Forklart: Anbefaling: Blir maskiner bevisste? Åpen episode av Dypdykk

Forklart er tilbake med vanlige episoder i morgen, men nå får du en smakebit av vår nye poddkast Deepdyk.

Mens vi forklager nyehetene som skjer her og nå, så går Deepdyk skikkelig inn i de store spørsmålene bak nyehetene,

som ikke så enkelt kan googles.

Deepdyk er egetlig for de som abonnerer på aftenposten eller podd med,

men i dag får du som forklart litter en episode fra oss helt gratis.

Se for at du er ute og går i jongeren i Kongo, så kommer det 15 hylne skjempanse og drar deg opp i toppen av etter jeg,

hvor du sitter på en liten vagret, altså får du det forelagt etter han så,

i litt innfløppet blir det jeg som har med nødt til å gjøre.

Nå godt har det du gjort det på den testen.

Jeg hadde ikke gjort litt minst bra, for det er ikke skjempanse, jeg er ikke flink til å være skjempanse.

Vi anter ofte at hvis man er intelligent eller bevisst eller hva som er, så har man den hele og fulle pakka med trekk,

men det øker nedvendelig sikkert.

Bevisstet er ikke noe vi gjør, det er noe vi er, så det er en kategorisk forskjell her.

Nå tror jeg at det trenger så kalt paradigmeskift i vitenskapet,

at man må se ting fra en helt ny sinnsynkel.

Nå tror jeg at det her konsekvens er ikke bare for gjerne og visstigheten,

og så for ordene å se på helt natur.

Og derfor turer jeg heller ikke vi kommer til å klare å skjønne at vi ser det når vi snubler over det,

fordi vi kun har den her verdagslige menneskelig sentriske definisjoner.

Trikkelig ikke jeg er på en episode om kunstig-intelligens, kan det jo hende du tenker noe?

Jo, det gjorde du jo også.

Og jeg kan lov det at vi skal pusle sammen alle de her puslespillbrikken etter hvert.

For spørsmålet vi har stilt oss den her gangen, er det koi av hopper etter koi av hopper advarmot,

at kunstig-intelligens snart blir smartere nå, og kanskje til og med bevist.

Så kan det være jeg har rett.

Er kunstig-intelligens i ferd med å bli bevist som andre levende vesen?

Og vil vi det helt at klare å skjønne det om det skjer?

I denne her episoden har vi snuset rundt på en koi-lab, en gjerne-lab og et naturhistorisk museum på jakt etter svar.

Du er på Dyptik, en poddkast fra Aftonposten.

Jeg mariterer ikkestater Gjellan, og den her gangen ser det kollegaen min, Hannan Olin Berg.

Ja, skal jeg si noe nå?

Som har gjort dykke.

Ja, og der nede, fant det masse simpanser.

Nei da, jeg tror også vi må starte på starten.

Det har jo skjedd veldig mye spennende de siste 20-30-åre innover kunstig-intelligens.

Det kom blandt annet et stort og ganske kjent gjennombrudd i 1997,

da maskinen Deep Blue slod verdensmesteren Gary Kasparov i sjakk.

Og det kom et nytt stort gjennombrudd i 2015, da Alpha Go begynte å slå mennesker i Go,

som et annet bretsspil som tydeligvis er veldig imponerende at maskinen er fete.

Og så kom året 2022, ikke sant? Da alt bare virkelig eksploderte.

Hva er helvete der som skjer nå?

Hva er egentlig kunstig-intelligens?

Jeg har drott til Norges svar på silken veldig, nemlig Thuronheim,

for å få en svar fra en AI-forsker eller K-i da, som det heter på norsk.

Jeg heter Inga Strumke. Jeg er forsker på kunstig-intelligens ved AI-labben på NTNU.

Og det er inne på denne her AI-labben på NTNU og sitt nå.

Og det må bare stoppe opp litt, for den er bare akkurat som jeg såg for meg at den skulle være.

Den er fries og lys til masse sitterplasser og så følger jeg noen fancy datamaskiner.

Og i vinduet står det fem store blå bokstaver som staver ordet brain.

Her jobber altså da Norges smarteste studenter på feltet og plantanna Inga Strumke,

som for uøvrig også hører en doktor grad i partikelforsikk, for de kan frikke.

Men nå forsko altså på kunstig-intelligens, og jeg skal la ho få siddet litt mer spesifikt selv.

Helt spesifikt, så det jeg prøver å finne ut da, er når vi har en maskin som har lært seg å løse et eller annet problem,

hva den maskinen har skjønt, hvilke antakelser den gjør.

Så jeg snakker med Elens da.

Du snakker med Elens.

Ja, maskinen har jo en helt annen måte å være intelligent på å tilengne seg intelligent, enn vi mennesker har.

Så hvis man prøver å finne ut hva et mennesker har skjønt, så er det jo bare å stille spørsmål.

Men maskinen har vi jo nærmest ikke noe å felle språk med.

Vi bruker matematiske metoder og programmering for å bli klok på dem.

Så derfor tenker jeg det er litt som å snakke med Elens, for at den maskin er helt fremmed for oss.

Jeg hadde fått med meg at Inge har kjemmet meg i bok Denna Warn, som heter Maskiner som tenker.

Så jeg måtte jo på en måte spørre da om hvordan faktisk mener at maskiner tenker.

Ja, valg av titel til bok er fantastiske vanskelig, særlig på norsk.

Jeg har også en favoritt kranglig partner inn er du enger bøn, han er filosof.

Og han sa bare basert på titel på denne boket Inge, så skal jeg slakt den.

Maskinen kan ikke tenke.

Det filosofiske spørsmålet som jeg kan maskinen å tenke er vanskelig å besvare,

fordi at vi ikke er noe om hva det vil si å tenke.

Men da tenker jeg jo da at når du proseserer informasjonen og tar intelligente beslutninger,

da er vi farlig nær tenking.

Ok, også farlig nær tenking.

Og det er kanskje en greie definisjon på kunstig-intelligens, eller?

Hvor ligger det egentlig i dette begreppet?

Først med å si at kunstig-intelligens, det er jo et ord som begynner å bli litt ut- og vaska,

så vi bruker det i dag i talen.

Kunstig-intelligens er primært et fag ført.

Jeg grunnlagte i 1956, og innholdet alle tildelningen vi bruker for å få maskinet å løse problemet på en intelligent måte.

I dag vi tar den, så sier vi jo at man kan ha n.a.

Altså man sier at chatgpet er n.a.

Det er å misbruke et herminologi en litt.

Det er det som må si at en hun er en biologi.

For det er et stammet fra det fag første.

Det frykter lige præcis begreppensbruk.

Men ok, det språker en leven organism og så videre.

Og det er enda en ting som irriterer inga.

Og det er at begreppet, kunstig-intelligens, det er så svolste.

Og det lover så mye at jeg tenkte at det går ikke annet å leve opp til det.

Og de som var med på den konferensen, den sommeren i 1956, der fag første begrund lag,

de har også sagt at ingen av dem likte egentlig det navnet,

men de trengte etter annet for å skille seg fra kubberne til.

Så da beder det.

Hva tenkte jeg? Kanskje det hadde vært bedre om det hadde bedet noe annet?

Jeg tror, hvis vi hadde kalt avansert informasjonsprosessering,

det hadde forkortelsen fremdeles hvert.

Æ, jeg tror ingen hadde bryt seg.

Men selv om det er vanskelig å leve opp til alle de her forventningene,

så er inga ene i at det har skjedd bruset vanlig mye innover avansert informasjonsprosessering det siste året.

Utviklingen av infekunstledningens går så fort at alle sier at det er umulig å følge med på hva alt som skjer,

og det er sant, og det forskere sier også det.

Jeg tror, hvis du finner en av forskere som sier at de har overskjegd over feltet,

da er det bare lygte, da har de bare dårlig seltsikt.

Jeg tenker det er umulig å følge med på alt sammen.

IBMs chess-playing super-computer G. Blue outmanover

den world's highest-ranked human-player, Gary Kasparov.

Utviklingen av såkalt skjeddboots, eller skjeddboots, eller kunstinfligens,

den går i rasende fart.

Skjeddboots, eller skjeddboots.

For å forstå hvordan de her skjeddbootene som har skapt så store overskifter fungerer,

må å snakke litt om maskinlæring.

For her er det lett at det går i sur for mange.

I inga servaring, og i min forsovitt.

Så inn for kunstinfligens har vi mange tilnæringer for å gjøre maskinlæring.

Og en av dem er maskinlæring.

Så alle maskinlæringer er kunstinfligens, men ikke alle kunstinfligens er maskinlæring.

Ikke sant. Men vi skal koncentrere oss om maskinlæring nå da.

For det er jo det skjett KPPT, Bing, Bard, Replica, Siri, Alexa, osv.

Og så videre, osv. er basert på.

Hos hovedengrejen i maskinlæring er data,

altså eksempel av det som skal læres,

og et mål som er formuleret matematisk.

Det er viktig.

Vi kan ikke si til maskin,

at du skal kurere kreft eller lage en bedre verden.

Det må virkelig formulere seg i form av en lengning.

Sånn at maskin kan starte med å prøve seg,

få tilgang til dataen, prøve å løse problemet,

og så i starten gjør det veldig dårlig.

Og så renger de ut ved hjelp av det målet hvor bra det gikk.

Og så prøver på nytt, justerer litt i raren på sin indre tilstand,

eller parametrene som vi sier.

Shetbotten er basert på det som kalles en språkmodell,

som er trent, som man sier, på denne måten her.

Dessa språkmodellen fei kort sagt i oppgave og fullføresetninger

ved å finne det ordet eller den frasen som statistisk sett passe best inn.

Og dataen jeg dømn trenes på er våre data, sjokk.

Ja, og her er det mye til å tak i for all del,

som personverden, og representasjon,

og bla bla bla, masse viktige ting, ikke sant?

Men det trenger ikke du å tanke på akkurat nå.

Du kan heller tenke på at disse læringsprosessen

foregår i et nevralt nettverk,

og den mest imponerende formen for maskinlæring

kalles for dyp læring.

Det må kanskje forklare hva et nevralt nettverk er for noe da,

for at det her sker i meningen.

Ja, i hjernen. Det høres veldig sånn hjernet ut.

Ja, det høres veldig sånn hjernet ut.

Ja, det høres veldig sånn hjernet ut.

Nevralet nettverk er inspirert av hjernen,

altså opprindelig som å måle å lage en kunstig hjernet.

Og vi vet at hjernen består av små noder.

Ja, hvert hos egentlig det.

Og så har sikkert alle lært det i naturfoksteimen,

men jeg måtte ha vært for å sjekke store norske leksagon.

Og en node er altså et punkt i en elektrisk krets,

der to eller flere krets-elementer kobles sammen.

Skjølge for ordet betyr knute eller knutpunkt.

Så, også vet altså at hjernen består av små noder,

som sender informasjon til hverandre,

og at de har forbindelse mellom seg,

som de kan aktivere,

det er måten de sender informasjoner mellom seg på.

Når vi lager kunstig hjernet,

så har vi små informasjonsenigheter,

som kan ta imot informasjon,

og så kan de gjøre en liten operasjon på informasjon,

og så kan de sende informasjon videre.

Så for å lage et nevralt nettverk,

så tar man flere av de her små enheterne,

som heter noder, så setter man dem sammen.

Man kan sette dem sammen akkurat som man vil,

oppover hverandre, etter hverandre,

og hvis man setter dem sammen oppover hverandre,

så har man et lag.

Et nevralt nettverk kan bestå av så mange noder,

organiseret i så mange lag, som man bare vil.

Og hvis man har flere enn to lag, etter hverandre,

med sånne her noder,

så setter man på et dyrt nevralt nettverk.

Det skal ikke mer til.

Slengt sammen litt noder,

legge dem etter hverandre,

og det er et dyrt nevralt nettverk.

Altså, et dyrt nevralt nettverk

er et nevralt nettverk som driver dyplæring,

hvis det var noe tvilder.

Men tilbake til det med at nevralt nettverk

er inspirert på hjernen.

Menneskehjernen er jo både bevisst,

og tenkende, og følene, og alt mulig.

Da skulle vi jo tro at det er rimelig

å tenke at en kopi til menneskehjernen

kan bli det samme tingene.

Men for å i det hele tatt snakke

om bevissthet i kopien, altså maskina,

så mangler det en viktig ting, mener Inga.

Da trenger vi en vitenskapelig definisjon av bevissthet,

og det har vi ikke.

Så parallell, der er vann.

Verdagsdefinisjon av vann er at

det smaker ingen ting, det har ingen farge,

og det er vårt.

Men en vitenskapelig definisjon av vann er

hvilke grundstoffer går inn, hvilke molekyler er det,

hva i fryserpunkter, og så videre.

Definisjonen av syssnemtetype

har vi ikke før bevissthet,

og derfor tror jeg heller ikke vi kommer til å

klare å skjønne at vi ser det når vi snur blåver det.

Fordi vi kun har den her

verdagslige menneskelig-centeriske

definisjonen av det.

Ja, så for å kopiere,

så må oss vite hva det er

å ska kopiere.

Ok, men jeg kan gett at det her

ikke blir så veldig mye mindre

komplisert når det er en

hel gjerne som skal kopieres, eller?

Ja, det er liksom noe med at

gjerne er noe

prøvet veldig, veldig lite om.

Så det var her

jeg bare følte at nå må jeg faktisk snakke

med en gjerneforsker.

Snakker vi i sånn glaskrokka med masse små

gjerne rundt omkring på kontor, eller?

Ja, det var ikke så langt inn da, faktisk.

Jeg tror jeg har en video her,

hvor du kan høre de selektiske

signalene skal jeg se.

Det er gjerneforsker og professor Johan

Fredrik Storm ved Universitetet

i Oslo.

Ja, de sier, de høres ikke normalt,

men de kan måle

det rektiske urstreagen, så det er

et urstreag for å være sånn impuls,

etter en ervinpuls, eller så brukes de

gjerne til å kode alt vi både

føler og tenker å

gjøre, hva jeg bare sier.

I Rom med Os City er det

men det er blant annet annet

forskjellige artige heter

som entrer på forskjøksplasjoner for

å måle hva som foregår inn i gjerneantarer

da. Og da kan den jo for eksempel

finne lydder som egentlig ikke finnes,

sånn som de elektriske signalene

som sendes rundt i gjerne min

og din, og sikkert alle andre sin

også. Men la oss nå bare

ta det helt grunnleggende

først. K. E.

en gjerne.

Ja, det er jo da

en

stor klump med celler

som resten av klumpen så også

celler lever og nyrer alt mulig at celler

ikke er sant, men disse cellene er helt

spesialiserte til å prosessere

informasjon. Gjernen er en fysisk

klump. Det var

kanskje ikke så overraskende,

men bevidstighet

da blir det verre.

Johan Storm har forskat på

gjernen og bevidstighet

siden 1980,

så når han sier at det er komplekst,

da er det komplekst.

For det første, så er det frygtelig

mange definisjoner på bevidstighet

som brukes om hverandre, og som gjør at det

blir enda mer komplisert.

Og i dagligvis har

mange veldig forskjellige begreper

politisk bevidstighet og selvvisstighet

og sånt, men det er ikke det vi snakker om så klart?

Nei, så klart.

Men så vi snakker om bevidstighet i

det første, at man

har evnen til å oppleve

noe som helst, altså det er

subjektiv opplevelse som vi tar for

gitt i daglig livet, det at jeg kan se, høre,

smake, føle, smerte eller velvære

eller sånt noe, og tenk opp

det anlegge og ville ting, og alle

disse tingene er måtte innholde

visslet i den forstande at det er noe vi

opplever, ikke sant?

Ikke sant, og det viktigste her er jo

at du ikke vet helt

hvor bevidstighet er.

Det vil si osv. litt,

men ikke alt.

Hva vi vet, ja.

Det er

veldig mye av veldig mye vi ikke vet.

Og det er mange nivåer

og vinkler og aspekter at det er her

fra de rent filosofisk, ikke sant?

Man kan da tenke til å sitte

til hende storden og spekulere

til disse mer eksperimentelle

tingene som vi snakker om, og det som har

skjedd i siste særlig

20 årne, kanskje 25-30 år,

det er at man har virkelig

tatt fatt på etter problem for alvor

inn i den evrovitenskapen, for å

forsøke å studere det med

naturvinskapen i metoder eksperimentelt.

Og det er fortsatt mye som kan være

litt kontroversielt med det

å forske på bevissthet.

Ja, og det er mange kontroverse

fordi at man ikke kommer så langt

at man er klart å bli enig om et fælles

sånt paradigme, da.

Og noen tror at det trenger så kallt

paradigmeskift i vitenskapen, at man må

se ting fra en helt ny sinnsvinkel.

Og at det er konsekvenser ikke bare

for gjerne og bevisstheten, også for

å se på hele natur.

Altså, vent litt.

Det er så pass, ja.

Det tørs kanskje rett og lett

et paradigmeskifte på like linje

med da Darwin fant ut det med

evolution, eller Einstein fant ut

det med relativtetsteorien,

eller alt det som Copernicus

og Galileo Galilei drev på med.

Altså, bevissthet

er så synligvis

så stort mysterium.

Ja, det er kanskje

det siste store kanskje, fordi at

det er ikke tilfellig, men det har

nok å gjøre med at gjerne er

det mest kompleks som man vet om

i universe, ikke satt.

Man har mange gode metoder

og mye grunnlag derfor man kan ta fått på dette.

Det er altså vanskelig å

si om det er noe å

innne denna fysiske klumpen som

er umule for en maskin å

kopiere.

Det er mye gjerne også

keminsk præceser, ikke bare fysikk

som i kemida, som har

måtte en del andre engelskaper

enn det man...

Kemi er bund og grunn fysikk, men

det har likevel noen særre egenheter

på det nivå som

det er vanskelig å gjenskape

i legaldatamersiden.

Daturen gjennom evolutionen

blir sjekke om, det er vanskelig å forstå.

Det er bare så lenge det vittker, det er prøving og feiling

og når noe vittker, så går det videre

ikke sant, og da kan det være så

intrikkat det bare vil.

Så det er en veldig styrke

i forhold til ting som er lavet

av ingenjøer, siden ingenjøer er veldig smartere

og kan være smart på at de ikke har sånt noe så

er det begrensninger i forstyrningseventen.

Så da har altså to forskere

konkludert med at de ikke truer

på bevisste maskiner enda.

Men hva kan da være grunn til at

hvertfall visse folk da, for at

K-miljøer går ut og advare om

at det kanskje er i ferd med å skje?

Kan det rett og slett

være den eld gamle øvelsen

Beskjeling, de drømmer?

For Beskjeling finnes jo

overalt i kulturen vår,

altså bare å se for det R2D2

eller kanskje Samantha Iher

eller Hell 9000

This mission is too important for me

to allow you to jeopardize it.

Og det å tillegge

menneskelige egenskaper

til slike fantasifigurer,

eller dyr eller jennstander for eksempel

har selvfølgelig også et enda marfansinnan

nemlig

antropomorphisme.

Og Inga hadde et ganske

bra historisk eksempel på

antropomorphisme.

Så jeg tenker i Norge

kan vi ikke føle litt ekstra på at

vi fant opp Troll

Steina

Steina som går rundt

så det ikke mye som skal til

før vi bare er tvæsen

Så altså, han du trønger ikke være

ijerneforsker for å skjønne

at poenget skal fram til her

er at chatbotten kanskje

egentlig er Steiner

som oss gjør om

Troll

nettopp

og jeg fant jo selv sagt

ikke noen som forsker på bevisstighet i stein

veldig overraskende

ja, det har vært veldig overraskert for

men jeg fant noen andre da som har

ganske god peiling på dette tema her

Hei, det er Hanna

Nå står jeg utenfor

Ingangen til Geologisk Museum

For H, er det å

strive å beskjelle mer

enn noe annet

Hvor skal jeg gå?

Kanskje det beste eksempel er

noen som måtte gi en slik

skympanser

Der kom endelig

skympansene ja

eller sagt på en mer generell måte

dyr

Petter Bøkman er solåg

og jobber på Naturhistorisk Museum i Oslo

og hadde dette vært

TV-program, så hadde også sikkert

vandret rundt i de store

flotte utstillingshandene der

med dinosaurer og så videre

men det er jo en podcast så

også sitt på et rom på lofta

Uansett, en ting er jo at

Dome med tilag hun min, masse

menneskelige engelskaper i mitt daglig

virke som hun nager

det er liksom noe annet med forskning

så jeg spør Petter om det er

anthropomorphisme ute og går

når mennesker forsker på dyr

mye brukt testet man har brukt

er at å ta en skympanser

og så setter man på en kontorsdol

og så gi dem en tørtsjerm

og så hopper de sånn små symboler

og ipeloper og bananer rundt på skjermen

og så kan skympansen trykke på et riktig rækkefør

eller en mål på sånne visuelle

kjempeflinket etter

men hva er det vi har gjort her nå

når vi satt skympansen til å løse en

menneskeoppgave

så jeg får at du er ute og går i jongeren

i Kongo, så kommer det

en hyllende skympanser

og drar deg opp i toppen av et tre

hvor du sitter på en liten vagglet

forlagt etter den sånn

i litt innsbrukkproblemen som han må nødtere å gjøre

og godt hadde du gjort det på den testen

jeg hadde ikke gjort det minst bra

fordi jeg er ikke skympanse

jeg er ikke flink til å være skympanse

sånn at der ser du liksom begrensningene

med hvilke oppgaver er du her

og likvis er det en del dyr som er

forbuisende smartere som viser intelligens

men også viser de intelligens på ett område

annet område

vi antar ofte at hvis man er

intelligent eller ved viste eller hva som er

så har man liksom den hele

å fulle pakka med trekk

men det økner vi sikkert

på enge er altså

at oss mennesker har hodet så

langt inn i vår egen avle

at det er vanskelig for oss å fullt ut

måle hva intelligente dyr er

og ikke minst å forstå

bevisstheten dømmes

og det skal være litt forsiktig med å bruke

vår bevissthet

som en måle snur på hva bevissthet

faktisk er for noe

alle som snakker om bevissthet

på litt mer som generelt plan

jeg har vært og kramla med noe

filosofer for eksempel

de pleier å dra frem katt av sin som eksempel

og her har en kund så har filosofer katter

de har ikke bier, det tror jeg sier mest om

filosofer egentlig

og det er typ eksempel

jeg har noe katt selv og den er helt

bevisst den vet godt hvem den er

den vet hvordan er, den vet hvem vi er

den er klar over verden rundt seg

og den er sulten

den er sur, den kjøder seg, den er redd

den vil leke, den koser seg

helt åpenbart på vissestilstander

og ikke bare er den klar over at

den selv er til, den katter ikke sånn

super sosial, de ikke mennesker

men den er helt klar over at

vi er til, den har en theory of mind

som vi gjerne kaller det

en så forskjell på katt av meg

det bevisses meg siden at de har mulighet for de uttryk for det

katt av det ikke

så kosen skal å sta

hvitenskaplig bevisse at katt av det

bedre og andre dyr er bevisste

jo det

finnes jo selvfølgelig en test

for det her også, nemlig speiltesten

ja, åååå, speiltesten

speiltesten er en gammel sjege også

på 60-talet så gjorde man mye rart som man ikke helt gjør

lenger, med dyr og folk

og en av de tingene man

foretog seg, det var for å sjekke

er dyr bevisste, og da tok man dyr

og så klappade det lite sånn, og mens de ikke merket det

så martte man en liten flekk i panna på det

blott, det er naturlig at det var, ofte

brukte speiltesten, og så visste man dyr et speil

og i styret da ble det stående å kikke

speil og pelle seg på flekken, så var det åpenbart

å ha dyr og se at denne flekken sitter på meg

og det jeg ser i speilet er meg

den har et selvbild

men så er du jo ikke

så svartvitt det her, for

de mennesker klare ikke

denne testen før oss er halant

til to år gamle omdrent

og menneskets beste venn

altså hunder, klare ikke testen

og hvordan klare ikke det?

jo, det er fordi de bruker ikke øynene

for å navigere i verden, de bruker

luktesans de

så oss kan gå gulp av

bevisstheten til dyra

fordi testen våre er lagt ut

fra kjenneteinen, osar

på vår bevisstighet

og akkurat den same utfordringen

oppstår når du skal teste

hva som foregår inni maskina

og er du

spesielt interessert, så har du sikkert hørt om

dyringtesten

kort og optimert lager det Alan Turing

du vet han kjenniet

på 50-tallet en test som skulle

vise om maskiner tanke

men den testen

tester jo egentlig bare om

maskiner klare å overbevise

mennesker om at dømtanke

og

jeg tenker at turingtesten som

historisk klinodium

er vaker og nydelig

men jeg tenker ikke at vi kan

bruke den i praksis i dag

for å si at en maskine er tilstrekkelig

intelligent for å løse denne

funnspørsmålet, den er alt

for menneske sentrisk

og jeg tenker at den ikke vil fungere

fordi at maskiner har helt andre

evna og svakheten enn vi mennesker har

det er akkurat det at maskinen

lurs det å tro at de er

intelligente og bevisste

som er det enn kritikere

mennesker nå med historisk

språkmodellen

og dessa kritikeren har faktisk

hent av inspirasjon fra dyrerike

fordi det mener at språkmodellen

bare er stokastiske

pappegøyer

akritikende språkmodeller

sier tilfellige settinger

forstår dem ikke

men de gjør det på en veldig overbevisende måte

vi lager oss overbevise

og vi lager større og større modeller

selv om det er en totalt blind vei

hvis vi har lyst til å lage en modeller som

faktisk forstår språk

og meningsnålige språk

det at det ser veldig overbevisende ut

er bare fordi

det er det som er jobben eller målet

og så smart ut

hvis du lager en stor nok språkmodell

så vil den enda opp med å

virke som den forstår

språk

selv om den

ikke faktisk har en forståelse

og der kommer

å begrepe stokastisk pappegøye

stokastisk

i en fjong måte å si tilfellig

og greia med pappegøyer er at

de bare gjentar settinger uten å forstå dem

så det her vi landet har fortsatt

i dyririke

språkmodellene er som pappegøye

ikke simpansa

yep enkelt og greit

det var i hvert fall sånn jeg tenkte

etter at jeg gjørte intervjuer

med Inga i Trondheim

men men ok

det er jo selvfølgelig et men

fordi etter et intervjuer

så kom det en rapport

fra noe forskere som at testede

aller aller siste

innfor språkmodeller

altså GPT4

hei du Inga?

Inga som for øvrig nå har sørgt ut

hele førstopplaget til å boka si

har selvfølgelig fått med seg denne rapporten

ja denne rapporten

nå er denne rapporten

i greia

Sparks of Artificial General Intelligence

altså

glimt av kunstig generell intelligens

på norsk

og det er det denne rapporten

om GPT4 hæter

og det er ganske spesielt

fordi kunstig generell intelligens

det er på noe navnet

på et foreløpig tenkt scenario

der en maskin kan gjøre alle

oppgaver like godt

som et menneske

og det er altså glimt av

generell intelligens som forskere

mener at de har sett i GPT4

det er jo blikket vi klarer å lage

det er jo blikket vi klarer å lage

generell intelligens

så er det liksom ai som folk selv løser

så

hvis

vi kan si

at GPT

har liksom

antingen Spark

til en fylig

indikasjon

på generell intelligens

så tyder det på at vi er i faktum å løse

liksom det store

problemet i generell intelligens

men stemme det da

du kan jo skjenke å stole på dem

du kommer å gå og læse artikker

ja

så i partikken siden

2020

så bærer

GPT4

å bevise

at det finner

uendelig mange trimtal

å skrive det som et tjekk spyrstikk

det kräver

et

vikt texter av

intelligente av

det er veldig imponerende

men hvis GPT4

begynner å forstå

betyr det at du ser nærmere

bevissthet

nei, bevissthet av intelligent

er ikke det samme

nei, ikke sant

og det er jo kanskje så enkelt

men likevel så føles det faktisk ut

som det er et helt fagfelt

som mangler for å virkelig

forstå alle komponenten

for

hva var det Inga sa igjen

jeg har også en

favoritt kranglig partner

når du enger bøn, han er filosof

og hva var det Petter sa

jeg har vært og kranglet med noe

filosofer for eksempel

de pleier å dra frem kattasis som eksempel

ikke sant, jeg tror

spørre

jeg heter en der du enger bøn

professor i filosofi på universitetet i Agdur

jeg har også blitt professor 2

ved høyskolen Kristiania i Oslo

og han sa bare basert på titel

på den boka Inga så skal jeg slakke den

for det

maskinet kan ikke tenke

nei, jeg sa ikke det

jeg sa, jeg håper den titel

den ikke stemmer med innholdet

jeg håper ikke innholdet, det titel

dem sier er det innholdet for svar

fordi da må jeg anmelde den

da må jeg skrive en anmelding av en boka

denne her er altså som en filosof

bør være opptatt av å

tegge

og grunnen til at den er med i denne

episoder her er jo selvfølgelig at det

har vært ganske nysgjerrig på hvem den har

kranglet vant den var

men enda viktigere er jo hva han

faktisk tenker om bevisthet i

maskiner

altså det er som å tro på magi

det er som å tro på jordenisene

altså det er sånn ja ja det kan godt

tenne dere som en

men du tror det

fordi algoritmer som datamaskin

funker i dag er jo adversbasert

altså det er imitasjon, det er

funksjonelle ting du setter i gang

men

det er ingen grunn til å tro at det bare fordi du

øker fart og spennig

og kvaliteten

på disse datane

så plutselig får Siri en opplevelse av

hvordan det er å være

det er helt absurd å tenke at det hoppet skal

plussysjø

ja og det hoppet som Einar

sikter til her nå, det er kanskje det som

kalles for fremvoksne egenskaper

i maskinesverden

det betyr at en maskin eller

program den har utviklet

noen slags egenskaper som ingen

har programmeret inn, det er liksom

ingen som har planlagt eller

gjort noe for at det her skal skje, det bare skjer

og det er ganske mystisk

men likevel da

så gir ikke så veldig mye

mening for filosofen

at bevidsthet

bare skal vokse fram på en sånn måte

i store språkmodeller

det er bare tur

men det kan jo være i fremtiden

at man får nye metoder

at man finner noen nye måter

å lage kunstintlig ganske på

at det ikke er digital datamaskinen baseret på algoritmer lenger

så mye gjør at

kunstig bevidsthet, det kan være klar

å skape bevidsthet på kunstig måter

da, jeg sier ikke at det i seg selv

er det mulig, jeg baserer til dagens

koi

det er ikke nærheten av å være

på sporengang av å skape bevidsthet

det er bare tur

ja, kanskje har du sett for mye

segens fiksen

og så fort ent og de her

språkmodellerne drar en vits

så bare antropomorphiseres

oss innen i en

koi dystopi

der menneskerne slaver av maskinen

altså singulariteten, hvis du har

ventet på det begreppe

den tenker jo kanskje at maskinen

må være bevisste

for at oss mennesker skal bli

typ slaver

men...

ingen kan slå internetet

kanskje det allerede er sånt

hvis jeg slår internet så er du på ditt

og slår vi alle så er navn

slår nørga så er Sverige i hvert fall kina på internet

altså, det er helt umiddelig

de må alle slå er likt, og det kommer alltid å skje

så på en mange måter

har vi allerede mistet kontrollen til maskinen

så det bekymrer meg mer at

vi mister litt den der selvstendig tenkeevnen

og selvstendig avgjørelsesevnen

og så bare delegerer vi ansvarer

over på systemet som ingen

tar ansvar for

derfor vitterer alt sånn ansvar

og da blir vi bare dummer og dummerere

og det er liksom anti-humanistisk

anti-opplysningstrend

som jeg skremmer meg litt

for opplysning og humanisme var en god ting

det var bra når det skjedde

så det skremmer meg mye mer

at vi blir dumme, ikke at maskinen blir smarta

Deepdick er en podkast

fra Aftonposten, og heldigvis

hva det ekte folk du hørte i den her episoden

Inga Strymke, Johan Fredrik Storm

Einar Duengerbøen

og Petter Bøkman

Hanan Olinberg hadd laga etpisoden

sammen med Kjetil Bjørga

som også har laga musikk

og jeg heter Marit Erikstater Jelland

Karoline Fossland er prosjektleder

og haliredaktør i Aftonposten

er Trine Eilertsen

på grunn av 17. mai

Kjemme ikke neste episode

før om to uka, men da

skal vi inn i noe veldig spennende

nemlig den her fysiske klumpen

vi snakker om den her episoden, Jern

og undersøk

hvorfor noen helt frivillig

pakkesekken

vinker hadde å reise til Ukraina

for å kjempe i krig

og hvis du har noe tilbakemeldinga til oss

eller om du vil at vi skal

undersøke noe for det

send oss en mail til

dyptikkkrøllalfaaftonposten.no

Alt skal talfestes

Top score, ti av ti

en god vurdering for dette

å lys opp i jernvores

og kan få oss

til å prestere bedre

men gjør det samtidig verden

til et litt kipere sted

Vi blir overvokket av enten

kommersjeller eller offentlig

så blir jeg vel nødt til å

selge og selge og selge

Hør ny sesong av dyptikk i podomi

eller Aftonpostenappen

Machine-generated transcript that may contain inaccuracies.