Forklart: Politivold sjokkerer: Bør politiet ha på seg kamera?

Hei! Marit Eriksdater gjelder denne her.

Vanligvis, så er jeg jo programleder i Forklart, men det er jo i stund siden sist.

Og det er fordi jeg håller på med noe andre greier.

Det er nemlig en ny podcast.

Der er en dykkene i spørsmål som ikke har noe enkelt svar.

Som Ukraina-krigen.

Hva er det som gjør at Solata til synelatene frivillig spring inn i døden?

Jeg tror ikke jeg kan sammenligne deg med noen ting som har skjedd i livet mitt før.

Og kjenner vi det å skjønne det hvis KOA blir bevisst?

Når du proseserer informasjonen og tar intelligente besluttninger, da er vi farlig nær tenking.

Eller hva med dette?

Hvordan ble et bank på i dør i Bergen for 30 år siden staten på en av årets mest bribende debatten?

Det er sjans for at dette kunne gå galt. Det var jo veldig stort.

Nei, du får komme deg inn i podcast-appen eller Aftenposten-appen og høre ASAP.

Dyptikk hete podcasten, og første episode er ut.

En natt i oktober i fjor i Kongsberg fanger overvåkningskameraet på en bensinstasjon opp en dramatisk hendelse.

En hendelse hele Norge nå snakker om.

Videoen viser 26-år gamle Kevin som blir lagt i bakken av en politibetient.

Så blir anslott og slott både med knyttnever og batong.

Nå er politibetienten tiltalt, og kanskje har et overvåkningskameraet på ESO hindret et justismord.

Hendelsen har satt i gang en debatt om hva politiet får lov til eller ikke.

Du hører på forklart fra Aftenposten, mitt navn er Philippa Høyhannesborg, og i dag er det onsdag 3. mai.

I videoen som Dagblad har publisert så er vi på en ESO-station i Kongsberg.

Klocka hvert på to om natta, og så ser vi en situasjon med en venning, en vekter og to politibetienter,

og så er det noe som skjer som gjør at en av politimene giver løs på den ene i den venningen.

Andreas Slettholm er kommentator i Aftenposten, og videoen han beskriver her er fra et overvåkningskamera på en bensinstasjon i Kongsberg.

Andreas, hva skjer etter denne hendelsen?

Dagen etter kan man lese i lokalavisen lovindalsposten at to menn i 20 år er siktet anmeldt for vold mot politiet,

og det handler jo om dette basketake da, VESO.

Det politiet der forteller til lokalavisa er at en vekter på et utsted forteller at han er blitt truet på livet av disse to guttene,

og så oppstod et basketake enten med et blottøy til en politimann, og deretter valgte politiet og innlede etterforskning mot disse to.

Men så vet vi jo i dag at denne historien ser litt anveddes ut.

I videoen som Dagblad har fått tilgang på så ser man at Kevin, en vekter og en politi-betjent snakker,

men så blir situasjonen plutselig dramatisk.

Kevin blir lagt i bakken av politi-betjenten og slott igjen og igjen, både i hodet og i kroppen.

En annen betjent holder Kevin nede.

Mens betjenten slår, så prøver Kevin å komme seg løs ved å sprelle med bena.

Da trekker betjenten fram batongen og slår videre.

Også en av kompisene til Kevin som prøver å bryte inn i situasjonen, blir slott mot med batong.

Og nå har spesialenheten tiltalt en ene politi-betjenten.

Det er mye vi ikke vet om denne hendelsen.

Vi har sett en video og lest kommentarene rundt den i medierne, men vi hører ikke hva som blir sagt på videoen.

Vi har jo liten, sikker informasjon om det som har skjedd rett før.

Når dette har blitt en stor sak, må man ha med seg det at det skal være en rett sak

som skal bringe klarehet i hva som faktisk har skjedd her.

I følge tiltalen så har politimann brukt vold mot en annen person.

Han har lagt en av disse mennen i bakken og slott dem hjemta tilganger i hodet og på kroppen med knyttneven.

Og han er også tiltalt for å ha slått en av de andre med stor kraft med batong i låret,

som medførte hevels og smerte i flere dager etterpå som bestør.

Den tiltalte politi-betjentens advokat, Johan Christian Elden, sier til Dagbladet at betjenten føler seg foråndstømt.

Advokaten sier også at den tiltalte vil forklare seg i retten om hva som har skjedd.

Hele denne saken blir snutt på hodet når dette overvåkingsmaterial dukker opp.

Uten det kan man i hvert fall se for seg at de guttene hadde blitt tiltalt for vold mot politiet.

Også fordi vi nå vet at den politi-rapporten som ble skrevet ikke stemmer overens med denne overvåkingsvideoen.

Det er i hvert fall det spesialenheten skriver i sitt vetak.

Og vi vet også for det har politiet sagt at det blir slettet mobilvideor som dokumenterer hendelsen.

Og det er jo to forhold som også er veldig alvorlig i tillegg til volden.

Hvorfor er dette så alvorlig da, Andreas?

Det å gå inn og slette videoer er ikke noe politi kan gjøre uten videre.

Det krever jo en hjemmel som det heter, altså et grunnlag.

Men spesielt dette med denne politi-rapporten som er uriktig.

Hvis det stemmer så er jo det noe som er ene til å svekke den almindelige tilliten til politi-rapporter som er et veldig viktig dokument i nesten alle straffesaker.

Og spesialenheten sier jo nettopp det selv at denne saken er ene til å svekke tilliten.

Ja, men nå da Andreas, hva vil skje med politi-betjenten?

Så den ene betjenten må jo da møte retten, tiltalt for vold og ha sviktet sin tjenesteplikt som dette.

Så vet vi ikke, så vet vi at det er en annen sak som handler om dette mobilbevise som ligger til vurdering.

Det kan enda med en tiltale, det kan enda med noe annet.

Og så er det også spørsmålet om det skjer noe rundt denne politi-rapporten, men det får vi heller ikke av ut.

Denne hendelsen har skapt mye debatt og rettet søkelyse mot seg i et spørsmål.

Hva har politiet egentlig lov til å gjøre?

Etter 13 år som pilot, hoppet Kristine Lorang bokstavlittalt i det.

Følte grøndedrømmen og startet bastuppedriften Kuk Oslo, og i dag kan hun skilte med 9 bastur og 32 ansatte.

Reinskap er ikke det jeg er best på, så for meg er det opplagt at vi skal hjelpe her.

Vi har en reinskapsfører som forstår vår bransje, og de hjelper oss å ta i bruk automatiseringen,

og alle de smarte løsningene som finnes i reinskapsprogrammet TripleTex.

Vi har brukt TripleTex inn oppstart, og kan genuint anbefale det til andre.

Nå kan du prøve det veldig fleksible reinskapsprogrammet TripleTex gratis i 14 dager på TripleTex NO gratis.

Politiet i Norge har det som kalles Vols Monopol.

Nå som betyr at politiet er det eneste som har lov til å benytte seg av vol.

Men det er kunnes situasjoner som tillater nettopp det.

Volsbruken og maktmidlerne, det kan ikke være vol, det kan være pepperspray, det kan være pålegg,

mange forskjellige ting, de må alltid være forholdsmessige.

Og det betyr jo at det da ikke skal være sterkere og mer ingrippende enn det situasjonen tillser.

Så hva er politietssjobbet da i en slik situasjon?

Mange av situasjoner som politiet håndterer kan være ganske intense, folk kan være sintet, folk kan være fulle,

folk kan føle seg urettmessig behandlet.

Det som er viktig for politiet er at man ikke, politiet skal ikke eskalere disse konfliktene.

Og så er det vanskelig å si noe sikkert om akkurat håndteringen og situasjonen i forkant i denne videoen,

fordi det er jo selvsatt kontekst som ikke er med i videoen, så slik er det jo veldig ofte når man ser sånne type videoer.

Og hende at denne guttgjengen var både fullere og frekkere enn det som kommer frem.

Og guttene er jo fortsatt anmeldt for vold mot politiet, saken er ikke avgjort.

I den anmeldelsen blir det fortalt en lite annen historie enn det som kommer frem i videoen i hvert fall.

Men så tenker jeg i hvert fall at dette er et argument for at dokumentasjon av hvordan politiet opptrer

og hanterer de ulike situasjonene er veldig viktig, og da er det en ting som er i ferd med å komme på agendaen,

ikke minst som følge av denne saken, og det handler om kroppskamera.

Kroppskamera er et og slett et kamera som politifolk har på kroppen sin, og som filmer alt som skjer mens de er på jobb.

Slike kroppskamera har faktisk vært prøvet ut her i Norge.

Høsten 2015 så fikk noen politifolk i Oslo jobben med å teste det ut.

Og det de ville finne ut var hvordan både politifolk og publikum reagerte på kamerabruken.

Andreas, hvordan gikk det?

Det politifant ut var at kroppskamera kunne være nyttige av flere årsaker.

For eksempel kunne de brukes å identifisere personer under kaotisk oppdrag,

og de kunne brukes i klagesaker og anmeldelser.

Og så kan de også brukes som læring og som de kan forskes på, ikke sant, av politiforsker og andre.

Så selv sa egentlig politiet at kamera på politiene i formen kunne være et godt verktyg.

Okei, men hvis erfaringen var så gode, hvorfor har ikke politiet tatt tilbruk kroppskamera nå?

Dette er jo to delt. Det er jo mange innvendinger også.

En sånn åpenbar innvending er at det er noe annet å si på en sånn video i etter tid,

kjølig ved p-sendingen, enn å være der.

Sånn at forståelsen av videoen i etter tid kan bli ganske annerledes.

Og så er det jo et spørsmål om personvern og overvåking.

Det vil innebære at tilfellige folk også vil bli filmet i ulike situasjoner.

Også er det jo en del praktiske spørsmål rundt, skal de alltid være på, skal de skrues på i skarp eller vanskelig situasjoner.

Sånn at dette er ikke rett fram, men det er en del avklaringer som må gjøres.

Men hva skal til for at det blir tatt tilbruk da?

Nei, kanskje kan denne saken være en grunn til at man i hvert fall kommer nærmere.

Det kreves jo også en tydelig politisk vilje.

Det er et problemstilling som Storting er nødt til å se nærmere på.

I hvert fall i justisministeren, så hvis det er egentlig vilje til det i politiet, så tenker jeg at da er ballen hos politikerne.

Og et land som allerede bruker kroppskamera, det er USA.

På den måten blir alle politiets møter med civile filmet.

I flere situasjoner har kroppskamera vært sentralt og en av grunne til at vi har snakket om politivål i USA.

Det som skjedde sommeren 2020 var et eksempel på at videoer fra slike hendelser kan sitte i gang en stor bevegelse.

Tusenvis av mennesker møtte opp for å demonstrere mot rasisme og politivål flere steder i landet i dag.

Norsk og amerikansk politik kan nesten ikke sammenlignes når det kommer til voldsbruk og maktbruk.

Bevepning er et oppvart tema.

Fortsatt er politiet bevepnet, men i mange steder i USA har politiet nærmest et militært preg.

Det er jo sånn at en amerikansk politikonstabel i løpet av en dag i gjennomsnitt kan avfyre om trenter like mange skudd som hele norske politistørken i løpet av et år.

Sånn at du har en helt annen kultur og tradisjon, du har også en helt annen politiutdanning.

Jeg vil også si at læringskulturen i politi og evalueringen og viljen til å jobbe kunnskapsbasert er noen litt annet i Norge og i USA.

Hvorfor må vi ha denne debatten om kroppskamera?

Jeg tror at denne saken her i Kongsberg er jo overraskende for mange nettopp fordi den minder om en sånn amerikansk politivideo.

Det er jo sånn at politiet har veldig mange oppdragløse, veldig mange vanskelig situasjoner, har en vanskelig jobb i utgangspunktet.

Og da er det sånn at det kanskje er flere kritikkverdige forhold enn det man kanskje regner med fordi politiet i Norge har høy tillitt i likhet med de fleste andre samfunnsinstitutioner.

Men tillitten er jo ikke noe man skal ha bare fordi man er politi, det må jo være fortjent.

Og det er det politiets legitimitet vile på, sånn at kroppskamera kan være en måte å bygge denne tillitten og legitimiteten på ved å vise korten og vise hva man driver med.

Og så stoler på at det man gjør er så riktig at det vil inn i tillitt heller enda motsatte.

Andreas, nå ble jo denne hendelsen filmet helt tilfeldig av et overvåkningskamera. Kan det tenkes at det skjer flere sånn hendelser som ikke blir oppdaget?

Ja, det er jo et veldig godt spørsmål og det tror jeg er veldig mange stiller seg nå.

Og det viser jo litt problemer med å ikke ha en sånn systematisk dokumentasjon som du ville hattet med for eksempel kroppskamera.

Fordi jeg ville jo svare på det spørsmålet, i hvert fall i prinsippet være nei.

Alle disse hendelsene om det så er flere ville vært fanget opp og man ville viste om det.

Og det vil i hvert fall etter mitt syn vært mer tillittvekkende enn en situasjon som vi har nå.

Vi vet at det har skjedd noe som mange lar seg sjokerer over og så er det ingen som egentlig kan si helt sikkert at dette ikke skjer andre steder.

Denne problemstillingen er jo ikke helt uproblematisk.

Man må finne ut alle disse praktiske detaljerne som vi har vært inne om.

Det er klart det koster penger, men så er det å åpenhet og tillittvekkende arbeid koster penger.

Men spørsmålet er egentlig heller om politiet har råd til å la være.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten. Det var kommentator Andreas Slettholm som forklarte deg i saken.

Du har hørt lyd hentet fra NRK, CNN og politiet i Minneapolis.

Denne episoden er laget av Vien i Førland, Olaf Eggersvik og meg, Philip A. Johannesborg.

Resten av forklart er Synø Søhol og Anders Weberg.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.