Forklart: Aspartam: Er sukkerfri brus farlig?

Vi i Nordmenn elsker sukkerfri brus.

Faktisk så elsker vi det så mye at de fleste av oss foretrekker dette fremfor brus med sukker.

Derfor var det nok mange som satte pepsi maksen i halsen da nyheten kom i juni.

Det har kommit en nyhet om at det kan være farlig og dårlig for helsen

og at det får ise for mye aspartam.

Kan det stemme at du får kreft av å drikke sukkerfri brus?

Du hører på Forklart fra Aftenposten, en podcast der vi forklager deg en nyhet i hver episode.

I dag om hvorfor verdens helseorganisasjon sier at aspartam kanskje kan gi deg kreft.

Det er tirsdag 15. august og mitt navn er Synnesø Hol.

Nordmenn har et veldig sterkte forhold til et brus.

Det celles faktisk så mye av det at hvis du fordelte det på alle i Norge,

så ville det være nokte at være og strikke en lit av hver uke.

Det er faktisk ingen andre land som er i nærheten.

Silje Dyrgrove er journalist og skriver om trening, kostel og helse i Bergenstidene.

Og i det siste har hun dykket ned i den sukkerfrie brusen.

Selv om Coca Cola kom til Norge alrede 1926 og solo ble lansert i 1934,

så tok det litt tid før vi Nordmenn fikk et nært og kjert forhold til brus.

Men på 50-tallet så skjedde det nå.

Nordmenn har ikke alltid hatt et så høyt forbruk av brus.

Jeg snakket nylig med forskere og annekke enn bare bygge om dette,

og hundratiljere skrev til en historisk bok om mat og spise vannar.

Bygge kunne fortelle at vi drakk lite brus frem til 1950-tallet.

Men da kom USA på moten, og med det er også brus, ikke minst cola.

Etter dette så økte brus forbruket jævnt og trutt,

og nå er det en pik på 17. av 1990-tallet.

Ja, da letbrusen kom på marker det som cola-light og tar bekstra,

så slog de faktisk først det ikke helt annet.

Men så i 1998 kom Ringnes på banen,

og de lanserte Pepsi Max.

Hittil hadde letbrus blitt markesført som slankene og sunn,

men med Pepsi Max så valkte Ringnes og heller fokusere på smaken.

Og det virket.

For sakte men sikkert så økte solget,

og i 2015 gikk Pepsi Max solget forbi rødkola og ble Norge's største brus.

Da jeg snakket med kommunikasjonsjefer Ringnes nylig,

med det tale navne Nikolai Brusgård, så kaldte han Reisen til Sokkafrettet Eventyr,

og alt det takket hver ingrediensen Aspartam.

Aspartam er et søtstoff som finnes i Pepsi Max, cola-light,

sukkerfria tigeser og sukkerfria yoghurtir.

Det er ekstremt mye søtere enn sukker,

så derfor så trenges det ikke så mye A.D. i et produkt.

Derfor også mengden kalorier, mye lavere enn i sukkerholdige varer.

Så takket være dette søtstoffet, så har vi Nordmenn fattig oss mye mindre sukker og mindre kalorier.

I 20 år har det norske og europeiske myndigheter i det store og det hele frikjent lettbrusen.

De ønsker selvsagt helst at vi skal vann så tørst og drikk,

men så lenge du ikke drikker veldig mange liter lettbrus hver dag,

så er det egentlig bare ternet som kan ta skade.

Blant annet mener Folkehelsinstitutter at selvpersoner som drikker mye lettbrus og lettsaft

får ikke i seg mer av dette søtstoffen enn at man mener at det er trygt.

Når det gjelder dette med å holde vekten, så skiserer helsederekt å at det sukkerfri brus

som et alternativ til brus og annen sukkerholdige drikker.

Men før sommeferien startet, så kom WHO med nye råd som skapte store overskrifter.

Det magiske stoffe som gav letbrusen til det norske folk,

havnet nå på en lista over en gradienser som kan foresake kreft.

Er eventyret for den sukkerfri brusen over?

Etter 13 år som pilot, hoppet Kristine Lorang boksta av litt alt i det.

Fulgte grunde drømmen og startet bastuppedriften Kuk Oslo,

og i dag kan hun skilte med nye bastur og 32 ansatte.

Reinskap er ikke det jeg er best på, så for meg er det opplagt at vi skal hjelpe her.

Vi har en regnskapsfører som forstår vår bransje,

og de hjelper oss å ta i bruk automatiseringen,

og alle de smarte løsningene som finnes i regnskapsprogrammet TripleTex.

Vi har brukt TripleTex sin oppstart og kan genuint anbefale det til andre.

Nå kan du prøve det veldig fleksible regnskapsprogrammet

TripleTex gratis i 14 dager på TripleTex NO gratis.

Ja, for et par måneder siden så kom WHO med nye rådvarslar.

Det går egentlig på to ting.

For det første sambefaler de å ikke bruke kunstig søtning for å levekten.

De mener nemlig at bruke av kunstig søtning

ikke reducerer av voksne og barns kropsfett på langsikt.

WHO konkluderer også med at å få seg kunstig søtning generelt over lang tid

kan øke risikoen for diabetes type 2, hjert og karssyktom og dødelighet.

Det andre som kom fra WHO i sommer fikk mye oppmerksomhet.

I rapporten så konkluderte de med at Aspartam kan være mulig kreftfrem kalle.

Denne mulige kreftrisikoen gjelder spesifikt leverkræft.

Så man kan få kreft å drikke PepsiMox og KolaLight?

Nei, altså dette er sammensatt.

For samtidig så WHO påpeker farene ved Aspartam

så understreker de at mengden folk flest får gi seg et rygg.

Det er kanskje ikke så lett å bli klok av alle denne forskningen.

For forskning på hva Kostol gjør med helsenen er vanskelig å gjennomføre.

Men husk dette.

At når verdens helseorganisasjon sier at Aspartam kan være kreftfrem kallende

så betyr ikke det at man må slutte helt å drikke PepsiMox.

Råde fra WHO rundt Aspartam er egentlig.

Produsenter trenger ikke trekk tilbake produkter

for brukere trenger ikke slutte å bruke det helt, men de anbefaler lette moderasjon.

Derfor gjelder fortsatt den tidligere anbefalingen til WHO.

Det betyr at for en som veier 70 kilo

så må du drikke mellom tre og fem lite brus hver dag for å overstege den grensen.

Det tilsvarer 9-14 boxer med lettbrus om dagen

så lenge du ikke fårre deg Aspartam fra andre sukkerfrie produkter

som pastiller, tyggegumme, yoghurt og energidrikk.

Hvis du holder deg unna av det, så kan du i følge rådene

heller ned på ganske mye PepsiMoxen-dagen.

Det blåser min mindre når folk er like

Oh, don't put that artificial sweetener in your body

and I'm like, bitch, if only you knew all the things

that I have put into my body over the years.

Da det ble kjent at Aspartam gikk fra å være ufarlig

til å kanskje være kriftfremkalende,

kom det som en stor overraskelse på mange.

Men hvor farlig er egentlig Aspartam

og hvor mye man får seg for at det er farlig?

But hundreds of studies have shown that Aspartam is safe.

Det var ekstremt mye oppmerksomhet rundt dette.

Masse medierisaker og masse sterke meningar.

Samtidig så var det noen som prøvde å ro oss ned

som for eksempel overlegger og profesor og gjør en hjelmessett.

Han uttalt et ennarkot at det var på en måte ingen

nye ting i denne rapporten, så gjør at man

borde ha grunn til å frykte at lettbrus eller Aspartam-oldige produkter

skulle være farlig i felsen.

Han mente tvert imot at det var ene til å skabe unødig frykt.

Når verdens helseorganisasjon lager nye råd,

så vurderer de alltid hvor sikre rådene er.

Hvert råd kalles enten sterke eller betinget.

Og det med kunstig søtning ble vurderet som betinget,

altså at man ikke hadde like godt grunnlag for råd.

For noen måneder siden så snakket det med en av forskande

bak veorapporten på kunstig søtning.

Han fortalte meg at det er veldig vanlig at

ærneringstudier vurderer så lavsikkerhet.

Dette har med at det er vanskelig å forske på hvilken effekt

ærnering kan ha på sykdom.

Hvorfor er det egentlig så vanskelig?

Altså så lenge man ikke på måte tar en gruppe mennesker

og låser de inn i et rum eller i et hus

og har full oversekt over hva de interna mat

og var en lengre periode så er dette vanskelig å svare på.

Men han understrekte samtidig at selv om noen av studiene

på kunstig søtning hadde svaket der så var de fleste studiene

godt utført og han mente at resultatene var godt egne

til å gi gode råd.

Jeg var med rådene rundt aspartam og krefta.

Altså her placerte V.O. den i kategori 2B.

Denne kategori er en bruker som regel når det finnes begrenset

men ikke overbevisende bevis for kreftosmenskar.

Hvis bevisende var sterke så ville aspartam blitt placeret

i en høyere kategori.

Ok så det virker ganske usikker da om

sukkerfri produkter egentlig er farlig.

Ja så begge disse rådene både på kunstig søtning generelt

og aspartam spesifikt har i alle fall fått kritikk.

Der rådene om kunstig søtning kom ut snakket i

med en forskar på Folkehjælsinstitut

og vitenskapskommenter i en format og miljø.

Hun mente blant annet at bevisene rundt dette

med dødelighet og hjertekar sykdom er veldig svake

og at det er skirgrunnendag for en så sterke konklusjon.

Vi mente også at det er usikker et rundt dette

med BMI og vekt spesielt knyttet opp mot årsags sammenheng.

Hvor var det egentlig sånn at søtstoffene

var på saket vekknegangen?

Eller begynte de som gikk ned i vekte

å bruke mer lett produkter?

Det vet man egentlig ikke sikkert mener hun.

Du har rørt en podcast fra Aftenposten.

Det var journalist Silje Dyrgrov som forklarte

denne skusjonene rundt søtningstoffet Aspartam.

Denne episoden er laget av producent Anders Weberg

og meg Synne Søholl.

Resten av forklart er gjennom i Førland og Olav Eggesvik.

Lydende hørte var fra NBC News, CNN, Aftonblada, TikTok

og reklamet for Pepsi Max på YouTube.

Det finnes spørsmål som det ikke så enkelt og guggelig,

typ Ukraina-krigen.

Hva er det som gjør at Solata springer til synelatene frivillig inn i døden?

Jeg tror ikke jeg kan sammenligne den der med noen ting

som har skjedd i livet mitt før.

Og hvorfor sier folk som jobber med kunstinkliggjen

at maskina begynner å bli bevisst?

Når du proseserer informasjon og tar intelligente beslutning,

da er vi farlig nær tenking.

Og hvorfor har vi i det hele tatt et strømarked

når det gir oss dyr strøm?

Det er en sjans for at det kunne gå galt.

Jeg heter Marie Terisater-Gelland

og i denne nye podcasten DeepDryck

nørde jeg kollega mine på tema som formet 10 av vi levi.

Mest fordi vi er genvind nysjerrig

og fant ingen gode svar da vi googler,

men også for å gi deg en helt ny innsikt

og ta meg til bordet neste vennepis.

Kjekke ut DeepDryck.

D-I-P-D-I-K-K

i aften på snapen eller hos Podmi.

Prøv å si det selv.

D-I-P-D-I-K-K.

Det er helt du mye.

D-I-P-D-I-K-

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.