Forklart: En massakre hver dag: Slik påvirker insektdøden deg

Det ser ut som en små skulpturer, små statur, så det er jo, jeg synes det er veldig, veldig vakkere, som en små kunstverk, som det ser ut som noen har jobbet med i timesvis.

Dette er kanskje ikke beskrivelsen du tenker på når du ser for deg et insekter.

For deg er det kanskje mer irriterende, ekkle, plagsomme, men fotograf Stig B Hansen ser et kunstverk.

Ser du det vakre, fantastiske mønster i vingen, men på toppen av vingen så har det sprukket opp og gått i stykker, liksom.

Fotografere og seier de makere og viktige, så ser man jo hvor fantastisk komplicert de er, ikke sant?

Det er jo helt utrolig skapninger, både i livet og når de er døde og nærsjakt.

Men de døde skapningene blir det bare flere og flere av.

Det som stopper spill når det blir færre insekter, det er at naturens ryddekorps, de som fjerner alt dette materialet, blir borte.

Og når insektene blir borte, så har det indvikning på hvordan vi kan leve våre liv.

Hver dag utspiller det seg en insekt massakre når vi mennesker møter natur.

Men det er noe du kan gjøre.

Du hører på forklart fra Aftenposten, det er mandag 20.mars, og jeg heter David Vekoni.

I dag skal forklart stron Odin Johansen ta dem til ski for å møte stig.

Her tog jeg bildet av når den sto opp, måtte stille den opp, og da ser man utrolig kul den blir når man ser den i profil.

Man kan se den nydelige mønstre på vingene gjennom når lyset kommer gjennom.

Og dette er en av de beste gjegarne vi har som lykkes i 95% av tilfølen når den prøver å fange noen andre.

Fantastiske dyr.

Og det fantastiske dyr som Stig B. Hansen vise frem er en øynstikker.

Vi er i huset hans i ski, inne på jesterommet, og det er mye kanskje mer om et kontort enn forsker.

For på veggen er den hylde med mange bøker og flere glass som står opp ned.

Inget ligger det døde insekter, humle, bige, bille og forskjellige slag.

Stig har lett seg fasciner av de her små skapningen.

Så mye at han de to siste årene har tatt mange bilder av dem i et lite fotostudio på der arbeidsrummet.

Det som har vært viktig for meg med dette prosjektet er å på en sanferdig og riktig måte vise bilder av insektsstøden.

Fordi jeg opplever at hittil så har alle saker og reportasjer om insektsstøden vært illustrert med feilaktige type bilder.

De har vært illustrert med bilder av levende, glad, pene, vakre insekter på flotte blomster i en vakker sommerdag.

Men det som er fakta er at de dør i hopetall på grunn av menneskelig påvirkning.

Og det kommer godt frem om man ser inn i hyllatestig. Det er de nesten hundre forskjellige insektstype som ligger små glas på hullere.

I dette lille skrine så har jeg en fantastisk webb.

En jeitamst er nesten sikkert tørre å ta på den for den ser så jævla skummelt ut.

Den er ganske kraftig. Den er der Norge's største stikkwebs.

De døde insekten har stig funnet sjøl.

Ved siden av motorveien er 18 i ski så ligger den stig hvor han ofte springer seg til.

Det her stig har funnet mange av de insekten han nå har i hylla.

Her er det egentlig et veldig vakkert åkerlandskap omringet av skog på alle kanten.

Men så er det 18 hver sjenom og deler åkerne og skogen i to.

Det er praktisk for oss som skal kjøre her.

Men for insektene er det en ren dødsfelle å kryse den veien.

Det er sikkert derfor jeg har funnet så mange døde homler her på den gangsten.

Ellers hadde det ikke vært for veien så hadde det vært helt nydelig.

Det er ikke bare motorveier som dreper insekter.

Det er utallige grunner til at det blir ferdig av dem.

Men alle grunner har én ting til felles.

oss

Vi hytter i 1987 for to norske forskere en idé som skal få store konsekvenser for både Norge og resten av verden.

Da tenker vi at vi er det noe måte vi kan producere fossile brensel.

Men likevel unngå CO2-slipene vet vi tar hånden om CO2-en på en eller annen måte.

Første del av denne historie hører du som annonsøren holde fra Equinor her i forklart fiden på lørdag.

Endringen i naturen skjer veldig sakte.

Det skjer ikke over natta.

Og det er store problemer. Vi merker ikke dramatikken som egentlig påregår der ute.

Men det påregår endringer som kommer til å forandre hele naturen vår.

Ole Mattismon er natur- og klimasjonalist her i Aftenposten.

Vi har immer i dårlig hukommelse. Vi husker ikke hvor mange fuler av en art vi så i fjor.

Og hvertfall ikke for ti år siden.

Det skjer så sakte at vi ikke har det present for oss.

Og det samme med mine insektene.

Da jeg var barn og vi kjørte bil fra Oslo til Arvik.

Så måtte man nesten vaske bilen når man kom for dem.

Fordi at det var så mange knuste insekter på vindu og grillen for dem på bilen.

Nå blir man kanskje irriteret hvis det er to flurer som er kraschet på veien.

Og det er ikke fordi at insektene er flinket til å svinge under bilene.

Det er fordi at det er ferieinsekter.

Og denne sakte utviklingen som vi kanskje ikke får med oss, den gjelder over hele linja.

Og det kan vi takke oss selvfor.

Det hundrer vise årsaker til at insektene försvinner at det blir ferdig.

Men alle årsakene har én ting feldes.

Og det er at det er vår skyld.

De har ikke urskyld i vedende blikk.

De har ikke pælst og lyst til å klappe.

Og mange av dem flyer rundt deg som om de har noe mot deg.

Det er lettere å bli leiset over en søt kanin som blir påkjørt enn for eksempel en webs.

Men insektene gjør en stor jobb for oss.

Ny forskning, ny beregninger, viser at vekkene av insektene og midden og sprettthallen og eddekoppene som lever i ordet,

den er like stor eller større enn alle mennesker og alle husstyrt i sammen.

Det forteller at det er en vanvittig mengde, og de rydder kloden hvert sekund på døgnet.

Når noe dør, så spiser de det opp og bærer de ut igjen, og da blir det næring.

Og hvis de ikke hadde gjort det, så ville kloden stinket, der ville alt løve fra ti år siden fortsatt ligge.

Vi ville ikke klare å gå nå sted, for det hadde vært så mye rær, og trenerne ville bli kvalit og dødd.

Så insektene er på en måte nave tanjule i naturen at den funker som man gjør.

De er lite små, vi ser dem ikke alltid, men de er kanskje den aller viktigste jobben.

Og så en annen ting, det er maten vår, pollineringen som man har hørt om.

Og det er jo alt fra marehøner til byer og hummler og vepser og alt som pollinere hver eneste og fluer.

Og sørge for at plantene får frø, og at de kan formere seg, og at vi får mat av mange av de frøene.

Men nå forsvinner altså disse insektene?

Ja, de blir i hvert fall langt ferre, og man vet ikke hvordan det står til, for man har ikke undersøkt det lenge nok.

Og det er få steder i verden hvor det har vært systematisk gjennomført, men de steder det har vært,

for eksempel i et naturreservat i Tyskland, hvor de fant ut at antall insekter selv i et naturreservat på en blomstreng,

var reduceret med hva var det, 70-80 prosent, tilsvarnet halv fra Costa Rica, nylige et halv fra Kina.

Det er nedgang overalt. De blir ferre.

I Norge vet vi egentlig veldig lite, for det har ikke vært undersøkt.

Jeg tror det året vi går i er i nå blir det 30-40 år, hvor det er systematiske innsamling for å måle antall insekter flere steder i Norge.

Men først kanskje om 10-15 år kan vi si hvordan det egentlig står til her i landet.

Sånn synes vi, så går det ned her.

Og hvis det ikke er nok insekter til å gjøre insektejobbene, så vil det få dramatiske konsekvenser.

Ikke bare når det gjelder stinkende løv i skogen, men også for maten vår.

Næste 90 prosent av alle villige plantepelgården trenger insekter for å bli polineret og for å kunne utvikle frø.

Og der som insekter blir vort, så er det ikke bare vår mat som blir redusert, og blir vanskelig å få tak i.

Men plantene vil ikke klare å overleve på sikt, for det er at de rett og slett ikke klarer å få unger.

Plantebebi, som kan bli nye voksne planter og föreslekter videre.

Ja, og det kommer til å stå på riktning på oss også.

Det vil jo for det første være viktig for naturen som sådann.

Men belde mye av den maten vi mennesker spiser er fra naturen.

Det er bær, frukt og andre ting, nøtter som trenger polinering.

Nye forskninger, nye beregninger fra Harvard University viser at opp til en halv million mennesker i verden,

allerede nå dør hvert år fordi de får forlite av disse grunnleggende føden av sunnmat, frukt, grønnsaker og nøtter.

Så allerede har dette invirkning direkte på vores menneskers helse-situasjon.

Det synes jeg er kjempetramatisk.

Og hvis det blir enda mindre polinering, så kan det tale bli høyre en halv million.

Jeg vil tenke sånn at alle forskning, alle trender vi har inn i nå, viser at dette tale kommer til å øke i årene som kommer.

Så hvorfor er det sånn? Hvorfor forsvinner så mange insekter?

Vi har ikke tid til å gå gjennom hundrevis av grunner, men hovedpoenget er at de alle har én ting til felles.

Det er vi som er årsaken til at dette skjer.

En ting er måten vi for eksempel driver skogbruk på. Vi går inn snauhågret og området, lager når vi gjør det en helt annen natur,

hvor nesten alle artene som lever der ikke klarer å leve der lenger.

Så der lager vi en slags biologisk ørken hvor insektene ikke klarer å overleve.

Det er den årsak, og så har vi aldri mekaniske tingene vi driver med, som for eksempel motveiene, biltrafikken,

selv om ikke vi ser så mange på frontruttet som vi gjorde før, så tar det en livet av enorme mengder.

Kanskje vinterbinde, de tar livet av enorme mengder, det viser et tall fra Tyskland og Danmark hvor de har målt dette her.

Men det er liksom ikke du kan ikke sette fingeren på i en årsak. Det er mange årsaker som virker parallelt.

Men altså, alle årsakene er vår skil.

Men de ting du nevner, det er jo også det som gjør at vi kan leve livet av året som vi gjør i dag?

Det er riktig, men vi kan leve livet av å være helt likt som vi gjør nå, og gjøre ting på en forsiktig måte,

sånn som Oslo kommune, et eksempel, og Aske kommune nå.

De har i sine egne skoger innført en ny type hoxtmetode, basert på sånn som de egentlig drev i gamle dager.

De gikk inn og tok de trænene de trengte, så lå til resten stå.

Det overlever et skogsmiljø.

Da overlever både insektene og tieren og de andre dyrene som trenger skog.

De tåler at noen treer blir borte, men de tåler ikke at det lager sin ørken på 100 mål.

Ikke sant? Det kan vi gjøre noe mer.

Men det er justeret seg litt grann.

Det er at vi mennesker må ta litt hensyn.

Vi kan ikke bare dure frem og la at som kloden er bare vår,

det slår tilbake på oss selv, og det viser det som nå holder på å skje.

Det er ikke bare dumt for insektene, det blir borte, det er veldig dumt for oss også.

Så det er ting man kan gjøre.

Akkurat som at det finnes utholdige grunner til at insektene dør,

så finnes det også ganske mange ting som kan gjøre det bedre.

Insektsdøden henger sammen med at vi fortsatt betrakter naturen som en sånn vendelig sted

som vi bare kan ta hver gang vi skal gjøre nå.

Det går på denne stort naturavtalen som ble vetet i Montreal, like før jul.

Den sier at alle verdens lander skal ta vare på 30% av naturen sin.

Det må til for å redde denne naturen som er igjen, vi har allerede ødelagt veldig mye

og brakt utallige arter på grænsen av utrydelse.

Vi må bare slutte å ødelægge, vi må bestemme oss for at naturen er viktig,

både for den segende eller selvsagt, men også for vår del.

Også må vi tenke oss om hver gang vi gjør nå.

Når vi skal utvide et industriområde, så må vi tenke, ok,

der må vi ta litt natur, men da må vi fixe og reparere naturen et annet sted.

For at insektene og alle de andre dyrne som lever der skal ha et sted å være,

fordi de har en egen rett til å eksistere, men at de eksisterer er også da helt avgjørende for oss.

Ok, dette er jo litt store ting som er vanskelig for deg og meg å gjøre selv,

er noe vi kan gjøre for å hindre at alle disse insektene dør.

Siste årene har vært kjempepopulert for å bygge insektshotel og humlebol og andre ting,

for å hjelpe disse dyrne til å få et sted å leve, og det er en veldig konkreting,

for det er så lite døttmaterialer vi har alt for flinket til å rydde havene våre.

De er jo så striggende at de insektene finner ikke noe sted, de kan pare seg å leve og spise,

la det være litt rotete, la rotehager bli kult og kombinasjon av at det har masse fine blomster,

men at det er litt rotete, og ikke fjernløvet som ligger rundt plantene,

la det bare være der. Det er årene at hun selv er sånn laget for å fixe.

Vi må synge så at det er pent at ikke alt, alt er striggende.

Det er jo også sånn plantevern videre, men det kan jeg si helt på slutten, for det er kjempeviktig.

Og NB, ikke kjøp gift og spreig på rosene hvis det kommer blalus,

ta heller å prøve å lete til den marihønne eller tre og sette den der,

eller finne noe mør, og vise den veien om hvor blalusen er.

Mærvern melker dem, marihønne spiser dem.

Ikke bruk gift, utall i insekter dør fordi det blir stopp av pul av gift,

og ikke bare de vilde blik gitt, men alle de andre.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten.

Det var Stig B. Hansen som fortalte om insektene sine,

og Ole Mattismon som fortalte om hva vi kan gjøre med insekktdøden,

og at mær melker blalus.

Hvis du vil se de fantastiske bildene som Stig har tatt av insektene,

så kan du søke opp deres død er vårt drama fra Aftenposten.

Denne episoden er laget av Trondot i Johansen,

Ole av Eggesvik, Jenny Fjøland og meg, David Vakony,

og ljuden du hørt er Trond som har tatt opp hjemme hos Stig i Ski.

Resten av forklart er Synne Søhold, Philip A. Johannesborg og Anders Weberg.

Husk at du kan høre forklart fra Aftenposten hver ukedag,

akkurat der du liker å høre på podcast.

Takk for at du hørte på.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.