Forklart: Hvorfor ble Stoltenberg kalt en krigsforbryter?

Da hører du den æra det er å åpne rødtsitt tiende landsmøte, og ønsker dere alle veldig, veldig velkommen hit, Tisse Vanger.

I helgen, under rødts landsmøte, ble det sagt noe som skapte store overskrifter.

Flik krigsforbryteren i Jens Stoltenberg har sagt det.

En påstand om at Jens Stoltenberg skal være krigsforbryter?

Hvorfor sa han det?

Og hva mener egentlig rødt om dette?

Du hører forklart fra Aftenposten. I dag er det onsdag 20. april, og jeg heter Synne Søholl.

Denne helgen var det landsmøte for partier rødt i Stavanger på et hotell som heter Clarion Energy.

I et Stavanger badet i Sol var det 215 delegater fra hele landet.

De har en veldig spesiell ordning rødt hvor hvert bittelille lokallag har rett til å sende en delegat.

Det var alt fra yrkespolitikere til ganske uerfaren.

Det var humor og kanari til stedet på dette landsmøte.

Og det var også Andreas Slettholm, kommentator i Aftenposten.

Etter at Ruslan invaderte Ukraina havnet rødt i et vanskelig dilemma.

På dette landsmøte var det en stor sak som oversigget alt annet.

Og det var om rødt ville støtte det å sende våpen til Ukraina i krigen mot Ruslan.

Det er jo noe som alle de andre partiene på Stortinget har sagt ja til for et års tidsiden.

Men for rødt har det vært vanskelig, og det ble en kjempe lang og stor og intense debatt.

Det var blant annet ordstyrene bare flere ganger.

De som snakket til at avstolen må ikke høre så sint ut, for de var barn i saven.

Det sier jo litt om stemningen her.

Vi har skjedd fram til veldig mange spennende debatte.

Og helt sikkert noen krevene debatte.

For Pakil Eddelsen var dette også en veldig viktig sak.

De har flagget at de synes det er riktig å sende våpen.

De var så ganske stressa og ganske bleke ut i tider, for det var veldig stor usikkerhet knyttet til utfallet.

Mange trodde det ville bli veldig jemt.

Og det var på en måte en kamp om partiet skjel.

Vær så god Sia Vars.

Også er det Sia Vars må baseres tur.

Han er gruppeleder for bystergruppa til Rødt i Oslo, og nå går han opp på scenen til mikrofonen.

Så sier han.

Så er det landsmøte.

Våpen er ikke veien til fred slik krigsforbytaren Jens Stoltenberg har sagt det.

Og vil vi bli kvitt krig?

Og noen av oss ville det, når vi først begynner å snakke om hva krig faktisk er.

Dette med at våpen er veien til fred, det var jo et av de argumentene som ble brukt i debatten i Rødt.

Og Må Basere vil avvare mot denne logikken og vise til at de som hevder det er i dårlig selskap.

For det er det NATO-chef Jens Stoltenberg sier.

Og han etter Må Baseres syn er en krigsforbrytter.

Også er det ikke noe mer enn det som blir sagt for at avståenden.

Det er ikke noe argumentasjon eller forklaring på Stoltenbergs nivlige krigsforbrytelser.

Det er egentlig bare en slags sånn hvisetning eller nærmeste kjelsor i et resonemang som egentlig handler om noe helt annet, som handler om våpen-debatten rundt i Ukraina.

Men hvordan ble den utthalsen tatt imot i salen?

Det var litt mærkelig å være til stede i en sånn debatt hvor ikke bare dette, men også en del andre veldig spesielle ting ble sagt fra taverssolen.

Men det var ingen som problematiserte den utthalsen og nærmere.

Da er det ikke pløst, da er det Tarja Mendrebøy.

Han ble ikke kritisert, han ble ikke i møtegodt. Det var som bare noe innlegg i våpen-debatten.

Og det var flere sånn ting som ble sagt fra taverssolen.

En så at USA er den store satan i verden. Iran har rett i det, for det er noe Iran har pleit å si.

Og også noen som satt dette egentlig var en krig mellom Ruslan og USA, og ikke Ruslan og Ukraina.

Ingenting av det ble debattert noe videre, så man kan jo si at det var store takøyde på Rødts landsmøte.

Men utenfor møte lokale i Stavanger var det ikke like store takøyde.

Utthalsen har fått mye oppmerksomhet i medierne.

Uten riksminister Annika Nittfeldt kaldte den politiske dømmekraften til rødt for virkelighetsfjern.

Og byrådsleder Raimann Johansen, så dette skapte større avstand mellom politikerne.

Jeg tror det er tre grunner til at dette er så provoserende.

For det første er det en veldig drøy anklage som juridisk sett i følge de som holder på med folkerett og krigens regler er helt feil.

Den andre grunnen er mer sånn moralisk.

I Ukraina så er det storisansynlighet for at det begås krigsforbrytelser fra russisk side.

Og det er noe bakteppe for den våpen debatten i rødt.

Sånn at en sånn uttalsi gir indtrykk av at rødt ikke ser forskjell på Putin og Stoltenberg.

Og den tredje grunnen er at rødt også er åpner for samarbeid med arbeidpartiet.

Du skal huske på at Jonas Skall større var utnyrkesminister og Rai Manu Hansen i Oslo.

Han var statssekretær i den regjeringen som hun bare skjer i snakker om.

Sånn at det skaper dårlig stemning og kalle folk du vil samarbeide med for krigsforbrytelser.

Men hvorfor er verdens ha han dette om Stoltenberg da?

Anklagen har jo ingenting med Ukraina å gjøre.

Og det handler om da Stoltenberg var norsk statsminister i 2011.

Etter 13 år som pilot, hoppet Kristine Lørang bokstavlig tallet inne.

Fulgte grunde drømmen og startet bastuppedriften Kuk Oslo.

Og i dag kan hun skilte med 9 bastur og 32 ansatte.

Regjenskap er ikke det jeg er best på, så for meg er det opplagt at vi skal hjelpe her.

Vi har en regjenskapsfører som forstår vår bransje.

De hjelper oss å ta i bruk automatiseringen og alle de smarte løsningene som finnes i regjenskapsprogrammet TripleTex.

Vi har brukt TripleTex sin oppstart og kan genuint anbefale det til andre.

Nå kan du prøve det veldig fleksible regjenskapsprogrammet TripleTex gratis i 14 dager på TripleTex enn nå gratis.

I dag så er jo Jens Oltenberg Generalsekretær i NATO, men i 2011 så var han Norsk statsminister da Norge og 14 andre NATO-land sendte jageflyt til Libya.

I december 2010 ble han grønnsaksandler i Tunisia så lei av korruption og undertrykkelse at han i ren desperasjon satte fire på seg selv utenfor kontorne til en lokal guvernør.

Det var starten på det som senere ble kjent som den arabiske våren.

Utover våren 2011 sprette de volds med protestene seg til mange lande i Nordafrika og Midtøsten.

Målet var å kaste diktatorne og ett av disse landene var Libya.

I 2011 var Libias leder Muammar Al-Gaddafi, en uberegnelig diktator som hadde styrt landet i mer enn 40 år.

Men etter at folkoprøret mot ham startet, holdte han en tale som skulle få store følger.

Mens han ser inn i kamera, sier Gaddafi at de skal rense Libya for fin dyr.

Gate for gate, hus for hus, person for person.

Da reagerte FN, fordi de var redd for overgrepp mot civile og i verste fall folkemort.

Og det førte til at NATO-land sendte kampfly til Libya, blant den Norge.

Norske fly slapp 588 bomber over Libya.

Den krigsinstatsen var omstritt spesielt i etter tid, og det handler blant annet om beslutningsprocessen.

Den har blitt kritisert også av tidligere medlemmer av Stoltenbergs regjering.

Stortinget ble ikke involveret, alt ble sluttet veldig raskt på kveldstid på telefon.

Norske politikere hadde svært lite selvstendig kunnskap om situasjonen i Libya da de bestemte seg for å sende jagerfly.

Noe av dette ble kritisert i den granskningsrapporten som kom om Libya-operasjonen i 2018.

Men som mener rødt også at operasjonen var et brudd på folkeretten og FN-pakten.

Men det er omstritt, og rapporten gir ikke støtte til det syne.

Og derfor dukker Libya opp igjen, i dag, når det blir snakk om at Norge skal bidra i krig.

Selv om det er en helt annen krig, det jeg snakker om nå.

Krig og utenliggtspolitik har vært veldig viktig for røtt og detts foregjengere i mange tiår,

og man langt tilbake i historien, så er jo ytter og venstre siden støtte til diverse lugubre regimer og deres konflikter.

En slags historisk syn som mange i dag vil ta avstand fra.

Men i nyere tid tror jeg heller det er sånn at røttfolk føler at de har tatt mye rett i de konfliktene de har vært opptatt av.

Og det har handlet om at det har vært ganske konsekvent kritiske til alt NATO og USA forretagsel,

og det har spesielt de vestlige operasjonene i Afghanistan, Irak og Libya.

Og dette er den altoversyggende erfaringen i røtt, og der det mobarsjere vil minne om fra talersuren,

at NATO tar stort sett alt i feil.

Det er en allianse som angriper andre lagen og har galt morals kompass,

og derfor advar han mot å stole nåså på de tingene som Stoltenberg sier.

Og det gjør at Ukraina-krigen blir vanskelig for røtt.

Selv om flertallet ender med å stemme for å sende våpen til Ukraina,

så har partiet til nå vært det eneste på Stortinget som har vært mot forslaget.

Og det som er så vanskelig for røtt nå er at dette, jeg vil tro for første gang i historien,

er at røtt står på samme side som NATO i et spørsmål som NATO er involveret i.

Og selv om han alltid har sagt på venstre sida at man er imot alle imperialister og kritisk historiemakter,

så er det ikke noe tvil om at det er USA som har sett på som verst,

eller en Ruslan eller Soviet Union i gamle dager.

Og det har antagelig litt med at det er på en måte vår stor makt, det er Norge salgjerte.

Så har det tatt veldig lang tid for røttfolk å erkjenne at dette til syvende og sist er Ukraineret

som kjemper en ekte krig på bakken her, og at det blir et spørsmål om røtt vil hjelpe dem

i den motstandskampen eller nøye seg med å sende bandasjer og vester.

Hva er det med røtt som gjør at krigsspørsmålet blir så vanskelig da?

Jeg tror krig er vanskelig for alle partier i debatten i røtt, så var det mye forskjellige argumenter mot våpenstøtte,

fordi røtt er enig om at NATO er domt, men det er veldig mange forskjellige ingang til dette spørsmålet.

Røtt rummer alt fra principielle pacifister som er motstandere av all militærmakt,

og vil legge ned forsvar i Norge, og til folk som er farlig nær å unnskylle Putin,

fordi de henger igjen en sånn analys av store makts og hvilke interessesfære de har alt det her.

Og så tror jeg at et av de bedre argumentene mot våpenhjelp er jo den faren for at det kan eskalere konflikter.

Det tror jeg alle politiker flykter, og det er jo ingen som for eksempel har sendt kampfly til Ukraina av den grunn,

men det er nok et argument som vekt legger oss mer i røtt enn i en del av andre partier.

Etter et overraskende stort flertal i våpensaken, så har flere valgt å melde seg ut av partiet.

Men selv om et motsatt utfall kanskje hadde vært mer skadelig for røtt, så har denne saken vært splittende.

Rett før investjonen i februar 2022 lå de veldig høyt da begynte strømprisen å virkelig bite og missnøyn og gro,

sånn at de har falt fra omtrent 10 prosent til 6 prosent på meningsmålene.

Så det har vært veldig vanskelig for røtt å kommunisere dette standpunktet, og man skal huske på at røtt velgre flest er både tilhengere av norsk NATO-medlemskap og av våpenstøttet i Ukraina.

Så det har nok vært ganske sånn forståelig for en del velgere, og det er jo noe som har med vartsaksparti røtt skal være å gjøre.

Partiledet Bjørn Måksnes vil jo at dette nye røtt skal være et forståelig og tilgjengelig parti for typisk vanlig arbeidsfolk i Norge,

og denne konfliktene handlet egentlig dupet sett om røtt skulle være det, eller om disse gamle utnerikspolitiske dogmen og alternativ analysene fortsatt skulle ha den viktigste plassen i røtt utnerikspolitikk.

Aftenposten har sent en e-post til Måbarsjere og spurt han hva han mener med at Stoltenberg er en krigsforbryter.

Den har han ikke svart på, men på Facebook skriver han blant annet. Stoltenberg var den viktigste pådrivern der Norge gikk til krig mot Libya i 2011.

Vi kan og bør ikke forsvare når en av våre egne begår bestialske forbrytelser.

Det svekker Norge's troverdighet i kampen for å stille poten og hans medløpere til ansvar for det folkerettstridige og grusomme angrepet på Ukraina.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten. Det var kommentator Andreas Letthom som tok deg gjennom problemet i røtt.

Denne episoden er laget av producent Olav Eggersvik og meg Synnes Søhor. Resten av forklart er Jenny Førlam, Philip A. Johannesborg og Anders Weberg.

Lydende hørte er fra Libia Statlige TV, NTB, NRK og TV2.

Hva er det vi Synnes er morsom som prater om? Alt vi skroller på, ikke sant?

Og det liker vi prater om sammen, men også med våre fantastiske gäster i poprådet.

Og sammen prøver vi å bli litt klokere for litt mer ut av det vi har i fiden av våre, og se om det kanskje også forteller noe om den verden vi lever i.

Hør på poprådet, hver tysta i podmi eller i Aftenposten-hapen.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.