Forklart: Beef om biff: Må vi kutte kjøttet?

For i uke kom nyheten som fikk tusenvis av kjøttelskere til å sette påsklamme i halsen.

Vi nordmenn må spise mindre kjøtt.

Drøstisk mindre kjøtt.

Det mener hvertfall en nordisk ekspertgruppe.

Vi foreslår at helsemindighetene endrer kostholdsrådene, nemlig at vi kutter ned på biff og kjøttkaker.

Og det har fått mange til å se rødt.

For det er ikke bare kjøttelskere som føler seg tru ut.

I tillegg er sentet partiet redd for at den norske bunden kan forsvinne.

Det er algrunn til å stive spørsmålstangen med om det er så vietenskapelig grunnlag.

Du hører på forklart fra Aftonposten. Jeg heter Søøhol.

Og i dag er det onsdag 12. april.

De foreslår jo at vi skal kutte hvor mye rødt skjøtt vi spiser i uken.

Til 350 gram.

Vil det skorpe vi kan Aftonposten journalist?

For eksempel to skjøttmidager.

Med biff, stremmelett svinnsjøtt eller for eksempel lamme stek.

Og så sier de jo at det her rød skjøttet som vi slutter å spise,

der skal vi ikke bytte ut med vitt skjøtt, så vi kan ikke spise mer skilling.

Og allerhels skal vi ikke spise noe prosessert eller bearbeidet skjøtt i det hele tatt.

Og hva er det?

Det er skjøtt som er saltet eller røkt.

Sånn som skjøttei, pølser, bacon, den type mat.

Ja, så er det rapporten som sier at vi skal spise i stedet?

Ja, det er jo mer frukt og grønt og så mer potet.

Og det som kanskje har fått størst oppmerksomhet er jo de her belgfruktene.

Det er ting som ertir, skikertir, bunner og linsir.

Okei, så i følge denne ekspertgruppen så skal vi spise mer grønsaker og mer belgfrukter.

Mindre svin, storfe, lam og jeit, og kjøttboller og pølser.

Helt ikke det hele tatt.

I dag anbefaler Stikko å spise mer enn 500 gram rød skjøtt i juken.

Så skal man ned til 350 gram, så må man kutte forbruket med en tredje del.

Det er to grunner til at myndighetene kommer med slike råd.

Det ene er for helsa.

I følge rapporten kan for mye rødt, kjøtt, øke risikoen for diabetes 2, kreft og hjerte og karsyktommer.

Den andre grunnen er klima.

Det første gang tar rådene hensyn til klimamiljøet, og produksjonen av rødt skjøtt bidrar til høye klimagadsutslipp.

Ja, for rødt skjøtt er dårlig for klima.

For det første er det kuprumpen.

Husdirene slipper ut store mengde metangas som fører til global oppvarming.

Og for det andre, lystgassen.

Den kommer fra kubersen som blir brukt til å gjørsle hager og jordir.

Tisammen står jordbruket for nesten en tiende del av klimagadsutslippene i Norge.

Derfor vil disse ekspertene at vi kutter ned på skjøtte.

Men vi må jo huske at dette bare er råd.

Det blir jo ikke forbudt å spise tako, skjøtte og bacon og pølse.

Dette er bare de tingene som de mener at du kan gjøre hvis du vil prøve å leve sunnest mulig.

Og dette er bare et forslag.

Men likevel.

Rapporten skremmer centepartiet.

Det er jo djupt bekymret for det som kan komme ut av rådet her.

Nå er det jo viktig å si det.

Hva er det som gjør dette?

Da forslaget til Nye Kostelsråd ble lagt frem for påsken så utløste det en kjempe stor debatt i sosiale medier.

Man har folk på den ene siden som egentlig ikke vil ha kjøttproduksjonet de helt tatt.

Helt ut på den andre siden kjøtt lobbin og bønner og mange andre som egentlig bare vil ha kjøtt for å si det litt for enkelt.

I tillegg har man reaksjoner fra ulike forskningsmiljøer,

som noen av dem mener at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig.

Så får man politiske reaksjoner fra centepartiet for eksempel.

Joakim Lund, du er kommentator her i Aftenposten og du har skrevet bok og mange kommentarer om norske matindustri.

Hva var det centepartiet reagert på?

Du hadde aldri det før påske, så jeg hadde dagbladet en sak da landbruksminister Sandra Bork satte og spiste biftmida med dagbladet og satt middag uten kjøtt erke middag.

Det er jo en sånn grunnholdning i centepartiet på en måte,

at kjøttet er en så betydelig del av landbruket og det må vi være om for alt det har vært.

Så kommer gjennom klinget etter at utkastet var lagt frem.

Hva bekymrer for norske matsikkerheten hvis man skal gå ned på kjøttproduksjonen?

For centepartiet er det ikke bare et spørsmål om hva som er sunt å spise.

Det er også et spørsmål om hvordan norsk landbruk skal se ut.

For hvis vi skal spise mindre rødkjøtt, så vil det ikke være behov for like mange bønder.

Centepartiet er redd for at intektsgrundlagene til bønder skal forvittre kort fortalt.

Derfor vil de heine om kjøttproduksjonen.

Jeg tror det er noe som en tredel av intektene i det norske landbruket kommer fra kjøttproduksjonen i en annen form.

Også argumenterer det i dag med at der som Norge ikke producerer kjøttsel,

så kan vi ikke produsere like mye planter som folk kan spise, så de må vi importere mer.

Så man på en måte sveker det norske landbruket og baserer seg mer på landbruket i andre lande.

Hvorfor kan vi ikke bare erstatte jorda med å dyrke planter?

Kan vi ikke lage mer grønnsaker?

Man kan lage mer grønnsaker i Norge.

Det finnes også gode rapporter og studier på.

Men Norge har veldig begrenser i alle hvor det går an å dyrke mat til mennesker.

Så allerede i dag må vi importere masse mat for å få nok mat til norske befolkningen.

Men man kan ikke dyrke nok planter som folk kan spise til å erstatte de proteinene som da vil forsvinne når man ikke spiser kjøtt.

Er det ikke greit å importere matene?

Absolutt. Norge skal handle mat med andre land.

Det gjør vi allerede også å importere masse mat for å få nok mat til de som bor i Norge.

Men det Centerpartiet bekymrer seg for, det er at matforskning i andre land er ikke nødvendigvis stabil nok til at vi bør basere oss på det.

Nå kommer klimaendringen ned.

Hvis det blir 50 grader i sørre Europa kan det bli helt mulig å dyrke vet for eksempel.

Så det er ikke sikkert at Norge om 10 år, 20 år, 30 år kan basere seg på at vi kan hente nok mat fra resten av Europa til at det dekker det hvor vi har det.

Det som kalles selvforskningsgraden i Norge er blant de laveste i verden.

Regjeringen vil at vi skal bli mer selvforskinte sånn at vi kan få tak i matvarer selv om grensene er stengt.

For eksempel hvis det blir krig eller enda en pandemi.

Men med forslag om kjøttkutt er Centerpartiet redd for at Norge blir enda mindre selvforskint.

Så har de kanskje et poeng?

Ja Centerpartiet har et poeng.

Og i dag er forsyningssekrettene egentlig ganske god.

Det er krig i Europa, men Norge har ikke noe problem med å skaffe befolkningen nok mat likvel.

De matsystemene fungerer.

Men i fremtiden, og dette er de aller fleste forskere enn i annen,

må verden produsere mer mat på mindre areal og under høyere temperaturer.

Så da er det ikke sikkert at de matsystemene fungerer like godt.

Og det er Norge veldig sårbart hvis Norge ikke utnytter de ressursene som Norge har.

Norge har mange og mye, men har ganske gode forutsetninger for eksempel å ha sauer og kyl på beite.

Så vi kan produsere kjøtt. Det kan også brukes til å handle med andre land.

Vi kan få deres planter, og de kan få vårt kjøtt.

Så Norge på en måte bidrar til den europeiske forsyningssekrettene.

Og så er det et poeng i tillegg som jeg synes er veldig viktig.

Og det er at der som det blir lite mat i verdensmarkedet,

så kan sikkert Norge klare å kjøpe den maten,

men da kjøper man den maten ut av noen smun som bor i et annet land hvor de ikke er råd til å kjøpe den maten.

Så det er et etisk poeng her også.

Men hva med bundene da?

Vil rådene få noen praktiske konsekvenser for de?

Det vil ikke få direkte praktiske konsekvenser,

men de ulike partiene vil nok utforme sin politikk delvist av å støtte seg til kostholdsraddene.

Da landbruksminister Sandra Borg sa at middag uten kjøtt er ikke middag,

så var det egentlig som en reaksjon på at høyre vil ha CO2-avgift på kjøtt.

Så de ulike partiene vil da utforme sin politikk,

men man kan jo tenke seg at det er til syvende og siste vi lenger oppi

at man dreier subsidieordningene til landbruket, for eksempel,

for å stimulere til andre ting en kjøttproduksjon.

En så lenge er det bare et forslag til ny råd om kjøttspising,

og frem mot sommeren vil debatten fortsette før politikerne stemmer over forslaget.

Men Joakim, hvis vi får nye kostholdsråd, kommer vi til å følge dem?

Det er absolutt ikke sikkert, og folk er mye rart som de egentlig ikke bør gjøre.

Det gjør det også jeg.

Men det er ikke sikkert at folk gjør det middetene vil at de skal gjøre,

og det må nesten være greit.

Du har hørt en podcast fra Aftenposten.

Det var journalist Wilde Skorpenvikan og kommentator Joakim Lund,

som forklarte deg de nye kostholdsrådene.

Lyden du hørte er fra NRK.

Denne episoden er laget til å ha producentene igjen i Førland,

og Ola av Eggesvik, og meg, Synne Søhol.

Resten av forklart er Philip Aiuhannesborg og Anders Weberk.

Teresa, Tanne, hvorfor har du gåssunnen?

Jeg sitter og tenker på Ryan Gosling som ken kjæresten til Barbie.

Det var litt en trailer, den har vi pratet om.

Vi har også vært innom Sami Grand Prix.

Ja, og så har du kjøpt en DVD som du skal få av meg.

Den skal jeg aldri høysengrat ikke få.

Men hvis du vil høre om dette og mer, så bør du sette på poprådet

i Aftenposten-appen eller hos Pommi.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.