Forklart: Renten: Blir det verre enn på 90-tallet?

Som forventet, så steg renten nok en gang for i uke.

Vi hever styringssenten med 0,25 prosentpoint til 4,25 prosent.

Vi hadde hørt om det, les om det og ståttet av én grunn et lys i den mørke dyrtid-tonellen.

Dette renthåpet skulle bli den siste.

Men muligens i beste fall, så blir det den siste.

Men så kom det som ikke var forventet.

Vil styringssenten tolig settes opp i en gang til, mest sånn synlig i december?

Og dette var hvis ikke siste rentet opp likevel.

Så hvor ille kan dette egentlig bli?

Du hører på forklart fra Aftenposten, en podcast der vi forklarer deg en nyhet i hver episode.

Og i dag om den nittriste beskjedene fra Norge Spank, og hvordan du kan forberede deg på enda høyere renter.

Jeg heter Synne Søhol, og det er mandag, 25. september.

Sindra Heiral, økonomiekommentator i E24, ble du overrasket over at renten ble satt opp for i uke?

Nei, det var helt etter skjema at de skulle heve renten i dag.

Men så sa de noe som fikk alle til å spisse høyere.

Skal du komme til nå, hvor derer utsiktene og risikobildet?

Vil styringssenten tolig settes opp i en gang til, mest sånn synlig i december?

Den var ikke mange som så komme, i alfall ikke så klart som Norge Spank i dag sa det.

Du var på det rentemøte før helgen, og hvorfor måtte renten oppnåde, hadde ikke den begynt å bite, allerede?

Jo, vi ser mange effekter allerede.

Nybilsalgersliter, det er lite boliginvesteringer, salga nye bolig har nesten stoppet opp,

og vi kan venta at boligprisene skal falle de neste måtene.

Så ser vi også på mange undersøkelser at mellom en av fire og en av fem nordmenn opplever seg økonomisk utryggende.

Mye indikerer at mange deler av norske økonomi skal brems opp mer framover.

Men likevel så snakker Norge Spank om å heve renten enda gang i december. Hvorfor gjør det det?

Det er fortsatt et bra arbeidsmarked, det er jo et ordentlig lyspunkt i norske økonomi.

Det er veldig hett i oljebransjen, der er det mye å gjøre, og oljeprisene er over 90 dollar fat.

Og så tror jeg det er livrede for å få ansvar for å ikke bli kvitt i inflasjonen.

Den er fortsatt mye høyere enn normalt, og mye høyere enn det som er målet i Norge's bank.

Frykten er at den biter seg fast på ganske høynevåer,

at det blir veldig vanskelig å få den ordentlig ned igjen til det lange målet,

og må bare ha en prisvekst på 2%.

Tilere har vi laget mange episoder om inflasjon heriforklart, men helt kjapt.

Inflasjon betyr altså at priser på varer og tjenester går opp over tid,

og at alt bare blir dyre og dyre.

Og hvis du synes det høres litt rart ut at inflasjonen kan bite seg fast,

så handler det om at priser og lønn pisker hverandre oppover i en spiral.

En spiral som det er vanskelig å komme ut av.

Faren er at forventningen om at priserne skal øke bare forer nye forventninger om at den blir der,

og at vi krever mer i lønn av vår chef,

så krever bedriften mer av sine kunder for å kompensere for røgde lønnsutgifter,

og så har vi det i gang, da skal vi også vi igjen ha mer for at det blir dyre å handle på Kiwi og Rema,

at vi kommer inn i en forventnings spiral som blir friktlig vanskelig å knuse.

Ok, så for å hindre at det skal skje, så dytter de renten enda mer opp.

Men sindra, hvordan vil denne høsten nå se ut økonomisk for alle med boliglån?

Jeg tror flere vil føle på en håpløy set.

Dette er tøft for mange som har lån, og det er nok en ting flere kanskje ikke har tatt fullt ut innover seg,

at vi stadig står i en rekke med renteheving.

Utillig er det en tidsforsinkelse her.

Rentehevingene vet at Norges Bank kommer som svært tidsinstiltet

for skinket det utgiftsbombe i nettbanken til folk flest.

Bankene har en varslingsplikt.

De må bruke 8 uker før en ny høyre rente skal slå inn i nettbanken til folk flest.

Til og til har det enda lenger tid før det viser seg på hele låneforfallet.

Så du kan si at rentehevingen Norges Bank vet ok i august.

Den blir først synlig i oktober, langt ut i oktober ordentlig.

Den vet at rentehevingen nå blir først synlig nærmere julaften.

Jeg betyr at det er to rentehoppe vi kommer til å merke før det eventuelt ny rentehoppe i december?

Ja, det er svært.

Så det er en vold som forsinkelser i effekten av hva Norges Bank gjør,

på hva norske folket ser i sin nettbank.

Så rentehoppen nå vil bli en dårlig jordegave fra Norges Bank.

Så dårlig at den sammenlengnes med 90-tallet da boligrenten var opp mot 15%.

Hvordan kan det bli så ille nå?

Mils Kavjar har vært en del av hverdagen til normen i over 70 år.

Men hvor lang tid tar det egentlig å lage?

Fra januar til april leverer over 600 fiskere av Skreirongt fra Nordnorge.

Mils håndplukker rongna og den beste legges på tønna for langtidsmodning i hele 9-11 måneder.

Til slutt røykes rongna på ekte bøkeflis.

Så bak Mils Kavjar ligger faktisk et helt år med håndtverk.

Mils.

Hvis du ikke husker 90-tallet, så var det 10-året med grønnsmusikk,

friends og platoskå,

lillehammer holdt OL,

og ikke minst var renten rekordhøy.

Vi hadde både på 80-tallet og byggelsen av 90-tallet en veldig høy inflasjon,

og veldig høye rentet gått oppe på 10-tallet.

Så det var en veldig hard tid for mange,

og vi fikk en bankkris,

og vi fikk en boligpris kollaps som bunnet ut først i 1993.

På starten av 90-tallet kunne boliglånsrenten være på oppmot 14-15%.

Og selv om vi ikke er i nærheten av så høy rent i dag,

så har mange unge det like tøft som foreldrene sine.

Det som er en store forskjellen,

det er at vi er mye mer forellet nå.

Normen er på verdens toppen i privat hjel,

og det betyr også at hver eneste lille renteheving nå,

den biter vangvittig mye mer enn før.

Jeg betyr det at det er verre for unge boligre i dag enn det var på 90-tallet.

For veldig mange av dem i alt fall,

fordi de som har kommet sist inn er gjerne de som har lånt mest,

og vi ser jo at så sent som i fjord så var de trennet halvparten av nye lån,

hvor særlig unge tog opp minst fire ganger egen inntekt i lån,

så her er det mange tungt for gjelder det,

som nå må merke disse rentehevingene virkelig ekstra på pengerpongen.

En leilighet i Oslo som kostet en halv million i 1992,

koster i dag 6,7 millioner.

Et drekkehus som kostet 1 million i 1992,

må i dag betale rundt 10 millioner for.

Men sindra, dette er jo lenge siden.

Er ikke dette vanlig prisutvikling nå?

Ikke forhold til hva folk tjener,

og SSBS beregninger som allerede er litt støvete,

fordi de ikke har tatt inn,

og det var seg en enda mer aggressiv renteplan fra Norges Bank.

Den beregningen tilsier at låntagere neste år

må ut med mer i renteutgifter,

målt mot inntekt enn på 30 år, altså siden 1990-tallet.

Hvordan vil dette slå ut på norsk økonomi fremover?

Det blir enda litt treigere økonomi.

Det blir enda litt mindre forbruk av nok en renteheving

og nok en utsikt til endaen.

Og det blir enda antagelig litt mer fallende boligpriser.

Det blir litt mindre salga nybolig,

litt mindre salga ny biler.

Det går litt treigere i de fleste hjørner av økonomien.

Men hva skal tilfra renten ikke gå opp i december?

Ja, hvis inflasjon som hadde redd og begynt å dempe seg,

mens de er skygjøyt over målet,

hvis den viser meningsfulle avdempinger også

i måten som kommer,

da tror jeg Norges Bank vil bli beroligget.

Og så har vi arbeidsledigheten.

Det er alt en stor exfaktor.

Nå er det usødvanlig lave arbeidsledighet i Norge.

Det er et lyspunkt.

Hvis den begynner å sticke oppover,

da kan en renteheving lett bli kanselert.

Og vi kan uthenke oss hva som kommer sammen med økledighet også.

Ökte konkurser, både i bedrifter og folk flest som ikke kan gjøre opp for seg,

da blir det lett så ille at Norges Bank må kutte ut flere hevinger.

Sånn sett så håper vi at det skal skje heller.

Men det vi kan håpe på,

er at advarselen om rentehop er nok i seg selv.

For poenget er jo at den skal få slutt å forbruke, slutt å kjøpe ting,

og på den måten kvele inflasjonen.

Så det er det Norges Bank også håper skal være effekten,

signalefekten også av det de nå sier å gjøre.

Men sindra, hvordan blir det fremover altså neste år?

Når kan vi forvente at det blir rentekutt?

Norges Bank selv, de sier nå at de ikke tror på noe rentekutt neste år.

Og så er det sånn at det er veldig vanskelig å spå om ganske langt fremme tid.

Men jeg tror vi alle må ta med oss at vi ikke skal forvente

at det kommer noe snarlige lettelser i disse utgiftsbombene.

Selv når inflasjon demper seg, så er jo fortsatt prisene høye.

Dette vil bli en tøff tid fremover,

og et eventuelt rentekutt, det kan la ventet på seg også i mange år.

Hva bør alle de med boliglån gjøre nå?

For det første må vi prøve å ta innover oss at det blir tøffe tider, dyrtid, lenge,

og da må vi tilpasse forbruket til det.

Også er det lurt å se om det går an å utsette denne opphusingen av garasjen,

utsette store utgiftsposter framover i tid.

Og alle bør se på de største månedlige utgiftene.

Er det noe hente på prute på bolåne, på forsikringspremene,

og kan man eventuelt bytte bank eller forsikringshjelpskap for å komme nedover der?

Også er det bare å stålsette seg for at dette ikke er over med alt det innebærer.

Det er en fordel noen ganger å være litt pessimistisk.

Da er det kanskje trossalt litt mer igjen i nettbanken hver måned.

Du har rørt en podcast fra Aftenposten.

Det var E24s sindre heieral som forklarte deg nok en runde med rentehavinger.

Denne episoden er laget av producent Ola av Eggersvik og meg i syndesøvhol.

Resten av forklart er David Vekone, Jenny Fåland og Anders Weberg.

Du har rørt lyd fra Norges Bank, Geffen Records, Warner Bros. Television og NRK.

Og helt i slutt vil jeg bare dele et lite tips.

Hvis du har på jaktet noe bra å lytte til, så anbefaler jeg podcasten Dyptikk.

Den tar for seg fenomener i tiden vi leverer i, som for eksempel mekanismene bak konspirasjonsteorier.

Og om demokrati er den beste styre formen for å løse klimaproblemene.

Det jeg synes er det beste med Dyptikk er at man faktisk lærer noe nytt

som man kan ta med seg inn i diskusjoner med venner og familie.

Du kan høre Dyptikk i Aftenposten-appen eller hos podd med.

Og spise, drikke bil, dra på ferie, bare gå ut døra har blitt mye dyrare.

Og medicinen som skal fikse problemet.

Hele styringsrenten med 0,25 prosentaneter til 4 prosent.

Er renta.

Men når renta stik så blir jo boliglående sjiktyrt også.

Må det være sånn.

I poddkassen Dyptikk undersøker vi de store spørsmålene om tiden vi lever i.

Og prøver i det svaren du ikke bare kan gugle deg frem til.

Du finner den hos Aftenposten eller podd med.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.