Ta Kommandoen med Geir Aker: Mayoo Indiran

Pst, det er meg, en av trunkkvist her. Han fra 198 land.

Nå har jeg lagd en 198 land app, hvor du kan sørre rundt på forskjellige kart og lære masse om forskjellige land,

og du kan årene å fixe med det, og sånn hele her med quizser, hvor du kan teste der selv mot resten av Norges befolkning.

Du kommer inn på toppliste, så du kan se hvordan du gjør det i Geografi Quiz.

Plus at du kommer en daglig utføring, dagens utføring, kan du teste der selv.

Etter hva? Det er en utrolig bra Geografi app. Relativt lullet å pakke.

Prøv en sånn 7 dagers gratilkredje, og hvis du liker den, så kan du betale det under et kron om dagen, så har du en full life.

New activation and upfront payment for 3 month plan required. Taxes and fees extra.

Additional restrictions apply. Cementmobile.com for full terms.

Well, well, well. Shopping for a car?

Yep, Carvana made financing a car as smooth as can be.

Oh yeah?

I got pre-qualified instantly and had real terms personalized just for me.

It doesn't get much smoother than that.

Well, I got to browse thousands of car options on Carvana, all within my budget.

It doesn't get much smoother than that.

It does. I actually wanted a car that seemed out of my range, but I was able to add a co-signer and found my dream car.

It doesn't get much...

Oh, it gets smoother. It's getting delivered tomorrow.

Visit Carvana.com or download the app to get pre-qualified today.

Og prøver å finne fornuftige løsninger på det som er vanskelig.

I denne podcast-serien så inviterer jeg kjente mennesker som jeg er litt skjerdig på for å bli bedre kjenn,

og for å finne ut hva de strever i hverdagen.

Og hvordan de har valgt å løse vanskelig ting i livsitt.

Og det kan vi gjennom at jeg også kan bidra med et og annet tips.

Jesen i dag heter Majo Indiran, og det er kjent for den norske folk gjennom sin deltagelse i realityprogrammet Paradise Hotel i 2016.

Seineret svarer mert med på TV-programmet som kompandir Levrisen og Sofa,

siste nemte, satt den sammen med sin gode venn, Abu Abu Bakar.

Men i tillegg til en blomstrende TV-karriere så har også vært mye dramatikk i elive til Majo.

Han har blitt sikta for grov narkotikakriminalitet, og han har sitt i fengsel,

og selvom saken Seiner ble hendlagt så saksøkte Majo staten for et miljonbøløp, fordi han menet at han var oskyldig.

Takk for siste Majo. Det begynner å bli en stund siden nå.

Ja, det blir to år.

To år? Ja.

Og da møttes vi uniform.

Det gjorde vi.

Eller ikke egentlig, da vi var på finalefesten, og da hadde vi på å strespegge to år.

Ja, vi hadde det.

Vi hadde faktisk det.

Men hvordan var det for deg å gå uniform, da?

F-syns, og det å ta på seg uniformen var veldig stass.

Jeg bare kjønte ikke hva det innebørte å bære den.

Men ja, man får realitycheck, og skjønner at det ikke bare er kult, det er tøft også, det er hårdt også.

Og så fikk du det i svart uniformen også, til paraden.

Stemmer.

Og det var litt ekstra stass.

Ja, det var stass.

Ja, de var skikkelig fine.

Da følte jeg meg pynt.

Ja, det tror jeg faktisk, og jeg så det på deg at det da bare lysede og var strakt til ekstra opp.

Ja, men det var også fordi de andre klærne vi hadde var så skittende, og det hadde blitt brukt i mange dager,

så når vi fikk noe pente å rente, så følte det seg litt ekstra godt ut.

For han er så sittere en kraftig karr.

Han er høy, han er muskuløs, han er trenet, han liker å trene.

Og så vet vi jo det at det finnes en myk side også.

Og den er du ganske god venn med, den myke side er du kunne?

Jo, jeg liker den sideen av meg mer enn jeg liker den muskuløse og den med den tøffe ytre,

fordi det er bare en fasade, det er ikke den jeg egentlig er.

Så jeg hjelper ikke folk i møte med meg, for det er der at det er fort å dømme meg til å tro at det enten er en kjeltring,

eller at det er en bad guy.

Men det er jeg ikke.

Men heldigvis, når jeg åpner munnen, så skjønner folk fort hvem jeg er.

Jeg har alltid vært sånn, og så var du snill, var du snill, gutta, du var lite nå?

Nei, men da hadde jeg et helt annet ytre også.

Ja, ja.

For det har snudd.

Når jeg var yngre, så var jeg ikke så snill,

men da hadde jeg ikke det tøffe ytre, så jeg følte jeg måtte være tøff.

Ja, så må du gi på litt ekstra for å nå opp?

Ja, for å få respekt og ennørkjening, for å ikke bli tullet med.

Men nå trenger jeg ikke det.

Jeg vet at jeg får respekt og ennørkjening uansett.

Jeg får oppmaximhet.

Jeg trenger ikke å være den tøffe.

Og jeg vinner ingenting på å være tøff.

Jeg trenger å være tøff i situasjoner, der jeg virkelig trenger å ta meg sammen.

Og ikke tøff med mennesker.

Ja.

For du har vokst opp på ståvner, og som var å vokse opp der?

Det var fargerikt.

Du får litt av alt på ståvner.

Du møter alle slags mennesker.

Mennesker fra ulike miljøer, kulturer.

Og så har vi det samme da, at vi er fra ståvner alle sammen.

Det samme holdet var også veldig spesielt på ståvner.

For er du fra ståvner, så passer de andre på ståvner på deg.

Så det er en greie om at det er et vi der.

Vi er som vi fra ståvner.

Resten av Norge, Oslo ser også på oss som de på ståvner.

Ja.

Så det var sånn i barnaven også.

Ja.

Da du var liten, så var det viktig da å få en plass i venningen.

Og fikk du den gratis?

Ja, jeg hadde ikke vanskelighet til å få meg venner.

Nei.

For jeg var fargrik.

Så jeg tror man fant hverandre.

Og det var ikke noe vanskelig det.

Men jeg skjønte ikke hvem menneskap som var bra,

og hvem som var dårlig, og hvem som hadde dårlig inflytelse på deg.

Nei.

Hvordan skjønner man det egentlig?

Det er ikke alltid at mamma og pappa kan si hvilke venner vi bør ha.

Vi må på ettervis finne utsjøl.

Men de sier det veldig ofte år, kjønner du?

For dem ser ting vi ikke ser.

Men vi hører ikke på dem, for vi tror at de ikke kjønner noe,

og de vet ikke hva vi går gjennom.

Og akkurat når du får deg kjærest og du tar med hun til pappa og mamma,

sier de, er ikke du litt for unge nå?

Så har de en god mening bak det, men vi er blinda, vi ser det ikke.

Ja, det er veldig interessant, for jeg tror også,

at foreldrene og Orus, hvertfall de foreldrene som følger med på barna sinne,

og venner og sånn, de har en grei for mening om det her er en fornuftig ven å ha,

eller om det kan bli treppel da.

Ja, foreldrene mine har aldri tatt feil når de har sagt at det venskap er usundt for meg.

Nei.

Det har viset seg i senere tid nå. De har alltid rett.

Hva tenker du om det?

De kjenner sødnesyn, men så kjenner de mennesker.

De har levd lenge nok til å klare å se ting som jeg ikke klarte tidligere.

Så det har jeg prøvd å lære fra dem å ta med videre.

Og det er ofte sånn at når vi ikke skjønner det, jeg gjør ikke.

Så skjønner vi det senere.

Og så kan vi si at jeg husker at mamma faen sa det.

Og de ikke er dårlig, så de hadde du rett.

Hvorfor er det så vanskelig å gi de rett når vi er unge da?

Fordi alle mennesker vil at vi skal ha rett.

Alle kjenner på det.

Barn, voksne og gamle, alle vil ha rett.

Jeg skal ikke bli fortalt, men dette vet jeg selv.

Ja.

Det er en fin sak ved det, for det er sånn man lærer og feiler og vokser.

Men jeg skulle gjerne ønske jeg hadde hørt mer på mamma og pappa.

Det skulle jeg faktisk.

Håper at de hører på her når denne episoden er ute, så kan du få det.

Men du har kanskje sagt det også til de?

Ja, jeg innrømmer det.

Jeg sier litt i dem hele tiden at jeg er kjempegleder for at jeg har dere.

For det første var muligheten å vokse opp i Norge.

Det er fantastiske landet her.

Hadde du sikkert vært fisker i Sri Lanka, hvis ikke.

Så veldig glad for det.

Og så sier jeg også til dem at dere ser ting.

Det er sånn, de første ganger jeg drakk og kom hjem, husker jeg mamma,

og kunne se på meg at det var noe som ikke stemte.

Selv om jeg prøvde å oppføre meg og virke helt normalt,

så hadde tygges og perfume alt mer lert seg hjelp.

Det kunne jeg se på det uansett at det var noe som ikke stemte med sønnsyn.

Og det er fantastisk å ha så noe i foreldre som blander seg.

Men på en god måte.

Absolutt.

Jeg er veldig heldig der at foreldrene mine alltid har tatt tak i meg.

Det har gjort at vi har hatt våre kamper om ulike meninger.

Men det har også gjort at vi har blitt kjent med hverandre.

De kjenner reisen min på ærlig vis.

For jeg har ikke skjult hva jeg har vært gjennom av faser.

Fordi dem har alltid vært der.

Men det er også fordi fremtid jeg var 27 så botte jeg hjem oss mamma og pappa.

Så kanskje det var derfor.

Men det har vært koselig.

Jeg vet jo jeg angrer ikke på den tiden.

Fordi jeg vet at jeg ikke får den tilbake.

Så jeg er veldig glad for at jeg fikk mange år i denne samme tak.

Det er sant.

Har du lært noe av foreldrene dine som du kunne ønske at du blir kjent igjen som?

Når du eventuelt blir pappa?

Ja, at verden er urettferdig.

Ikke ta ting personlig.

Ja, interessant.

Hvis vi tar alt personlig, hvor havner vi da?

Da havner vi med å straffe oss selv.

Vi har å klandre oss selv.

Vi har å ikke behandle oss slik vi fortjener å behandle oss selv.

Du snakker ikke til deg på samme måte som du skal.

Og det gjør noe med alt i livet.

Alt du møter hverdagen din, livet ditt generelt.

Det påvirker alt.

Det blir veldig tungt å bære da.

Du var første gang du var kjent for hele Norge, så var det gjennom Paradise Hotel i 2016.

Det stemmer.

Det må ha vært en spennende opplevelse for en ung mayo.

Ja.

Og de som kjenner meg, de vet du at jeg ikke er en typisk Paradise Hotel-deltager.

Hvertfall ikke det gamle konseptet.

Nei.

Men det var gøy.

Ja.

Jeg ville aldri gjort det igjen.

Og hadde jeg visst hva jeg ikke til, så ville jeg ikke gjort det da hele, tror jeg.

Nei.

Men jeg vil ligge glad for alle mulighetene den deltagelsen har gitt meg.

Ja.

Hvis ikke så hadde jeg ikke sittet her og pratet med deg nå også.

En deltagelsen.

Så jeg vil ligge glad for mulighetene, men jeg kunne vært foruten.

Ja.

Ja.

Det som blir kastet ut i Rampelysesånd, det har jo en pris.

Det er nettopp det.

Hva har priset vært for deg?

Det har vært alt.

Jeg måtte betale dyrt, med følelser, økonomisk, med mennesker.

Ja.

Jeg har betalt mye.

Ja.

Og jeg visste ikke dette her.

Det er litt av grunn til at jeg sier at jeg hadde ikke gått inn for det.

Der som jeg hadde visst hva alt bagasjer som følgte med innebærer.

Nei, for her kunne ikke mamma opphåppe bistå.

Her visste ikke mamma opphåppe at dette var lurt eller ikke, for det var en utkjent verden.

Helt riktig.

Så de så gutten sin som hadde lyst og sa, ja, ja, herregud, gjør det du.

Før andre fortalte dem at det programmet er bare fyld og seks.

Men jeg, deltagelsen mindre i seg, kom det.

Nei.

Og det er jeg veldig glad for.

Ja.

Men jeg annte jo heller ikke hva jeg gikk til på samme måte som kanskje de andre deltagene i ordet.

Hadde ikke noe sånn, jeg skal bli kjent eller jeg skal være det den som får mest TV-tid.

Jeg tenkte ikke sånn i det hele, at jeg skulle bare kos meg.

Ja.

Det var kanskje derfor jeg også er i rampelysen nå, da.

Ja.

Panske.

Ja, for det er forturt å bli litt brukt opp hvis man prøvde alt for hørt, da.

Ja, og så selger man Shaila si, og mennesker ser om det er ekte eller ikke.

Om du bare gjør ting for oppmerksomhet for TV, eller om du er kjont på ekte.

Og det er vanskelig, fordi jeg har til hele konceptet handlet om å underholde TV-publikum.

Og så skal man samtidig bare ta særskere og egen integritet.

Det er jo balansegang, og det er ikke tidligere i 20 år, så er man ikke mestere på det akkurat.

Nei, og jeg kan jo si det at jeg vokste veldig mye etter den deltagelsen.

Men før den deltagelsen, så var jeg kanskje ikke helt der jeg skulle vært mentalt for alle der.

Men jeg vokste masse etter det, for da gikk jeg inn og mange ting som fikk meg til å vokse.

Men det gjorde jeg ikke før det. Jeg vokste jo da også.

Men følelsesmessig, og så var jeg ikke så kjent med meg selv, for livet hadde ikke bytt på vanskeligheter.

Og da er man ikke modende rett og slett?

Nei, man må få en utryne før man står opp sterk.

Og det har du fått, har du ikke det?

Ja, jeg har fått flere.

Hva er ditt forhold til rettferdighet med jo?

Jeg kan være så rettferdig jeg vil, men jeg kan ikke forvente fra andre av de som skal være det samme.

Nei.

Nei.

Hvordan reagerer du på uretferdighet da?

Det er spørgsetting og hvilke roller jeg har når det foregår rundt meg.

Men hvis det er tryggere om hyvelser, så vil jeg bryte inn.

Hvis det er så mye det er det, så vil jeg helst bare ignorere det å gå under.

Fordi det går på sikkerheten min og friheten min igjen.

Så jeg vet at jeg har styrket nok til å kanskje håndtere hvilken som er en situasjon,

men politiet vil ikke kanskje høre på min story og være på min side når handlingen er gjort.

Så jeg utsetter ikke friheten min for noe som helst.

Det er veldig bra for at i noen konflikter, så er det smarteste man gjør.

Det er å ta et skritt tilbake, altså bort fra det konfliktorienterte,

istem for å skulle stupe inn i situasjonen og prøve å løse den

når man kanskje er full av følelser og litt tunnelsyn.

Da kan det fort gå dårlig.

Jeg vet at jeg klarer å kontrollere meg,

men jeg kan ikke kontrollere noen andre, men mindre dem får en slakt frukt

av å se meg og trekke seg under og så videre,

men jeg kan ikke ta den chansen, for jeg vil helst ikke utøve vold.

Jeg vil ikke bruke styrken min sånn,

og da er det best å avse situasjoner og gjøre en vurdering.

Og det har gått veldig bra hit til.

Det er jo mange i Norge nå som etter hvert kjenner Bob som en figur,

som er ganske stor og sterk.

Og du har jo møtt Bob.

Det var ikke noe hyggelig å møte.

Nei, det var det ikke.

Jeg måtte jo bekjempe denne Bobben.

Men jeg husker at dette er så veldig godt, Ger.

Husker før dette møte med Bob, så var jeg så fra meg.

Fordi jeg visste at nå må jeg kanskje utøve vold,

og da var jeg skikkelig langt ned i kjelleren,

så husker jeg samtalen med deg,

der du sa, hør godt etter hva du får av beskjen,

og ikke få tunnel siden.

Hør etter.

Du må bekjempe den.

Det betyr ikke at du skal utøve vold.

Og det hjelp så syk da når du klarte å åpne det sine mitt.

Så jeg glemmer aldri.

For vi har jo gjerne en forestilling om hva det innebærer.

Og vi velger ofte ord av årets mer og mindre bevisst,

og det også slå ned Bob.

Det valgte det vi sa.

Vi sa, bekjempe.

Ok, sett den ut av spill da.

Låsen inne på drom.

Det er så mange muligheter.

Så det er greit å vite hva som ble sagt.

Hvilken sjef fikk vi?

Forståelse og tolkning av hva som blir sagt,

har veldig mye å si.

Når man er litt stresset og sånne ting,

så hører man ofte det man vil høre,

eller det man tror man hører.

Jeg tror det er det som skjedde med meg der,

for da tok det overhånd.

Men når jeg fikk tatt meg tilbake,

og du fikk pratet med meg og sånne,

så fikk jeg jo en helt annen tilnærming til det som ble sagt.

Vi hadde lyst til at du skulle se på det som en oppgave,

og ikke som en fight.

For din referanse til å slåss,

det var jo nå du ikke var så veldig fornøyd med i livet ditt lenger,

og slåss litt når man er gutt og jente i tidligere alder.

Ikke alltid det er så kritisk,

men jo større man blir,

og mer muskler man får,

så blir det tidligvis farlig.

Ja, jeg tenker alltid det verste kan skje.

Det holder meg å dytte en,

og den snubbler og faller og slår bak kode,

så kan den enten falle i koma,

eller med brekkenakken,

det verste kan skje.

Lite skattil.

Ja, og jeg vil helst ikke utsettes for det,

fordi jeg vet hva konsekvensen av det er.

Du har jo blitt møtt av politiet,

altså du har blitt hent av politiet,

var det 2016?

Det setter til 2016.

Hvordan opplevd du det?

Beldig behagelig.

Det var nytt for meg,

å bli omringet så mye av politibiller.

Jeg har sett mange politibiller kjøre forbi,

og har blitt stoppet flere ganger,

men den opplevelsen her var veldig andre ledes.

Men jeg må jo nesten si at det var noen av de som pratet veldig pen til deg,

fordi de kjønner også kanskje at dette er nytt for deg.

Men du møter på alle slags mennesker,

noen håndterer det stresset,

den oppgaven de får av ledensiden å gå på å grippe noen,

noen blir litt stresset av det,

så jeg kjønner også at de jobb kan være litt redde å stresse,

men det er noen som håndterer det veldig bra,

for han ene som snakket til meg var veldig fin med meg,

og det hjelpte meg ganske mye å huske på den bilturen.

Når de frakte meg fra Lønnskoog til Gløtsela på Grønland,

så husker jeg det veldig godt.

Jeg har klart ikke å tenke sånn da,

men jeg har alltid tenkt på dette her i etter tid.

Herregud, det var ikke alle som var kjipe mot meg.

Det var jo noen som visste forståelse for at det kanskje denne gutten her

ikke har noe å gjøre som han sier,

og behandlet meg deretter.

Jeg synes at det er fint å tenke på,

at politiet er jo en tatt,

det er jo politiet som navn er jo,

men avbake disse uniformene som finnes det jo mennesker,

som helt klart håndterer situasjonen forskjellig,

basert på disse forståelse av hva som skjer i øblikket.

Du var vel ganske trend da?

Ja, jeg var veldig det,

men ikke så stor som nå,

jeg var nærmere kanskje 87 kg og 90 kg,

nå er jeg på 100 kg.

Men da var jeg veldig trend,

men jeg tror ikke det var det jeg gikk på,

for jeg hadde på meg 20 vinterjakke,

og det var ikke syngelig om jeg var trend eller ikke,

så jeg tror ikke jeg er klart å sende noe signaler sånn sett,

men jeg tror det bare hadde noe med omfang av saken

og hvor seriøst den var.

Jeg tror det er det som kanskje stresset det mest da,

fordi de var ikke redde for hva som kunne utspille seg og sånt.

Og det er ikke alltid vi vet,

men noen ganger så handelig over det om den totale sikkerheten,

at det er så mange.

I fall det skulle skje noe,

så må du da på et eller annet vis passe på at det går bra.

Når tenkte du på mamma og pappa i denne episoden der?

Først jeg gjorde det,

når jeg så at jeg ble fulgt av en politi i bil,

som bak meg så ringte jeg mamma for å høre om hun har det bra,

og så sa jeg at nå kommer vi til å bli på og grepet,

for da hadde jeg fått en telefon om at lillebommet var på og grepet,

og at de er etter oss nå, og de hadde hørt det.

Så da skjønte jeg hva som skulle skje,

så da jeg parkerte på ellerskjøp og skulle inn der for å kjøpe gaven,

så ble vi på og grepet,

men da hadde jeg allerede forhørt meg med mamma,

at hun hadde fint av sånn at hun var informert i hvertfall hva som skulle skje.

Men jeg trodde med sannsynlig at jeg kom til å komme ut dagen etter.

Jeg vet ikke, jeg hadde en sånn god tro da,

fordi jeg visste at jeg ikke hadde noe med dette her å gjøre,

så de kommer til å sjekke ut dette her.

Det her skjønner jo de.

Det er bare å se på telefonrapporter,

og overvåkningsbilder, spaningrapporter.

De må jo kjønne at jeg ikke har noe med dette her å gjøre.

Det er bare det med at hvis de har jobben siden nå,

så kan jeg komme ut i morga.

Det var sånn jeg trodde da, på vei til glatt selve.

Men det var ikke sånn.

Jeg kjønner ikke.

Nei, jeg ble først varetekstfinkler i fire uker

med brev og besøksforbud.

Også fire nye.

Men da fikk jeg gå ut etter to.

Nei, etter tre uker.

Så du satte i syv uker?

I syv uker totalt.

Med brev og besøksforbud.

Og da har du jo bare sånn fire timer

utenfor din selvsel som fritid.

Og de fire er det sånn,

en time besøk av pres,

en time kanskje på biblioteket,

kanskje på gymsalen.

Mye eller en tid?

Ja, det får du nok av.

Men det er den perioden jeg vokste mest.

For så mye alene tid,

tok jeg meg aldri tid til

før det.

Fikk jeg aldri før det.

For da var jo løpet

stopp, dra på trening, dra på jobb,

kom igjen fra jobb, dra på trening,

spise, preppe mat,

møte venner, møte kjæreste,

ekstra, ekstra.

De tingene der skjer hele tiden.

Jeg hadde hodet det,

så det var ikke sånn at jeg sitter hjem

og hører på rolig musikk.

Jeg gjorde det nå,

men da hørte jeg på rolig musikk

og slappet og fikk stedden.

Følge sånn, det var ikke det.

Men fengsjil gav meg masse tid

til å reflektere over livet.

Handlingene mine,

hvem jeg var,

hvordan jeg tok meg ut,

hva jeg gjorde med

populariteten som kommer

perideshotel.

Alt dette her fikk jeg reflektert rundt.

Så det også har tid alene

å ha skjerm mobil,

og så videre.

Det er noe bra med det.

Det er noe sunt.

Jeg sier ofte at

disse reality-deltagelsene mine,

de minner meg litt om fengsjil.

Ja.

De gjør det.

Hvordan?

Fordi du har ikke tilgang til

utenomverden.

Du lever i regime som blir

satt opp for deg.

Du har ikke tilgang til å snakke

med familien din.

Du får ikke vite noe

om hva som foregår utenfor.

Du er der inne i det fengsle.

Så ja.

Det er noe bra med å være

alene også.

Det er sunt.

Og jeg tror unge i dag,

vet ikke nødvendigvis

hva det handler om,

og når de møter på alene tid,

så er det fortelt å tenke at

det er feil.

Ja, det er forskjell på å være

alene og være ensam.

Yes.

Den biten der, tror jeg,

når man har yngre,

har man vanskeligheter

med å kjille mellom.

Jo, eldre du blir,

jo lært blir du

om at alene tiden,

da har du det beste

selskap,

og det er deg selv.

Ja.

Mens ensommet,

da du søker deg noe form

for kontakt og selskap,

så er det to forskjellige ting.

Ja.

Så alene tid kan være veldig bra

å få kontakt med seg selv.

Det er rett og slett.

Absolutt.

Og det fikk du syke uke, da.

Ja.

Og så klarer du å gjøre det

til vekst.

Ja, fordi når du sitter

i en vanskelig situasjon,

la oss si at det er

sønden da som ligger på sykehuset,

så begynner vi å be.

Vi håper,

vi får håpe i oss,

der vi håper på bedre dager,

at det gode skal skje.

Og da skal jeg,

de som har litt tro,

de begynner å love ting til Gud de.

Ja.

Jeg lover at jeg skal komme på kjirka

hver sønda.

Hvis jeg bare,

hvis du redder sånn.

Det er jo forhandling det.

Så jeg gjorde en sånn forhandling

med meg selv.

Men jeg satt i glatt celler.

Nei, jeg var i takt.

Så da var det,

jeg skal komme ut herifra.

Jeg skal ikke gjøre

de feilen jeg gjorde

før jeg havnet her.

Jeg skal aldri

være på en fest der

hvor det er masse doper.

Når jeg ser det,

så går jeg derfra.

Jeg skal ikke

være på byen etter kl. 11.12.

Fordi da begynner folk å bli fulle.

Da skjer det ting.

Jeg skal ikke være der.

Fordi det går på for sikkerhet min.

Og fremte jeg meg.

Og jeg har frihet min.

Så sånn ting

satt jeg for meg selv.

Fordi da fikk jeg håp

om bedre dager som kommer.

Og da lovte jeg meg selv ting.

Og det har hjulpet meg så sykt mye.

For nå 33 år gammel så

ikke er jeg på fest.

Jeg er ikke den som drikker mest.

Jeg kan ta meg et glas liksom.

Det gjør ingenting.

Men jeg gjør det sånn

en gang i hver fjære måned.

Og så har jeg lagd meg en

livsstil der jeg trives veldig godt.

Og har det bra med meg selv.

Og presterer bra på jobb.

Det er lett å være professionell.

Men du må bare ha de riktige elementene.

Og det har jeg fått gjennom.

Denne lærer du om en fengselgame.

Så det er faktisk mulig å velge

inn gode verdier.

Valg er det eneste vi har.

Ja, exakt.

Valg er det eneste vi har alle sammen.

Du hver dag når du står opp så tar du et valg.

Jeg skal re opp sengene mye nå.

Fordi jeg skal kjenne på mestringsfølelsen tidlig.

Det er det første.

Jeg har lært det av den beste.

Men det har hjulpet meg.

Og det er den strukturen og rutinen

og de vanene som definerer

hvem du er som menneske.

Og det er valgene dine.

Jeg har jobbet med mennesker i forsvarer.

Og der handler det om å være på

riktig side og gjøre de riktige tingene.

Og det har seg ofte dette unge mennesker.

Hvis du er i gråsånen, så er du allerede på feilplass.

For der i gråsånen, du kan lett vippe feil vei.

Så de fleste vet om de er i gråsånen.

Eller om de er helt ute.

Eller om de er helt inne.

Det er ikke alle som alltid skjønner det heller, skjønner du?

Nei, og det har jeg litt med aldre månge.

Ja, for jeg har vært der.

Jeg har ikke skjønt det en gang.

Jeg har vært på den aldre gråste side.

Og jeg har ikke skjønt det alltid.

Men jeg tror det her kommer med årene.

Det kommer med alder.

Jeg er veldig for at man må la ungdomen være ungdom.

Jeg bare håper ikke de begår, gjør så mye dumt at det gjør skade for dem senere i livet.

Det er det eneste jeg har av Bysjenbring.

Eller så er jeg veldig for at barn skal forholde å være barn.

Ungdom skal forholde å være ungdom.

Og voksne være så snill veldig voksne.

Ja, og være gjerne forbilder.

Hva forbilder så de vet hvor de skal om disse unge?

Ja.

Du har jo vært i rett saken etterpå du.

Og ønsket å prøve saken din mot staten.

Og så gikk det ikke akkurat så som du ønsket.

Hvordan håndterte dere en følelse som si?

Jeg var mentalt forberedt på det.

Jeg visste at den som lønner dommeren av staten, vær det jeg prøver på.

Jeg kan ikke gå til politiet og anmelde politiet.

Det hjelper ofte jeg ikke, fordi de jobber sjammen.

Så dette her hadde jeg også for meg.

Og så bor vi i Norge ved Bukke USA, så du får ikke millioner staten.

Men det var vært å prøve.

Men det viktigste for meg var faktisk ikke pengene.

Det var den der medieomtalen og oppmerksomheten det ville få.

At jeg er skyldig.

Det er millioner kroner deres.

Bare at folk på gata i dag får respekt for meg.

Fordi alle skal vite at jeg vil ikke ha problemer.

Men ingen skal invitere meg til problemer.

Fordi jeg laer ikke det gå forbi.

Du får ikke tukke det med meg.

Det er godt å bli så voksne at man klarer å være så tydelig med seg selv og andre.

At dette finner ikke jeg meg, ikke jeg varm på.

Ta det grønne et annet sted.

Jeg er ikke med på det hele tatt.

Den tydeligheten må man på et eller andet vis lære.

Når du rett saken inn var i gang, så var det like mye for deg å gjennoprette ditt god navn.

Absolutt.

Reporter og rykte og omdømme har mye å si.

Selv om du ikke skal leve etter hva andre sier om deg og bryder om det.

Men jeg har også vakt en karrierevei der det har veldig mye å si for meg.

Og derfor så vakt jeg å ta den kampen til siste slutt.

Selv om jeg visste at det kanskje var en tapt kamp den kampen jeg tok.

Og medieappmerksomheten og de andre tingene jeg får ut av dette her er en seier for meg.

Så du trenger ikke å ha vildne alle battles.

Du trenger bare de der små seierne.

Er det ikke det du fløde å si?

Ja.

Nå ser jeg disse episoderne da når vi vinner inn i oss.

Og det er jo ganske store seier når vi da slipper å måtte få en annen dommer fra uten i fram.

Men vi klarer og dømmer selv at dette var bra for meg.

Nå vant det en viktig seier i mitt eget badisett.

Og det er viktig seg selv.

Det er sant.

Jeg er på dommer og sånn.

Jeg er tidlig i 20 årene så hadde jeg lyst til å konkurrere i fitness.

Men da var jeg også...

Det som fikk meg et løs nå og ikke gjøre det var at fire dommer skal ikke forlåte å sitte og dømme og bestemme om jeg er bra og treent eller ikke.

Det er noe jeg skal se og føle på og gå da hvis jeg er i bra form eller ikke.

Fyr stykker skal ikke forlåte å fortelle meg at du er ikke bra og treent.

Nå ble jeg glad.

Nå ble jeg ordentlig glad når du sier det.

Det er akkurat det det handler om.

Det å utsette seg for å skulle bli dømt.

Det har jo også elementet tvil i seg.

Det var usikkerheten min som gjorde at jeg hadde lyst å begynte å trene i første omgang.

Men det snur på et punkt for da begynte det å bli terapi og jeg begynte å bli selsikker.

Selvklitten kom og da var ikke det der hva alle andre mener om kappen min.

Du trener ikke for andre.

Du trener for deg. Så du skal være bra.

Og ha det bra.

Nå har du det bra. Du har kjæreste.

Hvordan er det?

Jeg har aldri hatt, det sier kanskje alle når de får kjæreste.

Men jeg har aldri hatt den kemien jeg har nå.

Men det er sikkert fordi dette her er en moden dame som har levet og vært gjennom mange faser i livet

og har utviklet seg til å bli en bra versjon av seg selv.

Og så møtes vi.

Vi har en fantastisk kontakt.

Både mentalt, men også fysisk.

Og det er verdset jeg.

For den der mentale kontakten, det å møte mennesker og få en kemi med dem,

det er veldig lett i starten når man er forelsket å kjenne på en slags konneksjon.

Fordi man begge er forelsket at man er samme.

Da får man litt gratis.

Ja, det kommer med.

Men når du har holdt på en stund, så mærker du at det feide litt borte.

Men mindre utviklingen er der.

Så lenge man tar de riktige stegene for at forelsket å utvikle seg.

Og det føler jeg at vi gjør.

Og så er det hemmeligheten her, tror jeg, for at jeg er lykkelig.

Fordi vi snakker om alt.

Også om fortid og problematikker som har vært.

Så det som er vanskelig og sort er allerede på bordet?

Helt riktig.

Du spiller med åpne kort.

Så du deler med partneren din om sårebarheten din.

Og det som har vært med på å bygge deg opp.

Så den kjenner dine svakesider og stærkesider.

Eller svake historier og stærkesider.

Det gjør noe med en forståelse du får for andre mennesker.

Og hvis du virkelig er glad i et menneske, så vil du ikke se det menneske være lei seg.

Eller må du gå gjennom det den har gått gjennom.

Eller det den ser på som veldig ubehagelig har vært gjennom tidligere.

Og det gjør noe altså med mennesker.

Så handler det om at begge vil det.

Ja, exakt.

Jeg tror det er mange som tenker på intimitet.

Det handler veldig mye om seks og nakenhet.

Men jeg tror den åpenheten, den koneksjonen som du beskriver.

Det er vel så mye intimitet som det andre.

Jeg tror det er den samme nakenheten.

Seriøst?

Ja.

Viktere å se personen, altså uten noe filter for hvem den er som person.

Det er ekte nakenhet.

Bare å se den uten klær, det er ikke ekte nakenheten.

Så jeg tror det er det det handler om.

Du må lære å accepterere partneren inn.

Og at det den forlår til å være seg.

Du blir kjent med den for hvem den er og ikke dine forventninger.

Eller håp om hvem den skal være for deg.

Der er det fortort å bo med.

Man ønsker seg jo en kjæreste som skal være sånn og slik.

Og så glemmer man at det er ikke sånn det foregår.

Hvis partneren din hadde krevnet motsatt det fra deg at du skal være en annen person enn den du er.

Så hadde det jo vært dumt.

Man må bare sette seg selv i disse situasjoner og tenke hva hvis det var motsatt.

Hva hvis det var motsatt.

Snu på det.

Snu på det.

Nydelig.

Du har en god kompis.

I hvert fall så ser du som dere er utrolig gode kompiser når vi ser dere på TV ABU.

Ja, det blir det.

Han er jo ikke helt like deg.

Nei, vi er faktisk helt forskjellige på alle planer.

Men hvorfor går det bra å være sammanlig Karl?

Fordi vi accepterer hverandre.

Jeg har ikke noe problem med at han er slask og ikke trener så mye.

Og at han er slask med kostål og liker og møntje.

Her får du det ABU.

Ja, men det går fint.

Men han er fortsatt kompisen min.

Han er ikke noe dårlig han.

Fordi han ikke er så mai.

Nei, han er.

Han kan forlåtelig være den han er.

Så lenge han er loial og ekte i venskapet med meg.

Var det gøyeste dere har gjort sammen?

Den liste er lang også.

Jeg klarer ikke å kategorisere hva som er gøyeste.

Men jeg tror kanskje sommer 2020.

Fordi det var korona, man var innestengt i seks måneder i forkant.

Man fikk pløst i frihet å kunne gå ut og sånt.

Og hvert fall når det var sol og sommer.

Var den sommeren litt gøy?

En av ting som du har gjort er å reise rundt i Norge

og kjenne på alt som er typisk urnorsk.

Det var fiske og det var halv.

Det var mye forskjellig der.

Bleder du bedre kjent med landet vårt?

Jeg føler det.

Men jeg føler at det er enda mye mer man kan se.

Som er ekte, som ikke kanskje er TV-vendelig.

Nå har vi lagt et TV-program.

Når man lager et TV-program skal vi underholde.

Da blir det litt rigget og ting blir ordnet litt på forkant.

Men jeg er veldig spennende på det ekte møte med kanskje bønder

og hvilke samtaler man får ut disse kameranene.

Jeg har ikke noe problem med å snakke som meg selv foran kamera.

Men jeg vet at det er andre mennesker som ikke har dette her som en yrke.

For det er veldig spesielt å åpne seg og prate ekte følelser

rundt kanskje livssituasjon og jobb.

Så jeg skulle gjerne hatt en ny runde der jeg fikk se ekte Norge.

Ja, for jeg synes vi fikk se ganske mye,

men jeg tror ikke vi har fått sett alt.

Jeg tror Norge har mye mer å by på.

Og det finnes sikkert mange spennende karakterer der ute

som jeg hadde hatt fine samtaler med.

Det tror jeg på.

Kan man i voksen aldri ha drømmer om fremtida?

Ja, jeg tror vi aldri slutter å drømme.

Men jeg manifester ganske mye også.

Så jeg kan jo si hva jeg håper fremtidig.

Ja, for du har drømmer du?

Ja.

Ja, bra.

Jeg håper jeg får en fredelig hverdag

der jeg har et trygt hjem.

Og jeg har økonomisk stabilitet.

Så jeg og de rundt meg, vi kan gjøre ting vi har lyst til.

Og jeg håper det kan føre til at jeg kan ta de neste stegne i livet.

For ting har vært veldig bra til nå.

Men jeg håper jo at jeg kan bygge videre på dette her.

Ja.

For det finnes ikke noe oppskrift i livet.

Det er hva du gjør det til.

Nå har du 33.

Hvis du fikk chansen på et land magiskvis, så møte det der selv da du var ti.

Hva hadde du sagt til ti år gammel i mago?

Det jeg sier til meg selv nå, vil jeg sagt da også.

Ja.

Fortsett å ta valg som gjør deg glad.

Ja.

Men ikke så i noen på veien fordi du skal være glad.

Og det er et godt råd som jeg tenker andre også kan følge og lære mye av.

Ta valg som gjør deg glad.

Pass på så ikke du sår nå på veien.

For det blir jo et skår i gleden hvis vi har trokket på noen.

Ja.

Og kanskje du ikke ser på det som problematisk der og da.

Men livet går i cirkel, har jeg lært.

Så hadde jeg vært skip mot deg på barneskolen, så kan du plutselig være chefen min på et intervju når jeg er 30.

Ja, exakt.

Så aldri brennbror, være hyggelig med alle.

For du vet aldri hvilken setting du vil møte dem igjen.

Ja, det tror jeg på.

Det har jeg også tenkt på flere ganger at folk man møter kan man vet ikke når vi møter dem igjen.

Og i hvilken setting.

Og det er som du sier, plutselig så søker jeg en jobb.

Og så sitter vetkamene som chef og så blir det rart.

Ja.

Så være snille alle sammen.

Det er viktig å være snill med der selv også.

Og være tro mot der selv.

Og som Majo sa, det er at være forsiktig hvem du lar dømme der selv og dine prestasjoner.

Det tror jeg er lurt for mange å følge.

Det har vært veldig hyggelig Majo.

Tusen hjertedakk for at vi fikk tid til denne planen her.

Tusen takk selv.

Prøv det.

Hvis du vil forstå en random aktiv hjelpighet for noen du vet, visst såkaldhandadealers.com.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.