Forklart: Derfor er det leilighetskaos nå

Det er noen av de større visste innen.

Er det 200?

Og dra på visning for å leie bolig har nærme splitten audition.

Det er om å gjøre å få mest kontakt og meggler og vise seg fra sin beste side.

Og kanskje også smiske litt for å bli lagt merke til.

Denne sommeren har kønet til visningene struket seg metervis ut av leilighetene, og til og med ut på gatene.

De siste årene har det bytt ferre bolig til utleie, men stadig flere personer vil inn på leiemarketet.

Og snart kasterer seg en ny og stor gruppe mennesker inn, som kan gjøre situasjonen enda vanskeligere.

Du hører på forklart for Aftenposten, en podkast der jeg forklarer én nyhet i hver episode.

I dag om hvorfor leiemarketet føler seg veldig bra.

Det siste årene har det bytt ferre bolig til utleie, men stadig flere personer vil inn på leiemarketet.

I dag om hvorfor leiemarketet føles helt mulig nå.

Jeg heter Jenny Fåland, og i dag er det 9. august.

På Majorstua i Oslo står rundt 20 mennesker langs veggene til en bygård.

De står i grupper og småsnakker om det de skal se.

For mens ekstrem være hans skyller inn over Oslo, har disse menneskerne tatt på seg regnjakka støvler, for de skal på visning.

Jeg er der 10 minutter før visningen begynner, og allerede har det begynt å samle seg en liten kø.

Når klocka begynner å nærme seg visningstid, blir køen veldig mye lenger.

Dette er jo ganske sykt.

Er det 200 større køer?

Ja, det er kanskje ikke fullt hundre stykker, men et sted mellom veldig stor visning.

Står i kø i gangen og nedover trappa.

Vi har lettet sin juni. Det har stort mye. Skolen starter neste uke, så det er greit å være på plass.

Det er vanskelig. Vi må dra opp hit for å komme på visning.

Utenfor leiligheten ligger den høya våtesko og parapolier.

Megglen slipper folk inn i pulger, så leiligheten ikke skal være overfylt av mennesker.

Men det går fort.

Innen et karter har køen minnsket, og nå er det bare et par ettersleper igjen i leiligheten.

De benytter seg i muligheten til å prate litt med Megglen.

Der er stort press i markedet, og veldig mange ombegner akkurat nå på sommeren.

Mange begynner å bli ganske sprate før de skal starte på studier og kanskje få en ny jobb.

Astrid Lovet Hageberg er journalist her i Aftonposten og har også vært innom visninger denne sommeren.

Og det opplevde i den leiligheten på Mørstø kan hun kjenne seg igjen i.

Fler og snakket med har vært på flere visninger uten å lykkes med det.

Og sommeren er alltid en høysesong i utlegemarketet, og mange ser at det nytteste er å bo.

Og det merker man godt på de folkenes som er på visningene.

Utlegemeglaren forteller Aftonposten at det blir stadig ferre sekundærbolig på markedet.

Altså en bolig nummer to som du ikke selv bor i, som for eksempel en pendlebolig, eller en utlegemagl.

Og i år er andelen sekundærbolig rekordlav.

Selv om ikke alle sekundærbolig leies ut, fører det til at det blir ferre utlegemagl og velger mellom.

Og dermed blir det også flere folk på visning.

Og hva gjør man da på visningene for at meglaren skal velge deg og ikke de 50 andre menneskene som har dukt opp?

Altså du bør hilse på meglaren og prøve å gjøre et så godt indtrykk som mulig.

Folk kommer tidlig og har som egen boligseve.

Noe som meglaren også har tipset om på forhånd.

Boligseve, hva er det for noe?

I seven står det navn, referanser, en liten søknad seks, kanskje hva du gjør, studerer og jobber med osv.

Slik at utleieren får et litt indtrykk av hvem du er som person.

Og det er mange som skal rekke og levere dette til meglaren og gjøre et godt indtrykk samtidig på visningen.

Og det fører til at mange står og prøver å vente på å få ett sekund med meglaren løpt av visningen.

Du kjenner kanskje igjen den typen her.

Han fyren som skryter av hvor fin og praktisk leiligheten er til meglaren hele tiden.

Og han synes det er så greit å sove og ro med lite fordi han kommer ikke til å være der inne som uansett.

Eller så skryter han av at det er fint på sånn hengende lampe som han alltid skaller i.

For det lyser jo så fint opp leiligheten.

Og desiden så er det også den fineste lampe han noen sinne har sett.

Og man kan jo se for seg at når man er 50-60 stykker på en visning, så kan det bli ganske mange av disse her.

Det er jo den eneste muligheten de har der og da.

Og fra visning til noen får tilbud om leiligheten, så går det veldig kort tid.

Så du må være tidlig ute og klare å oppvise de til å leie ut til nettopp deg.

Men er det normalt at det er sånn her?

Miljøene jeg har sagt til meg forteller at de kan bli nedringt med en gang de legger ut en annonce.

Og det går normalt veldig kort tid fra visning til noen får tilbud det.

Så som legger tak i, så gjelder det å mellintresse meg en gang.

Og det lønner seg ikke å vente i en eller to dager å vurdere om man skal mellintresse eller ikke.

For det går veldig fort.

Hva sier det om situasjon i Oslo nå da?

Ja, det sier jo nå om at mange trenger Sedebo nå.

Nylige tal fra SIO, studentstandsforsyteheden i Oslo, viser at litt over 20.000 står ikke nå.

Og det er en økning på omtrent 11 prosent fra samme tid i fjord.

Så det sier jo om at mange fortsatt leder til Sedebo.

Når det er så få leiligheter ute, og det sier noe om at mange fortsatt leder til Sedebo.

Når så få leiligheter ute, og så mange som vil ha dem, så skaper det en sån desperat situasjon.

Og i tiden fremover kan det bli verre.

Og det er den ganske spesiell grunn til.

Alt skal talfestes. Toppskår, ti av ti.

En god vurdering for det å lys opp i jernvores, og kan få oss til å presteer bedre.

Men gjør det samtidig verden til et litt kjipere sted.

Vi blir overvokket av enten kommersjon.

Så blir jeg vel nødt til å selv og selv og selv.

Hør ny sesong av DeepDick i Podomi eller 18-posten-appen.

Nordmen er jo et veldig selgeigende folk, og det er ganske spesielt i verdensammenheng.

Det er et mål for de fleste å eige sin ege.

Når det er jo et veldig selgeigende folk, og det er ganske spesielt i verdensammenheng.

Mål for de fleste å eie sin egen bolig, i mange andre danne, er det ikke samme bo eller ønske å eie selve ønvis.

Dette er Sindra Heiral og han har økonomikommentator i E24.

I fölge SSB eier litt under tre av fire normen sin egen bolig.

Og de som ikke eier, må som regel finnes et sted å bo gjennom leiemarket.

Og de som leier er ofte unge, kanskje de er tidlig karrieren sin, eller fremdeles hold på med studiene.

Det er jo ofte de da som ikke har vått å kjøpe seg i en egen bolig rett og slett,

eller som ikke får det lånet de trenger for å ha et sted de ønsker å bo.

Og i tidligere så er det sånn at mange er for eksempel i en livssituasjon,

hvor de ikke vet hvor de skal studere om et år eller to, eller jobbe om et år eller to.

Og da kan det være bedre å leie, da har du større friet,

og så slipper du også de svære kostnadene ved å hele tiden gå til en megler,

når du skal se eller betale en stylist for å gjøre bolig en din spislipp av fin.

Og så er det jo igjen sånn at mange flytter da, ofte.

Ja, er det spesielt denne sommeren, eller?

Ja, nå denne sommeren har du vært rapporter om ganske så ville køer på mange utleievisninger,

nærmest en sånn auditionstemning hvor du må inne deg til utleieren eller en megler som har visningen.

Det er flere ting som skjer som tidig, som gjør at leiemarket er ekstra brennet.

Og det vi ser nå, er et sånn typisk tilbud ettespørselt problem.

Så la oss ta tilbudbiten først.

I løpet av det åre her, så har det blitt innført høyere skatter for å eige en sånn sekundærbolig.

Så det har blitt dyrare å ha en ekstra leilighet som man leier ut.

De som eier denne leireten må betale mer skatter etter slett,

så den reiningen ville ofte bli sendt videre til dem som leier, hvis det er rom for det.

Og ellers kan det være noen som har såkt ut noen sånne sekundærleireter,

fordi de må betale mer skatte ofte.

Det er ikke bare dyrare å eige bolig nå, det er også dyrare å kjøpe.

Så langt i år har boligprisene steget med rundt 5%.

Og det er til tross for at ekspertene spodde at boligprisene skulle ned.

Og det kan føre til at de som er det tenkt til å kjøpe i år ikke lenger har den nuligheten.

Og i tillegg kommer også den faktoren som vi har hørt om igjen og igjen i år.

Norges Banks kommitté for pengepolitik og finansiell stabilitet

har besluttet å heve styringsrenten med 0,25% etter.

Med 0,25% etter.

Med 0,5% etter.

Til 3,75%.

Hva som skjer med rentan neste år, om de hever den eller senker den, det vet ingen.

Men mange eksperter tror at det vil bli dyrare å ha et boliglån.

I tillegg så bidrar økte renter til at det bygges mye mindre i Norge særlig i Storbynne.

Fordi mange boligbygger ikke tør å få plikk til seg til et prosjekt som først er ferdig om flere år.

Når de vet at det kan bli enda dyrare å låne, og når de vet at mange mennesker

vil være skeptiske til å kjøpe noe nytt, eller de frykter at boligprisene vil falle kraftig,

når alt blir dyrare rundt dem.

Og denne usikkerheten som også blant annet brennhetinflasjon har gitt,

men den kjøer jo også at mange mennesker holder mer på lombokka.

Så det høyre skatter på sekundære bolig, og man må betale mer på låne gjennom rentehemminger.

Og det var tilbud. La oss hoppe inn i etterspørseldelen.

For det er flere nå som er på jakt etter en bolig å leie enn før.

Og en av hovedårshakene til dette er at folk rett og slett ikke har råd.

Det er mange som vil bo i de største byene, og kanskje alle mest i hovedsaden,

som jo har lav bygging i mange år.

Og prisen er allerede på et nivå som gjør det vanskelig for mange å bo i de største byene vi har.

Det er jo katastrofalt ille, og det forteller litt om at mange av de yrkende,

folkene også Oslo trenger, de er ikke stand til å bosett seg centralt i byen,

men mindre de har arve eller annet traføra.

Og da blir ofte utleimarket det eneste alternativ.

Men det er noe annet som gjør at etterspørselen øker, og det er kanskje litt mer overraskende.

Flyangrep, portforbud og daglig flyarlarmer sliter hardt på befolkningen.

Ja, ukrainiske flykninger strømmer til Norge.

Og kommuner før bor seg på stor indrykk av flykninger.

Sindre, hvordan påvirker krigen i Ukraina leimarket det her hjemme i Norge?

Mer enn vi kanskje tenker over.

Vi har jo mange flykninger etter hvert fra Ukraina,

og det er ventet at strømmen av flykninger som kommer til Norge, den vil fortsette.

Det er et anslag på at vi kan snakke om en 80.000 ukrainere i fjord og i år når vi står nå ved nyttår.

De skal også ut på leimarket det første og fremst.

Det er jo ikke slik at du kommer hit og har råd til å kjøpe din egen bolig stort sett i begynnelsen.

Og da er det mange kommuner nå som også støvsuger market for leiligheter så flykningene kan få et sted å bo.

Og skal vi sette det litt i perspektiv, så er det bare litt under en av fire i Norge om trenns en million mennesker som leier i dag.

Så får du da en tilflyttning på en 80.000 kanskje enda mye mer etter hvert til Norge,

så er det mange mennesker som skal ut først og fremst på utleiemarket det.

Men, Sindre, hva gjøres for at det skal bli bedre i tiden fremole?

Få opp flere bolig der folk vil bo i de attraktive områdene.

Det er for lite tilgjengelig, det er for få mindre leiligheter som ligger i centrum snart.

Og samtidig er det ikke bare dette med tomter tilgjengelig,

det er også sånn at de fleste private boligbygget nå har stoppet kraftig opp på grunn av de økte remtene.

Nettopp fordi det vi snakket om, det er ferde som har lyst til å begynne seg for en ny bolig,

når de ikke vet hvordan boligprisene vil utvikle seg fremover med det rente bilde vi har nå.

Men de som dra på visninget til visning og aldri får noe nap,

hva skal de gjøre da? De må jo ha et sted å bo.

Det kan jo være at flere må tenke litt alternativt og kreativt.

En mulighet er å flytte lenger ut.

Og der har kollektivtransport mye å si.

I Berlin går det tåget hele døgnet.

I Oslo slutter de gjerne å gå i ett tiden på natta eller før.

Men de fleste unge vil vi kanskje helst bo centralt da?

Ja, så det finne tift.

Og her blir det en avveinning da.

Men de må bo nær der alt skjer, og kulturtillbjuden er mange.

Og det å få mer plass og en levelig pris på det du legger.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten.

Det var Astrid Lovet Hageberg og Cyndra Heierdal som forklarte deg

hvorfor leiemarkt i dag er så tøft.

Denne episoden har laget av Olav Eggesvik og meg i en i Følem.

Resten av forklart er Synnesøhol og Anders B. Berg.

Du har hørt lyt fra NRK, Centralbanken,

og Aftenposten's egne opptak fra Kyiv i december i fjord,

og en visning på Majorstua.

I en tidligere utgave av denne episoden

sa vi at boligpriset i Norge har steget med nesten 10 prosent i år.

Det riktige er 5,2 prosent, og episoden er nå oppdatert.

Likkte du det du hørte nå?

Så husk at vi forklager en stor sak for deg hver ukedag,

og du finner oss overalt der du hører podcast.

Følg oss gjerne i Spotify, så får du raskt vite når en ny episode er ute.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.