drev denne aktiehandelen selv.

Han visste hva han gjorde. Han burde sjønt at han var innabil.

Mens Annikken Wittfeldt jo ikke handlet aktie selv, det var mann hennes, så hun visste ikke at hun var innabil.

Hun burde skaffet seg denne informasjonen for å kunne ha oversikt over det,

men det hadde han ikke gjort, det er hennes store problem,

men det er en forskjell på å være en tankeløsman og det å ha en tankeløsman.

Ja, hei kjære alle sammen.

Jeg skulle ønske at jeg ikke måtte stå her i dag, men slik er det altså.

Og det handler jo da om habilitetssakene, og en til.

Uansett hva som blir utfallet i denne saken, så har statsministeren nok en gang måtte bruke tiden sin på å snakke om en statsråd i knipet.

Hvordan kan det ha seg at disse inhabilitetssakene bare fortsetter å dukke opp for regjeringen?

Det er jo det man lurer på når det er at fire sånne saker på bare litt over to måneder, det er helt unormalt.

Og så er det sånn at den ene saken er utløsten, den andre.

Kanskje så kom Tony Brenna's sak, og det fikk annet et 30-børste unntil å se litt på øyver de er gjort.

Og så kom Ola Borten Morsak, og det fikk Anniken Wittfeldt til å ta en ekstra sjekk med ekte mannen om hva han drev med.

Så de er jo som utløst hverandre.

Det som er problemet for Jonas skal støre er at når det blir fire saker på rappen,

så vil Stortinges spørre, har du ikke kontroll i din egne regjering?

Hva har du gjort for å sørge for at statsrådene skjønner det regelverket som ligger der?

Det som større står og viftet med på pressekonferensen om 30-børste unntil er hanbok for politisk ledelse.

Men hva er det som har skjedd med den hanboket? Er den for vanskelig å forstå?

Det er jo et godt spørsmål. Det ligger et visst rum for skjønne der.

Hvis du har dårlig skjønt, så kan det gå galt.

Større har sagt at regjeringen brukte nesten en hel dag på å gå gjennom de reglene der den tiltråtte,

og at det har vært repetitioner senere, så det blir jo spørsmål om han er en dårlig pedagog eller om statsråden er litt tungne med.

Men det har gjort at Større og statsministerens kontor har sett på disse reglene på nytt,

for å se om det trengs en endring, og de endringene kommer også denne økken.

I den nye utkaven av hanboka er det blitt tydeligere at du også må passe på hva ektefellen din gjør.

I tillegg har det blitt skjerpet din på hva statsrådene selv kan egge av aktier.

Hvis de egger aktier når de blir utnemt, tar de tre valg.

Selle dem, fryse dem eller løde noen andre ta seg av dem mens de er i posisjon.

De sendringene vil gjelde fra i dag, og vil forhåpentligst gjøre det enklere

og vurderer egenhabilitet i tiden tre måer.

Det sier til, det her var jo en regjering som gikk til valg på at når det vanlige folktur,

hva gjør det med image deres at flere statsrådener hadde det i trøbbel på grunn av

aktiehandel og venner i styreverv? Kanskje typiske vanlige folkproblemer?

Det er jo ikke bra for politikens omdømme, og det er ikke bra for regjeringens stilling,

og den sliter jo en del fra før på meningsmålingene, både Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Så det er uheldig for regjeringen, og ikke bra for politikken.

Og det som kanskje er, vi er nå helt i inspørten av en kommunvolkamp,

og det for et parti å få en sånn dårlig sak inn i inspørten,

kan være ødeliggende for de lokale partiaktivistene som skal stå på inn mot mål

og dele ut masse løpesedler og roser og steke vaffler og alt mulig,

og så kommer det en sånn nok en skandalesak fra toppen,

og forstyrre dem og lage rot, og så må de svare på masse spørsmål og habiltet og aksjer,

og sånn som de egentlig vil snakke om lokale skolen eller landveier eller vannar.

Så det kan ødeliggelitt på en måte insatsen, som i dette tilfell av Arbeiderpartiet er veldig avhengig av,

for å dra inn flest mulig stemmer.

Hva kan alle disse sakene ha å si for oss da, som samfunnet litt mer generelt?

Du kan velge å se veldig mørkt på det, og det er jo ikke bra.

Hvis du velger å ta en positiv vri på det, så er det jo at ting kommer frem.

Den saken med Ola Borten Må ble å komme frem fordi det var som en lister sommefikarer,

faktisk i E24 som gravde i det.

Vi har en presse som kan få frem såne saker, og vi ser at det får konsekvenser,

og du får en oppfølging i Stortinget med Stortingets Kontroll og Konstituasjonskommitté,

som gjør sin jobb, nemlig å kontrollere regjeringen.

Så det viser jo også at vi har et system som kan fang opp den typen overtramp,

og at det får konsekvenser.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten. Det var politisk redaktør Kjetil Alstaheim,

som forklarte hva mannen til Annikken Wittfeldt har drevet med.

Du har hørt lyd fra VGTV, NRK, regjeringen og NTB.

Denne episoden er laget av producent Ola av Eggesvik og meg David Vakone.

Resten av forklart er Synne Søyhol, Jenny Fjølland og Anders Weberk.

Hvis du vil høre mer om denne saken, så har Aftenposten en fersk episode ute nå.

Du kan høre den i poddmi eller i Aftenposten-appen.

Vi er Aftenposten Lars Glomnes, Kjetil Alstaheim, Sarah Søyheim,

og hver uke tar vi for oss det siste eller hvert fall det mest spennende i norsk politikk og samfestet vatt.

Ja, vi har hørt på faktisk sin 2015 ved å henge oss opp i ting i norsk politikk.

Det er ikke alltid det viktigste, men det er så ting som gjør oss mest.

Og du kan høre oss hver uke hos poddmi eller i Aftenposten-appen.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.