Forklart: Dette vil du ikke vite om kokain

I marsjejår kom det et chip til Norge. I lasten hadde de høvevis av bananer, men også rundt 800 kilo kokain.

Over 800 kilo kokain var gjemt i banankasser.

Det er dobbelt så mye som vi har samlet sett i siste fem år nå, så det er en veldig stor mengde.

Og nå har det skjedd igjen.

Mellom umodende bananklasser fra Søra Amerika finner politiet over 800 nye kilo med kokain.

Men det er ikke bare disse banankassene som gjør at vi stadig hører om kokain i dag.

Det er jo ikke så fyr lise som holder den posen.

For gjennom årene har det hvite pulveret fått en nærmest mytisk status, både på TV og i film, og som noe vi snakker om ganske ofte.

Føkkingsk kokain, missbruket som skjer.

Hva er det du har i posen der her?

En bygd kokain.

Men før dopet når en nese må du først gjennom et batteri syrebad, en livsfallig jongelferd og en storslott mafiavirksomhet.

Du hører på forklart fra Aftenposten.

Mitt navn er Philip A. Johannesborg, og i dag er det tirsdag 18. april.

Denne historien starter i mars i Tyskland.

Der fant tysk politi over ett ton med kokain jemt blant bananer.

Og de misstenker at noe av bananlasten kan ha havnet i Norge.

Har Alstolt Nilsen krimsjonalist her i Aftenposten, hva gjør det tyske politiet?

Tyskerne tipser norsk politi, og det ser ut som at deler av hvem kokain-forsjennelse har gått til Norge.

Og da går norsket holdere av politiet til aksjon mot Bama, hvor de til slutt finner over 800 kg kokain jemt i banankasser.

Men nå i helgen ble det forstået.

Det betyr at på mindre enn tre uker, har det blitt funnet mer enn 1.600 kg kokain i banankasser hos Bama i Grorudarn.

Men Har Al, hvilken betydelse har du forstået?

Det har jeg forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Jeg har forstået.

Så

skal vi komme tilbake til.

Men først, hva er egentlig kokain?

Det er et stoff i en plantesmøte kokablanten som lever i Søra Amerika,

som smaker veldig beskt.

Det er et slags fors-forsk mekanisme for planten,

for at det er dyr og mennesker i dag ikke skal spise det.

Så det virker litt mot sin hensikta.

Jonas Kjengebergland er komiker og lege,

og har gått litt i dubbeden på nettopp hva kokain er.

Kokain er noe som heter bensylmethylakgonin,

som er et alkaloid som har i lavere konstruasjoner

en veldig svagt stimulerende effekt.

Man får økt bokenhet, litt lavere appetitt og økt utholdnet.

Og her kommer den litt kompliserte biten, så hold deg fast.

I koncentrert form kan stoffet være nyttig i medisinsk bruk.

Det kan stoppe blødninger, samtidig som det er smertelindrene.

Det blir gjernebrukt i forbindelse med chirurgiske ingrep i munn og i nese,

men det er måten stoffet virker i gjerne som har fått mest oppmerksomhet.

Kokain øker nemlig nivåne av diverse lykkestoffer i gjerne.

Konstruasjonen av dopamin, sertenin og nordadelenalin

gjør at en person får en euforisk lykkefølse.

Man blir ukritisk, man får et økt overskudd, man blir voken,

man blir glad og ukritisk oppførsel.

Men i dag er legene ganske forsiktig med bruken av kokain som professionell smertelindring.

Stoffet er veldig avhengig hetskapende og kan føre til angst, uro og sykose.

I dag er det kun et legemiddelfirma i verden som producerer kokainets virkestoffer til medisinsk bruk.

Resten av verdensproduksjon dermot blir laget dypt inn i jonglen i land i Søra Amerika.

Kokain blir i dag laget i så kvalite jongel-laboratorier hvor man dypt inn i jonglen i primært Peru og Colombia.

Bolivia har en gjeng med fattig bønder som producerer opp enorme mengder med kokka-bladene.

Og så for at denne kokka-blad-saften skal bli tilengelig til å utvinne må du kuttes opp.

Det gjør oss gjerne med kantklipper som man ser parkoidrettsvestene klipper bedet og sånne.

Sånn at bladene blir en slags grøn masse.

Dette tilsetter så cement som er alkalisk hvis jeg sier basisk.

Dette tilsetter så bensin eller diesel.

Og så tilsetter så dette vann og svovelsyre eller batterisyre.

Så har man til slutt en slags gjerne som man så vrir opp til en slags pasta-ling deg.

Da får du en grå læreklump.

Denne tilsetter du da blekemiddel for at den skal bli hvit for å se penger ut.

Og så tørker man dette i sola.

Og det du har igjen, det er kokain-klorid som det er kokain vi kjenner og er så glad i.

Altså dette hvite pulvre.

Men veien fra jonglen til nesen er farlig.

I mange tilfeller livs farlig.

De fleste gleder seg til feriepengene.

Men hvordan fungerer egentlig ferieloven?

Reinskapsfører Tine Hamernes i triple-tex.

Hva bør arbeidsgiver sørge for?

Du belegger til rette for at de ansatte kan ta tre uke sammenhengende ferie.

Og at alle ferie avvikles i løpet av året.

De fleste bedrifter av fem uker.

Med triple-tex-appen kan de ansatte registrere ferie, holde full oversikt over antal feriedager til Gode.

Og mot av lunnslippen uansett hvor de er.

Prøv det veldig fleksible reinskapsprøve triple-tex du også på triple-tex.

Skråstrekk gratis.

Etter at pulveret har ligget i sola, så må det fraktes til lærmeste havn.

Og fordi de kan være tungt og langt, så gjøres dette av mennesker som har fått kaldene navnet Muldyr.

De menneskelige Muldyrne er ofte unge gutter som rekryteres fra landsbygdena.

Som har dårlig utdannelse og lite rettigheter.

Så de fraktes av disse kokainlastene gjennom jungeren og landegrenser.

Så mykansk pointet er ganske disikabel friluftsliv.

For i jongen lurer det seg en del farer.

Dyr, insekter og sykdommer blant annet.

Men også landeveiser øvere som vil ha tak i kokainet.

Og hvis de ønsker å trekke seg fra jobben, så er det vanlig at de enten blir drept eller overlapp til myndighetene.

Og anklaget forbrudd på narkotikkalovivningen.

Sånn at de er ganske låst i den ubehagelige og farlige situasjonen som de er i.

Men selv om folk kan bli drept på veien gjennom jungeren, har den farlige ferden for kokainet bare så vitt begynt.

Og det tar oss tilbake til krimsjonalist Harald Stolt Nilsen, og kokainets reise hit til Europa.

Kokain fører jo med seg en god del kriminalitet blant annet vold.

Og det skyldes jo at hvis man velger å selge dette narkotiske stoffet, så har man jo allerede valgt å gjøre noe som ikke er lov.

Og når man er villig til å gjøre det, så er man jo villig til å gjøre mye annet.

Og når man er villig til å gå så langt som å drepe for det.

Og veldig mange av disse turene gjennom junglerne i Søra Amerika, ender til slutt opp i Ecuador.

Dette er et av de store transittlandene for kokain, altså en mellomstasjon før stoffet drar videre.

Her står pulvere klart for å sendes videre ut i den store, vestlige verden.

Det er ganske mange måter å få kokainet til Europa på.

Men en av de mest brukte måtene er ved hjelp av lasterskip, hvor stoffet hjemme som bor.

Hvordan smugler de det da?

Det finnes nok kanskje tusenvis av måter å hjemme kokain på.

Ofte hjemmes det om bor i skip ved hjelp av fruktkasser, man bruker hermetiske boxer, det hjemmes inne i store kontainere.

Vi ser også at det hjemmes inne i byggematerialer og at folk frakter det på seg.

Vi har sett at det faktisk for eksempel på insiden av hjul, enn mer fiffig måte har vært å betale folk på flyplasser,

eller i havner, hvor at stoffet skal kunne komme inn slik.

For både i Latinamerika og i Europa er det store kriminelle nettverk.

Mange av dem har spesialisert seg på å sende kokainer videre til de landene som er villige til å betale for det.

Det pekes jo på flere ulike typer kriminelle nettverk som har eierinteresse og store marketsandeler i kokainhandlen i Europa.

Eiers, narkotikabyr og pk. på karteller fra Mexico, en drangetag, den italienske mafiaen fra Søer i Italia og kriminelle gjenger fra Balkan.

De har litt ulike arbeidsmetoder.

Noen av dem har valgt å sende personer til Latinamerika hvor de er tett på produksjonen for å sikre en hjemflyt av kokain til Europa.

Mens noen av dem er mer avhengig av at de har gode samarbeidsavtaler, kan man kalle, med kartellene i Colombia, Peru, Bolivia og Ecuador.

Så det er mange ulike måter for disse kriminelle nettverkene å jobbe på når det kommer til kokain.

Det enkelt av disse kriminelle nettverkene spesialiserer seg på, er å frakte kokainet fra Latinamerika til Europa.

Da bruker de ofte store lastership for å smukle stoffet og frakte det til store europeiske havner i antverpen i Belgia og Rotterdam i Nederland.

Derfra er ikke turen så langt til Europas hovedsteder, og det er ant Oslo.

Og det er heller ikke uvanlig å frakte kokain sammen med matvarer som uansett må bli importert,

sånn som i alle disse banankassene som endt opp på et lager i Oslo.

Men det å finne så mye kokain i Norge, til sammen over 1600 kilo, det er absolutt ikke vanlig.

Faktisk så har det aldri skjedd før, og for å samlinge med i fjor, beslagelig av politiet da, var det litt over 100 kilo med kokain.

Er det virkelig en økning av kokainbruken, vi ser?

Det er vanskelig å si. Det vi ser er at i Europa blir det nå tatt stadig mer og større beslag.

Vi kan også se at produksjonen av kokain i Colombia og Peru har økt,

og Europor liker fjor ut og sa at Europa blir truffet av en kokainbølge.

Men om bruken er blitt noe større i Norge, det er ganske vanskelig å si.

Men kan vi si noe om hvem som bruker det i Norge da?

Gjennom vanskelig, politiet sier at det er hoffet saklig å bruke så av unge og folk med en del pengin.

Det er jo et dyrt narkotisk stoff, du må ha penger for å kunne bruke kokain.

FYI sin siste tal viser at i underkant av 5% av de mellom 16 og 30 år sier til dem at de har brukt kokain de siste åre.

Det er en økning fra 2020, men vi må huske på at da var det pandemi og alt gikk ned.

Selv om man gjennom TV-serier og mediene får et indtrykk av at kokainbruken har økt voldsomt i siste året, så trenger ikke det å være virkeligheten.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten. Det var Lege og Komiker Jonas Kjenge Bergland og journalist i Aftenposten Harald Stolt Nilsen som fortalte om kokainets farufulle ferd.

Lyden du har hørt er hentet fra NRK, NTB, VGTV, TV2 og Jenny Gerken på TikTok.

Denne episoden er laget av producent Jenny Føleland og meg, Philip A. Johannesborg. Resten av forklart er synesøhol, Olaw Eggesvik og Anders B. Berg.

Synes du det er kjedelig å skrålle nyheter i tekst? Skulle du heller ha hørt mer nyheter enn dagens kvarter med forklart?

Nå kan du det. På Aftenposten.no og i appen kan du høre en klon av versjonen av min stemme Lese Aftenpostens artikler. Ikke sant?

Jo det stemmer. Mens du går tur, vasker huset eller kommer deg til jobb, leser jeg de nyheterna du vil høre.

Avspillingsknappen finner du inne i artiklene på Aftenposten.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.