Forklart: Slik forandrer rekordvarmen Europa

Chancen er stor for at du har fått med deg det her.

Det er ekstremt vondt mange steder.

På det går ut i solen har jeg...

I Spania ser vi at kartet er møkkerett.

Lobloas er litt her, men det er faktisk vondt.

Konsekvensene er ikke bare solbrente og svette normen, men også...

En skolbrann på den spanske kanarie, La Palma, spreser rask.

Kraftige skolbranner har herre kroatia.

Styrsmaktene frukter for liv og helse, og varmen kan være dødlig.

Sommeren i år slår varmrekord etter varmrekord.

Og det her i Europa, endringene skjer raskest.

Og det er noe historisk over det som skjer.

Forskerne mener at klimaendringen ikke lenger i fremtiden,

men at verden endrer seg nå.

Hvordan vil Europa se ut?

Og kan vi bremse det som skjer?

Du hører på forklart fra Aftenposten en podcast,

der vi forklager deg en nyhet i hver episode.

I dag om hvordan rekordvarmen former Europa.

Det er torsdag 20. juli, og jeg høytter igjen i følelgen.

Nå er det så vant at i dyragen i Madrid

har det begynt å mate dyrene med pinnis for å kjøle dine.

Panda for eksempel spiser pinnis av frukt,

og selene spiser av fisk.

For stukene i juli ble den varme stukende noen sine målt i hele verden.

Det har ikke akkurat blitt kjøligere siden.

Den helgen som var, så var det meldt over 40 grader i flere byresør Europa.

Og på seneste tirsdag ble det satt ny varmerekord i Roma med 41,8 grader.

Det er jo typisk når det blir mer enn 40 grader,

at myndighetene begynner å bli bekymret for fare for liv og helse.

Det her er Anna Lea Pappe.

Og hun er renasjonalisten her i aftenposten,

som har jobbet med denne ekstrem varmen som herrer i Europa nå.

Og den merkes mange steder.

For eksempel på Hellasøya Rådos ligger temperaturen rundt 40 grader.

Og på bakken i Spania ble det nylig målt over 60 grader.

Og dette er bare noen av landene som virkelig har fått kjent på Hetebølgen,

som har fått navnet Serbrus, etter hunden som vokter dødsriket i gresk mythologi.

Noen dager har det vært så varmt at turistattrakksjonen akropolis måtte stenge.

Greske myndigheter har innført flere tiltak.

I noen kommuner har det blant annet åpnet bygninger for åfunktigheten.

Det er hvor de har air-condition, sånn at folk kan søke livet fra varmen der.

Og før de stengte akropolis, hadde de plassert en ambulanse like ved turistattrakksjonen.

Og der stod helsepersonell klart å hjelpe turister i varmen.

Det har også innført noen litt mer ingrippende tiltak.

Blandt annet var de tidlig ute med å stenge skoger og naturen selvvater,

fordi de var redd for skogbrann.

Men nå har de jo brytt ut skogbrannet likevel.

I Europa, som er der den globala oppvarmingen skjer raskest,

er det ventet sterkere hete enn det noen sinne er blitt registrert.

Nå kryper gradestokken nærmere og nærmere den europeiske varmerekorten,

som ligger på 48,8 grader.

Analia, hvorfor er det så varmt?

De klimaforskerne jeg har snakket med peker på tre hovedåsaker.

Den første er global oppvarming.

Både havet og landområdene har blitt mye varmere.

Når gjennomsnittstemperaturen blir varmere, blir også hetebølgene enda varmere.

Den andre åsakeren er et fenomen i stillehavet som kalles El Nino.

Jeg skal prøve å forklare det litt av kompliserte grunner.

Temperaturen i stillehavet varierer i perioder.

Nå går vi inn i en periode der stillehavet blir varmere,

og vinen tar med seg denne varmen inn mot land.

Den siste årsakeren er et år slett til fellige varmasjoner.

Det siste tiden har det vært et høytrykk som har beveget seg

fra nord i Afrika mot Europa.

Dette i kombinasjon med alt det andre gjør at hetebølgen i år er veldig varm.

Og det er jo alvorlig seg selv.

Men det som ligger foran oss kan bli mye, mye varmere.

Alt skal talfestes.

Top score, ti av ti.

En god vurdering for det å lys opp i jernvores.

Og kan få oss til å priste bedre.

Men gjør det samtidig verden til et litt kipere sted?

Vi blir overvokket av enten kommersjelle eller offentlig.

Så blir jeg velnødt til å selv og selv og selv.

Hør ny sesong av DeepDick i Podomi eller Aftonposten-appen.

Hvordan påvirker denne varmen menneskene som bor i disse lande?

Det påvirker dem på flere måter.

Når det blir veldig varmt, kan man lettere få hetekrampe, heterslag og bli deudert.

De som er syke fra før kan bli enda sykere.

I fjor var det også en hetebølge på denne tiden.

Den førte til å få hetebølge.

Det var det som var det som var det som var det som var det som var det som var det.

Den førte til over 61.000 dødsfall i folken Stor og Anakjen studiet.

I fjor var det Italier som ble harestrammet.

Og gjør det enda varmere? Ja, det er det.

Men var det de dødere av det?

Flere dødere av heterslag i seg selv eller avslag.

Men det er jo også en grense for hvor høye temperaturer selv friske mennesker tåler.

Og ved 50 grader så nærmer vi oss den grensen.

Og vi er ikke der helt enda, men selv høye temperaturer som 40 grader

kan bli veldig varmt for mennesker i lengden.

I tillegg er det noen bakterier og sykdommer som overføres lettere i varmen.

Om man blir sløver i varmen, så det øker risikoen for ulykker.

Og alt det gjør at helsepersonell får mer å gjøre.

Så derfor kan det ta lenge tid for å ta en ambulanse.

I tillegg så øker risikoen for skogbranner og ekstremver, når det blir veldig varmt.

Minst 2000 personer er evakuert på grunn av en skogbrand på kanarøyene i Spanje.

Det spanske civilforsevare har nå trappet opp evakueringer på kanarøyene

la Palma etter at den skogbranne har kommet ut av kontrol.

Spreie flere skogbranner har seg, og det har sett i gang evakuering i flere fjellandsbyer.

Rundt 2000 brannfolk får svåre og politiet kjempe mot flammane.

Kommer det her til å bli den nye normalen?

Nei, de forskerne jeg har snakket med sier faktisk at det kan bli mye verre.

At det kaller det i år enn det den nye normalen vil bli.

Det er jo litt skimmelt å tenke på.

Det sier faktisk at om 10-20 år så kan de rekordhøy temperaturene vi ser i dag

faktisk virke ganske kjølig.

Og det er det klimaforskerne frykter om årene framover.

At dette bare er starten.

I tillegg til klimaendringene som vil gjøre kloden hetere

sier klimaforskerne at utslagene fra Elinio, dette hver fenomen i Stilave,

sannsynligvis vil mer utover høsten og neste år.

Og de sier at det er ganske sannsynlig at vi vil få rekordstærkt og skadelig ekstremver

i årene framover.

Og dette får også en selvforserkende effekt.

Ekstremver skaper mer ekstremver.

Både hetebølger, skogbranner og ekstremrein henger jo sammen.

Når det blir varmere, fordamper det mer vann fra landområdene og havene.

Det gjør at landområdene blir tørre og legger mer til rette for skogbrann.

Når mer vann fordamper, stiger det til vers.

Da blir det mer vann som må ned igjen senere.

Når regnene først kommer, blir det enda kraftigere.

Hetebølgene påvirker ikke bare mennesker og skog, men også havet.

Der er konsekvensene også store, men mindre synlige.

Det er hetebølger i havene også.

Akkurat som for oss mennesker, er det en grense for hvor høye temperaturer livet i havetåler.

Når det blir veldig varmt, kan det ha konsekvenser for hele økosystemet.

Det er blant annet store konsekvenser for korallerevne.

Vår temperaturforandringer kan føre til koralbleking.

Det påvirker alle dyr som er avhengig av korallerev på en eller annen måte.

Men så kommer de praktiske konsekvensene som man kanskje ikke tenker så mye over.

En ting er å stenge akropolis, men hva skjer når det blir for varmt for andre jobber?

Når det blir for varmt, kan det bli for slitsomt og til og med for farlig å jobbe.

Specielt hvis arbeidet gjøres uten dørs.

Det kan du føre til at viktige arbeidsplasser må stenge ned.

Det er jo veldig sjuft fordi turisterne gleder seg til å se akropolis.

Men en helt annen ting er jo der som de som producerer strømmen vår,

eller lager veiene våre, plutselig ikke kan jobbe fordi det er for varmt.

Det kan jo fort bli ganske dramatisk.

Klimaendringer og ekstremver har allerede endret livet til veldig mange.

I følge FNs klimapanel er det sannsynlig at 143 millioner mennesker

må flykte på grunn av stigende havnivå, tørke, ekstreme temperaturer

og andre naturkatastrofer.

Og noen av disse folkene kommer hit til Norge.

Her hjemme har vi ikke hatt en samme varme som ellers i Sør-Europa.

Vi vil nok merke det mest i at vi får mer regn enn før.

Mya av det regnet vil komme som ekstremrein i perioder hvor det allerede regner mye.

Det vil kunne påvirke landbruket og naturen vår.

Det kan bli vanskeligere å drykke den maten vi trenger.

I tillegg kan vi også få hetebølger her i Norge, slik som tidligere i år.

Når det blir varmere generelt, vil disse hetebølgerne bli enda varmere.

Så vi vil merke endringen her hjemme også.

Jo, men vi i Norge er nok ikke blant de som vil kjenne det mest.

Det som er litt viktig å huske på er at vi er veldig avhengig av de områdene

som faktisk rammes ganske hardt av dette.

Vi importerer blant annet mye mat fra områder som preges av hetebølgen.

Hvis de ikke får produsert mye mat som de pleier,

kan vi få mangel på noen matvarer i butikene.

Eller de varme kan bli veldig dyre.

Hvis det blir veldig varmt sør over i Europa,

kan du faktisk kende at sør-europere kommer til Norge på ferie

for å ta en peise fra varmen.

Bare for å jente det, det er sammensatt hvorfor Europa opplever en sånn varme fortiden.

Forskerne tror dette bare er starten.

Analé, hva kan man gjøre for å bremse utviklingen?

Det er ikke alt vi har kontroll over.

Hver fenomener i stillavet og om der lavtrykk eller høyttrykk,

det er jo helt utenfor vår kontroll.

Men det du og jeg kan gjøre for å bremse dette er jo å være mer miljøvennlig hverdagen.

Det er jo ting som vi har hørt før.

Vi kan spare strøm, fly mindre, spise mindre tjøtt blant annet.

Men det forskerne sier er viktigst er det som skjer over meg og deg.

De store grepene for å kutte CO2-utslipp.

Og der særlig kutterbruken av fossile brensler til å produsere energi.

Det sier også at det er veldig viktig at vi tilpasser samfunnet vårt fremover til varmen.

For det kommer til å bli mye varmere fremover, og det vil gå ganske fort.

Så byer vi å kunne tale mer regn.

Landbruket må tale mer varme, veier måsikres.

Vi kan tale mer ekstrem regn.

Så det er egentlig bare å innstille seg på at det kommer til å bli ganske mye varmere fremover.

Følgelig for at du har hørt en podcast fra Aftenposten.

Det var journalist Anna Lea Poppe som forklarte deg hvordan Europa nå formis av rekordvarmen.

Du har hørt lyd fra TikTok, NRK, TV2, Dagbladet, VGTV og nyhetspråa AP.

Denne episoden har laget av producent Anders Weberg og meg Jenny Følland.

Resten av forklart er Cyndi Søhol og Olaf Eggersvik.

Følg oss gjerne i Spotify, så ser du raskt når en ny episoda er ute.

Det finnes spørsmål som ikke er så enkel å guble seg frem til.

Typ renta hvorfor måden absolutt oppopop, altså finnes det ingen andre løsninger.

Og hva skjer med oss å samfunne når vi vurderer og rate hverandre hele tiden?

Og hvorfor straffer vi folk til fengsel?

Selv om de ikke gjorde med vilje som han vaktchefen på Fregatten Helge Insta.

Hva er poenget?

Jeg heter Marie Terrikstativ Gjelland, og i poddkassen dit dykk nær det er kollegaen mine

på tema som formetia vi lever i.

Mest flyger jeg genuint nysjerrig og fant min gode svar da vi jugglar.

Men også for å gi deg en helt ny innsikt og ta meg til denne.

Kjekk ut dyptikk i Aftenposten-appen eller hos Poddni.

Nye sesong kjem onsdag 23. august.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.