Forklart: «My AI»: Det som skjer nå, er større enn du tror
Aftenposten 4/17/23 - 16m - PDF Transcript
Hva skal jeg spise til middag i dag?
Hvis du bruker Snapchat, så har du sånn synligvis fattet med deg.
Hva må du lage en deilig vegetarisk lasan?
Du kan lage en saus av tomatløk, hvitløk,
I det siste har du duktet opp en ny fire i appen.
En liten robotling med figur i toppen av fiden din.
Mai AI som den kalles er en pratebott som i folke Snapchat
skal være din virtuelle venn.
Til irritasjon for noen, men til god hjelp for andre.
Og med denne funksjonen har Snapchat gjort kunstintligens
tilgjengelig for alle brukene sine.
Men hvor nyttig er den egentlig?
I dag er det 17. april, jeg heter Cynne Søholl,
og du hører på Forklarts.
Mai AI som vi på Norsk kaller for en kvm,
det er Snapchat's nye samtalerobott.
Den ble jo tilgjengelig i Norge nå i påsken,
og så det er en slags assistent eller en venn da
som du kan spørre om hva som helst.
Mina Madeleine Nystuen er journalist i Aftenposten,
og siden påske har hun brukt mye tid på å snakke
med den nye pratebotten.
Man kan jo bruke den på jobb, for eksempel til å
oversette korte tekster, det har jeg gjort av og til.
Og så er det jo rasker enn å google da.
Den kan svare på fakta spørsmål som hvem som er
ordfør i Oslo, men da er det også veldig viktig
at man dobbelkjekker svaren når man får.
Og så kan man også spørre hvilke gaver som passer
en treåring eller reisetips i Europa.
Men den skal også gi følelsen av å være en venn.
De fleste har jo hørt om chatgbt.
K-i-vennen er jo basert på den, men den er noe justert da.
Frem til nå har det ikke vært rett frem å bruke teknologien.
For det første må man lage en konto på nettsiden
til chatgbt.
Og for det andre får man ofte problemer med å
komme inn på siden, fordi det er for mange
som bruker den samtidig.
Men med Snapchat-lansering har kunstintligens
blitt tilgjengelig for veldig mange flere.
Halvparten av alle nordmenn bruker Snapchat daglig
og nesten alle voksne under 30 har appen.
Med andre ord har kunstintligens
kommet inn i folks lommar og vesker.
I folke Snapchat skal den svare da på en underholdende måte.
Så når jeg har brød den, så synes jeg den prøver å
fremståle litt med jovial og alltid med en liten
personlig touch på slutten.
Snapchat mener jo at det her skal gi følelsen av å
ha en venn og at de kan snakke om hva som helst.
Men så har det jo vært noe som kanskje ikke burde snakket om.
Ja, for lanseringen har det ikke vært helt problemfra.
Da folk begynte å bruke den, visste det seg at den delte
ganske tvilsomme råd.
Washington Post lette meg som de var en 15-åring som
skulle ha fest da de skjøtte meg med KJVN.
Og da fikk journalisten råd om hvordan man kunde
skjule cannabislukt.
De skrev også om en forsker som utgav seg for å være
en 13-åring som skulle ha sex for første gang
med sin 31-årig gamle kjæreste.
Da kommenterte KJVN alders på sjelden, men gav også råd
om hvordan man kan sette stemningen med Stiharin Lys
for å gjøre anledningen mer spesiell.
I tillegg gav den også råd om hvordan 13-åringen
kunne løyve til foreldrene sinne for å late
som det var en skoletur.
Dette skjedde i mars, men i følge Snapchat
så gir den ikke sånn råd lenger.
Etter dette sa Snapchat at det jobbet med å
forbedre pratebotten.
Og så kom en justert utgave.
En utgave som er veldig politisk korrekt.
Nå oppfordrer den ikke til deg det helt hatt
og skriver at det er både ulovlig og farlig.
Enkelt et tema vil den rett og slett ikke snakke om.
Generelt så har KJVN blitt langt mer politisk korrekt.
For eksempel så forteller den gjerne en vits om Jesus,
men ikke om alla.
Og den vil heller ikke vitse om transpersoner eller skjæve.
Dette har ikke Snapchat kommentert så langt.
I tillegg til å dele politisk korrekte vitser
så kan man bruke den til helt verddagslige ting.
Jeg har brukt mye til å lage treningsopplegg.
Det er personlig for meg da.
Og så brukt den til å lage ukensmeny
med handleliste.
Og så sjekker jeg hvilke forskjellige studieteknikker den anbefaler.
Så da kan jeg spørre om et treningsopplegg
hvor det ikke er så intensivt.
For jeg er ikke så glad i å trene det hart.
Tre til fire ganger uka, som da er yoga eller jogging
som jeg liker veldig godt.
Og så kan jeg igjen si at jeg ikke vil bruke en time
på å gjøre yoga og jogging.
Kan du kutte den ned litt?
Da justerer den.
Og til slutt så kommer jeg fram til et svar som jeg synes er fint.
Og da har jeg det.
Og så er det ferdig.
Kanskje tenker du at treningsprogrammer og handlelister
ikke er en så stor greie?
Og kanskje har du selv prøvd Snapchat's nye funksjon
og sett at svaretene du får
de henger kanskje ikke alt helt på greip.
Så hva er så stort med dette da?
Jo, nå har forskerne oppdaget noe helt nytt
med den kunstjentlig gjensten
som virkelig får dem til å spare opp ennene.
De fleste gleder seg til feripengene,
men hvordan fungerer egentlig ferieloven?
Reinskapsfører Tine Hamernes i triple-tex.
Hva bør arbeidssiver sørge for?
Du burde legge til rette for at de ansatte kan ta tre uke sammenhengende ferie
og at alle ferieavvikleres i løpet av året.
De fleste bedrifter av fem uker.
Med triple-tex-appen kan de ansatte registrere ferie,
holde full oversikt over antal feriedager til gode
og mot av lønnslippen uansett hvor de er.
Prøv det veldig fleksibe reinskapsprogrammet triple-tex du også
på triple-tex, enn nå skråstrek gratis.
Jeg er vant til at ting skjer fort for i jobben min.
Det skal være helt i forkant av teknologiutviklinga,
men det som skjer nå, det er helt vilt.
Det kjennes sånn at det bare skal gå fortere og fortere.
Per Kristian Bjørkeng er teknologi-sjonalist i Aftenposten.
Og siden chatGPT kom, så var han nesten utelukkende i jobbet
med å utforske og snakke med teknologien.
ChatGPT, da, er egentlig veldig mye av den samme
språkmodellen som brukes i denne pratebotten fra Snap.
Det har vi sett, og det er alle kjent med nå,
at den kan jobbe både svaret på spørsmål og skrive,
formulere seg både på norsk og på engelsk.
Den kan oversette og vurdera ting.
Men det er et viktig felt som har vært tatt ut.
Det har vært forbeholdt oss mennesker til nå,
og det er det som vi kaller for synfornuft,
eller egentlig evn til å forstå og resonere
selvstendig, og ikke bare gjenta på måte det du har
i treningsmåteret, som disse modelene her har.
De har ikke chatGPT kunde, frem til nå.
Ja, for hit til har det vært mye klipp og lim fra internet.
Pratebotten har blitt samlinget med en pappegeie
som bare gjentar informasjon,
men nå mener forskere at den kan resonere.
I en ny rapport fra Microsoft så omtager de
det som vi kan kalle for fremvoksne egenskaper
i den som da kallas GPT4 som er neste generasjon.
Følge den som kan denne nye motoren i chatGPT
og gjøre ting som eksperterne faktisk ikke anter
at det var mulig.
Det som er så spørrt er at de selv utvikler den,
ikke vet nøyaktig hva som foregår.
Det er helt mærkelig.
Siden ingen vet hvordan mennesker gjerne egentlig,
hvordan vi tenker å resonere,
så kan de heller ikke bare programmere inn
en sånn typ oppførsel som resonering for eksempel.
Men likevel så viser det seg nå at sånne egenskaper
da vokser frem.
Det er litt morsomt egentlig.
Her er det et eksempel som synes var veldig talende.
Du gir denne oppgaven.
Du har en bok, en laptop,
ny egg,
en flaske og en spiker.
Nå kan kanskje...
Lytte den, kan kanskje sette på pause nå.
Se klarer du å få stabla dette her i hovedet oppover andre
sånn at det står stabilt.
Det blir da GPT-4 spurt om.
Så programmet får en vanskelig oppgave.
En oppgave den ikke kan løse ved å søke på internet.
Så hvordan stabler man best en bok, en laptop,
ny egg, en flaske og en spiker?
Fanta-løsningen, det gjorde GPT-4.
Det som har tenkt i dette å komme frem til er at
det egne som er nøkkelen her, hvordan skal man få stablet egne?
Man lager en eget nivå med egg mellom laptopen og boka.
Det betyr egentlig at den kan tenke selv.
Per Christian ville selv teste hvor intelligent denne teknologien var.
Så han bør GPT-4 om å programmere et dataspill.
Og det den leverter var mye mer enn han forventet.
Ja, det tok kanskje et par timer med frem og tilbake for å få det å funke.
Men den lockede et helt dataspill på flere hundre kodlinjer
for en person som ikke kan programmere.
Det kjennes jo som om han er en slags utrolig fersk spildesigner
som ikke kan programmere, men som har ansatt en ekstremt kompetent og god programmerer.
Og det er litt sånn at vi nå egentlig bør begynne å tenke på
de her maskinen på denne måten som en slags kollega.
Og jeg tenker litt sånn at mens vi ser på den gamle chat-kapiteter,
som er mer som en assistent, så er denne neste generasjon
som du aldri kan få tilgang til hvis du betaler for det.
Det er mer som en kollega.
Og på NTNU kaller det her for hybridarbeid.
Det er menneske og maskin jobber sammen, men mer på like fot
enn om det bare er en assistent.
Hva er det chat-kapiteter 4 ikke kan nå?
Når man hører sånt, så er det lett å tenke at herlighet er den inn i der.
Hva er den ikke kan?
Og det er av de 6-7 ulike elementene som intelligens består av,
så er det bare ett som den definitivt ikke kan,
og det er å planlegge, spesielt da på lengre sikt.
Det kan ikke egentlig sette seg noen egne mål.
I tillegg har den fortsatt en styrk tendens til å halisonere,
så kallet lyve, selv om det er redusert og bedre,
så man må fortsatt ha alt som sier seg med en klippe salt.
Men likevel er det store fremskrit her,
hvordan vil denne intelligente maskin hjelpe vanlige folk?
Det er på en måte håpløst å gi konkrete eksempel,
og nesten alle vil bli påvirket på forskjellige måter,
og bare spør folk som har begynt å bruke dette her,
de vil ofte gi forskjellige svar.
Og ofte er det så egentlig begrensningen at man ikke selv er tenkt på at den kan brukes til noe.
Fra min egen hverdag er det jo for eksempel mange lister som bruker det,
bare for å komme forbi en skrive spare,
det kan være forfattere også, som kommer i gang ved hjelp av, for eksempel, chatgapet eller
hvis du skal holde et fordrag eller en presentasjon.
Jeg har selv fått hjelp faktisk til å skrive en titel av GPT4,
som var forferdelig vanskelig stoff, den kunne hjelpe meg,
og jeg skal jo presentift være ganske god til å skrive titeler,
likevel så hva av nytte, eller for å ikke snakke om å være dislektikere,
som vil ha veldig stor nytte og kunne formulere seg mye bedre.
Det er typisk i starten avsøk at jeg ikke har slutt å bruke Google,
men i startfasen når du ikke helt vet hvor du skal,
hva du skal be om, slik at du skal planlegge en reise,
men det skal være små barn med, hvordan du skal gå frem for å få råd om det,
eller du skal spise sunnere, men jeg vet ikke så mye mer om dette her.
Hjelp meg i gang, og her er det som viktig å huske,
jo mer komplisert egentlig forespørseln din er, jo bedre blir resultatet.
Så det er egentlig motsatt hvordan vi er vant å tenke på fra Google.
Selv om det er mange fordeler med en pratebott, så er det et stort dilemmet for teknologien.
På den ene siden kan det nye tvilsomme råd til barn som kan få uhellige konsekvenser,
men på den andre siden oppstår det et nytt problem hvis chattebotten skal unngå
sånnne potensielle feller. Den kan bli for politisk korrekt.
Problemet med det er at det også blir dummere.
I denne store rapporten på 140 sider om GPT-4 blir det tydelig at hele denne språkmodellen blir dummere,
fordi den trenes til å ikke støte noen.
Der har det skjøtt da mange ting den ikke kan si, så dette blir et nytt dilemmet som vi og de som utvikler dette står i.
Vi måtte finne en balance mellom noe som er nyttig, smart, litt farlig teknologi,
og noe som er mindre nyttig, mindre smart, men politisk korrekt.
Du kan ikke få alt på en gang.
Den som finner den riktige balansen kommer til å gjøre det godt, det er helt klart i dette nye teknokappelløpet som nå er i gang.
Det store spørsmålet for SNE blir selvfølgelig om de har plassert seg riktig her.
Du har hørt en podcast fra Aftenposten.
Det var journalistene Mina Modellén Nystuen som snakket om Mai AI og Per Kristian Bjørkeng om utviklingen av chatgepetifire.
Denne episoden er laget av producent Olaf Eggersvik og Mai Synne Søholl.
Resten av forklart er Anders Weberg, Jenny Førland og Philip A. Johannesborg.
Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.
Snapchats nye pratebot «My AI» har gjort kunstig intelligens tilgjengelig for alle. Men hva skal vi bruke den til? Journalist Mina Madeleine Nystuen har fått mye nytte av den. Men teknologijournalist Per Kristian Bjørkeng mener den virkelige revolusjonen ligger i en helt annen KI-nyvinning.