Forklart: J. K. Rowling: Fra elsket til utskjelt

Har du fått med deg denne?

Podcasten om Harry Potter forfattern og de utsjelte tvittemellingene om kjenn

har nåd ørene til millioner av lyttere over hele verden

og blitt et samtale tema rundt mange middagsspor og jobblønsjer.

Hva er det med denne serien som vekker så voldsomt engasjement hos så mange?

Du hører på forklart fra Aftenposten, jeg heter Cindy Søhol og i dag er det onsdag 31. mai.

The Witch Trials of J.K. Rowling er blitt populær i Mangeland og kanskje spesielt i Norge

og den har fått folk fra hele verden til å diskutere kjenn og identitet

og hvorfor denne debatten er så vansker.

Jacob Sembo Osmønnsen er journalist her i Aftenposten

og nylige møtte han journalisten bak podcasten, Megan Phillips Roper

Så jeg tar rekorder på.

For å snakke om oppstyret rundt podcasten The Witch Trials of J.K. Rowling

Megan Phillips Roper er en av de få som har fått Rowling i tale om transdebatten

og hun er den eneste faktisk som har fått intervju for batteren i slottet hennes i Skottland.

The Witch Trials of J.K. Rowling er at Rowling ble nysjerrig på bakgrunnen hennes.

Hun vokste nemlig opp i den brukte The Westboro Baptist Church

som er en ekstremt kontroversiell religiøs familiesekt.

Og det er en helt egen historie som også har blitt til en dokumentar

der Louis Thoreau møte Megan og familien hennes.

Men hun brøp med familien og har ændret syn på det meste blant annet skjæve.

Nå er Phillips Roper blitt kjent for podcasten som forteller om J.K. Rowling.

Altså alt fra hvordan hun fikk ideen til Harry Potter-serien

til hvordan bøkene ble forsøkt banlyst av Kristine konservativet da de først kom ut

til hvordan hun nå blir møtt med beskyldninger om at hun er transfob.

Trittemellingene har du kanskje hørt om, men la oss ta en liten oppsimmering.

Det startet altså i 2018.

Da trykket forfatteren like på en trittemelling som refererte til at transkvinner varmen i kjoler.

I 2019 støttetunnen forsker som mente at man ikke kan forandre kjøndesitt.

Og i 2020 skrev hun igjen.

Denne gangen postetunne en artikel som hadde People Who Menstruate i titlen.

Og til den kommentert hun spøkefølt at hun mener å huske at det fantes et eget ord for mennesker som menstruerer.

I podcasten hevder Rowling at hun tidligere levde i et våldelig forroll.

Og denne våldserfaringen er veldig sentral for hvorfor hun engasjer seg i dette temaes i rundt.

Og bare for å ha det klart, Rowling har både skrevet på Twitter og sier i podcasten at hun respekterer transpersoner.

Samtidig frykte Rowling at men under dekke av å si at de er trans skal få tilgang til rom der de kan få grip seg på kvinner.

Som for eksempel en garderobe eller et offentlig toilet.

Og hun viser blant annet til et eksempel fra Skottland i 2018.

Og da var det en 18-årig gammel trans kvinne som få grip seg på en tiårig jente på et offentlig toilet.

Rowling er også veldig kritisk til britiske lov som i liket med norske gir en person rettende å endre juridisk kjønn,

selv om vedkommende ikke er gjennomgått det som kalles kjønsbekreftene behandling.

Disse utalsene fra en verdenskjent og elsket forfatter, har fått sociale medier til å koke.

Så J.K. Rowling har vært tilbake på transforbiotrain recentt.

Ja, jeg er angre, men også virkelig komfus.

Turfs har en stor problem. Det skulle være J.K. Rowling og hun kjønske.

J.K. Rowling er blitt stemped som turf av aktivister,

og det er et skjelser for feminister som de mener ikke anerkennere transpersoner.

Og det podcasten prøver å gjøre er på at vi er så rydda opp i hva som er sagt,

hvorfor Rowling har sagt det, og diskutere i kritikken hun har møtt.

For i tillegg snakker Phelps Roper med transpersoner om deres forhold til forfatter.

For det er med Rowling person bak universet der de som føler seg utenfor,

for eksempel transpersoner, kan finne et hjem.

Og de føler seg sviktig. De mener at hun heller benzin på boll i en debatt som allerede er veldig opphetet.

Jeg trenger å spas på den.

Etter 13 år som pilot, hoppet Kristine Lorang bokstavlig tallet inn.

Fulgte grøndedrømmen og startet bastuppedriften Kuk Oslo,

og i dag kan hun skilte med 9 bastur og 32 ansatte.

Reinskap er ikke det jeg er best på, så for meg er det opplagt at vi skal hjelpe her.

Vi har en regnskapsfører som forstår vår bransje,

og de hjelper oss å ta i bruk automatiseringen og alle de smarte løsningen som finnes i regnskapsprogrammet TripleTex.

Vi har brukt TripleTex inn oppstart og kan genuint anbefale det til andre.

Nå kan du prøve det veldig fleksible regnskapsprogrammet TripleTex gratis i 14 dager på TripleTex enn å gratis.

Jakob Semme og Smønnsen, hva er det J.K. Rowling sier i podcasten som folk synes er kontroversielt?

Rowling blir beskylt for å fremstille transkvinner som farlig,

og det er jo særlig spørsmål om kjønnsdelte rom, som garderober, toaletter og fengseler.

Hun bryr seg veldig mye om.

I podcasten så ser hun blant annet at alt råvdur vil ha er tilgang,

og da snakker hun om overgrippere, men det er noen som mener at dette misthenkliggjør alle transpersoner.

Den rette rikken til Rowling er du da mange som har reagert på.

Når du sier at hun snakker om råvdur, så er det altså en oversettelse over det, Predators,

som ofte brukes om overgrippere på engelsk.

Jakob, er det disse uttalsene som har gjort at podcasten har fått så mye oppmerksomhet,

eller hva er det som gjør at den nådde til så mange millioner?

Først og fremst er jeg og Jacob Rowling en av verdens mest kjenterpersoner.

Veldig mange har et forhold til henne, mange har vokst opp med her i pottebøkene,

så det at hun har engasjert seg sånn i et politisk spørsmål har vekket mange's interesse.

På podcasten er første gang hun snakker ut om disse meningene, og det har mange ventet på.

Men det er jo ikke alle som er like fornøyde med resultatet.

Og dette har du kanskje diskutert i middagselskaper i det siste.

For her er folk virkelig splittet.

Noen synes podcasten er balansert, andre mener Rowling blir fremstilt som et offer,

og at hun får for mye plass til å forklare seg.

Transkvinn Natalie Winn er en av kjiltene i podcasten.

Hun er YouTuber med et ganske stort publikum fra före,

og hun er veldig relevant fordi hun selger oppled, og blir forstøkt kanskje lert på grunn av ting hun har sagt på YouTube.

Winn har likevel gått ut på YouTube-kanalen sin, og sagt at hun angler på å ha vært med i podcasten.

I denne videoen så sier hun at hun føler at hele prosjektet har slagside,

og at det legges opp til at man skal sympathisere med Rowling som offer for en hekseakt.

Hun understrekker at svært få transpersoner er dubbedint i ut, det er kun 2,

og hun mener de transkritiske kjiltene får transpersoner til å fremstå som aggressivt,

og at det er en slags utdrag.

Hun mener de transkritiske kjiltene får transpersoner til å fremstå som aggressive, irrasjonelle og til og med farlige.

Hun får støtte for dette perspektivet, flere mener at Rowling får for mye plass og ikke har fått noe kritiske spørsmål,

andre mener det motsatte at transaktivisene ikke blir kritisert nok.

Om denne kritikken så sier Phelps Roper at det er kjedelig at podcasten opplever sånn,

men at de også har fått kritikk for å ikke være kritiske nok til transpersoner i serien.

I 2011 ble 26 personer henvist til kjønnsbekreftende behandling her i Norge.

I 2022 ble 275 henvist.

Selv om det er en stor økning, så er det fortsatt en liten gruppe de gjelder.

Så hvorfor engasjerer det så mange da?

Dette engasjerer folk plass fordi det handler om noe helt grunnlegende ved det å være menneske,

altså kjøn og hvordan vi lever i verden.

At mange nåstiller spørsmål ved dette kan kjennes nytt og til og med utrykt for mange.

For mange handler dette også om en minoritet som er veldig sårbar.

For eksempel så viser undersøkelser at mange transpersoner opplever diskriminering,

og en av tre transpersoner har forstøkt å ta sitt eget liv.

Podcasten engasjerer nok også veldig på grunn av den bredere politiske konteksten i dag.

Den går rett inn i en kulturkrig som kjempes i mange land og deres heile i USA.

Transpersoner står nå i kryssdelen i kulturkrigen i USA.

Transpersoner har alt eksistet, men disse store er kjønn kanskje blitt det viktigste tema i denne kulturkrigen.

Enkelt forklart, så handler dette om to ytterpunkter.

Det som ofte blir kaldt for woke og anti-woke.

Vokesiden sier de opptatt av rasisme og diskriminering av seibo-transpersoner,

men anti-wokesiden anklager woke for å være gjennomsyret av politisk korrektet.

Og for å promoteer en ideologi som går mot biologiske forståelser av kjønn, som de mener er skadelig for barn.

Som konsekvens ser vi en bølge av lover rundt om i USA som dreier seg nettopp om kjønn.

Lovene handler om, for eksempel, det å begrense undervisning om kjønn og seksualitet i skoler,

og det å hindre tilgang på kjønnsbekreftene i behandling.

For eksempel Florida's guvernør Ron Desantis, som nå har silt som presidentkandidat, er blant dem som kjemper for dette.

Florida is where woke goes to die.

Det at kjønnsdebatten er blitt en del av kulturkrigen gjør den veldig mye vanskeligere.

Den blir mer svartvitt, og mange veger seg for å dele ta i samtalen,

fordi de rettesletter er redde for å ufrivillig bli plassert på en av siden i den polariserte debatten.

Og det er jo det Megan Phelpsroper forsøker å gjøre med podcasten, altså på frem nyangsen og oppfordre til mer civiliseret debatt.

Det er ikke noe å gjøre med kjønnsbekreftene. Det er ikke noe å gjøre med kjønnsbekreftene.

Denne etteriø med Phelpsroper og journalist Øystein Langbergs egen opptak fra Florida.

Lyden du hørte ellers er fra Sociale Medier, podcasten The Witch Trials of J.K. Rowling,

YouTube-kanalene til Natalie Winn og Ron Desantis, ABC, NBC og CNN.

Denne episoden er laget av producent Jenny Førland og meg Synne Søhor.

Resten av forklart er Philip A. Johannesborg, Olaf Eggesvik og Anders Weberg.

De siste 15-årene har det skjedd ting i landet til land som vil ha vært helt utenkelig tidligere.

Populismen og konspirasjonen florerer.

Hele Trumps valgkamp, Trumps presidentperiode, Erdogan i Tyrke, Urban i Ungarn.

Dette er noe som preger det politiske liv på en helt annen måte i dag enn det gjorde for 20 år siden.

Men hvorfor?

Sociale media kan du jo rist på å si, men det her er større.

Hør dit dykk i 18 på snapen eller hos Podmi.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.