Radio Mørch: Anine Kierulf
NRK 4/24/23 - 51m - PDF Transcript
En poddkast fra NRK.
Radio Mørk!
Denne episoden er spilt inn før Radio Mørk ble en del av NRK.
Ja, da var det tid for en ny episode med Radio Mørk.
Jeg synes det er hyggelig å drivene denne poddkasten.
Og derfor har jeg fortsatt å gjøre det.
Dagens gjest er Anine Kjærulf.
Anine Kjærulf er jurist og første manuensis ved Institut for Offentlig Rett.
Med universitetet i Oslo.
Og spesiale rådgiver for Norges institution for menneskerrettigheter.
Hun er rett og slett en tung vekter når det kommer til spørsmål om
grunnlov, menneskerrettigheter og ytteringsfrihet.
Ytteringsfrihet er jo veldig i vinnen for tiden, som tema, et hett tema, som noen sier.
Og derfor har du garantert sett Anine på TV, eller hørtene på radio, eller helt sikkert begge deler.
For hun er i studio og snakker utmærket om disse temane.
Og i dag er det faktisk også i min poddkast, som dere helt sikkert har skjønt, og snakker om disse temane.
Frankrikket har jo det som er særg til frankrikket, og det er det foravære av religiositet i offentligheten.
Sånn at når de får bøy bruke av det, om det var ikke hijab, det var likabt, tror jeg, på gaten.
Så var det greit på grunn av laisitet, det er princip om at man har et sekulert samfunn i offentligheten.
Du kan tro at du vil privat, og i menighetshusene dine og sånt, men i offentligheten er vi alle sekulære og forberendere på noe.
Men som litt kværulanta, da jeg tenkte at det er noen nikhabforbudet å byrke av.
I Norge så hender det jo at det er så kalt at man vil ta på seg en liten finanssette.
Vil man kunne ha et forbud som går på mot nikhab fordi det er religiøst, mens det ikke treffer finanssetten?
Nei.
Nei, for det er en måte å gå opp på at ansiktsteknik er lov, og da får det et problem hvis det kommer en pandemi, for eksempel.
Og folk kommer munnbind.
Så jeg tenker at man kan ha, og det er interessant i det franske eksempel, for nå vil det nok være en forskjell på en nikhab og et ansiktsbind, fordi det er lettere å se øynene dine.
Og øynene er ganske viktig i kommunikasjonen.
Hvis det er solbriller og munnbind, da?
Nei, da er det utenfor det ene.
Så det er ikke lov?
Jeg tror det er lov, da, så vet ikke.
Men kunne ikke det muslimske kvinne gått med munnbind og solbriller, da?
Har du få gjøre det samme jobbet?
Ja, det vil jeg jo tro, og...
Jeg tenker utkørtspunktet er at det må være innholds eller religiøsneutralt.
Så du kan, hvis du har andre grunn i for å forbyde det, for eksempel at du må se hverandre ansikt, som er den begrevelsen i Frankrike.
Men det er nok kombinert med fraværet av at du trykker din egen religiøstitet på andre i det offentlige rom.
Så det er en delbegrunnelse på det, sånn at hvis det var en religiøs finlandsetta, for eksempel,
som var en eller annen typen nordlig buddhist for mykken med den, så kunne nok det må måtte rammes på samme,
men ikke det som brannet måtte hap seg, for ikke å bli...
Nei, ikke sant da, ja.
Og så bare sånn, men Halloween og sånne ting, da kan man klese ut som en presst med ansiktstektene på lage på Halloween.
Det kan... Nå vet jeg ikke hvordan det er formulert i Frankrike, men hvis man skulle tenke seg om det var mulig.
Jeg tror nesten alle sånne ting vil ha unntakk for sånne situasjoner.
Så det de imerslimsige kvinne som virkelig vil gå om en ikapbør gjøre, det er å bli en sånn internett karakter,
som har en ikap sånn sin drakt.
Ja, at det er sånn superert.
Det er så... Jeg synes det er veldig gøy å prøve å finne juridiske smuttull på ting.
Ja.
Jeg lagde det ut til...
Du kunne bli en god advokat der, og det er vi driver med.
Hvor jeg har... Ja, det er jo det.
Men så deser jeg litt starten, da menneskerhetene kom, så jobbet jeg som advokat, som privat advokat,
og da var det jo det vi gjorde. Hva slår vi da?
Finnes smuttullet menneskerhetet.
Kan vi ikke bruke dette her? Nå gøy, ja?
Ja, eller sånn, nei, kan vi ikke gjøre en eller andre regulering fra starten?
Ja, ikke sant, ja.
Den vet jeg ikke om jeg har lyst til å gode å ta. Kan vi ikke angripe den på dette i grunnlaget her, da?
Åh, kanskje ikke den blir sånn advokatkonsulent uten noe i oss erfaring.
Det tror jeg.
Vi gjorde jo litt, Ellen og Steinar, hjelper deg, dette programet jeg lagde med Steinar,
hvor vi for eksempel, vi ønsket å ha hensyn til å bli noe hendikappet der,
så ønsket vi å slå voi konkurs.
Det var veldig gøy.
Har du sett det? Ja, jeg så det.
Jeg hadde litt lyst til å saksøke voi, faktisk,
fordi mens vi var der ute og sov på denne flyttebrygget,
så vet jeg at voi med vilje for å sabotere våre søven fikk den ploppi på hele natten.
Og det mener jeg, det er jo da en vildet handling som gjør at vi ikke kunne gå på jobb lagnetter,
og det er tapt.
Altså, der er det jo en dom fra menneskelighetsdomstolen,
som ikke tar helt i farta, men som går opp på privatlivets fred,
og retten til søven når det blir veldig mye støy om natten.
Ja.
Også på om en damen på flyttebrygget.
Så det er jo stort sett stater som er repliktssubjektet rette menneskelighetene,
men man kunne saksøke staten Norge for ikke å ha forhindret,
ikke lage det en lov som forhindret voi fra å gjøre dette.
Ja, men det er jo også det.
Det er jo ikke lov å...
Man kan jo få politiet å komme på døra og si ifra hvis en fest er for høy.
Ja.
Så kanskje ikke en ringt politiet ettersjett da,
og sagt nå må vi slutt å få de hjerte til å pipe.
Det kommer litt an på hvor høyt det er,
for hvis det er en lyd som er høy...
Altså en bilalarm, tror jeg, du kan få politiet til å...
Jeg har vokknet av en pipe når jeg var i leilighetet min.
Hvorfor var den der?
Nei, så det var ikke i leilighet min, jeg var i leilighet min.
Hvor jeg var utenfor.
Og den pipe, det var opp for å tidspå fly, den hadde en rørkod eller noe da.
Og det var utrolig provocerende.
Altså, her står det bare en sparksykkel og pipa.
Det er det jeg skjønner, ja.
Så da bodde jeg på 2-show, da tok jeg den mer langt ut i 2-show,
da alle noe bare satt den fra meg midten der,
for at den ikke skulle plagge noen andre, eller?
Ja.
Og du løft den.
Det var en veldig stor jobb for deg, den...
Ja, men jeg hadde drevet av hatt, så frakt.
Ja, men da klarer man det møtte, det ene.
Klokken var fem og natten, og jeg møtte to jenter som skulle rekke et eller annet fly.
De lurtte på hva jeg drev med.
Det skjedde meg.
Jeg forklarte situasjonen at den er peper, og jeg forsøker å sove.
Og jeg ønsker å gå og sette den fra meg og se hvor den bare blir noen andres problem.
Nei.
Så da fanns det et at så midt i 2-show, da alle noe som mulig,
da vil den være et lite problem for omgivelsen.
Ja, det var veldig omtänksomt, sove og sove, hvordan dere synes det.
Ja, det er en litt tilgrensende problemstilling.
Det var vår ennøring nå.
Kanskje han er litt nærmere.
Ja, vår ennøring.
Og det er jo alltid noe som ikke har flyttet bilen sin, når det er vår ennøring.
Ja.
Og de som skulle komme og hente de bilene som ikke var flyttet, de kom i femtiden.
Ja.
Og da var det i hvert fall en som fikk begreffet at den bilen har lærmet virket veldig godt.
Ja.
Men da var det jo hvertfall noen på stedet.
For å flytte den, ha tok den eilen jobben.
Ja, ikke sant.
Og tok den med et annet.
Jeg vet ikke hvordan ha aventurslutt.
Nei, jeg husker også at det var en sånn lastebil som da de begynte å ryde disse syklerne.
Som bare var sånn iisbil med pipelyder.
Al de hadde kanskje hundre sykler på lastetplanen da.
Från kommunen.
Og alle PP-er, liksom.
Jeg hjelper rop til de.
Det burde ha hatt sånn lama-hodet som de så litt vendelig rundt.
Ja.
Og så kanskje bare ropt hjelp i stedet for den pipelyden.
Men jeg hadde faktisk en idé om akkurat at jeg den ender med biler som skal fjernes fordi det er vår ennøring.
Og så sørg opp alle skiltnommere og finne egjerne.
Og så ringer de og advarer dem om at hun var færdig mot Tauhus.
Og så be om en takt nemlighets.
Ja.
Det er som fordi det ville koste 3.000 for deg å hente bilen.
Jeg er berpjent om 899 for å ha advart deg.
Det er fint.
Ja.
Lurmenet har kanskje vært tatt litt mye med 899.
Ja, 399 da sammen.
Ja, 399.
Det hadde jeg betalt.
Ja.
Hvorfor ikke 899?
Nei, jeg vet ikke.
Du var færdig med å miste bilen din.
Ja.
Men jeg vet ikke, der går det en usynlig greis for meg.
Ja, da synes du det er for kynisk.
Nå er det for mye penger i det.
Ja, det har vært mye mer som en forretningsmodel på en måte.
Jeg vet ikke hvorfor det gjør det.
Nå er det tatt 30.000.
Ja, det kan hende da.
Vi har faktisk gjort det noen ganger.
Det er sett parkeringsvakt.
Hva er det færdig å se på en bil?
Å prøve å ringe egjerne.
Å si fra.
Helt, jeg fant det at det kostte 5.000 kroner hver gang jeg kontaktede noen.
Hva var hvilken nummer der?
Ja, så tenkte jeg.
Så da ble jeg dodak og vær snilt og ble du omsnill.
Ja, jeg betyr at du baker deg inn i forretningsmodelen din,
og intet deg i begrunnelsen når du sendte betalingsoppfordringen.
Ja, det er veldig gøy med sånne smutter når skattelisten kommer også.
Så har jeg fungeret som meldommen.
Hva gjør du da?
Det er jo anonymt.
Du går inn og søker på veien av alle de som er nysjerrig.
Så mitt navn fungerer som proxy.
Ja.
Det tenkte jeg faktisk litt penger på.
Men jeg fant ut at jeg tenkte mer på at jeg skulle sælge rykter.
Ja.
Jeg skrev på Twitter at jeg sælger et saftig rykte for 4.000 kroner.
Men jeg lover det saftig, og det er penger tilbake i hverandet.
Hvis du ikke synes det er saftig.
Ja.
Og så var det ingen som slod til.
Så da sa jeg til hvert år at det er happy hour.
99 kroner.
Og da var det 30 stykker som kjøpte rykter, så jeg tenkte 3.000 kroner.
Det ser du at betalingsmilie er veldig...
Produktet er godt, men du har bare priset det galt.
Ja.
Og så tror jeg folk følte at når det er happy hour, det er bare én time å show til.
Det er sånn når du kjøper flybletter eller nå snart er det etter tilbud over.
Og jeg hadde 100% fornøydegarantig, og ingen ville ha penger tilbake.
Det er fantastisk. Hva slags rykte var det?
Rykte var at Tom Hagen er sammen med Veronica Ördure.
Og du, men det var det det samme du såltet til alle?
Ja.
Så jeg var i copyfestet.
Det var veldig bra. Ingen var jeg avliggat snart til.
Nei, jeg satte drakk øl på Noa Svarka, så sa jeg noe sånn,
Nå jeg må gjøre det her, og...
Koste meg.
Fantastisk.
Og så var det en fra Dagens Deringsliv, som sa,
Vi har faktisk ettergått dette, og det viser seg jeg ikke stemmer.
Men det er ikke mitt problem, det var med rykte som jeg hørte.
Det er jo markedsføringsmessig, så har du alt på du tørre.
Ja.
Da utover jeg drykte.
Ja, ja.
Rykte er det som jeg kjennet her med, at ofte så stemmer de ikke.
Ja, det kan være ryket nyl.
Hvor går grensen for det egentlig, med sånn...
Hva heter det, sånn injurir?
Mh.
Og sette ut et rykte...
Var det jeg ikke kan si...
Kunnet om Hagen saksøkt meg nå, eller hva er det du har?
Nei, det er vel ikke...
Skadet, vel ikke noe av deres omdømme å få det ryktet spredt?
Nei, det er hvert imot seg.
Ja, det kommer jeg an på, hvordan man ser det.
Hvertfall, det er ikke åpenbart, men hvis du...
Hvis du sier at noen er...
Hvis du beskylder folk for det du har gjort på straffet, for eksempel.
Men de kan gjøre det.
Så det kan være endurirne.
Så beskylder noe for å være grupt eller pedofil?
Hva om det her er noe som for veldig mange mennesker ikke er noe negativt,
men som for den personen...
La si for eksempel at jeg spreder ryktet om at mye mer ikke er den som enkleste er mer høyere.
Ja, det er grei.
Alle andre vil tenke at det er litt mange, de flest...
Hva om de tenker manget for hans, så er det...
Nei, det er godt spørsmål for utgangspunktet,
at det er en slags objekt i vurdering,
nemlig hva vil den allminnlige lytter eller avisleser anses om omdømeskrenkena.
Og det vil jo ikke de gjøre.
Men for hans vil det potensielt være ødelegende for hans politiske karriere.
Jeg vet ikke.
Hvis folk skjølper det.
Jeg er ikke sikker på det.
Og der kommer jo det mulige humorforsvarierne i bildet også.
Nei, jeg får noen som ikke er forbundet med humor i det hele tatt å sprede.
Ja.
Hvem er det?
Ja, hvem er den minst komiske personen i Norge?
En som er så kjedelig at alle tror på den, eller i hvert fall så tror hver det.
Jeg må ta til metrolog, kanskje.
Metrolog.
Ja.
Den du bare forbinder med informasjonsformindeling.
Kristine Gisle på oss.
Ja.
Den kan smile greis.
De kan det smile litt, alle de der.
Vi er videre teisen, så vi ser vekket opp hann igjen.
Ja.
Han kjenner jeg så vidt til.
Jeg tror han mennes litt flate stemmen.
Jeg begynte ikke å se på TV før i 2001.
Nei da.
Nei, det tror jeg kanskje er postteisen periode.
Ja, 9-11 er mitt første TV-minne.
Og så fikk jeg South Park og mamma og papa.
Og da kjenner jeg jo hvorfor det har blitt så morsomt.
Eller hvor er det ikke det?
Ja, jo.
Pappa har noen god sandsforhumor eller kjøpt det mest i seg selv.
Jeg var 6 år gammel.
Jeg skjønte ingenting.
Men det synes jeg det var gøy med de figurer som oppe rundt og grei.
Selvfølgelig.
Men sånn var det.
Jeg husker at det var jo en sjanse til å gjense.
Alle sånt ting som egentlig var litt for barnslet eller noe annet.
Det må man aldri så med å ha barn.
Det tror jeg også.
Det var en stakkars måte å se på humor før han egentlig skjønte det som jeg hadde.
Men han ble veldig glad.
Han hadde jo flere år hvor han bare åpne fleksness.
Jeg tenkte det var litt sånn.
Det var vi ferdig med.
Men det var vi ikke ferdig med.
Nei, med fleksness er det noe.
Det har jo noen av de idéer.
Nå vet jeg ikke om det var en del av fleksness.
Jo, det var det veldig.
Den er de som nekter å rykke når jeg møter andre på en smal vei.
Den har vi sett veldig mange ganger igjen på sånn.
Nå.
Den er fantastisk.
Og jeg tenker liksom ofte på den hvis det er et sånt møte.
Og jeg tenker at hva i dag har jeg fått et god naktid til å bare ikke snu.
Så er det sånn.
Jeg blir her. Jeg står her igjen nå.
Jeg var her først.
Jeg tror det er en skjert som gjør at anledes hvis man ikke...
Det er god spørsmål hvis man ikke hadde hatt med kone.
For begge å ha med kone siden er det en del av skjert som de blir venner i mellomtiden.
Ja, ja.
Men ofte er det at du vil ikke vise svakhet foran dame som er med deg.
Så hvis han en av deg ikke har vært alegende vil han ha vært mer eller mindre sted.
Det er faktisk... Det er en veldig god spørsmål.
Hva tror du?
Nei, jeg tror...
Akkurat fleksnest tror jeg grunn av hvert sted han har uansett.
For det var jo ikke dame, så det var jo morne.
Morne? Ok, ja.
Hvis du husker du Simon Malknese eller noe sånn?
Han lærer en.
Det var da han lærer som gikk på ulstere videregående til det.
Som gikk ut i dagssiden i datten og sa at det var for mange lever i klassen eller at det var kaos.
Vi trenger hjelper helt annet.
Husker du saken?
Ja, jeg husker den litt vagt.
Jeg husker den...
Jeg tror ikke jeg husker helt opp havetiden, men det var et eller annet som ble sagt som noen dragerte på.
Han holder et slags nærmeste slags lite dikt på dagssiden i datten hvor han beskrever hvor kaos en skoletime er.
Ja.
Og så...
Jeg tror han har gjort dette uten å snakke med Lelsens, han har gått i dagssiden i datten når jeg har gjort dette.
Og så kom der slags lesebrev mot ham i aftenposten etterpå.
Men jeg husker signert eleverne som er veldig uenig med ham.
Så kom det frem litt etterpå at det breve var egentlig skrevet av ledelsen.
Sånn.
Og det hadde fått eleverne egentlig å skrive det.
Så det vi er egentlig inn på er hvordan er ytteringsfrihet.
Man snakker ofte om komiker og cancelculture og kan Dave Chappell si han vil om transfer og sånn.
Men ytteringsfrihet på arbeidsplassen i en offentlig skole har jeg intrikket at...
At ikke noen av dem står så godt til som man skulle ønske.
Har du vært i ytteringsfrihetkommission?
Nei, jeg var ikke der, men jeg tenkte på noe du sa dette nå.
Fordi de er veldig opptatt av det spørsmålet.
Det er jo en type spørsmål som ikke så ofte diskuterer.
Det er ganske mange ytteringsfrihetsspørsmål som diskuteres veldig mye,
men offentlig ansattes ytteringsfrihet.
Det er nok det både de og jeg tenker at det egentlig er et av de steder
hvor det står det ganske dårlig til med ytteringsfriheten i Norge.
Og som det er ganske lite diskussjoner om.
Nei, det er mange steder der er ganske dårlig i regel ytteringsfrihet.
Og det som finnes av en empiriske studie på det,
det er jo at både arbeidsgivare og arbeidsdagere
tror at ytteringsfriheten er mye mindre enn den er,
og de tror at loialitetsplikten,
altså det å oppføre seg loialt over arbeidsgivare,
den er mye større enn den er.
Så bare den manglene kunnskapen gjør jo at mange holder ytteringsfrihet tilbake.
Og det er jo ikke noe særskjend,
selv om det ble veldig tydelig det han marknedsplutsatt for,
det er jo ikke noe utypisk at arbeidsgivar prøver å stoppe ytteringsfriheten på endra måte.
Og der ser jeg forstået både i offentlig og privat sektor,
men det er veldig offentlig sektor,
fordi de som er i offentlig sykehus, eller kommuner, eller skoler, eller hvor de nå er,
de gjør jo en jobb med å gjøre det utover det yrket de har,
men de gjør jo også en jobb på våre veierne med å følge med på
hva som funker og ikke funker inn for de institutionene.
Så hvis ikke de følger seg fri til å dele det på samfunnet,
så vet ikke vi hvordan det står til,
og kan ta grepp på stemmesedlen eller andre måter.
Nei, det er akkurat det er fordi jeg føler som at den er snutlig,
at jeg kan skjønne det i privat næringsliv,
fordi hvis du er en brus, for eksempel,
og det kommer en ansatt å si at den en brusen er egentlig ennske vond,
eller hvis det er noe ulovlig, er det selvfølgelig noe annet.
Men da skjønner jeg at nei, det må du ikke si liksom,
når du jobber her, så har vi våre bisningssemligheter,
men i det offentlige er det jo sånn,
det er jo informasjon om hvordan skattepengene brukes,
og hvis du har informasjon som tilserier at det brukes veldig dårlig her,
det er en ting som ikke fungerer,
det er sånn, det bør du være nesten oppfordrest til å dele bekymringer.
Det er helt enn, ja.
I noen grad så gjør det sånn,
det står i grunn av en spørgjort å fundere,
at han er sånn eget skjetteledd.
Det er en bestemmelsen om egentlig om hva staten ikke skal gjøre,
for at du skal kunne ha det frihets mulig.
Men når det er sånn skjetteledd som er sånn,
det påligger statens myndigheter,
og legger til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Ja, exakt.
Og opplysningsdelen av den, og åpenhetsforsommet også,
det forutsetter at de som har opplysninger som er viktig for dem gradier,
de skal dele dem.
Så alle egentlig som jobber statelig eller i kommunene
som utover offentlig myndighet,
de bør føle på den forpliktelsen som ligger der.
Og det er jo noen som gjør av og til,
men det hjelper ikke så mye den når arbeidsgivaren
legger alle mulig kjeppere i veien,
for at du faktisk skal kunne utover den friheten.
Nå, fordi ulser du skolevirret,
jeg tror han slutter jeg for den skolen.
Ja, jeg husker ikke hvordan det var,
men jeg tror faktisk jeg er ganske sikker på at
frittorganen hon nører,
nettopp for å ha
talt for i modig,
og delt sine erfaringer
i en selvig en situasjon hvor han blir kraftig mot arbeidet.
Hon nører er det da 100.000 kroner,
eller er det litt nykk?
Det er faktisk, det er begge deler.
Så det er jo å gå inn i den forretningsmodellen din.
Det er jo egentlig en hyggelig gest,
men som er ledesaget er litt penger.
Sånn ting, når man lurer på hva han gjør,
så er det ofte sånn, han holder foredrag,
og må stå opp mot foredragsbransjen.
Har du sjekket hva han gjør nå?
Nei, jeg har ikke lykke det.
Det som bare synes det var litt friskt,
og jeg bare husker den,
så vet jeg meg, merker vi.
Også det som det spillet bak etterpå
at skolen hadde skrevet noen foter,
det er ganske drøyt.
Og så har jeg gått på ulser du selv.
Det blir litt snitskrøyt,
fordi det var sånn at tieneklassingene på Skøynhåstens skoleveik
kunne gå litt på ulster.
Hvis man var god i mat eller engelsk.
Og jeg har ansett som en av de beste engelsk
jeg fikk gå der.
Så da var jeg litt på ulster,
og jeg synes det var helt kong.
Men bortsett fra at disse hadde sånn,
og jeg hadde begynt leier skoleelever her nå,
for jeg var så sent utviklet.
Så jeg så som et lite barn som gikk på videre gang.
Så de var veldig smarte, men ikke så ygglig?
Nei, nå mente jeg,
vi var ikke med andre klasser, så vi var bare ung
noe skoleeleverne.
Så det var helt greit, det var bare skolegården,
som var sent utviklet i gangen.
Og vi så jo ganske unge ut.
Jeg leste i vege,
noe sånn at det vege peil, eller noe sånt.
Jeg trodde jeg lagde en sånn TikTok-versjon av vege for unge.
Uansett, jeg peilet,
jeg skrolet meg gjennom en sånn sak,
og da stod at ytteringsfriheten stod veldig svagt
blant unge, spesifikt.
At de, fordi det var også da på internet vil jeg tro,
da, er...
Det er en form for liksom,
det er klart du har alle juridisk ytteringsfrihet på plass,
men praktisk ytteringsfrihet,
når du bare ikke gitter
å si hva du mener om ting.
Fordi det blir så mye mass.
Er det noe bekymret seg for,
eller er det sånn som går seg til?
Ja, så løst.
Ikke på peil, men det er en sånn,
noe som heter ung under sjøkkelsen,
som jeg tror viser det at
stadig flere ut fra de årene den under sjøkkelsen
jeg har foretatt av ung mennesker,
føler at de ikke kan si det de vil.
Eller at de skjønner at de har lov til det,
men de gjør det ikke,
for det blir så mye ubehag med det.
Og det er særlig unge gutter som føler det.
Det var i hvert fall det jeg...
en siste under sjøkkelsen.
Det som er litt vanskelig med de sånne tal
og sånne plussninger, det er at man vet ikke helt hvordan det var før.
Nei.
Men jeg tror at den internet
og sosial medier påvirker,
dette er helt sikkert på samme måte,
og påvirker oss til å tenke at
samfunnsamtalen har blitt så mye mer polarisert
og harer, og alle er mye ferdere
det tror jeg ikke er riktig.
Jeg tror det bare er noens hater
som er litt høyeløte
og så får det
ben å gå på på grunn av algoritmer og sånt.
Ja, jeg skal ha Martin Heddal som gjest her
etter hvert. Han skrev den i morgenbladet nylige.
Ja, den var kjempebra.
Konspirasjonstøretikker som bare finner konspirasjonstøret
en til rinnet de liker.
Ja, og jeg tror det er veldig bra for å få inn
de nye angsterne, det er bilder som han bringer inn der.
Han bringer jo det helt høyt at ofte
nye angsterne bilder som er utrolig viktig,
så det er veldig bra selvist.
Men det at
man føler at offentligheten
ikke har plass til dit
synspunkt når man selv har lyst til å fremme
og at man derfor holder ting tilbake og ikke deltar
det tror jeg er et
menneskelig fenomen, fordi vi er
gruppedyr som har levd å
interagere med hverandre på sosialt intelligente
måter og alt som går tilstrekklig på tværs
det er jo noe vi egentlig som er farlig
som vi må ut av grupper eller ta oss vekk.
Så du må fra den reptiljerne
og inn den sakte jern for å
skjønne at det kan være viktig med ytringsforrett
det er jo liksom kontra intuitivt på et vis.
Ja, men det er noe med det, og hvis du
mærker at du har en mening som
affan, det kommer til å gå på bekostning av
det sosialt
hvem jeg er i flokken på måte
så er det veldig negativt
for eksempel du var en
journalist i The New York Times
som i 2003
var du veldig
der i versjonen i Irak, så sa han
at den er jeg imot
og jeg kommer til å skrive det ganske tydelig
og han måtte gå fra New York Times
sammen for Mørfiksparken.
Så det er liksom en del av det
men når jeg ser praktisk ytringsforrett
det er jo egentlig den som teller
det er jo veldig få situasjoner at
det er
staten som gripper inn i ytringsforretten din
egentlig. Så det som er
problemet er jo at
private oss i mellom
oppfører oss på måter som gjør at
vi får noe insentiv
til ytter oss på tvers.
Og det er jo ganske sterke gruppedynamikker
en ting er inn av din enkelt avis
men også pressen går jo egentlig
altså det er jo en grunn til at de all
tar det til å være med din voks utremm. Det er jo at
man får et intrykk av at det er
mange perspektiver som ikke finnes
og man ser det som gang på gang at pressen
overhovedet ikke har eventet å være
maktkritisk. Nå ser justismord som
blir avslørt og figurert i 20 år
og noen har sagt for at
i hvert fall 15 av de årene har ingen
å ørekt å følge opp for det er noe vanskelig
folk som rivler maser og et eller andet liksom. Ja,
det er veldig spennende å se når du ser
disse true crime, men vi har jo vært
et barn når dette har foregått, men både
Baneia og sånn.
Jeg husker ikke hva den andre saken var.
Han var Fritz Moen som tilstod
masse drapanikker i hvert år.
Men hvertfall at
Baneia spesifikt,
hvordan pressen var med hauseopp
og ønsket seg i en sånn fortelning liksom
i Norge.
Ja, også at man ikke lærer
mer av det på et vis da, for det
har jo stort det skjer jo fra tid til andre der.
Også er det masse sånne seminarer
innan de medierne om at dette må ikke skje
igjen. Men jeg tror ikke man
klarer å dem opp for det hvis man ikke
skjønner hvorfor det skjer, og grunnet at det skjer er
at man er floktyr på et vis da.
Og at man investerer
masse i den fortelningen man ikke
bor i først. Så det kostet masse
å komme til et helt annet perspektiv
eller et helt annet narrativ.
Nei, jeg har bare hengt på den nordstrimsakene
at jeg var så sikker på at jeg var russland
med en gang. Hvor er det der har...
Det er jo helt vilt.
Det er jo russland sin de kabler.
Ja, ja, og jeg aner ikke
hva som er rett og galt i denne saken der,
men nettopp fordi det er så uklart å
det er åpenbart at alle parter
har interesser å skylle på hverandre
uansett hvertfall i denne griksituasjonen her.
At man
er unisont fastslørt at
sånn er det liksom. Det kan godt hende at
det er russland liksom, men jeg bare merket
med at i pressen så sa
alle det er russland. Den
det er noe russland eller andre skriver så
eller visst det er russland da som jeg heltid må si.
Sånn litt sånn elitert. Og så fortsett an
hva har betyr dette for rossna
og Inne Marie Søøreis
Hva heter hun igjen? Erik Sin Søøreide.
Ja, Erik Sin Søøreide. Skrev liksom
jeg er 24 som. Nå som russland
mest ansynlig har sprengt nordstrim så må vi
forslå masse politikk og sånn
for miljarder av kronosikert
og de har ikke noe
jo også mens dette for gikk
så satt jeg med
jeg vil si mine tre aller smarteste venner
som jobber i pressen og drar ikke øl
og så spurte jeg revolver mot hodena
du må svare riktig eller så dør du
hvem tror dere sprengte nordstrim
og ingen så svart i russland
de svarte hendelsvis
USA, Ukrainer
og USA. Men den enn
det er Nordmann som bare leser litt av isin
mellom tror jeg at dette er nordstrand
jeg har gjort. Nå kan de gjøre det med
norskole rigger neste uke
så da sitter jo bare befolkningen enn
et helt annet innen
hvertfall et helt uberettiget intrykk av
hva som har skjedd og hvorfor
enn det, selv som lister selv
tror jeg. Men så er det liksom
et forskjell på de der
kommentatorne tror jeg da
i VG Aftenposten og sånn
og liksom
det er folk som egentlig gjerne skulle
sagt, det er det kjukke ur liksom
men det kan du ikke gjøre i det
fordi de trenger den jobben. Tror du det er sånn?
Jeg tror det. Det er jo veldig
det er jo veldig urvekkende.
Ikke når det gjelder akkurat disse venne mine
men jeg har snakket med
folk rundt og kring pressen som
gjerne skulle
sagt det egentlig mente
inn av det av isen, men ikke gjøre det
på grunn av bare...
Det blir så mye brak? Ja så er det noe med
også norsk presser. Har du noe for å kalle
hverandre potinister og sånn? Ja det er
helt forferd. Det er jo en...
det er jo en...
Nå gav det akkurat frittårspris.
Nå ble det mye hun ører og frister her
men til juliet
Williamsen. Ja. For hun ble også galt
det. Og det tror jeg
og en av de ting som hun fremmet, vi hadde henne
en sånn samtale i høst
sammen med han Tormod Heie
fra Forsvare som jo også ble ganske
kjeft ut fordi han tok veil om
at vi er jo ganske
kjappet eller slå hverandre i høy
når vi tar feil helt
uavbing av krig, men i en
krigssituasjon hvor en sånn yttre
finne truer, og vi føler oss enda
mer presset av mannes, så er jo det
en... Det tror jeg også en sånn
heldig gansk konsekvens at vi blir
enda strengere med hverandre, at ytteringsrommet blir enda
snevere. Rommet for det er lov
å si som går på tværs, det blir veldig
veldig knapt da. Og folk blir veldig
opptatt av å stå på riktig sida i storen
men de ser på nåtiden, og situasjonen
man står i akkurat nå i et sånn historisk
perspektiv, og det siste du lører er å
støtte titler, liksom. Ja.
Det er mitt intrykk så at rommet for
eksempel å si, at jeg tror ikke russland
sprengte de ledningene, så blir du
plutselig en forsvarer av det onderregime
på en måte, og min eneste
verdie her er sannhet, og det som er sant
er det vi vil vite, som at han tar
beslutninger på et riktig
grunnlag. Og jeg synes ikke
det er greit å
at det ljuger selvom det ljuger et godt
ærende. Nei, selvfølgelig, og det er jo
alt på seg, at alle avdekking av
nye sannhet er opphjennet med historien
har jeg berodt på at det har vært
meningsutveksling.
Faktisk, at folk har vært uenige
om det er i jorden som går rundt sol eller
rommet for eksempel, og det er
forutsett til at noen sier det som går på
tværs, og at de ikke er nødvendigst
slått i huge, og bare skal vekk
fra samtalen fordi man synes de tar
feil. Man må påvise hva som er galt
i dag. Men jeg tror
jeg er liksom internett, og jeg mener
at Twitter er veldig dårlig for
samtalen, og derfor er jeg glad for
podcastøkningen som er motsatsen
ved å si. Så tenker jeg det henger
sammen, er folk så leia
det bittere
det ene stavelsesutskjellingen.
Og at en hver mening
og tanke og restaurmang
skal kunne formulere som en herrsteig
for det må være 140,
når jeg rikner 280 teien, men likevel du
tror også
folk skal behov for å kalle hverandre
potinist, når noen kaller noen
en potinist, for å prøve å
si noe.
Jeg ser for meg at prosessen,
emosjonelle prosessen, er
så mye du har lyst til å si,
og så lite plass du har, og så
koker du over, og så bare
litt som en person du koker over
for som ender opp med å slå noen.
At du bare, liksom en
voldsom frustrasjon, ender opp med å
bli den mest ekstreme
varianten av
meningsignaltet som finnes.
Ja, det har jeg ikke tenkt på, men det har hørt oss
plassibelt ut da, at det er derfor det blir
så ekstra tilspisset for det er kort plass.
Også, men også har du
begynt å påvirke, liksom, faktisk politikk
da sånn der de fønner det polis, liksom
som
høres sånn jævlig dårlig i det, i utgjanspunktet
å fjerne politien.
Genomgånd dårlig for det.
Men som da det startet som en herrsteig,
faktisk budskapet til
og da blir du seriøst, du kan ikke gjennomføre
faktisk fjernpoliti, men så viser du at det
var en del nyangsefolk vil ha, liksom
det det egentlig handler om, er at folk liksom
gjerne vil ha andre type
fagfunksjoner til å dykke opp, hvis noen er
gjerne på gata da.
Hvis noen går rundt og skriker og høyer på gata,
kanskje det kan komme noe for en familieangsepersonell
eller noe folk som kan sikre at det gjør noe.
Gå alle i stedet for å slemme, ja?
Ja, i stedet for at det kommer en fyr som har
gått på politikurs i to uker med pistolet.
Nå snakker man jo så selvfølgelig.
Så da skjønner jeg det, liksom,
men det som enten på å bli forslaget
var at folk rett og skjønt ville
fjern, bare
reducere pengene til politiet.
Og det skulle være det, liksom.
Det var mitt indtrykk hvertfall.
Ja, ja, ja.
Jeg har klart samme indtrykk, og det
og så spreder seg, og det er å holde opp det
et annet fenomen egentlig da, men hvordan vi
helt inn adapterer det domest for amerikansk debatt.
Altså det er en ganske stor forsel på det
norsk og amerikansk politi.
Akkurat nå er det så veldig, veldig populært
å ha et politi på grunn av en MPF
og alt grænter som har vært gjort,
og alle kritiske ting kan man
være veldig kritiske til og
adressere på for alt det har vært.
Men, men...
Jeg vet ikke egentlig hvilken tjeneste
man gjør samfunnet og demokrati med,
og demoniserer politiet i alle sammenhengig.
Det er statens første linje.
Så hvis vi hater dem, så
hater vi fort staten og blir den tilliten
med alle samfunnet også da.
Nei, det er veldig usundt, men jeg har intervjuat
at når man er så mye på mobilen, så blir
avstand mellom hva som egentlig er USA og Norge
ganske liten hos folk, og at politi er en
situasjon som på en måte
det glir over selvom det er et helt andt
kontinent. Ja, det er helt klart,
og det er jo... det er jo monopolivort.
Det er all grønt å være i.
Vi har sett om det er i Norge eller USA.
Nei, det er liksom paradoxalt,
for jeg føler som jeg har jobbet hele livet
må være kritisk til all mulig myndighetsutdøvelse
for rettstatens regler og ravverk.
Samtidig så tror jeg det er måter
å utover den kritikken på, som er...
For så...
Jeg tror jeg lurer rett og slett, hvis du
prøver å få gjort noe med det som er gjernt.
Hvis vi demonstrerer alt, så blir det jo...
Ja, da har sluttet å høre på det.
Men det har en veldig nedsid å
kritisere forberett og swipeende
også i den tillitstemansjonen.
Det er farlig, men for mye tillit,
men det er sandelig ikke bra med for lite
tillit, tror jeg. Nei, også bare som
strategisk, at hvis du vil ha en
real endring politisk,
så bør du på en måte få med deg ganske
mange folk på det, og hvis folk flest ikke
kjenner seg igjen i kritikken i det helt
tatt, så blir det vanskeligere å bygge en
bevegelse mot politi i Norge.
Jeg tror mange på Twitter tror at den er
ganske stor at folk hater politiet.
Det tror jeg også. Det tror jeg er de
47 mennesker. Det er så lite,
det synes jeg blir...
Nå tror jeg det var bra denne saken,
man er en plakat, en annen statsadvocaten
Det tror jeg det var bra at den ble
henlagt, for da ble du
tatt ut tiltallet for
skikaner eller personer på følgelse eller
etter annet, og det kunde man,
men det tror jeg det var bra den ble
henlagt av mange grunner, men
hvis du skulle bedømme deg ut
for at Twitter var sånn, det var helt
umulig å misforså den plakaten.
Det var det hvis du var de 47 personer
på Twitter, men hvis du var resten av
befolkningen, så tror jeg det var fullt
mulig å misforså den plakaten.
Det er en tidlig radvokat for det som
er sur på politiet, og det er hengt opp en slags
plakat som hanger ut noe enkelt folk
i den anteruseavdelingen til
politiet. Ja, dette var... Det er vel en av de
på en måte mest ihugga anteruse
statsadvocatene som også har vært med dem
av den narkotikkapolitikforhållningen.
Så... Ikke noe
rart sikkert at de ville tulle med han,
men...
Hvor man da har laget...
Jeg tar den ikke helt i uden plakaten,
men det er sånn, det er sånn, det er denne personer
som har vært vekt for masse narkogrejer,
eksemp. Ja, ja.
Og så var den sånn
QR-kode, så du kunne... Og da kom du
til etterhans det som fortaltet at dette var noe annet.
Men hvis du ikke så den, og bare så det
første, som foregadene jo å
være fra politiet, eksempel du skulle
tipsa politiet om dette her.
Så for meg som kjenner litt i den
debatten, en klar hashilas,
satire, sånn sette
høyt ytringsferietsvern,
men for hvis du skulle legge
den allmindelige plakatser til grunn,
så er det ikke sikkert at de var like
opplest på den debatten som de
veldig i huke av folkene på 30 var.
Der kommer du på en ganske interessant som er
når man lever i så forskjellige
verdener, fordi man har helt forskjellige
tilpassede feeds.
Et eksempel man ser på dette, et symptom på
det er hver gang det kommer, liksom årets farmen
kjennes, så jeg helvete kommentarfelt at bare
mange folk som ikke vet hvem noen av dem er.
Som også har inspirasjon for mitt ord, Domskrytt.
Det er en Domskrytt, ja.
Ikke sånn snikskytt av mommet av snikskytt.
Ja, du flotter deg med gitt nett,
for du skjønner at det er gunst for deg sosialt.
Ja, for det er litt fint å ikke følge meg
på sånne serier. Ja, ja.
Jeg har aldri hørt om Linnemeister, liksom.
Jeg hører bare på Petor, liksom.
Men når folk lever i så forskjellige verdener, så
vil jo også noen, kanskje de grunnreglene
for ytringsfrihet, bli litt utfordret,
fordi det er så interne
chargonger som kan være helt
kjempe utbrett
noe nøyaktig 5.000 mennesker. Ja.
Og totalt ukjent forresten.
Bare påstand om at det finnes to kjønn,
for eksempel. Ja. Som
fordi alle fleste mennesker i verden er
noen av de grunnreglene man vet, at det finnes
to kjønn, liksom. Ja, man nå er med.
Men som for en gruppe på internett
er hatt platt. Ja.
Altså det er liksom at du nekter noen
steder som ekstremt. Det blir om...
Det er oppfordring av folkemål.
Kontrasten mellom noen som
en virke som er liksom person i ett
hus. Nå skal jeg finne på et
spesifikt stedsnamn som representerer
de som ikke følger meg. Ja, ikke gjør det.
Men...
Bare en virke som er helt nordmann. Hvis du tar en helt
i ferdig nordmann og spør hva mange kjønnefeste,
så vil man nesten siden si 2. Ja.
Jeg har kanskje fått med meg at det finnes noen transgreier.
Folk snakker om noe sånt også.
Men hvor går...
Hvordan vil man vurdera det?
Det er kjempegodt spørsmål.
På hvilket tidspunkt vil det bli kriminelt?
Det er faktisk kriminelt.
Det er veldig eksplosivt at det er med kjønne og sånt.
Ja, man kan godt ta det.
Jeg håper på å skrive en bok om å ha et krim nå.
Sammen med noe veldig flinke folk.
Da sitter vi og lurer på alle disse eksempler.
Nå prøver vi å være kreative på hvordan
det kan slå ut.
Det er en ganske god spørsmål for
utgangspunktet. Det er jo den allminnelige tilhører.
Men hvem er den allminnelige tilhører?
Ikke sant? I en situasjon hvor du har
veldig egentlig...
Folk flest liksom finnes ikke lenger.
Nei, det er sånne særlige opptatt
subkulturer som tror
at de hører til en stor verden.
Mens de egentlig primært snakker med hverandre
og har skitt eget stammespråk.
Det blir veldig tydelig kjennforer.
Ikke sant hvor det er bare memes og ulike form for
ironi og sånn.
Og til stammespråket stadig opptaterer så,
jeg merket at jeg prøver å være så korrekt
at jeg kan overhove det enn sånn.
Og så er det sånn, man sier ikke...
Det var noen transmer.
Det er ikke før til feilkrapplinger.
Det er feil.
Jeg tror det.
Juridisk er det faktisk et kjempeinteressant
og egentlig helt uavklart spørsmål.
Hvertfall når det gjelder
hattforlyttringer eller skikaner
eller den type ting
som må oppfattes av
hvor på en måte verne ikke er for den enkelte personen,
men mot det de andre
rundt oppfattede som.
Hattforlyttringer er ikke derfor å verne den enkelte minoritetsrepresentant
mot den kjippefølelsen der å bli utsatt
for en drittnyttring.
Det er å ha verne
mot det hatet som kan oppstå i store befolkningen
mot minoriteten som følger
ytterringen din.
Ok, så det er at
det er ikke for å verne
for eksempel å si
jeg er veldig mot lave mennesker.
Det er ikke for å skåne
den lave personen mot min yttring,
men det er for å hindre at min yttring
fører til at 10.000 andre mennesker
begynner å hate lave mennesker.
Det er kanskje en reikvarselig utmåte.
Så i hele bakgrunden for den bestemmelsen
er egentlig oppblomstringen
av sånne antisemitiske hendelser,
ganske tidlig etter andre verdiskrig,
som fører til en iras diskrimineringskommensjon
som så kommer inn i vårt laverk i straffloven.
Den har jo utviklet
at jeg blir mer av personen
hver en bestemmelse eller individ
hver en bestemmelse gjennom praksis,
for det er stort sett folk føler på kroppen.
Men i utgangspunktet er det bare ytteringsmært fremst
at offentlig som rammes,
at hvis jeg...
Så jeg kan si hva jeg vil med denne heisen.
Hvor til denne heisen?
Hvis du treffer en minoritet som du mislikker i heisen,
så kan du bare...
Jeg er selv de fullstendige der, da.
Jeg laver personen i heisen, så kan jeg...
Ja, personen er bare sånn, herregud,
når du når meg.
Og det vil ikke rammes.
Det er ikke lave personer.
Jeg har vel strengt å ha en verdendt gruppe.
Rødt hår, da.
De er heller ikke verdende.
Hvis du først begynner å grave dem,
så er det veldig rart.
Jeg bare husker...
Jeg mener, rødt hår er den glemte minoriteten.
For jeg husker deg på ungdomsskolen,
så var det noen South Park-episoder som spret ideen om
at folk med rødt hår ikke har sjel.
Og det kom noe som et kicker-ginger-day.
Og jeg mener jo at for en otteåring,
om du blir sparket og mobbøt
for å ha rødt hår eller mørk hud,
jeg mistenker at jeg ikke er den største forskjellen i verden,
når du er så liten.
Og jeg kjenner en venne av meg
som mener at de South Park-episoderne
har noen liv på samvittigheten i rett og skjøtt.
Du så på oss da, fordi det spredte seg?
Ja, det var ganske voldsomt.
Det var også fordi,
nettopp fordi de voksne
bare ler av det, på en måte.
For det mer du ikke nå.
Så var det en sånn følelse at
dette er greit.
Så må man ha e-boner med hod
for egentlig å være litt ute etter den minoriteten.
Men disse minoriteten er ikke lov å være etter den.
Men her er den vi kan være etter den.
Det er det ekstra der, ja.
Vi spurer egentlig af,
hvem som hvilken lytterskare
er relevant,
hvis man skal bedøme om en yttring,
for eksempel hattfull.
Ja, det blir veldig vanskelig.
Når de er litt trusselige,
så er det lettere, for det er det
på en måte mottagerne og yttren.
Og deres forståelser,
som er tilstrekelskrebbende.
Men i disse situasjoner
som egentlig verner mot
offentlighetens syn
på deg og din gruppe,
så blir det jo spørsmål om hvem den offentligheten er.
Ikke sant, for hvis jeg
er i et eller andre om
bare transpersoner,
og sier et eller annet
som de oppfatter som er hattfullt,
som jeg mener
som noe helt til forlattelig,
kanskje en referanse til meg,
om at det er to kjønn,
eller hva den skulle være.
Så vil jo deres oppfattning være at det er hattfullt.
Ja, hvis du sier, jeg gleder meg til
å gå hjemme og leve seg Harry Potter.
Ikke sant, bare det.
Vil jo være en rødklutsikert.
Nå må det være grå av det,
hvordan man ser denne,
for å komme inn i den verderingen,
eller komme inn i den bestemmelsen,
så er det ikke sikkert å være overterskling
ved å si akkurat det er om Harry Potter.
Men hvis jeg hadde sagt noe som var
tilstrekelig ille,
og alikevel så var det bare den gruppen
jeg snakket til, oppfattet det som er hattfullt,
for eksempel det finnes bare to kjønn.
Den er ganske kraftig sånn markørfølge,
for det er også da blitt en ting
antitransfolk sier på en måte for å markere,
at det blir en sånn hundefløytte også.
Ja.
Nei, så der er det definitivt uavklart
det rettselige spørsmål.
Men da skjønner jeg at ikke Atlantansen
ble dømt for å ha et paragraf,
fordi hvis man,
men mindre man tenker at
de folk er på pubben, skulle sprede videre.
Det trenger bare så mange til stedet.
Nei, okei, okei.
Det er nok at det er på et offentlig sted,
sånn som dette i tilfellet var da,
selv om det er en sikkert en privat eid pub,
så er det offentlig til engelig.
Ja.
Sånn sett så var det inne for deg
det som gjorde at den saken ble hendlagt.
Det var at
selv de som oppfattet det som
rasistisk, de skjønte at intentionen var humor,
selvom den var veldig dårlig og feilslott.
Så blir Atlantansen kanskje litt reddet av at
han er så kjent komiker,
at man, ja.
Forventningene til ham,
det er lettere når du er kjent komiker,
at forventningene hos de som hører på det du sier
er humor.
Ja.
Det er jo egentlig ganske...
Det er jo egentlig ganske bra da,
fordi det gjør jo at komikere kan,
altså folk som driver med.
Men det har vært en viss uksse da.
Ja, så du blir veldig...
Hvis han drøpt en humor i 40 år,
men ingen vet hva han er, så ville han bli dømt.
Ja, så det blir litt sånn som i mykkelige
versjøs bjørnbosaken, at
det er egentlig kvaliteten på kunsten
den som avgjør om du blir da i rikken
i trygseligheten.
Den brutals akkarperthulskene
har egentlig fotpadspiller, ikke sant?
Ja, da må du ikke drive og holde på
utenfor gamen ditt og trodde du er komiker.
Nei, men han har foregått i et sånn
midtskjekte, ikke sant,
med litt polkester og sånn.
Men der tror jeg det var...
I den saken så var det tilleggsmoment
at han sade i en situasjon
hvor det var nærlig å tolke det som
et aggressivt angrepp mot den dørobakten
fordi han har noe til en situasjon
hvor han håper å bli kastet ut
og det ville han ikke.
Men ikke sant, da er det den personen.
Det er mer konteksten som gjør at
den situasjonen blir anleddes.
Og det hjelper ikke han å drite?
Nei, de hjelper ofte veldig dårlig,
egentlig.
Strafrætslig så blir du bedømt
som om du var reddru.
Så det er ikke så lurt å skylle på fyllene.
Jeg synes det er utrolig spennende,
men jeg tror ikke jeg har et dedikasjon.
Jo, altså jeg tenker at
det er forslaget ditt
å time opp med en advokat
uten at du er uten i husuddanset
men at han eller hun har husuddanset.
Det kan være helt perfekt,
fordi veldig mye av advokatvirksomheten
handler om å komme på kreative måter
å være kveld og lont.
På en klare forhold til det eksisterende
lovverket.
Det er jeg ganske god på.
Ikke sant? Så dette vil jeg er dream team, tror jeg.
Ok, jeg har to spørsmål til Annine.
Nr. 1, er det en ting du mener
som du ikke tørre å si?
Ja.
Ja.
Hva da?
Nei, det tør jeg jo ikke å si.
Nei, naturligvis.
Nei, det er...
Nei, jeg tror vi holdt det på siden
hvis det var noe som var
makt på liten for meg å si,
så hadde jeg nok turt å si det.
Men det er en god del debatter jeg holder meg unna.
Fordi det er hvertfall i sosiale medier.
De aller fleste debatter kan jeg ta i podcastformat
eller i klasserommet eller andre steder.
Fordi der er det mulig å oppklare
misforståelse i roman,
se hverandre øyden og...
Det er lettere å unngå.
Brangtolkning.
Men det er absolutt en del temaer jeg unngår.
Sånn, hvis jeg ikke må gå inn i det.
Ja.
Nå skal du ikke trenga å gå inn i det her.
Nei, altså det som er...
Når man holdt med hattflyttringen,
så må man jo nesten...
Hvis du skal lære studentene
hvor grensen for hattflyttringen går,
så må du gi dem eksempel på
hva som faller innenfor
og hva som faller utenfor.
Og da har du nødt til å refere
en del av de dommerne
hvor det ganske kip utringer fremgår.
Ja.
Det merker jeg at jeg må...
Det gjør jeg selvfølgelig,
før jeg ikke har gjort jobben min.
Og da som høystret ikke vil ha gjort jobben
som hvis ikke de skrev,
var de faktisk pådømt.
Men da må jeg ta litt sats
og da forebreder studentene litt.
Og særlig, hvis det er...
Ja, det er jo mange av disse
hattflyttringdommerne
som går på...
som går på hudfarge og utsjeling
på det måten.
Og hvis det da har
mange leve men annen hudfarge,
så bruker jeg litt ekstra tid på det.
Ja.
Jeg får måhe på det.
Jeg har ikke sant det.
Ja, men det skjønner jeg.
Det er fint å vise litt hensyn.
Og de aller fleste ting går det an
å snakke om hvis man bare viser litt hensyn.
Ja, jeg kjenner en ungdomskole lærer
som skulle vise Mohammed karikaturne.
Så sa han at det var rett...
som en reaksjon på at han fransk lærer
hadde blitt halsåget.
Ja.
Så tenkte han, det her er bullshit.
Vi må kunne...
Det er kjemper relevant liksom.
Da sa han, hvis det er noen
som synes det er ubagelig,
så kan dere gå ut nå.
Ja.
Det er jo hele rommet på den ene muslim.
Ja.
Den samme her, det går bra.
Ja, det tror jeg.
Det er faktisk ganske viktig.
Jeg har også vist de karikaturne
når jeg har snakket om den karikaturesstid.
Og det...
Nå heter det Trigger Warning.
Og det er pløtslig våk og ugreit.
Men det tror jeg bare er vanlig høflighet.
Denglig at man forbereder...
forbereder studenter og elever
på det som kommer,
det gjør jeg alle andre sammen.
Ja.
Jeg synes det har landet ett ganske fint sted.
Folk er veldig redde
for Trigger Warnings først,
fordi når det kommer sånn der
et tømblere uttrykk for det,
så høres det litt kokot ut,
men det er jo egentlig en liten heads-up.
Sånn hvis det er selvmordstematikk og sånt,
så sier jeg frem,
der folk slipper opp pløtslig.
Ja.
Giver folk en anledning
til å styre ut en av det
de vet ikke vel eller hører om.
Ja.
Nå er vi noen årene leder i hvilken avvisen,
forhjukket som var sånn,
nå må vi skrote og begrepe våk.
Og det er jo fordi det brukes om veldig mange
forskjellige fenomener til slutt.
Bare alt man er uenig på venstre siden.
Det gjelder jo veldig mange uttrykk, da.
Ja, ja.
Absolutt.
Jeg bare tenker at
det som også er syn med det
måten å begrepe brukespå nå,
det er at det kommer jo fra et godt sted.
Det er jo akkurat det å prøve å
ta litt hensyn til hverandre.
Det er det som jeg alltid har gjort
for å klare å få samfunnet å gå.
Og så ramler det i styrkegrytter
at det er oplikt,
så så tar det helt av
og blir det bare desiktivt.
Jeg liker å se på sånn en bølge.
For sånn, så var det med mye 2 også liksom,
at når det skjer en endring,
så er det klart at i prosessen
veldig mange eksempel på ting å takke som
hvor kritikken bomber på matet.
Men så håper han liksom at det lander
et år og et sted til slutt, da.
Sånn setter bølge ganske dårlig metafor,
flere men bare tilbake.
Men det var ikke noe jeg hadde forberedt.
Men hvertfall, at
ta mye 2 for eksempel,
har jo hatt en veldig god endring.
Det tror jeg alle er en om,
alle er nå oppmerksom på mange ting.
Jeg snakket med noen som
veldig ofte blir kalt lille venn,
egentlig som alltid blir kalt lille venn før,
så det skjer ikke lenge liksom.
Veldig greit.
Og så er det klart at i prosessen
så er det noen som har blitt anklaget
for det innen de ikke har gjort,
og det gjelder skift,
men sånn historisk sett så landen,
det kan sånn kan de være
med dette vok også,
at man liksom kan håpe det lander
et år og et sted, da,
som er liksom en slags.
Ja, ja, jeg tenker også det.
Også er det noen rabiate folk
som håper å kaste ting i huppet
hverandre eller den andre veien,
og så kan vi andre gå videre litt.
Ja, og det tror jeg vil ro seg litt etter hvert også.
Siste spørsmål.
Tror du på frivillige?
Oh.
Ja.
Jeg gjør det.
Jeg tror,
kanskje det finnes noe mer,
men jeg tror på frivillige.
Det er jo absolutt.
Jeg så det jo ikke,
men hvis man ikke tror på frivillige.
Jeg tror ikke på frivillige.
Nei, da har man ikke ansvar for noen ting.
Jo, jo, jo.
Jeg tror ikke på frivillige,
men jeg tror alt er for...
I tørien, men sterk nok datamaskin,
tror jeg du kunne spult
fremme tilbake i tid,
at i det Big Bang skjer,
så er jo alla to med bevegelse.
Alt som skjer en reaksjon på noe annet.
Ja.
Ja, det er sannsfor,
at vi tror vi har frivillige,
men egentlig,
er vi bare styrt av all mulig...
Ja, jeg tror ikke vi er frivillige,
men vi må la det så.
Felt skjære, veldig skjære bare å legge seg ned.
Ja, nesten opp, at det er noen varianter
å prøve å finne meningen.
Ja, men at alt er forutbestet.
Altså, hvis vi har en sterk nok datamaskin,
som sagt,
som kan ta alle av tomers bevegelser
inn og kalkulere på dem,
ville kunne et spole fram.
Har du snakket med Tretli Pettino?
Nei.
Nei.
Hva er det som sa dette?
Nei, den har ikke sagt noe sånt.
Den er ikke så sterk.
Nei, men jeg tror noen ganger en tv-serie om det.
Jeg husker ikke hva den heter.
Devs eller noe sånn,
hvor noen klarer å forut seg litt fremtid,
bare 2-3 minutter eller noe,
men kanskje om en spesifik råd eller noe.
Ja, sånn.
Hvis du klarer å kalkulere bevegelsene
inn i et veldig lukket rum,
at du vil kunne måle hva som skjer med det.
Det gi mening, det.
Men hvis du snakket så kom jeg på,
jeg var på et sånt fordraging,
det var kanskje 15 år siden.
Men Erik Fosnes Hansen,
så snakket du om hvor ekstremt usannsynlig det var,
at han var født.
Og så gikk han ennår bakover i tid
alle tilfellighetene som han gjort,
at de gjorde ikke forfeder,
når han stod og møtt hverandre,
og nesten ulykker,
og liksom,
hvor ekstremt,
det var sånn,
det var null sjans egentlig,
for at han ble han.
Men det visste at det var,
det ble det hele kveld.
Ja, men det er sånn hva jeg er,
men en hver person som blir født,
vil jo følge sånn.
Så det er,
det er jo ganske mange flere som ikke er født.
Men de er jo ikke her for å,
de er ikke her for å deppe over det.
Så du tenker at det er frivillig,
egentlig hybris,
det er han fullstendig overreventilt,
og til sin egen betydning,
i verden.
Båtevis.
Ja, jeg leser veldig lite inne i det,
og opplever det ikke som viktig,
men bare tror liksom,
at nei,
vi har jo ikke det,
det er bare masse tommer bevegelser.
Ja.
Og så opplever vi,
vi opplever,
vi bare,
som en sånn der,
jeg er som en sånn bergodalband,
vi bare sitter i vangerna,
og opplever på veien.
Det er veldig bra.
Og det føles som at vi tar valg hele tiden,
men de valgene er basert på
tidligere erfaringer,
og ting folk har sagt til deg.
Hvis jeg sa til foreldrene mine,
hver gang de kjeftet opp meg,
jeg er bare et resultat
av deres oppdragelse og gener.
De sa jeg også.
Hva gjorde det?
Ja, ja, det er ikke minsel av dere.
Ja.
Tusen takk for at du kom med Annine.
Det var veldig hyggelig å være.
Ja, det var veldig hyggelig at du var på besøk.
Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.
Anine Kierulf er jurist, førsteamanuensis og spesialrådgiver. Hun kan masse om konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Hør episoden i appen NRK Radio