Forklart: Derfor får du feriepenger

Aftenposten Aftenposten 6/6/23 - 16m - PDF Transcript

Sommefjeren er rett rundt hjørnet, og da kommer også ferepengene.

Men får du egentlig mer penger om sommaren?

Hvert år lurer mange på de samme spørsmålet om ferepenger.

Det begynte jo egentlig, men jeg hadde satt og lurt det på det sjøl.

Så på lønnslippen var jeg sånn, hvorfor i alle verden får jeg så mye penger?

Og kanskje egentlig først og fremst så lurt jeg på,

hvis du har en måned til lønnen på fire uker,

hvordan kan de trekke lønnen på fem uker?

Og så en teknisk spørsmål. Så da gikk jeg på Instagram

og så sportede mine følgere der,

om de også hadde noen spørsmål til ferepenger og ordnerier.

Og det var det ganske mange så hadde.

Du hører på å få klart fra Aftenbosten.

Det er tirsdag 16. juni, og jeg heter han og Marie Møgested.

I dag har vi med oss økonomi-sjonalist i Aftenbosten,

Anne-Sophie Lydbergvalg.

Ferepenger, det er de penger du får for å dekke opp

for den ferien du tar.

Og vanligvis får du det utbetalt,

siste lønning før du tar ut ferien.

For folk flest så er det snakke om i mai eller nå i juni.

Og denne sommeren så er ferie i utlandet dyrt,

og morga er dyrt, så det er et par ting du bevære opps på.

I Norge så har vi rett på ferie,

alle arbeidsdaker rett på ferie,

men du har ikke rett på ferie med lønn.

I stedet for å få lønn i den perioden hvor du tar ferie,

så får du da feriepenger som skal starte lønn din.

Og det er en rettighet som du opparbeider deg,

år før.

Så du reiner feriepenger over to år,

du har opptjeningsårig,

og så har du utbetalingsårig.

Utbetalingsårig, det er det over du tar ferie.

Så arbeidsgivaren skal trekke deg lønn,

fordi du ikke tar ferie,

og så skal de gi feriepenger i stedet for.

Hvor mye får man i feriepenger?

Det kommer veldig ampe hvor mye du jobbet året før.

Men i fölge loven så skal du ha mindst 10,2% av

det du hadde i inntekt året før.

Og hvis du har tariffavtale på arbeidsplassen din,

så er det veldig mange som har avtalt at de får 12% av

den inntekten de hadde.

Arbeidsplassen din må altså følge arbeidsmiljøloven,

men det kan også hende opptjeningsårig.

Men det kan også hende at arbeidsplassen din i tillegg

følger en så kalt tariffavtale.

Og en tariffavtale, det er en avtale mellom en

arbeidsgivereorganisasjon og en arbeidstakereorganisasjon.

Altså for eksempel mellom NHO og LO,

mellom virke og handel og kontor,

og den typen avtaler app,

som bestemmer lønnsarbeidsvillkor

utenom disse store arbeidsmiljøloven.

Og en del arbeidsplassar som er underlagt

tariffavtale, de har jo som sagt

forhandlet fram at de skal ha 12%

feriepengar.

Og det betyr jo det at hvis du for eksempel hadde

500.000 kroner i lønnen i 2022,

så skal feriepengene dine i år utgjøre

minst 51.000 kroner

hvis du har 10.2% i feriepengar

og 60.000

hvis du har 12% i feriepengar.

Og det utgjør jo litt mer enn enn løn,

så arbeidsgivar trekker deg for ferien.

Feriepengar er ikke penger du bare får

av jobben din.

Det er destvare ikke sånn at du får

penger til flybilletter eller

paraplydrinker.

Feriepengene, de skal nemlig kompensere

for den ferien du tar ut

og ferien din er i utgangspunktet

ikke betart av jobben din.

Sier du har fast 100% jobb.

Så får du lønslipen inn,

og da ser du det at

har du trokket deg i løn

for 4 uker ferie

hvis du ikke har tariffaftallet

og 5 uker ferie hvis du har tariffaftallet.

Så det betyr det at de

setter en minustrek, og så trekker de

fra den løn som du skulle fått når du var i ferie.

Og i stedet for så får du da

utbetalt feriepengar.

Og da er det de pengene så du opptjent det

i fjord.

Det er den måten som er vanlig å

gjøre det på, men det er ikke sånn det må

gjøres.

Det som står i loven er det at

feriepengene skal utbetales

i forbindelse med at du tar ut

hoveddelen av ferien din.

Og at lønnen

skal trekkes i forbindelse med at du tar

ut ferien din.

Så det er praktiske grunner at de

to tingene ofte kommer sammen,

men det kan være sånn at hvis du tar ut

for noen arbetiver, at hvis du tar ut ferie

i mars, så trekker de deg i lønnen i mars.

Men hvis du tar ut 3 uker

av ferien din i

september, så får du feriepengene

dine for hele for i året

samtidig som de da trekker deg

for de tre uker med ferie du tar

i september.

Ok, så det kan være lurt å

sjekke med arbeidsgiver når de

pengene blir trukket og når du

får de dalle.

Alt som har med feriepengene å gjøre,

vil definitivt avklare dette med

arbeidsgiver, hvordan er det de gjør det.

Hvis du jobber samme sted i fjord

som du gjør i år og hadde

et ganske vanlig arbeidsår

hvor du jobber hundre prosent,

så er feriepengsummen ganske lett

å regne ut. Og den er gjerne

litt høyere enn den lønna du vanligvis får.

Men det gjelder de kalle.

Ikke alle får like mye feriepenger.

Og grunn til det

er at vi har denne ordningen

med opptjeningsåret

som er før det året du

faktisk tar ut ferien. Og det får

noen litt rare utslag

som kan være ganske kjipt for

en del folk.

Alt skal talfestes

Top score,

ti av ti, en god vurdering

for det å lys opp i jernvores

og kan få oss

til å presteer bedre.

Men gjør det samtidig verden

til et litt kipere sted?

Vi blir

overvokket av enten

kommersjell eller offentlig.

Så blir jeg velnødt til å selv

selv selv selv. Hør

ny sesong av Deep Dick i Podomi

eller Afton på Snapen.

Sider jeg at du ikke har

et jobb i det som heter

året, så betyr det at

du får ikke utbetalt feriepengar

i det hele tatt. Det er året du

skal ta ferie. Så da har du rett

til å ta 5 uker ferie

eller 4 uker.

Men det betyr ikke at du har rett på

å få pengar for det.

Hvis du bare jobber

et del av året, sider at du begynte

i en jobb i august,

den jobben som du har noe,

da begynte du i august i fjor.

Da opptjenter du bare

feriepengar fra august

til slutten av december. Det betyr

at du har bare halvpartnerintekten

i feriepengar. Eller i feriepeng i

grunnlag. Det betyr at hvis du tar

ut 5 uker med ferie,

men du får bare utbetalt

feriepengar for halvpartner

ferien, sliter du

litt ekonomisk.

Da har du rett til å

kunne gå til arbeidsgivaren inn og si

jeg vil ikke ta ut mer ferie

enn det får feriepengar for.

Hvis du har jobbet deler av

fjoråret hos en annen arbeidsgivare,

så kan du også

ha problemer.

Når du slutter i en jobb, er det

altså vanlig at feriepengene dine

kommer i det du slutter.

Som sikkert var skikkelig digg der og da,

men da har du ikke så veldig mye

feriepengar i år.

Men da kan du også

hos noen arbeidsgivare

be om å få det utbetalt

til neste år, i stedet for

når du slutter.

Når du nå har regnet

ut og sjekket hvor mye feriepengar du

skal ha, så er det mulig det

fremdeles gjennstår noen spørsmål.

Og det er du ikke alene om.

For noe av det som går igjen er

for eksempel, hva som skjer, der som

du har vært sykemelt.

Hvis du sykemelt

i mer enn 48 dagar,

så er det nav som betaler

feriepengene dine.

Men de betaler bare

lov pålagt det minste satsen.

Så det betyr det at hvis du sykemelt ifra

en jobb hvor du har tariffavtale

og egentlig skulle ha 12%

med feriepengar, og så blir du sykemelt

så får du fortsatt bare 10,2%

feriepengar. Så du får

mindre feriepengar, hvis du er

inn av.

Men når det gjelder ferie da, er det

noe man må ta, eller kan man

ikke ta ut ferie?

I loven så sier du det at

vi har både rett og plikt

til å ta ut fem uka ferie.

Og så er det liksom noen

unntak på hvor mye ferie du kan ta med deg

over til neste år. Men

den eneste muligheten du har

til å nekk til å ta ut ferie, det er

hvis du får for lite feriepengar

til å dekke opp

det tape du har i lønn.

Så men da må du avklare dette her

med arbeidsgivaren inn før de

begynner å trekke deg i lønn og betale

ut feriepengar.

Og så er det veldig mange som lurer på om

det er skattefrihet.

Ja og nei, det føles kanskje skattefrit,

men det er ikke det.

Det betyr at, altså det er trekkfrit

som betyr at du betaler mer

skatt i resten av året for at

når du da får de feriepengene

så slipper du å betale

skatt på de når du får de.

Så de kjennes skattefrihet

men du betaler for det

på et annet tidspunkt.

På lønnslippen vår så står du for

eksempel at man trekkes i pansjon

for skikkelinger eller andre ting som

står på den trekkes man på samme måte

for feriepengar eller

gjennom hele året.

Nei, det gjør man ikke.

Feriepengar, ikke noe du selv setter av til.

Det er det arbeidsgivaren som er nødt til å gjøre.

Fordi at det er en kompensasjon

for at de

slipper å betale deg

i de uken du tar ferie.

Men for de feriepengar-utbetalingene

er litt komplisert

med en gang du ikke har hatt et normalt

opptjeningsår, så er det ordninga

og så omstritt.

Den er omstritt nettopp

fordi den får

disse her uhellige utslagene

for folk som ikke har vært

i jobb før. Sånn folk som går fra studie eller

utdanning til sin første jobb.

Uten landske arbeidstaker

kommer til Norge som ikke har

hatt et opptjeningsår.

Det kan være folk som har vært

ute i lengre paramesjoner

eller folk som bytter jobber.

Fordi så er den feriepeng-ordningen

ganske vanskelig.

Mens for alle som

er i fast stabile jobb

og har vært det lenge,

fungerer denne ordningen helt fint.

Men det er så pass mange

som bytter jobb og som kommer

inn i arbeidslivet eller som har vært ute.

At

det har vært en del diskusjon

rundt dette, om det er riktig løsning.

Ja, blir det gjort noe med det da?

Arbeidsinkluderingsdepartemange

jobber med å finne utkass

med løsningen på det.

Det var en sak i ESA

om akkurat dette her da.

Hvordan var en person som hadde

kommet fra et annet EUS-land

som da ikke fikk feriepeng

når han begynte her.

Så det har vært en lang diskusjon mellom

ESA og departemange.

Hvordan er departemange til slutt å

konkludere på sånn, ok, kanskje vi

ser på en annen måte.

Men de er ikke konkludert enda.

Så det blir spennende å se hvilke

alternativ løsninger de legger fram.

Men det de har sagt,

altså det arbeidsinkluderingsdepartemange

har sagt, er det at de vil

utrede det de kaller

løsninger der arbeidstaker kan få

både ferie- og feriepenger

det første året i arbeid.

Og hva det betyr i praksis,

det vet vi ikke enda.

For en så lenge er forslaget på utredning

så det kan ta litt tid før den

faktisk endrer seg.

Men kanskje vil ordninga

være endra til neste år når

nye miljarder av kroner blir

fordelt ut til nordmennskontor.

Men Anastoffia, når man først har fått

disse pengene, det

krybler jo litt ekstra

etter å kjøpe en dyrgrill,

eller en elsykkel.

Hva begynner man egentlig bruke

feriepenger på?

Forbrukerekonomer

borbler jo over

med gode råter hva man kan bruke

feriepenger på. Men jeg tror noe

først og fremst, så er jo

feriepengerne til nettopp det.

Det er å ta ferie

og faktisk kunne

skapeminnere og ha

en fin tid sammen med familie og

venner og få den tiden til

å slappe av.

Men vi vet det er veldig mange som bruker

feriepengerne til å betale ned

kreditkort gjell, eller an

kortsiktig gjell.

Fordi du får så mye

penger, så har du overskudd

til å kunne betale ned.

Og så er det en del

forbrukerekonomer som anbefaler

at hvis man ikke har

en bufferkonto, så kan

man fylle opp bufferkontoen før man

begynner å bruke penger igjen.

Hva skal du bruke feriepenger

på?

Det er et godt spørsmål.

Litt av alle. Jeg tror

det er veldig, veldig

lang og deilig ferie.

Du har hørt en podkast

fra Aftenposten.

Det var Anne-Sophie Lyd Bergvall

som forklarte feriepengordningen.

Denne episoden er laget av

producenten i Føleland, og meg,

programleder, Han og Marie Møgested.

Nært er Anders Weberg,

Olaf Eggersvik, Philipp A. Johannesborg

og Synes Søhol.

Det finnes spørsmål

som det ikke så enkelt

og guggelig type ukrainerkrigen.

Hva er det som gjør at

solatene springer til synelatene

frivillig inn i døden?

Jeg tror ikke jeg kan sammenligne

det med noen ting som har skjedd i livet

mitt før.

Og hvorfor si folk som jobber

med kunstintelligens at maskina

begynner å bli

vist?

Når du proseserer informasjon

og tar egentlig enten beslutningen,

da er vi farlig nær tenking.

Og hvorfor har vi i det helvete

et strømarked, når det gir oss

dyr strøm?

Det er en kjans for at det kunne

gå galt, men det var veldig stor.

Jeg heter Marie Deristater Gjelland

og i denne nye podcasten

Deep Thick, så nødder

kollega mine på tema som formet

10 av vi lever i.

Mest fordi vi er genvindt nysjerrig

og fant ingen gode svar da vi

googler, men også for å gi

deg en helt ny innsikt

og ta meg tilborda neste vennebis.

Kjekke ut Deep Thick

D-I-P-D-I-K-K

i aften på snapen

eller hos Podmi.

Prøv å si det selv.

D-I-P-D-I-K-K.

Det er helt umydelig.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.

Får du egentlig mer penger om sommeren? Feriepengene er rett rundt hjørnet og vi gir deg svar på de vanligste spørsmålene. Med økonomijournalist Anne Sofie Lid Bergvall.