Forklart: Er ultraprosessert mat farlig?

De fleste av oss prøver å spise sånn passesundt.

Samtidig har vi ikke all verdens tid til å lage mat, hvertfall ikke fra bunden.

Men heldigvis finnes en løsning.

Frossenpizzaer, posessuper og brød fra butikken.

Det metter, smaker ikke så verste, det er billig og sparer oss for en masse tid.

Samtidig er mye ferdig mat knyttet til en lista med helseproblemer.

Som fedme, kreft og dårlig tarm.

Men hva er egentlig ultraprosessert mat?

Og er det farlig?

Du hører på forklart Aftenpostens daglige nyhetspodkast.

I dag er rundt hållparten av maten vi kjøper i Norge skadelig.

Og mitt navn er Synne Søhol.

Enkelt sagt er ultraprosessert mat-industriprodukter,

som ikke ligner de råvarne de kommer fra.

Og som er tilsatt mange stoffer før det blir et produkt.

Dette er Silje Dyrgrove.

Hun skriver om trening, kostål og helse i bergenstidende.

Ultraprosessert mat innehåller gjerne ingredienser

som man ikke finner i et vanlig kjøkken,

som er stoffer, konserveringsmedlar eller ekstrakt og råvare.

Det er også ofte en unaturlig lang hållbarhet

og en veldig lang ingrediensliste.

Matenvar kan deles inn i fire ulike kategorier.

Uprosessert mat?

Ja, som for eksempel ferskfisk, skjøtt, frukt og grønnsaker.

Proseserte kulinariske ingredienser?

Som for eksempel sukka, salt og vegetabilske oljer.

Prosesert mat?

Ja, der har man sylt etermetisk frukt og grønnsaker,

speket og røkt skjøtt og fisk og de fleste ostar.

Og ultraprosessert mat?

Ja, som for eksempel posessuppa, ferdigpizza, energibara, brus, energidrikkar,

sjokolaremelk og mye, mye mer.

Og det er den siste kategorien som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

For ultraprosessert mat kan være litt av hvert.

Det kan både være grovt berøv i kjøper i butikken,

som er tilse at stoffer for å forlenge hållbarhet.

Men det kan også være mat som blir knust i pulver,

mixet med masse greier og så bygget opp igjen,

som for eksempel nachos.

Proseseringen i seg selv er noe vi har drevet med i lang, lang tid.

Et tidlig eksempel er å steke skjøtt over bollet.

De å varme opp maten gjorde energiopptake lettere,

som gjorde at kjevenevåret ble mindre og gjerne større.

Så i praksis var det et viktig steg på veien

til å gjøre oss til de menneskene vi er i dag.

Så at maten blir prosessert gjøres gjerne for at maten skal bli trygg for oss.

Da handler det blant annet om å bevare rå og varenes kvalitet.

Men når maten blir ultraprosessert så gjør gjerne industrien det

for at den skal bli unnaturlig god eller se veldig inbydende ut.

I fölge næringsbiolog Marit Kolby så er det ved ultraprosessert mat

ta et grep som ikke kommer forbrukeren til gode.

Så det handler ikke bare om antal ingredienser?

Nei, i fölge Kolby så handler det også om hensikten bak

hvorfor man lager maten som man gjør.

For eksempel så kan man tilsette bru ekstra gluten

for å forbedre heaving eller bruke konsistensmedler

for så kan føles unnaturlig gode,

men egentlig så er det ikke nødvendig for forbrukeren.

Vi nordmenn spiser mye ultraprosessert mat.

Faktisk er opp til halvparten av maten vi kjøper i denne kategorien.

Men hvordan ble det slik?

Hele det ultraprosesserte matetventyret

startet med hermetikke mellomkrigstiden i USA

og vokste seg stort på 50-tallet.

Like me, who don't think it's a crime to cook easy if you cook good.

Ferdig mat kunne spare husmødre for masse visetid.

Kjappe middager sprette seg raskt til Europa og til Norge.

Og på 60-tallet castet Toro seg på trenden med tomatsuppeposer.

Matsuppe har jeg også laget med Toro gjevnet superkraft som grunnrag

og gjevnet aspargesuppe, purresuppe.

I takt med at husmødre flyttet seg fra Kjekkemenken

til en arbeidsplass utover 70-tallet,

tog ferdigmat mer og mer plass i norske sjekkesskap.

Ferdigmat ble ansett som fancy.

Men så skjedde det noe på 90-tallet.

Ferdigmaten mistet noe av glansen.

Dette er litt komplekst.

Jeg snakket nylig med forbruket forskar Anne Kimbare bygg om dette.

Og hun mener at det i stor grad handler om skepsis til moderne matvaruproduksjon

samt trender mot det etter.

Dagens forbruket ønsker seg nemlig mest mulig naturlig mat,

altså mat som er lite béarbeidet og med minst mulig tilsetningstoffer.

For den ene studien etter den andre

viser sammenheng mellom ultraprocessert mat

og sykdommer som kreft, overvekt og diabetes.

Men visst det stemmer.

Hvorfor er det likevel så mye av den maten i butikken

og i handlekurvene vår da?

Og hvorfor får vi ikke råd om å holde oss unna?

Alt skal talvestes.

Toppskår, ti av ti.

En god vurdering for det å lys opp i jernvores

og kan få oss til å prestere bedre.

Men gjør det samtidig verden til et litt kjipere sted?

Vi blir overvokket av enten kommersjell eller offentlig.

Så blir jeg vel nødt til det.

Hør ny sesong av Deepdick i Podomi eller Aftonposten-appen.

Joakim Løn, du er matjournalist og kommentator i Aftonposten.

Hva er det forskerne sier om ultraprocessert mat?

Forskerne sier mange forskjellige ting.

Det er mange enkel studier som viser risikoer i ulike retninger.

Men det aller viktigste er at den ultraprocessert maten

veldig ofte innholder veldig mye salt, sukker og metafett.

Salt, sukker og fett.

Tre kjentengredianter som duker opp i potetkull,

sjokolade, ostopopp, ferdepizza og baconpølse.

Og matindustrien rett og slett elsker disse tre ingrediensene.

Det er to grunner til det.

Den ene grunnen er at de tre råvarne er veldig billige.

Den andre grunnen er at når du bruker de råvarne i mat,

så setter det i gang en kjempefest i belønningscenteret i Jernelen.

Da får du lyst til å spise mer annet maten,

og du får lyst til å kjøpe den igjen.

Så det er en måte for produksjentene å spare penger på i produksjonen,

og tjene penger på i salget.

Og denne situasjonen kjenner du deg sikkert igjen med.

Du putter i den sjokoladebit eller et par flak potetkull,

og plutselig er posen tom.

Er det sånn at mat må innholde disse ingrediensene?

Mat må i hvert fall ikke innholde sukker.

Sukker er en ganske nytt ting.

Fett er det jeg får seg ikke så mye valgt med,

men vi spiser bare alt for alt for mye av det.

Og salt får vi også i oss alt for mye av,

men salt har også en funksjon.

Det er konserverende.

I Norge hvor vi må importere veldig mye mat,

så er det ikke så dumt at maten konserveres.

Men det er viktig å vite at kostholsrådene

anbefaler og begrenser intak av alle de tre stoffene.

Og dette er jo ikke direkte overraskende,

for dette er ju produkter som vi vet er usønne.

Men hva med ultraprocessert mat som ikke inneholde salt, fett eller sukker?

Jeg får eksempel som noen yoghurtir eller grovbra i butikken.

I en så sik forskning er litt ulig.

Det finnes noen studier som hevder at prosessering i seg selv

er skadelig på ulike måter.

Men den mest solide forskningen,

den sier at prosessering i seg selv er ikke særlig farlig.

Sånn at om du kjøper yoghurt i butikken,

eller knekkebrød eller grovbrød,

så er det ikke det som er farlig.

Det er liksom ikke det som er farlig i kostholdet.

Så grovbrød i butikken er sunt?

Grovbrød er sunt. Det kan man spise.

Det inneholder masse korn og fiber og viktige næringstoffer.

Men i 2019 kom en amerikansk studie som vekket stor oppsikt.

I fire uker ble matintaket i 20 mennesker nøyekontrollert i et laboratorium.

Halvparten spiste ultraprosessert mat.

Resten fikk fersker og overir.

Og så bytte de etter 14 dager.

De fikk spise akkurat så mye mat det ville,

og her hadde ikke den ultraprosesserte maten mer salt, sukker og fett.

Likkevel la de på seg mer av å spise ultraprosessert mat.

Joakim beviser ikke at ultraprosessert mat er helseskadelig i seg selv

av henge av salt, sukker og fett.

Den studien beviser at ultraprosessert mat kan være helseskadelig.

Og en ting som har vært litt beløst, som den studien sier nå om,

er at man ofte spiser mer av den ultraprosesserte maten.

For hvis du har to ulike detter som i den studien,

de har omtrent samme næringsverdi.

Så spiste forskjøkspersonene mer av den maten som er ultraprosessert.

Og det kan handle maten der.

Lett spiselig, kanskje smaker det bedre.

Men man bruker kortere tid på å spise den, og spise mer.

Så da får man også isa mer energi.

Og forsket på sammenhengen mellom mat og helse er kjent for å være kjempevanskelig.

Men likevel finner man stadig ut mer og mer.

Og i fjor dukte opp en annen studie på Singapore.

Og den mente at det var ikke prosesseringen i seg selv som var problemet,

men konsistensen.

Den viser at ultraprosessert mat og mindre prosessert mat

som har bløt konsistens, altså som er mykere,

den bruker man kortere tid på å spise, og spise gjerne mer av.

En høyre mat, og sånn typisk ordentlig råvare grønnsaker kjøtt, og så videre.

For eksempel hvis du spiser et helt eple,

så vil du bruke ganske lang tid på å spise det eple,

og du får mye smak i munnen som også gir mæthetsfølse.

Og så vil eplebitene bli liggende i magiseken en god stund før de forsvinner.

Hvis du spiser eplemos, så kan du spise sikkert to epler på den samme tiden.

Og hvis du drikker et glas ljus, så er det at det tar ingenting det er helt tatt,

og det ligger veldig kort tid i magiseken.

Så jo bløtere det du spiser er, jo mindre var i mæthetsfølse får du det.

Så det du sier at myk mat gjør at man spiser mer, og dermed får seg mer energi,

men er det sånn at ultraprocessert mat er mykere?

Det er jo ikke noe sånn regel for det.

Nekkebrø kan man noe kalle ultraprocessert mat, det er jo en hard ting,

men sånn generelt så tror jeg faktisk det.

Man snakker jo ofte om ultraprocessert mat som altså sukkeroldig drikke, brus, saft,

sjokolade, ulike super og gryter og ulike typer mos som man spiser.

Og alt er veldig sånn lett spiselig, bløtt i konsistencen,

og det er lett å sitte og dytte på ganske mye av det fem og nye skjønne.

Komiteen bak de nye kostholdsrådene har ikke egne råd om ultraprocessert mat.

I et intervju med DTO så sier lederne av komiteen at helsefaren stort sett handler om fett, salt og sukker.

Og at definisjonen av ultraprocessert mat er for uprecis.

Siden både gravbre og andre sunde matvarer også kan kalles ultraprocessert,

så bruker ikke komiteen det begreppe.

Men myndighetene har tatt grep.

I 2016 så ingikk myndighetene en intensjonsavtale med matindustrien

og må gradvis reducere salt, sukker og fett i prosessert mat.

Og det har gitt resultater.

De resultatene det hvertfall har gitt er at inntake av salt og sukker og fett i befolkningen er lavre en tidligere.

Og det blir lavre og lavre.

Men hvilke helsefekter det har gitt er litt vanskeligere å måle.

Det kommer sikkert til å vise i studier.

Joakim, hva skal man spise da for å være sund?

Hvilke valg gjør man i butikken?

Hvis man kan velge mest mulig hel mat, og så ordentlig grønnsaker, kjøttstikker, ful, sånn ting,

så har man veldig god kontroll på hva man får i seg.

Hvis man spiser bearbeidemat eller veldig bearbeid av ultraprocessert mat,

så bør man følge med litt på bare deklarasjonen og se om innholdet er mye av de ting du ikke vil ha i det.

Men det er gode grunner her til å være pragmatisk.

Procesert mat kan spare derfor mye tid, og det tenker alle sammen innholdet.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten.

Det var Silje Dyrgrøv og Joakim Lund som forklartet deg hva ultraprocessert mat egentlig er,

og hvorfor det er så mye debatt om dette.

Denne episoden er laget av producent Anders Weberk og meg Synnesø Hol.

Resten av forklart er Olav Eggesvik og Jenny Følland.

Lydende hørte er reklamer for Jello Instant Pudding, Birds Eye og Toro Posesuppe.

Er du usikker på hva du skal stemme på i valget? Vi i Aftenposten har laget noen spesalt gaver, en liten valgomatt.

Men jeg vil påstå at det er morsomt å høre på oss, enn å ta en sånn valgomatt.

En episode om hvert parti, så nå er det bare å høre fram mot valget 11. september. Hospå denne.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.