Forklart: Annonsørinnhold fra Equinor: Jakten på bedre løsninger (3:3) – Hva betyr teknologi og innovasjon for energiomstillingen?

Dette er annonsørinhal fra Equinor og iskje en episode av Forklart.

Redaksjonen har iskje deltatt i produksjonen av innhalle.

I de to første episodene av miniserien Jachten på Bede Løsninger,

har du hørt historien om hvordan små oppsattselskaper kan skabe effekt for store industriselskaper.

Men hvilke muligheter liker egentlig ny teknologi?

Hvordan kan vi gjøre det enklere å innovere?

Hvorfor tar det så lang tid å få teknologi ut på markedet?

Og finne med de store svarene vi trenger for å få til energiamstillingen i historiene til de små oppsattselskaperne.

Merst i studio i dag for å diskutere dette her med Deg Hege skriset.

Du er konsentdirektør for teknologi, digitalisering og innovasjon i Equinor.

Velkommen. Takk for dere.

Og Deg i Karl-Kristiana grøpt du er mange år i grunder,

hjernen bak startup-løp som tilbyr hjelp til de som mennesker å bygge opp teknologipetrifter.

Og nå er du parter i antaler som er et selskap som investerer i oppstartselskaper.

Det gikk det.

Og du styrer det dere i Kjipstedt.

Det er også.

Hjertelig velkommen til deg.

Takk.

Vi starter med Deg Hege.

Nå har du hørt historierne til Amalie Eilatsen og Philip Pannstein,

og de selskapene som de har vært med på å bygge opp.

Hva betyr for Equinor å samarbeide med sånne grunder-selskaper?

Det har alltid vært viktig for Equinor,

og vi har jo jobbet samme teknologiske startups i mange, mange år.

Og så bringer jo startupen inn en hel masse energi,

og smart, tankegodt,

og ikke minst nye idéer og tanker om hvordan man både skal lykkes i markedet og foretningsmodeller.

Skjøs sant.

Jeg kan sende spørsmål rett videre til deg, Karl-Kristian.

Hva betyr det? Ditt stås det at Equinor engasjerer seg?

Det at store selskaper engasjere seg i startups er kanskje først og frist viktig,

fordi startupen trenger en kunde,

og det andre som er viktig med det er at gode kunder forteller ofte hva de trenger.

Mange startups er et mått på å sikre til å løse et problem,

men det er kanskje ikke helt sikre på det.

Det er kanskje ikke helt dyktig på å treffe akkurat blinken i følte hva,

hvordan de skal selge den løsningen.

Så det at større selskaper tar den kunderålen er med på den reisen, er utrolig viktig.

Og så kan noe læringen gå begge feier.

Hva kan de lære av oppstartsselskaperne?

Ja, det er mange ting som oppstartsselskaper bare må være god på for å kunne lykke,

så det ene er å feilfast som du ser på engelsk,

hvis du ser at det ikke noe funker så må du bare legge den ned og gå videre

og jobbe med en annen forrettningsmodell eller i en annen måte å tenke på.

Og det andre er det å gjøre for mye til med lite ressurser.

Så store selskaper er veldig ofte vant til å ha nesten sånn minimums budget på hva som er mulig.

Hvor man må investere for å få noe,

men så tenker jeg ikke startupst.

De begynner med fem kroner og et lite kott.

Så det er et eller annet med det som jeg tror er mentalitet,

som etter hvor store selskaper kan lære veldig mye.

Nå står vi mitt i en formidabel energiemstilling.

Hvor viktig er grunn av selskaperne for å løse de mange utfordringene som vi står av og for?

Grunn av selskaperne er helt avgjornet,

fordi det er klart her at teknologi spiller en vesentlig rolle i forhold til å ta fram nye energistremmer.

Og hvis du ser på det vi står i nå, så snakker vi ofte om et energitrilemma,

bare for å bruke et vanskelig ord.

Men det handler om at på en side skal vi sørge for at vi forsyner de mange industrier,

og holder husene både varme og kalle alt etter årstid der ute,

og har en balansert overgang.

Og så skal vi jo finne disse nye områdene som fortsatt ikke helt har verdikjeden på plass,

altså de ulike elementene for å kunne få det opp til noe volem raskt.

Og nye forrettningsmodeller som må på plass.

Og så skal vi i tillegg jobbe i fortsatt å jobbe i Herdi med å redusere utslipene våre.

Så alt det står vi i midt i nå,

og da trenger vi alle klokkohoder fra startøper, fra akademia og fra forskning,

både i Norge og internasjonalt.

Og hvordan jobber dere med å få det på plass?

Du, vi har selvfølgelig satt oss opp med en god struktur.

Vi jobber også veldig tett med ledende universitetet.

Vi jobber jo med NTNU, vi jobber med MIT, flere av de internasjonale utover det også.

Og vi jobber med startøperne gjennom venstre-investeringene,

og vi jobber med de gjennom inkubatorne.

Så tillsammen håper vi at vi skal greie å knekke noen nøttere med denne strukturen.

Kalka, stener du noen innspill til dette?

Nei, når man står overfor en stor samfølst mest utfordring,

som både har med teknologi og forrettningsmodeller å gjøre,

og ikke minst en stor selskapreinvalvert som da helst skal beskytte sin posasjon,

og søger for at man også er en aktør i fremtiden,

så gi det en god del mulighet i.

Gründere er i ukansk punkt en gjeng med mennesker som ser ut etter et problem å løse.

Her er det et stort problem, og her er det mange potentielle løsninger som må oppnått å finnes opp enten der teknik eller forrettningsmodeller på andre måter.

Når du har Hege fortell om hvordan ekvinoer setter opp arbeidet for å jobbe med innovasjon og utvikling, hva tenker du da?

Jeg tror det er viktig at man har kommet inn i et term med en start-up-mentalitet,

fordi det største problemet med stor selskapret har er at det ikke er klart å tenke som en start-up.

Og så blir det en veldig fort brykrati, og det tar seks måneder før du får et svar på et brev,

og du får finansjering, skulle komme, men kommer ikke alle i hvilke programmer det er et budgetkut i de versjonene de skulle jobbe med.

Så det er veldig mange ting som er krevene for å starte et jobb med store selskapret,

og hvis man er bevisst på de tingene der, så tror jeg at det er en veldig bra start-up.

Ja, det jobber vi aktiv for å være bevisst på, og så er det jo ikke alltid like enkelt å få med seg en stor struktur,

så jeg har vært veldig bevisst på også forankringen på det vi nå har besluttet å sette opp.

Men så er det sånn at det vi kan tilføre også.

Det er jo hvis du ser på mange av de små teknologiselskapene vi har møtt når vi har vært ute og reist det i det siste,

så har de jo gjort labtest, men de har ikke gjort felttest.

Ikke sant, og vi kan faktisk jobbe sammen med de for å sørge for at man får testet ut i felt

og få testet det på noe som er langt utover den skalaen som de greier å teste i en lab.

Så her må vi bringe det gode fra store selskaper med det fokuset og den drive'en som er i start-upen sammen.

Dette er teknologier som med alle ønsker at selskapene skal få testet ut i det virkelig liv.

Hvorfor tar det så lang tid til deg?

Det er jo ikke et svar på det, men hvis du ser for nå i sommer, så åpner vi Doggerbank,

verdens største havvinnpark, og der fikk vi licensen for 13 år siden,

og vi fikk anledning til å starte utbukkingen for 4 år siden.

Det er ikke bare teknologien her, det er det regulatoriske som ligger rundt som også må understøtte,

og det er jo også et annet område som mange start-uper selvfølgelig merker på,

hvis de møter regulatoriske barriærer som gjør at dette tar tid.

Og så er det jo enklere på en del andre områder,

men da kan det være at du må gjennomteste løsningen,

fordi du kanskje opererer med eksplosive gaser eller utslip som du ikke ønsker, etc.

Så det er ulike problemstillinger, vil jeg si.

Kristian, hva er det et av din oppfattning som gjør at dette tar tid?

Vi snakker om tid i to dimensioner her, fordi en spørsmål om tid handler om denne industrien

som vi snakker om, denne energiomstilling.

Jeg tror jo at det krever også gründere her som virkelig kan område det,

og som skal vi kalle det eksperteret allerede,

men som ønsker på en måte så ser at kanskje de har lyst til å gå ut og starte egen virksomhet for å etablere noe som ikke i dag tilbyser markedet.

Og sånt sett så har de kanskje faktisk de ofte en kortere vei til markedet,

fordi de kan allerede veldig mye som andre skal vi kalle det gründere,

så uerfærende gründere ikke kan.

Og du ætter lyser jo egentlig at de får litt rom, de er farne som...

Ja, så noe av det der jeg kan handle, og kanskje også som at noen av disse selskaperne må tenke at kanskje det finnes noen tid inntengd

som kan faktisk gå ut og starte egne selskaper for å løse de problemene som vi ikke klarer å løse selv.

Fordi historiene mer hørt vise noe viktig.

Det krever en høymetalmodiet å få en ny teknologi ut på markedet.

På veien oppstår hindringer, og du gjør feil.

Og noen ganger blir ventetiden så langt at gründeren selv tar et sveip innarmefinde at den nå får å se om det finnes en vanlig jobb i stedet.

Men så er det den motivasjonen da.

Ønsker må få til en endring som er så sterk.

Og troen på at den nye teknologien kan løse noe viktig.

For fremtiden, for energiamstillingen.

Den troen vinner heldigvis for store og små gründere.

Og det smitter vi på de som skal hjelpe de på veien og betale for de nye løsningene.

Hege, hvis vi løfter blikke og ser noen år fremme tid.

Hva tror dere kommer til å tenke om teknologiens plass i den omstillingen som vi har vært igjennom?

Teknologien har spilt en betydelig rolle i energi frem til nå, og det kommer til å vedvare.

Det kommer til å være avgjørende at vi greier å knekke noen av de teknologindøttene som vi bryner oss på om dagen.

I forhold til energiamstillingen.

Ja, jeg er igjen i det. Jeg tror nok fremover at det kan bli, for jeg kunne ord sammenhengd,

at det kommer til å bli mindre mekanikk om å gjøre software som kommer til å bli viktig for disse løsningene i fremtiden.

Nei sant, nå er det jo litt over på løsninger her. Hva kan vi gjøre Hege for å ta ned denne tiden?

Her er det ikke en resept, så vi må bare tenke tid, tror jeg, og prøve å hele tiden utfordre det etablerte,

og se hva er riktig tempo med denne teknologien og denne muligheten?

Tiden for denne diskusjonen er over nå. Tusen takk for gode svar og refleksjoner Hege og Karl Christian.

Du har hørt tredje og siste episode av miniserien Jakten på bedre løsninger.

Der er mer sett nærmere på hvordan teknologi og innovasjon blir avgjørende for energi-omstillingen.

Vi har hørt hvordan Equinor jobber sammen med oppstartsselskaper for å utvikle de konkrete løsningene.

Någen er de små, og noen er store.

Hveng er at ingen kan skabe fremtiden alene.

Vi har skjellesvarene nå, men skame får til energi-omstillingen som måme leite etter nye og bedre løsninger.

Takk til grunderne som har delt historien sinne med oss.

Og takk til deg som har hørt den.

Nei, høres!

Du har hørt annonsørenhold fra Equinor.

Aftenpostens redaksjon har ingen rolle i produksjonen.

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.