Forklart: Fosen-konflikten: Naturvern vs. klima

Er det noe som ønsker å gå frivillig?

Kropspråket taler for seg selv.

Role legger demonstrantene ser rett ned på gulvet i vandrehallen.

Vi har vært her inne i, jeg tror det er 10 timer nå snakks,

for å minne staten på at de bryter menneskerettigheter.

Og ikled kofter blir én etter én, båret av politiet, ut av stortinget.

Dagenetter blockertet i kontoret til statkraft.

Statkraft er jo blant aeran i disse vindkraftanleggene.

Og så kom Greta Thunberg.

For meg er det en sjøvklarhet å være her,

og støtte de munga samiske aktivisterne,

som stenger ned departement og nu statkraft.

For i uke var det to år siden Domens Falt,

og samiske aktivister slog leir utenfor stortinget.

Hva de samme demonstrantene fikk mye oppmerksomhet i februar,

så forklarte programleder David Vokome

og klimasjonalist Ole Mattismoen

den betente og dreie konflikten.

Vi blir her helt til, vi blir båret vekk,

og det må jo da politiet eventuelt gjøre,

for vi kommer ikke til å flytte oss herifra fri billet.

Natt til mandag ble popartist, skuespiller og aktivist,

eller Marie, hette Isaksen,

båret ut av olje- og energidepartemange.

Der hadde hun og andre samiske aktivister

slått seg ned og blitt siden før helgen.

Utenfor departemange fortsatte protestene,

og etter hvert duket også klimaaktivist Greta Thunberg opp,

og hva med på å gjøre protestene til en stor internasjonalsak.

Dette er en internasjonell skam som ikke bare påverker Norge,

utan det er en global kamp for urfolkrettheter

som strekker seg over hele verden.

Og så, ut på dagen igår,

ble aktivistene fjernet med makt av politiet.

Det de protesterer mot er vinnmølleparken på Fosen i Trøndelag.

Vinnmøller som gir ren, grøn, energi.

Og så er jo Fosen saken kanskje det største blødende sort i sammen med nu

som et verkende bevis på at rettstaten Norge ikke fungerer.

Hva er det med disse vinnmølle som skaper så voldsom konflikt?

Du er på forklart fra Aftenposten, og jeg heter David Vekoni.

I dag er det tirsdag 28. februar.

Jeg har engasjert meg for at det samiske kulturen skal leve siden jeg ble født.

Jeg husker jeg var 6 år første gang jeg gråte over at de samiske språkene så trodde.

Jeg har jo senere forslåd hvor ulløslig tilknyttet vi er våre landområder

fjellandskogen, elvan, havet.

Det vi har sett i helgen er rasende, illsintesamiske ungdommer og ungdommer fra naturengdom.

Det viser et voldsomt engagemang både for samisk kultur og reindrift, men også for naturen.

Ole Mattismon er journalist her i Aftenposten, og er den vi kjenner som kan mest om våde klima og miljø.

Denne historien starter egentlig i to fjellområder i trendlag, der pågått en strid i mange år.

Dette ligger litt nord for Trondheim, på Storheia og Haareheia, på fulstene Halløya,

hvor det er en stor historiegrad urørt natur, og hvor sølsamer har drevet reindrift i generasjoner.

På 2000-tallet begynner noen andre å kikke rundt der, og spør om de kan få lov til å bygge vinnmøller i fjellområdene.

Hvis vi spurte av tid tilbake til rundt 2010, så var det en kraftkris i midtnorge.

Det var et slatt forlite strømme i området.

Det sier Elisabeth Ceter, hun er statssekretær i olje- og energideportemange,

de som har ansvar for forvaltningen av energiresursene i Norge.

Det er ingen tvil om at vinnkraftverkan på Råden og Storheia var en del av de tiltakene,

som var viktig for å få noe kraft i midtnorge sammen med utbyggningen av meil nett.

Det blir foreslått å bygge vinnmøller på de samme fjellene som regnen beiter,

og etter hvert blir det også vetatt, og det faller ikke i god jord hos regnajerne.

Regnajerne sier at de blir fratatt beitområder som de har brukt i mange generasjoner,

fordi når regnen møter disse parkene, så trekker de seg unna.

Dette er jo kjempeturbiner, de er jo kjempe store og bladene er store, det lager lyd,

regnen blir skremt, og regndrift er jo en helt sentral del av samisk kultur.

De følte og har sagt hele tiden at å bygge med store turbiner i dette område,

det er en i strid med deres rett som urfolk,

og de er også beskyttet av en FN-erklæring om dette,

og FN var jo norske stat om å stoppe et av disse områdene nettopp på grunn av dette.

Så gikk de til sak mot staten, og etter flere år sju rundere i rettsystemet,

så vant de å se høysterett for 500 dager siden,

og høysterett sa at dette var et brud med samenes urfolkstrettigheter.

Og så går montene, og så går det et år,

og nå er det altså over 500 dager siden det ble stått fast,

at statens vetakk om å tilate disse vindmølleparkene var ugyldig.

Men vindmøllene går fortsatt, hvorfor?

Elisabeth Setter fra olje- og energideportemange,

sier at tilatelsen først ble gitt,

var bakgrunden at det skulle være mulig å fortsette med regndrift.

Men det var altså ikke høysterett enig.

Vi er nødt å følge på høysteretsdommen,

og vi er nødt til å sikre at folkretten blir overhållt på fosen,

og at regndriftene har mulighet til å fortsatt rige derfra.

Men først er høysteretsdomsyn tydelig på konsekvensene

for regndriftene som er av betydelig grad.

De vil først intre på sikt.

I tillegg så er høysteretsdommen tydelig på at de ikke ser noe om

hva som skal skje med vindmølleparkene,

men at noe er nødt å skje.

Det er vi helt enig om.

Vi er nødt å finne avbøtende tiltak som gjør at det fortsatt kan

regndrifte sine rettigheter på fosen,

eller ja, de blir opprettålt.

Og da er det flere alternativer som kan være mulig.

Der er vi nå i utredningsproces på,

og er nødt å komme til aning på.

Nå har det gått over 500 dager siden denne kjennelsen i høysteret,

og det er bortmange for kritikken for å ha brukt for lang tid.

Hvor lang tid er det rimelig å bruke på å innhente kunnskap og fattes et vetak?

Skal vi forsikre til å si at det sitter på fasit med dem,

men det er helt sikkert på de to ting.

Det ene er at det vetak er vi kjempe til.

Det må kunne stå seg godt,

det må kunne stå seg juridisk godt,

så vi slipper flere rundt i retten.

Det andre er at vi har hatt vekt på god innholdvering i denne prosessen,

men det er ingen tvil om at det har tatt for lang tid.

Vi er nødt å gå videre og få i gang i faktisk utredningen,

sånn at vi kjemmer og kan sette punktum i denne saken.

Ceter forteller at de jobber videre med denne prosessen nå,

men for mange har det punktumet allerede tatt for lang tid å sette.

De vil at vinnmøllene skal rives helst igår.

Og derfor stormet altså samiske aktivister,

allige og energidepartemange.

Til syvende og siste så handler jo denne saken om vern av natur,

slik at vårt urfold kan fortsette å drive på denne måten de har gjort i tusen og år,

men så handler det også om naturvern for naturens egen del, for naturens egen meri.

Og dermed er dette et eksempel på en konflikt som dukker opp stadig ofte.

To ting som ofte går hånd i hånd,

men som noen ganger står i full clinch.

Naturvern og klimakamp.

Pappa, du må hjelpe meg.

Jeg vet ikke hvor jeg er.

Du må finne meg.

Hva gjør du hvis du får en telefon fra et familiemedlem som desperat trenger hjelp

og vil at du skal overføre penger?

Kunstintligens utvikler seg i rasende fart,

og allerede nå har kriminelle teknologien til å kopiere stemmer

som de deres kan bruke til å svindle folk via telefon.

Hør mer om svindel og kunstintligens i TeleNorgin annonsørepisoda.

Du finner den i forklartfiden.

Verden har blitt enige om at vi skal bremse global oppvarming på 1,5 grader.

For å få til det som må i realiteten energibruken og energiproduksjonen i verden først og fremst

legge som dere er mindre totalt om.

Vinkraft er en element som skal få til det.

Solenergi er en annen, jordvarme, bølgekraft, vannkraft og så videre.

Alt dette må til for å erstatte fossile brensler som er årsaken til store CO2-utslipp,

øktivlsefek og global oppvarming.

Men den klimagevinsten utfordres av inngrep i naturen.

De vinterbinde som bygges nå, det er ikke små hyggelige vindmøller som vi hadde de gamle dager,

som står av en elv og står og snurrer.

Dette er gigantiske industrienstallasjoner.

De er kjempehøie, 100-120 meter høie, enorme blader som suser rundt.

De krever nærmest et lite industriområde rundt hver eneste turbin.

Da vindmøllerne kom, så sammen man skal bare sette en turbin her og en der,

og så kan vi fjerne når det ikke trenger dem lenger de 20 år.

De sområdena er preget og delvis ødelagt for alt det.

Og i tillegg er det da en effekt i drift.

Og hva slags konsekvenser får det da for naturen?

Hver gang vi bygger nå i naturen, blir naturen mindre.

Det blir mindre urørt natur tilbake, det er den ene delen.

Når turbinene er opp og går, så snurrer de rundt,

og drøstevis har hvervørn, kongørn, andre øner, råføler,

som de flyer oppover i en sånn spiral, flyter på vindene,

tiltrekkes av vindene som skapes rundt møllene,

og kapper av vinger og kapper av hoder.

Samme gjelder for store uggler som hubro for eksempel,

og trekkfulder som kommer i flokker om voren, om høsten,

og som flyer gjennom disse områdene, og mange av dem blir drødt.

Men på den andre siden har du altså klimaendringene,

som også er en trussel mot både dyr og mennesker.

Og der ligger altså konflikten.

Hva er viktigst av naturvern og klimakamp?

Det store paradoxet er jo at gode klimatryltak,

som vindturbinder på land mellom erke, ødeleggernatur,

det er et kjempeparadox, for klimaforskerne

så er veldig klart fra for et død år siden,

til EFNs klimapaneil, at vi har ikke chans til

å bremse global oppvarming nok,

uten at vi samtidig stopper ødeleggelsen av naturen,

for vi trenger naturen på lage for å klare det.

Vi trenger naturenens utrolig evne til å binde CO2

for å klare klimamålene, for vi klare de ikke alene.

Så vi har liksom menneskenigheten,

vi har malt oss opp i et gjørne,

hvor det ikke er noe helt klar utgang på løsningen våre,

men vi må velge løsninger som gjør at vi hvertfall ikke gjør det

hverre for naturen å selv.

Er det noe løsningen?

Hvordan løses denne drakampen mellom klima og natur i dag?

Er det noe som kan gjøre det bedre?

Jeg tenker at det er å velge produksjon av ren energi,

for det første må vi bruke mindre energi.

Vi må spare mer, vi kan ikke fortsatt å øke energi

for å bruke hele tiden.

Vi producerer noe vanvittig mye mer ren energi nå,

enda vi gjorde bare for ti år siden.

Men det har ikke ført ut at man har kuttet på fossile energi,

vi bare bruker mer og mer energi,

sånn at det økste energiforbruket er veldig mye dekket innen av

fornybar ren energi.

Det er liksom det ene poeng,

og så må vi velge løsninger som ikke gjør skade da.

Forsøke å finne det, og store vinterbindene har ulemper,

og må velge hvor man legger det med den,

og hvis man for eksempel ikke skal ha naturen grepp,

så går det annet å tenkes at man legger disse vinnparkene

i industriparker som allerede er utbygget,

langs mottoveier,

sånn steder,

det vil også kunne skade full,

men det lager hvertfall ikke store naturen grepp,

hvis man gjør det stedet hvor vi allerede liksom har ødelagt naturen.

Så debatten om klima begynner altså ofte og ofte og krasje litt

med debatten om naturvern.

Men fosensaken blir enda mer betent av at den ikke bare handler om

klima eller naturvern,

men også om kulturvern.

Kulturen og rettighetene til Norgis urfolk samene.

Men Ole, hvis vi holder oss til denne kjernedragkampen da,

hva kommer denne saken til å bety for konflikten mellom

naturvern og klima fremover?

Høysterhetsdom går jo på samenes brugsrett,

og det er at deres rettigheter som urfolk er brytt.

Høysterhet har ikke sagt noe om naturen,

ødelæggelsesbiten av å bygge disse turbinene.

Men jeg tror at konfliktnivå kommer til å fortsette så lenge

man velger å bygge så store anlegg ut i naturen.

Hvordan det ender, det er helt mulig å si,

men industrien og finnerne søker hele tiden etter nye

metoder å produsere mer effektivt fornybar energi,

for vi trenger mer fornybar energi for å klare stoppe

klimaendringene, bremse klimaendringene,

og det er helt nødvendig.

Men frem til den avklaringen er kommet,

og til den nye teknologien er på plass,

så kommer vi til å se masse konflikter i Norge,

og spesielt unge folk har fått nok de kommer til å

protesterere, og de kommer til å actionere,

og så videre fremover for å passe på den naturen vi har igjen.

Ongre mennesker som Elna Marie hette Isaksen,

som okkuperte olje- og energidepartemange.

Jeg føler at jeg lever om det for at den samme

vi skal frem til skal være lysere, og skal være lettere,

og at mine barn, mine barn og barn forhåbnet skal

sluppe å bruke sitt liv og sin fritid

på å actionere, okkupere departemange.

Jeg vil jo at det samme vi skal folk forleve i fra.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten.

Episoden du hørte nå var publisert 28. februar i år.

Det var Ole Mattismon som forklarte paradoxen mellom

Naturvern og Klima.

Elna Marie hette Isaksen og Elisabeth Setter fra

Arbeiderpartiet forteller hver sin side av fosensaken.

Denne episoden er laget av Jenny Følam,

Trond Odi Nuhansen og David Vekone.

Resten er forklart Anders Weberg,

Olave Eggesvik og meg Sundene Søholl.

Lydende hørte er fra VGTV, NRK,

Elna Marie hette Isaksen på Instagram

og Trond Odi Nuhansens opptak fra demonstrationene i februar.

Hva er det vi synes er morsom som prater om?

Alt vi scroller på, ikke sant?

Og det liker vi prater om sammen,

men også med våre fantastiske gäster i poprådet.

Og sammen prøver vi å bli litt klokere

for litt mer ut av det vi har i fiden av våre

og se om det kanskje også forteller noe om den verden vi lever i.

Hør på poprådet.

Hver tysta i podmi eller i Aftenlåsen etter.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.