Forklart: Kort forklart: Hvem vant streiken?

Aftenposten Aftenposten 4/21/23 - 7m - PDF Transcript

Dette er kort forklart fra Aftonposten. Mitt navn er Philippa Johannesborg.

– Hva vil vi ha? – Vi har vanskeligst!

– Nå skal vi ha det! – Mål!

Fyre dager tog det. Så var streikken åper.

Næsten 2015-tusen LO og Y-smedlemmer streikket.

Men hva ble de og NHO egentlig enige om?

Jeg har lyst til å starte med og si at for oss er dette et historisk godt resultat.

Det har aldri skjedd i nyere tid at vi har klart å oppnå et høyere kronetillegg.

Denne streikken handler om økt kjøpekraft for alle.

Det var i hvert fall Ellos ord.

Anne Sofie Bergvalg, du er økonomiesjonalist her i Aftonposten, ble det det da?

Blede økt kjøpekraft til alle?

Det de landet på igår var en lønnsvekst på 5,2%.

Men det betyr ikke at alle får 5,2% høyere løn.

Det er viktig hvilke sammensetning disse 5,2% har.

Hvor mye av de 5,2% kommer i et generelt tillegg som går til alle ansatte.

Og hvor mye kommer i lokale tillegg som er mer fleksibelt,

som du ikke er garantert, men er mer avhengig av kunne gå på arbeidsplassen.

Det Ellos fikk til var det at de fikk forhandlet opp de centrale tilleggene

og ned de lokale tilleggene.

Går det å si hvem som vant og tappte på denne streikken, Anne Sofie?

Ellos vil jo si at de er seier herrende, at de vant klartsekampen.

Men for de aller fleste, eller medlemende, som måtte i gang narre denne streikken,

så har Ellos i løpet av 4 dagar med streik klart å kjempe fram tusen kroner i året.

For de. Det er mindre enn 100 kroner i måneden.

De som virkelig går ut som de store seier herrende her, er de lavtlønte.

For de lavtlønte får et tillegg på 10,5 kroner i timen.

Som de har 3 kroner mer enn alle andre.

For de som tilhører lavtlønsyrkene, vil de utgjøre en mykje større forskjell,

fordi de 3 kroner prosentvis får de utgjøre en mykje større del av løn de er.

Ellos mener at de har vunnet klartsekampen.

Er de egentlig ikke helt feil?

For de har vunnet kampen om å minneske forskjellene mellom folk.

Fordi et kronetillegg for de som er lavtlønte betyr mye mer

enn de som er høytlønte, og bidrar også til å minneske lønsforskjellene i Norge.

Men var det ikke målet til Ellos at alle skulle få kjøpe kraft?

Det er de sier.

I flere, både strekemarkeringer og appeller, har Ellos sagt at det er kravet.

Ellos feiletsforbundetillegg er Gumsar jo også i går,

etter at de har blitt enige at noe har de sikret realens vekst for alle.

Men det stemmer jo ikke.

For 5,2 er et gjennomsnitt.

Det betyr at noen får høyere og noen får labere.

Det som har vært viktig for Ellos er å understreke at alle sammen får likt i kroner, men ikke i prosent.

Hvorfor ville Ellos ha kronetillegg og ikke prosentillegg?

Det handler jo om det er at syv kroner eller syv og en halv kroneste er de landet på.

Det betyr jo mer for en som tjener mindre enn for en som tjener mer prosentmessig.

Ellos ønsker å bruke den måten på utjævne forskjellene.

I praksis betyr det at det å få en konkret sum ekstra i lønn

det er bedre for dem som tjener mindre.

Og der som du får et tillegg i prosent, så er det bedre for dem som har høy lønn.

Fordi det betyr mer penger i praksis.

Men hvordan påvirker dette fremtidige lønnsoppjør da, Anne-Sophia?

Vi har det som heter frontfagsmodellen i Norge.

Det betyr at alle andre lønnsoppjør som kommer etterpå følger resultatet i industrien,

som er det de har forhandlet om noe.

Neste uke kommer det et stort skred av forhandlinger.

Der skal hele offentlig sektor ut i forhandlinger.

Både spektabedrifter og virkebedrifter skal også forhandle.

Da følger de denne ramen på 5,2.

Men de kan variere litt sammensetningen.

Noen kan gå over og noen kan gå under denne prosenten.

Men det er en norm som de andre oppgjørende prøver å følge.

Dissekerer vi at det kan komme flere strekje fremover?

Det er et veldig godt spørsmål.

Vi vet at fagforeningene i offentlig sektor ønsker at specielt av kommunalsektoren

skal komme bedre ut av det enn frontfagget.

Men om det blir en strek der, er det vanskelig å si.

Du har rørt en podkast fra Aftenposten.

Det var økonomisjonalist her i Aftenposten, Anne-Sophie Bergvalg,

som forklarte streikken og utfallen.

Lydene er rentet fra NTB og Anne-Sophies egen opptak.

Denne kort forklartepisoden er laget av Jenny Føleland,

Anne-Sveberg og meg, Philip A. Johannesborg.

Hos deg, Sorda og god helg.

Alt skal talfestes.

Toppskår, ti av ti.

En god vurdering for det å lys opp i jernvores

og kan få oss til å presteer bedre.

Men gjør det samtidig verden til et litt kipere sted.

Vi blir overvokket av enten kommersjell eller offentlig.

Så blir jeg velnødt til å selvå selvå selvå selvå.

Hør ny sesong av Aftenposten.

Hør ny sesong av Deep Dick i Podomi eller Aftenposten-appen.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.

Fire dager tok det, så var streiken over. Nesten 25.000 LO og YS-medlemmer streiket, men hva ble de og NHO egentlig enige om? Og hvem vant? Økonomijournalist Anne Sofie Bergvall forklarer.